Det kom mer snø her om dagen….
Det var jo egentlig bart….
Blåveisen hos naboen trodde det var vår….
Og det trodde jeg også….
Men dengang ei, si….
Kaldt vart det også….
Så stakkaren frøs vel litt….
Der den sto mellom steinene….
Påskeliljene mine hang også med hodet….
Men har kommet seg igjen nå….
Så håper blåveisen kvikner til også….
Er nok ganske tøff….
For har sikkert opplevd lignende «lure-vårer»….
Blåtur på ordentlig.
Pavlova med annerledes pynt….for Datter🎉
Jeg skrev her en dag at jeg skulle komme tilbake med referat fra bursdagslunsjen jeg hadde her hos meg for Dattera…. og ei venninne. Jeg unnskyldte meg den gang med at jeg ikke kunne vise deg bilder på det tidspunktet, av den enkle grunn at innlegget vart skrevet før maten vart laga.
Nå er lunsjen vel overstått, og jeg kan gi deg et lite referat hvis du er interessert. Jeg kan til og med gi deg oppskrifta på Pavlova-kaka jeg serverte etter pastaretten.
Du ser bilde av den øverst.
Her på bloggen kommer det altså i feil rekkefølge…desserten presenteres før lunsjretten.
Skal skrive om pastaretten også, men tar det i et annet innlegg, for den skal du også få oppskrifta på.
♦️
Du vet sikkert hvordan du lager Pavlova, men gir min framgangsmåte her.
6 eggehviter
1/4 ts salt
250 g sukker
1 ss maisenamel
1,5 ts hvitvinseddik
Pisket eggehvitene med saltet til skummet dannet stive topper.
Tilsatte sukker litt etter litt og pisket videre til alt sukker var oppløst.
Da var marengsen blank og stiv.
Siktet inn maisenamel og tilsatte eddik.
Rørte det forsiktig inn med slikkepott.
♦️
Bakepapir på stekebrett.
Tegnet en sirkel på papiret. Diameter ca 26-28 cm.
Nå skal sies at jeg laget 1/2 porsjon denne gangen, da vi bare var 3 som skulle spise kake. Derfor laget jeg også en mindre sirkel på papiret.
♦️
Fordelte marengsmassen inni sirkelen. Den ble ca 2,5 cm høy. I midten lagde jeg en fordypning, slik at det ble enklere å fylle med krem etter hvert.
Ble stekt på nederste rille i stekeovnen på 120 grader i ca 90 minutter.
Da var den kremfarget og sprø utenpå. Og forhåpentligvis seig inni.
Skrudde av stekeovnen, men lot kaka stå der fortsatt, med døra på gløtt.
Lot den også stå der til dagen etter.
♦️
Jeg gjorde det lettvint denne gangen og brukte ferdigkjøpt vaniljekrem, men det blir sjølsagt enda bedre hvis man lager det fra bunnen med eggeplommer.
Vaniljekremen blandes med pisket kremfløte.
Da kaka var godt og vel kald (hadde stått over natta i kald ovn), fylte jeg på kremen.
♦️
Vanligvis bruker jeg rikelig med friske bær som topping på denne kaka. F.eks.jordbær, blåbær, bjørnebær, rips osv.
Denne gang gjorde jeg en vri, som du ser på bildene.
Mango og pasjonsfrukt.
Det ble skikkelig godt og friskt. Bra balanse mellom søt marengs og vaniljekrem.
Har du prøvd denne varianten?
Og så må jeg til slutt vise et bilde av sjølveste jubilanten….Dattera mi.
Hun og venninna satte stor pris på lunsjtreffet og det jeg serverte, og jeg var heldig som fikk være med å feire Datter på bursdagen hennes.
Noen dager senere var det ny feiring hjemme hos henne med familien.
Litt stas å være forsidepike…..eller?
Jeg er heldigvis ikke hverken forsidepike eller midtsidepike. Og aldri har jeg vært det.
Og ikke vil jeg heller.
Dattera mi derimot, hun har prøvd…..
men heldigvis bare forsidepike😀
Det er jo stas å sjå dattera på framsida av et glansa magasin…. skal vite.
Nå var det i KK nr.7 som kom rett etter påske.
Der er det hele 8 sider med bilder og tekst.
Fine bilder og fin artikkel.
Til og med et lite bilde av meg der også…..
sammen med barn og mann på 90-tallet…..
og med permanentkrøller😅
Bladet kanskje i butikken fortsatt?
Egentlig reklame uten å være betalt reklame, dette☺️
Kan hende de har igjen flere eksemplarer.
Jeg fikk tak i mitt på en Narvesen-kiosk nedi byen…..
da jeg likevel var på tur med trikken.
Var utsolgt på nærbutikken.
Et tidligere relatert innlegg:
Litt i tvil, men la gå….
En annerledes oppskrift på suksessterte
Jeg fikk et tips om en fin oppskrift, og det vart spurt om jeg ville lage denne og servere til middagsgjestene 2.påskedag. Jeg tok utfordringen, og her ser du resultatet.
Vil du vite hvordan jeg laget den?
Jeg har altså ikke komponert oppskrifta sjøl, og vil derfor oppgi kilden til herligheten. For kaka vart god den, så dette blir gjentatt ved en senere passende anledning. Fru Timians suksessterte.
Slik gjorde jeg:
Mandelbunn:
200 g mandler males
5 eggehviter
200 g melis
Pisket eggehviter stive.
Tilsatte melis litt etter litt.
Pisket til luftig og blank marengs.
Hadde i de malte mandlene og vendte inn med slikkepott.
Helte røra oppi ei form, størrelse 24 cm i diameter, etter å ha dekka bunnen med bakepapir.
Satte nederst i ovnen på 160 grader.
Stekte i 45-50 minutter.
Gul krem:
5 eggeplommer
1 dl H-mel
1/2 dl appelsinjuice
100g sukker
10 g maisenamel
100 g kaldt smør
Kaldt smør deltes opp i biter og ble satt inn i kjøleskapet igjen.
Rev det gule av skallet på en appelsin på fineste side av jernet.
Hadde mesteparten av skallet i en kjele sammen med eggeplommer, melk, appelsinjuice, sukker og maisenamel.
Pisket sammen for å fjerne melklumper.
Kokte opp mens det vart rørt godt i bunnen.
Lot koke i ca 20 sekunder.
Tok kasserollen av plata.
Rørte inn smørklumper, men kun noen om gangen.
Rørte kraftig mellom hver tilsetning.
Hadde kremen gjennom sil for å fjerne eventuelle klumper.
Da kremen var avkjølt, fordelte jeg den oppå kaka.
Pyntet med resten av det revne appelsinskallet.
Ellers pyntes etter ønske, avhengig av anledning eller høytid.
Jeg valgte små sjokolade-påskeegg i og med at kaka vart servert på 2. påskedag.
PS.
I ettertid har jeg tenkt at det kanskje hadde vært enda bedre med litt mer appelsinjuice i kremen. Da ville jeg ha erstattet litt av melka med juicen.
Vart kyllingsalaten 2.påskedag lunsj eller middag?
Vart kyllingsalaten lunsj eller middag?🙃
Det var fortsatt påske. Du ser det på bildet. Påskepynten var ikke rydda bort. Men det var på hell…..siste dagen i påsken, mandag 2.påskedag. Ungfolket hadde returnert fra påskefjellet og var invitert til meg på middag. Eller det kunne vel kalles lunsj også, for det vart sånn midt mellom lunsj- og middagstid. Men er det så nøye.
Jeg serverte noe som var lett, så passa som lunsj, men var likevel mettende mat, så vi trengte ikke mer middagslignende mat den dagen. I hvert fall ikke jeg.
Jeg var så opptatt i forberedelsene at jeg glemte å ta bilde av maten. Litt dumt når en er blogger, og når en vet at mat på bloggen gir klikk😜…hihi.
Men jeg kan fortelle hva jeg lagde.
♦️
Her er ingrediensene i min egenkomponerte kylling/pastasalat:
Stekte kyllingfileter skåret i biter.
Italienske pastaskruer.
Stangselleri i biter.
Rødløk skåret i tynne ringer
Soltørkede tomater i passende biter.
Steinfrie druer
♦️
Mye av det vart faktisk etter innfallsmetoden ut i fra hva jeg hadde i huset, men prøvde å tenke under veis på hva som ville passe sammen.
Kunne lett ha brukt eplebiter, mango, ananas, rucculasalat, små tomater…… og sløyfa noe av det andre…..
Men det vart slik, og det smakte godt…..med dressing til.
♦️
Jeg hadde kjøpt ferdiglaget grønn pesto og en rød tomat-og ostepesto.
Dessuten blandet jeg en dressing sjøl:
Rømme
Majones
Sennep
Honning
Den siste kunne jeg lett ha smaksatt med urter eller karry for eksempel. Men gjorde det ikke.
♦️
Familien satte pris på maten, og det var hyggelig.
Etterpå vart det hjemmelaget kake som dessert.
Den skal bli beæret med et helt eget blogginnlegg….fordi den fortjener det….om noen dager😉
Turplanlegging og lunsj.
Utfordring i påsken.
Dette har du kanskje sett før?
Den dagen var rar………
4. april 2020 skrev jeg et blogginnlegg som er litt rart å skjønne i dag. Men husker det jo godt, for er nøyaktig 4 år siden.
Det var så selvfølgelig med koronapandemien som akkurat hadd starta at jeg ikke nevnte den med ord. Kunne bare lese det mellom linjene, og i noen små hint.
4.april var forresten også lørdag før palmesøndag det året.
Her er innleggget i sin helhet:
♦️
«På morgenturen med Barney var det stille. Veldig stille. Klokka var alt blitt halv ti.
Det er lørdag før palmesøndag.
Vi gikk delvis langsmed veier hvor det går biler til vanlig.
Ikke EN bil å sjå.
Ingen som skulle på butikken. Ingen som skulle på trening. Ingen som skulle på besøk.
Dødsens stille.
Nesten.
En plogformasjon av gjess var den første lyden og det første tegnet til liv.
Så kom skogsdua.
Eller…den satt der.
I toppen av bjørka.
Koselig klukkelyd som hørtes ekstra godt i dag.
Og en veldig hyggelig lyd.
En lyd av vår og håp.
Pent vær og lite vind.
Fint å være ute med hunden.
Ro i sjela. Frisk luft.
Forhåpentligvis uten farlig virus.
Ingen mennesker å sjå. Ganske trygt.
Er folk på hytta likevel?
Tror ikke det. Håper ikke det. Det bare virker sånn. Det er så stille. Like stille, og faktisk enda mer stille enn en normal lørdag før palmesøndag.
Så inn igjen, sette på kaffen, smøre et par brødskiver og sette på nyhetene på TV.
Så er det i gang igjen med den daglige dosen informasjon.
Og informasjon trengs.
Jeg må ha stadige påminnelser for ikke å falle tilbake til gamle vaner.
Gamle vaner som jeg håper snart blir normale igjen.
Som jeg får lov til å gjøre………
Ingen ute…men åssen er det inne?
Hadde et innlegg om det for noen dager siden…..
Er det noen folk og bikkjer der inne?
Og hvordan er det med deg? Kommer du deg ut på tur?»
♦️
Dette var altså et innlegg fra pandemitida, og så tidlig var det kanskje greit at jeg ikke visste hvor lenge det skulle vare. Og den dagen var det heller ikke lenge før jeg skulle flytte til Oslo. Oppussinga var i gang i den nye leiligheta og flyttelasset gikk 22.april. Utrolig at det alt er snart 4 år siden….
Det blir bursdagsfeiring i dag🎉
Jeg har ikke bursdag, men Datter. Det skal ikke feires med hele familien i dag. Det blir en annen dag. Men jeg er så heldig å få servere lunsj til henne og en venninne hjemme hos meg på dagen hennes. Slik var det i fjor også.
Staselig lunsjbesøk
Slik lagde jeg lefserullene til bursdagslunsjen
Av naturlige årsaker får du ikke se noe fra feiringa i dette innlegget, for lunsjen har ikke starta når dette publiseres på morraskvisten.
Men du skal nok få grundig dekning etter hvert, kjenner jeg bloggen rett.
Litt vet jeg pr. nå. Hva jeg skal servere for eksempel, og hvem som kommer.
🎉
Jeg skal lage noe som er min favorittpastarett, og som faktisk bursdagsbarnet har foreslått. Den består av fersk pasta, persillerot, røkelaks, purre, kremfløte, safran, cayennepepper og hvitvin.
Framgangsmåten og bilde av retten skal du få her på bloggen en av de første dagene. Jeg gir mer enn gjerne fra meg den oppskrifta, for dette er som sagt en av yndlingsrettene mine.
🎉
Men du må altså vente til retten er produsert. Og innlegget kommer nok ei god stund etter det igjen.
Dessuten skal jeg lage en Pavlova-kake. Den er så klart allerede laget når dette innlegget publiseres på onsdagsmorran, men for å være ærlig….. må jeg innrømme at sjølve innlegget blir skrevet på mandagskvelden. Så derfor er det ikke noe bilde av den heller.
Så du må vente…….
Jeg setter inn et gammelt bilde fra en tidligere feiring så lenge, jeg…..
Dette orker jeg ikke😥
Det skjer en gang i året har jeg funnet ut. Nå var altså tidspunktet kommet igjen. Jeg er så glad for at jeg slipper å være med på det. Ser skikkelig slitsomt ut. Kanskje du driver med slikt?
Det er en for meg helt merkelig form for fysisk fostring. Eller en ekstrem form for idrett. Kan da umulig være sunt……Du må ha en god porsjon treningsiver og stå-på-vilje for å drive med dette, tror jeg. Egentlig er jeg ganske imponert, og kanskje litt misunnelig, for JEG sluntrer unna med den enkle treninga jeg sjøl burde gjøre jevnlig.
♦️
Det foregår like ved der jeg bor. Eller rettere sagt deler av det. Kun start og mål som er der, og det ser du på bildet.
Det øyeblikket jeg knipsa her var nok stort for han mannen i kortbukse. Han hadde nettopp fullført et helt vanvittig langt løp som vinner, og vart mottatt med gitarspill og seierschampanje, så det ut som.
♦️
Ikke mange publikummere, men det forstår jeg godt, for kun få som orket å vente på at han skulle bli ferdig med løpinga si, tenker jeg.
Han hadde nemlig løpt 20 mil, ja 200 km.
Og vet du hvor lenge han holdt på? Starta klokka 8 om morran på lørdag og kom i mål klokka 14 på søndagen.
Han starta sammen med 90 andre og løp runder på ca. 6,7km.
♦️
Dette er så spesielt at du sikkert allerede har mista interessen. Men det er faktisk ganske fascinerende (for nerder som meg). Bare jeg slipper å løpe sjøl.
Dette løpet heter «Ekeberg Backyard Ultra – Last One Standing».
Finnes mange ultraløp. Er visst en del som driver med slikt i verden.
♦️
På dette løper de runde etter runde til det bare er EN igjen som orker dette kjøret. Og den vinner. Da løper han siste runden alene.
Så i år vart det 30 runder på vinneren. For den nest «seigeste» ga seg først etter 29 runder. Både damer og menn som deltar.
De løper ikke 30 runder i ett drag. Etter hver runde får de en liten hvilepause ved start/mål-området før det bærer i vei med alle på ny runde hver hele time.
De som løper raskest på runden, får så klart lengre pause.
I fjor syntes jeg at dette var så rart, at jeg måtte finne ut mer. Og det gjorde jeg. Skrev et eget innlegg om det etterpå.
Galskap eller bare imponerende?
Er dette noe for deg?
Slik var Stein i silke
Bokanmeldelse, ja. Begi meg ut på det da?
Blir nok bare en liten snev av anmeldelse, i hvert fall i forhold til hva en seriøs bokanmelder ville ha foretatt seg.
Boka heter «Stein i silke» og er skrevet av den svenske forfatteren Mikael Niemi. Jeg fant ikke på sjøl at jeg skulle lese akkurat denne boka. Det var en i bokringen jeg deltar i som anbefalte den. Og vi gikk alle 6 til anskaffelse av hvert vårt eksemplar av denne 492 sider tjukke boka.
Jeg skrev i et tidligere innlegg (som du kan lese nederst på sida) om hvorfor det tok så lang tid før jeg kom i gang med lesinga.
♦️
Handlingen foregår hovedsakelig i nærheten av Pajala og Tornedalen i Nord-Sverige ved grensa mot Finland.
Vi følger en familie gjennom flere generasjoner, og boka er bygd opp på en spennende måte ved at forfatteren «springer» mellom 3 tidsaldere i kapitlene. Først er vi i 2017, for så å være i 1920 i neste kapittel. Så 1971, og så tilbake til 2017 igjen. Og slik fortsetter det gjennom hele boka. Veldig interessant og spennende, for det er ting jeg lurer på fra første stund, som ikke blir oppklart før på de siste sidene.
♦️
Mye handler om de harde kåra på 20-tallet der oppe hvor de finsktalende svenskene måtte kjempe for både å beholde språket sitt og holde liv i seg sjøl og familien. Den store veistreiken der oppe er en stor del av historien.
Ellers er det en fascinerende skildring av menneskene han har valgt å følge, deres daglige gjøremål, tanker og følelser.
Fint å få et så nært innblikk i hvor slitsomt det kunne være å leve på den tida, for en stor del av folket. Men så er det altså innimellom hopp framover i tid, hvor vi får være med i livene til etterkommerne av de som strevde på 20- og 30-tallet.
♦️
Forfatteren er fra stedet Pajala som han skriver om i boka, så sjøl om dette er en roman, er mye av det som skildres historisk korrekt.
Og han skriver sjøl i etterordet at han har valgt å anonymisere navnene på streikebrytere, tollere, handelsmenn, predikanter og andre folk.
En svensk anmelder skriver: «Mikael Niemi er en vidunderlig forteller…..Det finnes nerve og spenning…..Det er saftig, strålende og glimrende på en og samme gang….»
Og hvorfor boka heter «Stein i silke»?
Ja, det fikk jeg faktisk ikke vite svaret på før på slutten. Bare DET ga boka en spennende snert.
Staseligere kveldsmat enn vanlig på en hverdag.
Forsøk på en bokanmeldelse av Xiania.
Rimelig misfornøyd
Utfordring i påsken…….
Litt pjuskete og rare.
Men gule og søte.
De ble med på helgeutfordringen til Utifriluft.
«Finn en kylling»
Glemte det nesten.
Men rakk det.
For er jo langhelg og påske.
Skulle vært mer kreativ.
Men fant ingen andre.
Løsningen vart påskepynten min på bordet.
De pjuskete, dunete søtingene som er ganske gamle.
I tillegg er det de 2 litt hardere, gule søtingene.
På det nederste bildet.
Ganske gamle de også.
Alle får skinne hver påske.
PS:
Men så oppdaget jeg noe.
Da bildet vart så stort her inne.
Planta har skader på bladene😜
