Vi hadde vært på Bislett stadion før dette. Det var lørdag og Datter hadde løpt 1500 meter der i ett-tida. Yngste barnebarn og jeg satt godt plassert på tribunen med hvilepuls mens hun og alle de andre presterte i tre og en halv runde på legendariske Bislett stadion. Her kan du lese om det, samt se bilder: Innsats med HØY PULS for TV-aksjonen Da vi først var i dette området, benyttet vi anledningen til å besøke Oslos beste italienske restaurant. Nå har ikke jeg sjøl prøvd alle italienske restauranter i hovedstaden, så vanskelig for meg å si om det stemmer, men jeg tror det når det sies, for de kan faktisk skilte med førsteplass i kåringa. Og jeg skjønner det godt. For makan til nydelig rett jeg fikk servert! Den lignet på den klassisk romerske retten «Cacio e Pepe», men de kaller sin rett for: «GRICIA DE CAMPO Vår signature romersk pasta med pecorino ostesaus, organisk guanciale fra Amatrice og mye svart pepper» (klippet fra nettsiden til restauranten Campo de Fiori) ♦️ Yngste spiste pizza. Stor porsjon for en liten mage, men hun spiste overraskende MYE, så den var tydeligvis også veldig god. Resten fikk hun med seg hjem i en pizzaeske. Veien hjem vart enkel, for rett utafor restauranten var det holdeplass for trikken «min», og da var det bare å plassere seg i et sete og sitte rolig og behagelig nesten helt fram til døra hjemme. Måtte gå noen få minutter til fots da så klart, uten at det ga meg særlig høy puls dessverre. Får trene senere….. Og en annen ting. Spesielt i og med at det er så lett å komme seg til og fra denne restauranten i Homannsbyen, ser jeg det som meget sannsynlig at jeg tar med meg noen dit om forhåpentligvis ikke alt for lang tid……Og ikke å forglemme: både maten, atmosfæren og servicen var fantastisk. PS Med så mye framsnakking av et spisested tror du vel kanskje at jeg får betalt for å skrive dette? Neida. Ingenting. Var bare så hyggelig å gi deg tipset, som jeg igjen fikk av Datter🤗
I dag er den årlige TV-aksjonen for innsamling av penger til et veldedig formål. I år er det Barnekreftforeningen som det samles inn penger for. Lørdag var det noen som tjuvstarta. Det kunne fort ha blitt bokstavelig også, for de løp på Bislett, og der er det full mulighet for tjuvstarting. Men det skjedde ikke. Kun i overført betydning i forhold til at den aktuelle aksjonsdagen er i dag, søndag. Skiklubbens klubbmesterskap var det som vart arrangert. Skiklubben er en NRK-podkast med Silje Nordnes, Anders Aukland og Emil Gukild. Nå arrangerte de mesterskap i 1500 meter baneløp på sjølveste Bislett stadion. Alle inntekter i form av deltakeravgift, inngangsbilletter og salg av kioskvarer gikk uavkortet til Barnekreftforeningen. Bra tiltak, og mange stilte opp som løpere, deriblant en god del kjendiser. ♦️ Jeg var heldigvis bare tilskuer. Å løpe 1500 meter ville nok ganske sikkert blitt flere hakk for heftig for meg, så jeg plasserte meg trygt på tribunen ved siden av Yngste barnebarn for blant annet å se på at min Datter Siri, altså Yngstes mamma, gjennomførte 3 og en halv runde på Bislett. Hun klarte seg veldig bra. Imponert, jeg. Det var flere heat, men på bildecollagen øverst vises kun deltakere fra hennes heat, samt Fantorangen som også befant seg der. Han løp ikke. Bare danset og underholdt oss på tribunen. Det var nok spesielt stor stas for barna. ♦️ Etterpå vandret vi ut av stadion og nedover til en lunsjrestaurant ikke så langt unna. Rapport kommer derfra også etter hvert. Utafor Bislett måtte jeg bare ta bilde av denne balkongen med den morsomme «figuren»👇
Nå presenterer jeg en rett som jeg ikke har laget selv. Jeg fikk det servert her om dagen. Eller rettere sagt en kveld i sjutida. Det var så godt at det fortjener litt omtale. Egentlig burde kokken ha blitt framsnakket med navn, men slik driver jeg ikke med her på bloggen uten å ha spurt om lov. Men å presentere appelsin-anda hans regner jeg med går greit. Det var et herlig måltid sammen med 6 andre nabovenner. Jeg kom da også på at det jammen er lenge siden jeg sjøl hadde andebryst til middag. Det skal ikke bli lenge før jeg prøver å lage det igjen. Kjempegod mat. Jeg pleier å lage appelsinsaus til. Her fikk vi servert en brun saus med litt appelsin i, samt appelsinbåter og strimler av appelsinskall ved siden av. I tillegg fikk vi kokte poteter og en frisk salat. Dessert vart det også på denne hyggelige kvelden. Tiramisu med portvin til😋 Nå trengs det vel nødvendigvis ingen grunn til å møtes til et slikt måltid, men vi hadde faktisk en spesiell grunn. Vi møttes for å diskutere den siste boka vi alle hadde lest, og da blir det alltid lagt like stor vekt på mat, drikke og prat om alt annet enn boka også i denne bokringen vår. ♦️ I slutten av mars 2020 hadde jeg faktisk et innlegg her på bloggen om nettopp andebryst. Jeg søkte på andebryst i arkivet og fant da dette: Hva har jeg i fryseren mon tro? …..Andebryst (oppskrift) Hvis du vil se hvordan jeg lagde den retten, kan du klikke deg inn på linken! Der får du framgangsmåte for steking av andebryst, samt hvordan jeg lagde appelsinsausen og rotgrønnsakene jeg valgte å servere til. Mormors utrolige venninner.
Vet du hva, Margrethe…. og alle dere andre som leser her akkurat nå Jeg pleier å måtte lete i fotoarkivet mitt etter bilder til helgeutfordringen. Helgeutfordring….hva er det? Margrethe vet, for det er hun som har gitt meg og andre bloggere denne oppgaven. Hun gjør det hver helg, og takk til henne for det, sier nå jeg. Spennende å se fram til hva hun finner på slags tema fra uke til uke. Nå vart det slik: Helgeutfordring fra Utifriluft:….RØD Og denne gangen kan jeg stolt vise fram et helt ferskt bilde. I hvert fall nesten. Det vart knipsa rett utafor huset her om morgenen da Barney og jeg gikk forbi mot skogen på den første lufteturen for dagen. Ei enslig rose i tåkeheimen. En oktoberdag. Vakker, ikke sant? Måtte bare ta bilde av den. Kunne jo få bruk for det på bloggen. Og det skjedde…..2 dager etterpå. Perfekt. Oppdrag utført, for den er så RØD som det går an å få blitt.
Til og med puddelen lurer på hva som foregår. Snur på hodet og kikker undrende på meg fra hvileposisjonen sin på puffen foran sofaen. Hu mor drikker kaffe med sugerør? Hva i all verden har skjedd? Det er som du ser, sjøl om kaffen som er igjen i bunnen av Pippi-koppen min ikke synes på bildene. Det var en god grunn for det. Det var etter at jeg hadde besøkt den omtalte klinikken på Majorstua. Om full kroppsskanning, sutur i leppa og hvordan det gikk. Jeg hadde fått sydd ett sting i underleppa. Følte at det gjorde både spising og drikking litt komplisert de første timene etterpå. Var også redd for at jeg skulle komme borti såret, som igjen ville gi blødning. Derfor kom jeg på den geniale idé om å bruke sugerør. Da berørte jeg ikke såret. Funka som bare det. Hadde heldigvis sugerør liggende i en skuff på kjøkkenet. Drakk vann med sugerør også. Gikk fort over. Allerede dagen etter var jeg tilbake til normalen. Sjøl om suturendene er litt irriterende når jeg spiser, er det sjølsagt en bagatell. Fem dager etter inngrepet skal stinget fjernes hos fastlegen.
Det gikk meg nesten hus forbi i går, men kjørte på med et lite innlegg da jeg oppdaget det. Upps! Hva skjedde? Dagens store overraskelse Jeg leser noen andres blogger jevnlig, men ikke alltid jeg rekker det før på kvelden. I går fikk jeg meg et stort sjokk da jeg gikk inn på Allans blogg som heter Allansverden. For å si det med en gang: det var et positivt sjokk, hvis det i det hele tatt kan kalles sjokk når det er en positiv hendelse. Du kan se innlegget til Allan her: Og månedens blogger for oktober er ingen ringere enn…. Og her er et klipp fra innlegget hans: «Men altså ikke nå i oktober har jeg sjøl blitt kåret til månedens blogger i allansverden. Månedens blogger for oktober er derimot en helt annen blogger…..ei dame….og førr ei dame!!!!!…..og da skjønner sikkert alle sammen at månedens blogger for oktober må være……
(Bilde hentet fra pensjonistgunna.blogg.no)
…..den o store prominente toppbloggeren Pensjonistgunna i egen høye person, og med krone, som seg hør og bør etter at Pensjonistgunna inntok toppen av topplista til blogg.no tidligere i høst, i alle fall for noen dager, mens vi fortsatt venter på at den fremtidige bloggkongen skal innta tronen, når nå det måtte skje.» 🤩 Jeg tror jeg dauer. Så artig. Tusen takk til Allan for utnevnelsen. Dette var og er artig. Lever nok ei stund på denne, Allan. Skal igjen prøve å ikke bli for høy på meg sjøl🤪 Det var nemlig litt vanskelig å unngå da jeg trona på toppen av bloggtopplista til Blogg.no for ikke så lenge sida. Det var jo også rimelig sjokkartet. Men sjølsagt fryktelig moro. Jeg må bare i «all beskjedenhet»🤪 gi deg et klipp til fra Allans innlegg, men for å se hele blogginnlegget hans må du klikke deg inn på Allansverden «Anbefaler dere å følge pensjonistgunna. Kjempebra hverdagsblogg!! Dere bør absolutt besøke denne trivelige bloggen og lese om og se bilder av denne kule hunden Barney og annet som skjer i pensjonisgunnas verden. Ja, og så har pensjonistgunna en datter som er kjempeflink til det hun driver med og som alle vet hvem er, men som kanskje ikke så mange vet at er datter til pensjonisgunna, en rikskjendis altså, og hvis du tråler gjennom alle blogginnleggene til pensjonistgunna helt tilbake til 2018, så vet jeg at det i alle fall er nevnt i et innlegg eller to, så da er det bare å lete og se om du finner ut hvem dette er. Pensjonistgunna blir sikkert ikke lei seg om du tråler gjennom hundrevis av gamle blogginnlegg som gjør at hun får klikk og ekstra sidevisninger, og leser du masse blogginnlegg til pensjonistgunna så blir du selv glad og lystig til sinns i samme slengen, og det er vel ikke så dumt det heller. Ja, jeg har lest at pensjonistgunna har nevnt sin datter på bloggen, men pensjonistgunna trekker ikke egne barn frem i søkelyst sånn sett, for i bunn og grunn handler bloggen til pensjonisgunna om hverdagen til denne spreke pensjonisten herself, og bloggen og dama står fjellstøtt på egen hånd og for egen maskin og alt det derre der. Og det skulle da vel bare mangle også at den skulle gjøre all den tid denne dama har vært nr. 1 på topplista til blogg.no.
Gratulerer som månedens blogger for oktober til pensjonistgunna.»
Og jeg anbefaler absolutt Allans blogg, for han er en morsom og interessant blogger skal jeg fortelle deg. Takk for oppmerksomheten fra deg, og takk til Allan igjen også🙏🏻🤩 Nok sjøldigging nå kanskje? Hva i all verden?
Det er på en måte meg, men likevel ikke helt riktig, for bildet er tatt med morsom filterfunksjon på Snapchat😅 Skal liksom være litt forskrekka og overrasket, da, men også litt gullforgylt for anledningen😂 Hvorfor det? Akkurat nå tillater jeg meg sjøl å være litt høy på meg sjøl, for i dag har jeg blitt kåret til månedens blogger for oktober av sjølveste Allan som har bloggen Allansverden. Det er bare å klikke deg inn på linken over her, så ser du med egne øyne hvorfor jeg er så høy på meg sjøl😅😂 Det kommer et mer utfyllende innlegg i morgen. Kan jo bare ikke slippe dette så lett. Må sole meg litt i glansen ei stund til😜🎉🤩
Jeg var på Majorstua for en grunn. Heter vel egentlig Majorstuen der borte. Samma det. Jeg hadde bestilt meg time hos en privat klinikk for skanning av hele skrotten og sjekking av føflekker i samma slengen. Skrev om det her: Om full kroppsskanning, sutur i leppa og åssen det gikk. Jeg tok trikken vestover og hadde som vanlig god tid. Liker det. Vandret litt rundt i gatene på Majorstua og kikka på livet. Så oppdaget jeg at det var en Fretex-butikk der. Interessant. Lenge siden jeg var inni en bruktbutikk. Elsker loppis, bruktmarkeder og garasjesalg. Solgte forresten nylig noe selv på Finn.no: Om Finn, Vipps, anger og slikt Og med det samme jeg er i gang. Her er et innlegg om loppis: Loppis, fika og herlig feriestemning Men altså nå Fretex på Majorstua. Det var mye fint der, men gikk ut av døra uten varer. Var vel kanskje litt for fokusert på det jeg skulle gjøre rett etterpå, lenger borti gata. Altså legebesøket. Men nå vet jeg om denne butikken, og det er kjempelett å komme seg dit. Går bare 7 minutter hjemmefra til trikkeholdeplassen, setter meg på 19-trikken, og vipps etter 25 minutter er jeg på Majorstua.
Kan ikke kjøre på med det verste bildet på framsida av bloggen. De bildene får du lenger ned her. En koselig sammensetning av interiørbilder fra venteværelset jeg besøkte her om dagen får æren av å «heade» innlegget. Se den tapeten, da. Stilig og vakker. Vet ikke om jeg ville hatt den hjemme i stua mi, for der går det mest i jordfarge-skalaen med grønt og brunt og slikt. Men her passet det fint. Og før jeg kom så langt, opp til 4.etasje, gikk jeg opp den vakre trappa du ser under her. Hvor jeg befant meg? Du kan kanskje tippe at det var vest for Akerselva et sted. Helt riktig. Befant meg, etter en halvtimes trikketur, midt på Majorstua i en er erverdige gammel bygård. Nok om arkitekturen og interiørdetaljene. Jeg var der for en grunn. Etter tips fra Datter hadde jeg bestilt meg time på den private klinikken «Austad diagnostikk» for å sjekke den gamle skrotten på en litt spesiell måte. ♦️ Bestilte time på nettet, og der kunne jeg velge mellom flere typer diagnostikk. Jeg valgte skanning av alle indre organer med ultralyd hos en lege og sjekk av føflekker hos en annen lege. «Hvorfor vil du det?»——-var det noen som lurte på. «Tenk om de finner noe! Bedre å leve i uvisshet?»——- «Nei», sa jeg. «Er det noe, så er det jo der uansett, og vil det ikke være bedre å få vite i god tid, før man sjøl kjenner symptomer?» Derfor gjorde jeg det, sjøl om jeg altså ikke hadde symptomer på at noe skulle være galt stelt inni kroppen, eller utapå huden. ♦️ En halv time hos hver av legene. Alt gikk greit og resultatet var heldigvis bra. Ikke noe funn av ulumskheter i halspulsårene, lyskearterier, lymfekjertler, bryst, tarmer, magesekk, urinblære, galleblære, nyrer, lever, lunger, skjoldbruskkjertel og bukspyttkjertel. Sikkert glemt noe av alt jeg har inni meg, men uansett så var alt bra. Jeg spurte hudlegen om en blåaktig flekk som jeg «alltid» har hatt på underleppa. Ville at han skulle sjekke den. Den er så gammel at jeg ikke husker når den oppsto, men for sikkerhets skyld tok han en biopsi av den for å gjøre meg trygg. Han mente at den ikke var farlig, men ville sende inn prøve likevel. ♦️ Jeg fikk et sting i leppa med sutur, og et lite plaster over. Og den gode nyheten der og da var at kanskje flekken ville bli borte i og med at han hadde åpnet og at noe væske hadde rent ut. Altså en god, gammal blodblemme kanskje. Vi får sjå. Så her får du et usminka selfiebilde av meg med plaster på leppa. Og OBS. Hvis du ikke tåler å se sår med sutursting og litt antydning av blod, må du stoppe her, for nederst viser jeg et bilde av såret uten plaster.
Føler at jeg er den eneste som ikke har sett nordlys på ordentlig. Sikkert ikke riktig. Og VET at det ikke er riktig, i hvert fall sett i verdensperspektiv. Finnes ikke nordlys og sørlys i HELE verden så klart. Ja, det heter faktisk sørlys nærmere Sydpolen. Jeg har til og med tidligere her på bloggen vist min irritasjon over ikke å ha sett hverken nordlys eller sørlys i mine mange levde år her på jorda. Jeg må nok prøve litt hardere, tenker jeg. Gjøre en større innsats sjøl også. For det første må jeg ut i mørke natta. Så bør jeg helst vekk fra alskens lys fra byen. Og angående valgte bilde for dette innlegget. Ikke akkurat nordlysrelatert, men hva skal jeg gjøre, da? Har ikke noe bilde av nordlys jeg da vettu😝 🟣 Men det har visstnok vært mulig å se både grønt og lilla nordlys til og med i opplyste områder den siste tida, for KP-indeksen har vært såpass høy. Her om dagen var det en annen blogger som skrev om nordlyset. Og hun forklarte og informerte så bra at jeg gjerne setter inn link til innlegget hennes her: GODE SKO om Nordlys Jeg gjengir noe fra innlegget angående kameraets evne til å «se» nordlys bedre enn øyet: «Og NÅ kommer jeg til poenget, det er vanskelig for øye å se alle fagene, men kameralinse med lang lukkertid fikser det. Perfekt. Og så blir det opp til kunnskap, ønske og behov hos fotografen, hvor «naturlig» bildet blir … for jammen er mange kreative med fotoshoppere som fikser det meste. Kunst det og ☝🏻men naturlig … nææææh
En kameralinse er i seg selv et «filter», da vil det si at når kommentaren på bildet er «uten filter», ja så er det en sannhet med modifikasjoner. Det var dagens … informasjon du var uvitende om at du trengte … eller den var antagelig unødvendig og temmelig unyttig … men kanskje gøy å vite »(sitat fra Godesko sitt innlegg) 🟣 Nå skal nevnes at bloggeren GODESKO bor i Nord-Norge, så der er det så klart MYE større sjanse for å se nordlys enn her i Oslo. Men det skal sies at jeg også var i Tromsø i slutten av januar et år for lenge siden, og burde hatt sjansen for nordlysobservasjon, men været var litt «nordlys-uvennlig» akkurat da😌 Så skjedde det igjen og jeg var ikke der.
