Bading er ikke helt unormalt i juli. Hadde vært mer imponerende å skrive om på vinter’n, men så tøffe er vi ikke. Dårlig gjort å snakke for alle, for jeg er nok den mest pysete av oss 4 som oppholdt oss ved Vänern disse dagene. Det skal sies at både Nabo A, vår vertinne i Mariestad, border collie Blu, samt min bloggstjerne-puddel Barney er tøffere badere. Sistnevnte må i hvert fall holdes igjen mange ganger i løpet av året, for ikke å bli sjuk av kaldt vann. Elsker bading i friluft. Bading hjemme i dusjkabinettet er helt noe annet…..mener han.
Undertegnede i feriemodus og vel fornøyd, virker det som. Her godt planta på balkongen i ferieleiligheta til Nabo A i Mariestad i Sverige. Hvis du har lest tidligere innlegg fra den lille ferieturen, vet du litt mer. Hvis ikke, se gjerne linker til innlegg nedover sida. Vi var heldige med været de dagene vi tilbrakte i denne vakre byen ved Vänern.
🇸🇪
På dette tidspunkt, her på balkongen, har vi så vidt jeg husker nå, rukket å bade, gått turer med hundene, vært på lunsj på golfklubben og spist bløtkake på en siste tur for kvelden. Alt på samme dagen. Fortjent å ha bena på sofa’n da😉 Deilig med lyse sommerkvelder og friluftsliv av det late slaget. Men sjølsagt deilig og viktig med de tre daglige turene med hundene også.
Det vart natt og litt mørkere denne fredagen også, og etter en god natts søvn var det igjen frokost. Denne gang med hjemmebakte rundstykker, ripsgelé og røkt skinke. Og etterpå var det nye opplevelser som venta. Jeg kommer sjølsagt igjen med mer senere…..Vil ikke lage for langdryge innlegg, slik at du går lei🤗😉
Du har helt sikkert hørt om oksen Ferdinand.
Den lille oksekalven som heller ville lukte på blomster enn å lekeslåss med de andre småoksene👇👇👇
Måtte bare tenke på nydelige Ferdinand da Barney oppsøkte disse liljene ved ferieleiligheta i Mariestad. Skjønner ham godt. Veldig vakre🐩☺️
Litt mer fra ferieturen: Endelig framme. Barney på golfklubben
Jeg snakker om BLÅKLOKKEVIKUA. Og ja, nå er den her. Det er når blåklokker blomstrer, i hvert fall i følge dikteren Alf Prøysen fra Ringsaker. I dag så jeg årets første blåklokker på enga bortafor der jeg bor. Riktignok i Oslo og ikke på Hedmarken hvor både han Alf Prøysen og jeg kommer fra. Prøysen fortalte at Trost i taklampas hovedperson, Gudrun, hadde en drøm om å vende tilbake til hjembygda etter å bodd i byen i mange år. Hun ville komme i blåklokkevikua («blåklokkeuka») oppe i Grågrenda. Blåklokkeuka var tiden mellom slåttonna og skuronna, en kort periode av en forholdsvis arbeidsfri tid i jordbrukssamfunnet (Wikipedia) Jeg har skrevet innlegg en gang om Prøysenstua. Skal rote det fram…..Her er ett av dem: Præstvægen og andre veger
Et skikkelig tjukt tre. Et gedigent, majestetisk eiketre. Det var mange av dem i Mariestad. Barney vart kommandert «sitt» foran ett av dem. Ellers hadde det blitt et lite imponerende bilde. Vanskelig å sjå dimensjonen når en ikke har noe å sammenligne med. Du vet omtrent hvor stor Barney er. Like imponerende stort oppover også, men det tok jeg ikke bilde av. Du må forestille deg det. Kjempehøyt var det. Tro meg. Og som jeg skrev innledningsvis, så var det veldig mange av disse trærne. Skjønner godt hvorfor det er et sted som heter Ekudden i nærheten.
♦️
Store norske leksikon sier: Flere av de eldste, kjente eiketrærne er godt over 500 år gamle. Eiketrær kan vokse som vitale trær i om lag 300 år for så å svekkes av råte, men leve videre i 300 år til. Deretter kan trærne stå som halvdøde eller døde stammer i ytterligere 300 år.
Og så var det kontrasten, de tynne og nakne. Hva slags trær dette er, vet jeg ikke. Litt vanskelig å artsbedømme. Ser rimelig døde ut der de sto, og sikkert fortsatt står, uten bladverk.
Det vart ikke noe badebilde av meg på denne turen, så det eneste beviset jeg har på at jeg duppa legemet i Vänern, er badedrakt og håndkle som henger til tørk.
Jeg må ærlig innrømme at dette er et syltynt bevis. Kan plukkes fra hverandre på mange måter.
♦️ Hvordan kan du vite at det er min badedrakt?
Hvordan kan du vite at den er våt?
Og hvis den var våt…..kanskje jeg hadde dyppa den i ei balje?
Og er dette i Mariestad ved Vänern?
Håper du tror meg likevel. Sjøl om….er det så nøye?
♦️
Men litt tilbake i tid så bada vi altså. Og under her har jeg satt inn en bitteliten videosnutt. Litt for kort ser jeg i ettertid. Barneys venninne border collie Blu vil bade mer i bølgene. Men vi hadde bada nok alle fire. Da ser du altså henne, samt hører stemmen min som høylytt nekter Barney å bade. Han var nemlig like ivrig som henne på nok et bad. Men nei, nå måtte vi hjemover….for å henge opp badetøyet😅
Barney på kveldstur hjem fra kafébesøk på Bäcken ved Vänern i Mariestad. Den opplevelsen kan du lese om nederst på sida. Nok et rødt hus, eller stuga, som det vrimler av i Sverige. Denne var ikke så rar, vil jeg si. Men utpå et jorde passerte vi en rar installasjon. Du ser det under her. Hva var dette? Ser ut som en hytte av noe slag. Måtte gå nærmere.
Det viste seg å bære bygget av pilekvister. Det vil si grener fra tresorten pil. Praktisk å bygge det akkurat der det sto, for rett ved siden av var det et kjempestort piletre. Du ser grenene henge ned mot hytta.
Men var det egentlig en hytte? Jeg tok bilde av en plakat som var der. Du kan lese selv under her, men jeg kan først kort fortelle at dette er en kombinasjon av en hytte og et kunstverk. Det heter «Bäckenshelter» og er ment å fungere som ly for vær og vind hvis du vil ta deg en rast. Artig. Og for et kunstverk. Imponerende fletting av pilekvister.
Egentlig ikke noen spesiell anledning. Bare i feriemodus. Gammeldags bløtkake og brus, som i en barnebursdag på 60-tallet. Det frista da jeg besøkte kaféen Bäcken. Jeg hadde kommet meg dit til fots sammen med Barney, Blu og Nabo A. Vi hadde våre 3 daglige turer som hjemme, sjøl om vi nå ferierte ved Vänern i Mariestad. Og denne ettermiddagen vart det en fin tur gjennom skogen og langs sjøen til serveringsstedet Bäcken.
Veldig koselig sted med kort vei til sjøen. Sitteplasser inne og ute og servering av kaker og smørbrød. Akkurat det vi trengte, for hadde spist en stor lunsj tidligere på dagen, så middag vart det ikke denne kvelden. Det var også en minigolfbane på området. Det er mange av dem i Sverige har jeg erfart. Mer enn i Norge, tror jeg.
Barney har gjemt seg under bordet på bildet over her, og Blu synes så vidt rett over blomsten.
Bäcken kafé. Her er vi på vei hjem igjen. Det også til fots. Mange røde hus i Sverige. Tok også et bilde av Vänern i kveldssol før vi forlot dette området av Mariestad, og var klar for avslapning på balkongen før natta. Og i morgen ventet nye opplevelser….
Det er så flatt i Sverige. I hvert fall der jeg var for ikke lenge siden. Vegen fra Oslo og sørover og så østover mot sør- og østsida av Vänern. Vi havnet i Mariestad. Vänern er så klart stor og flat. Landskapet også. Fascinerende på sin måte. Særlig for oss nordmenn som er vant til mer kupert terreng. Jeg er fullstendig klar over at det er både kupert og til og med fjell lenger nord. Har vært der også jeg. Men her og videre sørover og østover er det stort sett flatt. Öppna landskap. Kinnekulle har de, da. Var der også jeg på vår vei mot Mariestad. «Fjellet» er 206 meter høyt, og så klart relativt sett en bra høyde sett i forhold til terrenget omkring.
På de tre bildene jeg viser her, ser du Vänern både nært og fjernt.
