Ble vekket av alarmen på telefonen klokka kvart på sju i dag tidlig. Og det gikk greit.
Var ikke veldig trøtt.
Grunnen var vel hovedsakelig at jeg la meg tidligere enn vanlig, nettopp for at jeg skulle stå opp før sju.
Trenger en god del timers søvn for å fungere, jeg.
Blir fort grinete hvis ikke.
Heldigvis ikke så mange det går utover.
I realiteten ingen, sånn til vanlig.
Måtte være samboeren min Barney, da, men han slipper unna.
Er for søt til å bli kjefta på uten grunn.
Kunna ha gått galt med antall søvntimer jeg hadde planlagt, for en time etter at jeg hadde sovna, bråvåknet både puddelen og jeg av at ei nabobikkje bjeffa.
DA vart jeg irritert.
Hvorfor i h……lar folk kjøteren sin stå ute i hagen å bjeffe klokka halv tolv på natta?
For meg var det nemlig natta.
Så irriterende at jeg nesten ikke sovna igjen.
Og særlig fordi jeg visste at jeg skulle tidlig opp.
Så måtte roe meg ned oppi huet, for DEN irritasjonen ville bare gå ut over meg sjøl, klarte jeg heldigvis å tenke.
Sovna vel etter hvert da, for var som sagt ikke helt kokko i huet da jeg våkna i dag tidlig.
Sol var det ute også.
Bare velstand.
Rakk både en kaffekopp, ei brødskive og en kort tur i skogen med Barney før jeg vart med på befaringsmøte om vedlikehold her jeg bor.
Det var grunnen til at jeg sto opp tidligere enn normalt.
Slettes ikke dumt å få med seg morrastimene, fant jeg ut.
Kanskje starte med å snu litt på døgnet?
Legge meg tidligere i kveld også, våkne tidligere i morra, og så er jeg i gang med ny døgnrytme…kanskje….
Hadde et innlegg om morrasrutine her om dagen også.
Hadde gleda meg slik…..men
På lørdagen som var skjedde det noe på Lillehammer som vekket min interesse. Dattera hadde inntatt den gamle OL-byen allerede på fredagen. Det var helga for den årlige Zuccarello Allstar Game som i år skulle foregå i Håkons Hall. I fjor skrev jeg også et innlegg om dette. Det kan du lese her👇og jeg forklarer hva dette dreier seg om.
Kjendishockey eller hockeykjendis?
Dattera mi deltok som hockeyspiller i den såkalte kjendiskampen i forkant av den ordentlige kampen både i fjor og i år.
♦️
I fjor vart både kjendiskampen og hovedkampen sendt på en av TV2-kanalene.
I år tenkte jeg å sette meg til i sofaen igjen for å se på at kjendisene «presterte» på isen. Bra underholdning med alt fra terningkast 1 til 6 angående ferdigheter. Kan bli mye moro av klønete folk på isen.
Prøvde å lete opp når kjendiskampen skulle sendes, men fant ingenting. Visste at den foregikk fra litt over klokka tre.
♦️
Nei. Null resultat. Men hovedkampen skulle sendes på TV2 Sport2 fra klokka fem. Har ikke den kanalen på TV2 Play, jeg. Grunnen er at det blir unødvendig bruk av penger, for har ikke behov for å se på sporten som går på denne kanalen vanligvis.
♦️
Vart grepet av stundens fortvilelse og logga meg inn for å endre abonnement. Funka tvert det heldigvis, så fikk plutselig en ny kanal på skjermen. Og jeg fikk sett hovedkampen med Zuccarello og de andre hockeystjernene. Men egentlig håpet jeg på at de skulle vise i hvert fall glimt av kjendiskampen sånn før, etter eller innimellom…..men neida. Fikk ikke sett Dattera spille hockey i år. Men gikk antageligvis ikke glipp av det helt store, men lell a gut…..
♦️
Hva jeg gjorde etterpå?
Klikka meg inn igjen på abonnementssida mi på TV2Play og endret igjen, tilbake til det gamle abonnementet mitt.
Da fikk jeg beskjed om at endring vil tre i kraft 5.oktober, så fram til da kan jeg se så mye sport jeg orker på den nye kanalen min. Tror neppe at det blir aktuelt. Men må sikkert betale for det. Første måned gratis sto det, så da blir det vel bortimot en 200-lapp å betale ekstra for at jeg vart frista til å se på denne hockeykampen. Greit nok. Hadde vært dyrere å dra dit😅
♦️
Det vart litt trøst da jeg åpna Instagramkontoen til Dattera dagen etter. Der har hun heldigvis lagt ut litt bilder. Jeg tillater meg å gjengi et par av dem her, men for ikke å gjøre noe ulovlig, forteller jeg deg at bildene er tatt av Oskar Wikestad og Paal Martin Tvete.
En gammel og god 1896-årgang
Kunne ha vært en superfin vin kanskje?
Har ikke slike dyre vinvaner jeg, vettu. Eller det vet du jo sikkert ikke.
Det er faktisk Utifriluft-Margrethe som har fått meg til å skrive dette innlegget her. Og takk til henne for inspirasjon.
Jeg hadde et innlegg i går også med tema «Gammel og god»
Men er det nå først en helgeutfordring på gang, kan jeg vel holde på så lenge helga varer, tenker jeg.
Så da blir det min eldste eiendel som får skinne på bloggen i dag. Jeg er ganske sikker på at det er den eldste gjenstanden i min besittelse.
Jeg har kvittet meg med mye opp gjennom, særlig de to siste gangene jeg flyttet, men noen få ting er viktig å få med seg videre. Ellers er jeg ikke så opptatt av ting og materielle verdier heldigvis. Binder meg ikke spesielt til steder jeg har bodd eller ting jeg har eid.
♦️
Men den gyngestolen etter mormor er spesiell.
Eller bestemor, som jeg kalte henne. Jeg hadde bare en bestemor da jeg vokste opp. Den andre døde allerede mens min far var 11 år gammel. Stakkars han, forresten, som mista mora si så tidlig.
Men nå altså mormor. Hun het Gunda, og jeg vart visstnok kaldt opp etter henne. Jeg ble også det heldige barnebarnet som fikk arve gyngestolen hennes.
♦️
Nå brukte nok ganske sikkert ikke hun den stolen i voksen alder, for det var en barnestol. På baksiden står det inngravert i treverket 1896, samt hennes initialer som var var GJ. Det sto for Gunda Johansen, som var hennes pikenavn.
Min mor og far fortalte meg at denne barnegyngestolen fikk hun i dåpsgave i 1896, samme år som hun ble født.
♦️
Så dette er en gjenstand som jeg aldri kunne tenke meg å kvitte meg med, sjøl om jeg ikke har mulighet til å bruke den lenger. Men som små satt broren min og jeg mye i den.
Så var det etter hvert barna mine som kunne benytte den, og i dag har jeg to barnebarn som bruker den når de er på besøk.
Stolen var så klart ikke kjøpt på butikk den gangen i 1898. Den var håndlaget av en slektning av mormor. Kanskje en onkel, tror jeg.
♦️
Den er nok veldig solid, for har tålt mye håndtering opp gjennom. Tenk, helt siden 1898! Den er nok blitt malt svart en eller annen gang, før min tid, men inskripsjonen «18 GJ 96» er opprinnelig og ekte.
Tror nok at denne vil eksistere i flere generasjoner framover hvis den får hedersplass i stua som hos meg, og at den behandles forholdsvis pent. Men den tåler en trøkk eller to, har det vist seg opp gjennom.
Men det er kanskje viktig at jeg formidler stolens historie videre….
Og bloggstjerna Barney vart med på bilder denne gangen også. Brukte mellompuddelen som referanseobjekt for å vise størrelsen på den lille, gamle gyngestolen. Referansepunkt for størrelse, og ikke alder😉 Barney er bare ni og et halvt år. Stolen er 128 år gammel.
Hvorfor stå opp om morran, sa hun….
Hvorfor står du opp om morgenen?
Tankevekkende.
Klart jeg står opp om morran, svarte jeg.
Og prøvde å utdype.
Jeg står ikke opp alt for tidlig.
Et deilig privilegium jeg har som pensjonist.
Har vært nok vekking opp gjennom livet på grunn av skole- og arbeidsliv.
Greit nok det også, men enda bedre å kunne bestemme tidspunkt sjøl.
Så da står jeg opp med glede, uthvilt og glad til en ny dag.
Prøver ofte å tenke på at det ikke nødvendigvis er en selvfølge at jeg kan vippe beina ut fra senga og ned på gulvet hver morgen.
Kjerstigulli sitt innlegg her.
Men hvorfor stå opp?
Jo, for det første er det kjedelig å bli liggende særlig lenge med åpne øyne.
For det andre må både puddelen og jeg på do.
Men så klart at det er større sjanse for at det skjer noe spennende og variert i livene våre hvis vi karer oss ut av senga….
og gjerne utafor husets fire vegger.
Jeg er veldig fornøyd med livet mitt slik det arter seg nå.
Tror ikke at puddelen har det spesielt vondt heller.
Så da står vi opp hver morra, da, og tenker….
Ny dag med nye muligheter.
Og lev i nuet!
Er det greit å «låne» (stjele🫣)bilder fra andre?
Klart det ikke er lov å gjøre det; «låne» bilder av andre uten å si fra hvem som eier det. Da er det å stjele, ikke sant?
Jeg må Google, og finner:
Åndsverksloven sier:
«Kan jeg bruke et bilde jeg har funnet på nettet?
- Bilder som du selv har tatt.
- Bilder som noen du kjenner har tatt, og de har gitt en tydelig tillatelse til at du kan publisere bildet.
- Bilder som en fotograf ha tatt, og fotografen eller den som representerer fotografen har gitt deg en tydelig rett til å bruke bildet.»«Man kan altså ikke bruke eller publisere bilder som man ikke eier rettighetene til eller har kjøpt brukslisens til.» (NTB)»
♦️
Jeg oppdaget noe i går. Helt tilfeldig. Kommer tilbake til det snart.
Tok for meg Facebook-freden min og sjekka om det var noen sider jeg kunne unnvære å følge.
Og så klart at det er det. Er medlem av alt for mange grupper som fyller opp Facebook-sida mi med irriterende, unødvendig innhold, slik at viktigere innlegg ikke synes i alt virvaret.
♦️
Har sikkert vært greit med noen av gruppene tidligere, men alt til sin tid.
Så jeg scrolla meg nedover. Prioriterte å bruke litt tid på det.
Med ett så jeg det som er verdt et blogginnlegg i dag.
Et bilde av et pinnsvin inne i et innlegg skrevet av en fjern FB-«venn».
Men er det ikke…..tenkte jeg.
Tror jeg sa det høyt for meg sjøl også.
Ligna veldig på det bildet jeg tok av pinnsvinet som Barney og jeg traff på den natta for noen dager siden, som jeg også skrev et blogginnlegg om dagen etter.
Når man må ut i nesten svarte natta.
♦️
Nå har jeg satt sammen en billedcollage slik at du skal skjønne hva jeg mener.
♦️
Litt amatørmessig «klistra» sammen, men håper du skjønner. Sjøl om bildet på vedkommendes FB-side ikke synes helt her (nederst til venstre) har jeg prioritert teksten. Jeg fant i hvert fall ut etter å ha sammenlignet mitt (øverst) og «hens» bilde nøye, at de var identiske. Et pinnsvin er et pinnsvin kan du si, og det tenkte kanskje hen også, men jeg sammenlignet gresstrå og alt som kunne sammenlignes. Alt var identisk.
Altså hadde hen brukt mitt bilde. Det tyder på at hen i hvert fall har sett blogginnlegget mitt. Koselig det, da. Men å bruke mitt bilde uten å si at det er jeg som har tatt det? Ikke bra. Hadde ikke trengt å ringe meg for å be om tillatelse. Kunne bare ha skrevet i teksten at det var jeg som var fotografen.
♦️
Som du ser av billedcollagen, svarte jeg (nederst til høyre) men kun med snill hentydning til ulovlighet. Benytta anledningen til å sette inn link til det aktuelle blogginnlegget om pinnsvinet også😊
Veldig fint at hen minnet folk på at robotgressklippere er en av pinnsvinets verste fiender, så jeg ville ikke være for streng. Håper hen leste kommentaren min….
PS
Var inne og sjekket FB igjen nå.
Hen har etterpå endret bilde, uten videre kommentar, så da slettet jeg mitt svar. Ferdig med den saken😊
Absolutt gammel og god.
«Gammel og god» er utfordringen til Utifriluft denne helga. Her i huset er det mye som er gammelt, inkludert meg sjøl. Men god?
Kunne ha valgt mye, men velger den gamle julekaktusen min som jeg har arva etter min mor og som hun igjen arvet etter SIN mor. Altså en plante som er veldig gammel og som jeg andektig passer på så godt jeg kan.
Jeg setter inn flere bilder som jeg har lett fram i fotoarkivet mitt. Tatt i forskjellige stadier i tida den har oppholdt seg hos meg.
Jeg bil absolutt si at denne både er gammel og god, og dermed har jeg oppfylt helgeutfordringen fra Utifriluft.
Link til hennes blogg finner du nederst på sida.
Utifriluft sin helgeutfordring
Den gamle julekaktusen min
Her er den igjen, dagens stjerne
Om påfugl, kanelbolle og miniklatrepark.
Husdyrparken igjen, da. Samme dagen, men flere innlegg. De andre kan du klikke deg inn på nederst her.
Etter å ha hilst på alle dyrene inne på EKT rideskole og husdyrpark benytta vi oss av kaféen på området. Inngang både fra sjølve parken og fra utsida.
Jeg bor bare få minutters gange fra denne fasiliteten, men har merkelig nok aldri besøkt kaféen før. Kan kanskje forklares med at jeg nesten alltid har med meg puddelen når jeg passerer der, eller i hvert fall er i nærheten.
Hund og kafé passer ikke alltid sammen. Men det skal sies at Barney faktisk har vært med på en del spisesteder som tillater det opp gjennom.
♦️
Så hvorfor har vi ikke vært her på den nærmeste muligheten?
Nå som jeg endelig har vært der, kommer det nok til å skje senere også, og gjerne i følge med Barney.
For jeg oppdaget at bestilling av mat foregår gjennom ei luke, eller rettere sagt et vindu, i veggen. Da trenger vi jo ikke å gå inn for å bestille, og behøver ikke å bekymre meg for om Barney kan bli med inn eller ikke.
♦️
Det er mange fine plasser å sitte på ute, og akkurat det gjorde Yngste barnebarn og jeg da vi var der.
Vi kunne lett ha tatt med oss mat og drikke ut av området også, for fikk kaffekopp med lokk og kanelbollene våre i pose levert gjennom luka.
Men vi valgte å sitte der for å få skikkelig kafébesøkfølelse.
Og koselig vart det, og godt smakte det. «Verdens største» kanelbolle vil jeg si. Så stor og mektig at både Yngste og jeg putta resten i posene og tok med oss hjem.
Påfuglen fikk ikke smake. Ikke sikkert det er så lurt å fôre ham med slikt. Han oppholder seg hvor han vil på området, og stikker ofte innom kaféen også.
♦️
Vi fikk mye ut av besøket vårt i husdyrparken denne dagen. En miniklatrepark var det også der. Litt i enkleste laget for «store» Yngste, men moro lell…….Hun er vant til større utfordringer, den tøffe jenta der…..
Hestejente for en dag
I går skrev jeg om besøket vårt på EKT husdyrpark og ridesenter. Det var Yngste barnebarn og jeg som oppholdt oss der et par timer. Hilste på mange forskjellige dyr.
Husdyrparken med barnebarn.
Der er det også mulighet for ridning. Det er jo et ridesenter, så det er ganske mange hester og ponnier inne i stallen. Noen av disse hestene har jeg vist bilder av tidligere på bloggen, for de beiter noen timer hver dag i en innhengning i nærheten.
Barney har også hilst på hestene, men trygt på andre sida av gjerdet.
♦️
Men nå var det Yngste barnebarn som ytret ønske om å ri. Det var egentlig hovedmålet for besøket i husdyrparken denne gangen. Men så klart at det var stas å hilse på alle de andre dyra også.
Hun har vært der før, og en av gangene med mamman sin og meg. Det skrev jeg om her:
En drøm vart oppfylt for barnebarnet.
Så da vart det en ny runde på ponnieryggen inne i husdyrparken. Og hun er blitt så stor nå, at å komme seg opp på hesteryggen sjøl gikk uten problemer. Og mommo sto igjen på rampa og filma og fotograferte.
Ble jeg stemplet for alltid?😜
Jeg vart stemplet i går. Måtte til og med betale for det. Yngste barnebarn vart også stemplet.
Vi befant oss på EKT ridesenter og husdyrpark på Ekeberg. Ikke langt unna oss.
Barney og jeg går forbi der daglig, men han har ikke adgang innafor porten og gjerdene. Det skulle tatt seg ut å slippe ham løs der. Hadde blitt et interessant skue, og sikkert skremmende både for den ene og den andre og flere med.
Der befinner nemlig de «skumle» geitene seg, som puddelen stadig observerer utafor gjerdet når vi går turer. De får nemlig lov til å bevege seg fritt i nærområdet et par timer på morrakvisten. Og de voksne geitene er ikke alltid like glade i små bissevovver. De skal passe på flokken.
Risikabel nærkontakt med geiter.
Denne geitekillingen ser nå riktig så fredelig ut, men så var som sagt ikke puddelen sammen med Yngste barnebarn og meg inn på området. Han lå hjemme i senga mi…..
Mange fine dyr i denne husdyrparken i byen vår oppe på Ekeberg. Sauer, geiter, kalver, hester, kaniner, flere slags høner, påfugl, griser, ender og sikkert flere som jeg har glemt.
Det var forresten bare hyggelig å bli stemplet, men det vart ikke for alltid, for allerede i dag er det nesten borte…..
Om KI, Barney og fontener
Vi var nede i Bjørvika. Og der er det noe spennende, særlig for barn og små pudler. Barney elsker vann, og drikker ofte av vannstråla fra hageslangen når jeg pleier blomstene mine. Men disse fontenene vart mer heftige. Hardt trykk. Og ikke bare det. Pulserende. Rolige pauser før vannspruten sto til værs igjen. Han våget seg aldri til å utfordre strålene. Sto bare og observerte. Men han vasset i mellom dem og fikk avkjølt labbene sine i varmen.
♦️
Chat GPT sier om disse fontenene som Barney besøkte:«Fontenene på Stasjonsalmenningen i Bjørvika, Oslo, er en del av den moderne byutviklingen i området rundt Operaen og Barcode. Stasjonsalmenningen er en bred gangvei som strekker seg fra Oslo S mot fjorden, og fontenene er sentrale elementer i utformingen av dette byrommet.
Disse fontenene er kjent for sin moderne og lekne design, med vannstråler som skytes opp fra bakkenivå i varierende høyder og mønstre. Fontenene er integrert i den asfalterte plassen, og de skaper et dynamisk element i området, spesielt på varme dager når barn og voksne gjerne leker i vannet. De er også opplyst om kvelden, noe som gir en spesiell atmosfære til området etter mørkets frembrudd.
Fontenene på Stasjonsalmenningen er et eksempel på hvordan urbane plasser kan utformes for å være både estetisk tiltalende og funksjonelle, og de bidrar til å gjøre Bjørvika til et attraktivt sted å oppholde seg. Området er også omgitt av grøntområder, sitteplasser, og kunstinstallasjoner, som gjør det til et populært rekreasjonsområde for både innbyggere og besøkende.»
Det er veldig fint å vandre rundt nede ved vannet i Bjørvika og områdene rundt. Vi må ta turen ned dit oftere…….
Kunst og kunstig
Rundt omkring på bytur
Plutselig midt inni kaoset
Jeg rakk det