Han vart ikke med……


Han vart med, men ikke på bildet.
Glemte det helt.
Å ta bilde av Barney.
For han var nemlig med på kafé igjen.
Glemte ikke bare det.
Glemte bilde av maten også.
Tyder vel på at det var andre ting som skjedde.
Fotografering er ikke viktigst.
I en sånn stund.
Opplevelsen med to naboer på kafé er viktigst.
På denne kaféen som heter Sletta….
er hunder velkomne inn.
Derfor var Barney med oss.
Fin tur over Ekebergsletta både bort og hjem
Maten var grei.
Surdeigtoast med ost og skinke.
Var så sulten at jeg glemte bilde.
Så den tomme eplemostflaska vart motiv.
En tidligere gang:

Lunsj borti svingen

Mor og St.Patrick❤️☘️

Så er det 17.mars igjen. Sikkert mye som har hendt på denne datoen opp gjennom. Men for meg er det to ting. Min mor vart født på denne datoen i året 1927. Hun kunne ha vært 97 år i år, men det er lenge siden hun dessverre døde.
For ganske nøyaktig ett år siden hadde jeg et blogginnlegg med samme tema. Det har jeg kopiert, redigert litt og satt inn under her:
☘️

Jeg oppdaget plutselig i dag at det er nasjonaldagen til Irland. Den kalles “St. Patricks day”. Og det er altså 17.mars. Og at det er min mors fødselsdag husker jeg alltid.

Jeg er ikke opptatt av alle lands nasjonaldager, men Irland er litt spesielt. Jeg var der en tur i mai 2017. Veldig fin opplevelse.

Jeg har skrevet flere blogginnlegg om den turen. Du kan lese noe av det HER. (Ser litt annerledes ut enn opprinnelig publisert, da noen av bildene vart borte  i overføringen fra gammel-versjonen av blogg.no i 2019)

Gratulerer til Irland! Nedenfor er noen bilder fra turen.

Men, det er ikke bare Irland sin dag. Min mor var altså født den 17.mars. Det var året 1927. Hun døde dessverre for en god del år siden, bare 67 år gammel.

Men her altså noen av bildene fra Irland:


Og her kommer et blogginnlegg fra feiringen av St. Patricksday i Oslo:

Da Barney og jeg pynta oss og gikk i tog.

 

Satte det på vent….men nå🙋🏼‍♀️


Satte det på vent, ja……
Eller kanskje det var satt sluttstrek?
Det var prosjekt «Dagens bilde».
Vart for mye pes og jobb…..
med 2 innlegg om dagen……
Og nytt, ferskt bilde hver dag.
Men NÅ…..
Dette bildet vart tatt i dag tidlig….
på morgenturen med Barney.
Dagsaktuelt.
Kan ikke vente til i morra.
For da blir det vårsol igjen.
Vi MÅTTE ut.
Snødde vannrett i vindkasta.
Ikke lett å ta bilde av snøvær i lufta….
men her syntes det.
Og snøfnugga landa på tint, vått gress og isflekker.
Blir nok borte i morra….
Tidligere:
Et talende bilde
Helt perfekt, så måtte bli to.
Og 4 timer etter så det slik ut:

En sky av ORD

Hva kan dette være?
Du som er blogger og som leser dette….
vil sikkert finne noe lignende på din egen bloggside….
der du foretar skrivinga di.
Hadde aldri sett det før på bloggen min.
Men dukket nok opp da jeg trykka på et eller annet.
Skal vi sjå…


Her vettu….
ser du et bilde av det jeg mener.
Jeg pleier å fylle inn stikkord sjøl….
der det står «Legg til STIKKORD».
Den gang det øverste bildet dukket opp…
hadde jeg trykket på…
«velg fra de mest brukte stikkordene»
helt uforvarende.
Da er det nok slik at de ordene jeg har benytta meg mest av i blogginga mi….
har de STØRSTE bokstavene.
Og det har nok variert…
og vil variere framover også.
Dette er jo en klassisk ORDSKY.
Ganske fascinerende.
Det finnes programmer som kan utføre dette…
fra oppgitte tekster.
Og da etter hvor hyppig ordene er benyttet.
I mitt eksempel sees det godt at BARNEY er et ofte brukt ord.
Og det skjønner jeg godt.
For han er jo bloggstjerna mi.
Altså ingen overraskelse.
Men FRODITH, BARNEBARN og UTFORDRING kommer hakk i hæl.
Bloggeren Frodith antageligvis på grunn av alle utfordringene hun har gitt meg og andre bloggere opp gjennom.
Fint kunstverk er den også….
denne ORDSKYA.
Bloggen Frodith.
Barnebarn
Barney
Utfordring

Nå holder det ei stund, tenker jeg…..


Jeg meddelte tidligere her på bloggen at jeg gikk til anskaffelse av en kaffemaskin. En slik maskin som en putter kaffekapsler oppi. Du skjønner sikkert hva jeg mener. Uten at dette er noen form for reklame, kan jeg si at det er en rimelig utgave av typen Nespresso.
Veldig lettvint, så drikker nok mer kaffe enn jeg gjorde før.
Pleier å kjøpe nye kapsler når jeg er på matbutikken.
Så begynte jeg å Google. Fant et nettsted som selger kaffe i forskjellige varianter. Både hele bønner, filterkaffe og kapsler til forskjellige maskiner og innretninger.
Spennende å se på utvalget. Og det blir rimeligere enn å kjøpe originalkapsler beregnet for denne maskina, samt i matvarebutikken.
☕️
Jeg valgte ut forskjellige typer, som du kan se på bildet. Det vart såpass mye på grunn av at jeg fikk gratis frakt med denne mengden du ser her.
Har starta smakinga. Mye bra, og noe som jeg ikke kommer til å kjøpe mer av.
Så nå blir det forskjellig kaffe hver dag til å begynne med. Må jo smake på alle slaga. Og jeg noterer meg de som kan bli aktuelt å kjøpe nytt av etter hvert. Men nå burde jeg ha kaffe ei god stund.
Ikke avhengig av det, men..

En vel heftig morgen…😜

Det er gårsdagen jeg snakker om. Starta som en vanlig onsdag her på bruket med toalettbesøk, påkledning og skjøv vekk plisségardinene foran vinduene i hele leiligheta. Så ser alle at jeg har stått opp. Sikkert ingen som bryr seg, men en vane som henger igjen fra tidligere tider. Dessuten fint å kunne sjå ut på dagslyset og det som eventuelt måtte skje der ute.
Noe særlig mer rekker jeg ikke før turen med Barney skal tas. Alt dette er rutine. Frokosten tar vi etter turen.
I går vart det en variasjon som er et blogginnlegg verdig. Tok med meg bilnøkkel og kortholder på vei ut, for tenkte å gå lufteturen med Barney i skogen først, og så rett til bilen for å ta en tur med den.
♦️
Ikke bare for å lufte bilen, nei. Men oppdaget på kjøreturen forrige dagen at det igjen var blitt for lite luft i spesielt ett dekk. Får profft varsel på displayet på dashbordet, så slipper å klemme på dekka for å finne ut av slikt. Og bra er det.
Ville ikke ta turen bortom bensinstasjonen da jeg oppdaga det på tirsdag, på grunn av fare for å komme midt i verste rushtida i Ryenkrysset.
Ei rundkjøring som jeg anser som en av de verste i landet. I hvert fall som JEG har opplevd. Og det er nok. Tre filer rundt hele og 10 veier inn og ut. Er faktisk så mange.
♦️
Men gått bra så langt. Stasjonen jeg bruker for påfylling av luft ligger dessverre rett på andre sida av denne rundkjøringa, i forhold til der jeg kommer fra.
Men før dette skjedde det noe annet. Fint plassert på en skoleparkeringsplass på veien mot nevnte rundkjøring, vart det bråstopp.
Bilen gikk den, men rundt svingen og 10 meter foran meg så jeg plutselig en politimann i veikanten.
Rart hvor katastrofetenker jeg plutselig kan bli, tenkte jeg etterpå.
Det var da politimannen skred ut i veien, viste stopptegn og deretter viste vei inn på parkeringsplassen at katastrofetankene kom.
♦️
Hadde ikke akkurat sett på speedometeret da jeg kjørte bortover i 40-sona, for hadde en nærgående Tesla i hæla som stjal oppmerksomheten. Så min første tanke var at jeg hadde kjørt for fort. Så for meg 1000-lapper som flagre ut av bankkontoen. Rakk å tenke: Hvor mye kan jeg miste på grunn av dette?
Det var ikke bare EN politimann. Det var i hvert fall 6 stykker i aksjon i veien og på parkeringa. Hjertet banka ekstra hardt. Men jeg måtte jo stå i det. Fikk ned vinduet og tok også ordet. Vart altså ikke helt sjokka og målløs.
«Har jeg kjørt for fort nå da?»
♦️
Neida, det hadde de ikke målt. De skulle måle promillen min. Eller den jeg eventuelt ikke hadde. Og jeg trakk inn pusten og blåste ut, og sjølsagt var det i orden. Jeg hverken drikker eller tar piller på morraskvisten skal vite. Og ikke kvelden før heller for den del.
Men jeg fikk heldigvis trøkt ut av meg at det er veldig bra at de foretar sånne kontroller.
♦️
Sertifikatet mitt skulle de også studere. Det vart også godkjent. Letta over at jeg var ferdig og at det ikke hadde vært noen som helst grunn for katastrofetanker, satte jeg bilen i bevegelse. Men neida.
«Du skal vel ha med deg sertifikatet?» Joda, kunne vært kjekt. Måtte innrømme overfor de to som jeg prata med at jeg hadde blitt litt stressa. Det er de sikkert vant til. Har litt respekt for polititet. Og det skal vi ha. Men de var veldig hyggelige, og det trengs nok for at jeg og andre skal bli beroliget i en slik situasjon hvor vi uten grunn blir engstelige.
♦️
Men hvis noen som kom der før eller etter meg virkelig hadde grunn til å engste seg, hadde de godt av det. For å kjøre i rus av alkohol eller piller er rett og slett forkastelig, og heldigvis straffbart. Måtte det bare være enda flere slike kontroller.
Etterpå fikk jeg mer luft i dekka og i tillegg handla mat på Rema. Barney lå i buret sitt i bilen da alt dette skjedde, og fikk vel også en litt annerledes onsdagsmorgen. Hvis han ikke sov seg gjennom alt dette, da.
Og vel hjemme igjen var klokka bare halv elleve og da først inntok vi frokosten.

Kvinnfolkjobb eller mannfolkjobb?
På leting etter luft.
Jeg feilparkerte ved politihuset.

Beklager, men litt sent ute…

Ville nå gjerne være med på den utfordringa, da, men så hadde det seg slik at jeg var litt sløv med lesing av andres blogginnlegg i helga, så missa det helt.
Først på mandagen, da absolutt helga var over, oppdaget jeg det. Margrethe i bloggen Utifriluft hadde gitt meg og alle andre bloggere en helgeutfordring, som hun forøvrig har gjort noen helger i det siste.
Helgeutfordring Vårtegn fra Utifriluft
Så da blir dette skrevet på en mandag og altså publisert på en onsdag, ganske langt unna den helga som var, og rimelig nær helga som kommer, med kanskje en ny utfordring?
Skal ikke sjå bort i fra det, kjenner jeg Utifriluft rett😀
🍀
Men finnes det noen vårtegn her Barney og jeg ferdes, da?
Ikke så mye, vil jeg si. Jeg har ikke oppdaget noen blomsterspirer ennå, men kan godt være at det finnes. Har bare ikke lett godt nok, tenker jeg.
Men Ekebergsletta som var full av minst en halv meter snø i vinter, og deretter tjukk is, som en isbre, er blitt bar. Det må da være et vårtegn, sjøl om det ratt kan komme mer snø både i mars og april….men enn så lenge ser det ut som på bildet.
🍀
Det skal sies at utafor bildekantene, der det forøvrig er mer skygge i løpet av dagen, ligger fortsatt «isbreen».
Uansett elsket Barney endelig å kunne løpe på sletta igjen. En våryr, hoppende og løpende puddelgutt.
Inni skogen er det også fortsatt isflekker her og der, som på det nederste bildet. Nå har det vært litt kaldere igjen om nettene og dagene, slik at det ikke har vært mye smelting. Men du ser «bekkefarene» i isflakene som viser hvordan vannet grov seg ned da det var mildvær og regn for ei stund sida.
Utifriluft-blogger Margrethe viste hestehov på bloggen sin som vårtegn. Bør ikke være lenge før her heller. Men som sagt har jeg kanskje ikke sett godt nok etter…..Gleder meg uansett til å se den…..og alle de andre fine vårtegnene som kommer etter hvert….

En staselig og uventet invitasjon


Jeg var forberedt på denne hendelsen i god tid. Lenge siden jeg vart invitert. 70-årslag er stas. Men jeg var absolutt ikke forberedt på å bli invitert den gangen innbydelsen kom via SMS, som det jo kan gjøre i disse nyere tider.
Nå høres jeg jo virkelig gammal ut når jeg uttrykker meg på denne måten. Jeg har hatt min 70-årsdag for ei stund sida. Det skal nevnes. Og jeg må stolt innrømme at jeg har vendt meg til mye av disse nymotens digitale finurlighetene opp gjennom, etter som de dukket opp. SMS er jo gammalt, da, så absolutt ikke nymotens. Jeg får til mye mer avanserte aktiviteter enn det, for å skryte litt.
♦️
Men altså i gamle dager kom invitasjonene i postkassa, vettu. Det var det jeg ville fram til. Men nok om det.
Altså en uventet og meget hyggelig invitasjon til en fest for en forholdsvis ny bekjent her inne i hovedstaden. Hadde absolutt ikke blitt fornærmet hvis jeg ikke hadde blitt bedt, for vi har ikke kjent hverandre så veldig lenge som sagt.
♦️
Sammen med bortimot 40 andre personer, møtte jeg opp i det leide lokalet klokka seks på lørdagskvelden. Jeg har heldigvis blitt litt tøffere sånn sosialt sett de siste åra, så ingen nervøsitet å spore tross helt ukjente mennesker. Den eneste jeg kjente var jubilanten. Har så vidt hilst på barna tidligere, men mest på avstand. Ellers var det bare for meg ukjente fjes fra jubilantens vennekrets og familie.
♦️
Det er så deilig endelig å klare sånne sammenkomster i ukjent territorium uten å bli stresset, for da skjer nemlig det magiske at praten går mye lettere også. Det funka faktisk fra første stund og utover hele kvelden. Veldig hyggelige bekjentskaper.
Og det var ikke det at jeg drakk meg til mot heller. Det gikk i alkoholfritt for meg hele kvelden. Sier ikke nei til vin og slikt, jeg, men akkurat da valgte jeg det bort for å kunne kjøre bilen min til og fra. Vart enklest slik. Best for Barney også. Så kom jeg fortere hjem til ham og kveldsturen.
♦️
Det var ikke bare væske jeg inntok. Nydelig tapas vart servert. Og etter ei stund fikk vi uimotståelige kaker. Måtte jo smake på alle. Da vart pågående sunnhets- og slankeregime satt til side, gitt. Det er tross alt det som fortæres på de vanlige dagene som er viktigst, trøstet jeg meg med akkurat da, og de dagene er det jo flest av.
♦️
Det var ikke bare mat, drikke og hyggelig prat i løpet av kvelden heller.
De skjønne, flinke barna hadde stelt i stand diverse konkurranser også.
Det var Kahoot, melodiquiz og bildekåseri.
Og så etter alt dette, var klokka blitt bortimot tolv. Da var det veldig lettvint og deilig at Leafen sto klar utafor og venta trofast på meg. Fort gjort da å komme hjem til Barney og den siste lufteturen for natta.
Bursdagslunsjen.
Og så var det bursdag igjen, da
Verandakos hos naboen.
Restefest er også stas.

Ikke planlagt…🙄


Søndag uten planer.
Deilig det også.
Men så er det så artig med overraskelser.
Litt uforutsigbarhet.
Uten at det blir FOR heftig, da.
Starta vanlig.
Tur med puddelen.
Nesten hjemme traff jeg Nabo K.
Skulle hatt en utskrift.
Og jeg har printer.
Grei jobb.
Under printinga kom vi på noe.
Tid for gule blomster kanskje?
Ikke påske ennå, men ikke lenge før….
Hva med en tur på Plantasjen?
Jeg har bil, så den var grei.
🍀
Raus nabo.
Å få rekesmørbrød og kaffe på kaféen der….
som takk for at jeg og Leafen tok turen….
Det var rimelig raust.
Jeg skulle jo også kjøpe gule blomster.
Veldig hyggelig vart det.
🍀
Det var så mye folk der.
Flere som hadde lyst på blomster denne søndagen.
Og derfor fullt på kaféen også.
Men ordna seg bra.
Vi fikk sitte ved et 4-mannsbord….
hvor det var 2 ledige plasser.
🍀
Og så trivelig det vart.
Ikke bare et høflig hei og takk for plassen.
Neida, vi prata hele måltidet med de 2 fremmede.
Så lurt å være åpen.
Så fint å snakke med nye mennesker.
Og så spennende mennesker!
Han var kunstner.
Veldig interessant å prate med begge.
For en dag det ble.
Denne dagen som egentlig ikke hadde planer….
Og ennå var ikke dagen over….
🍀
Fornyelse og nytt liv.
Litt for tidlig kanskje?

Den aller første gangen….


Det var fredag og det var SOL…..
og det var saueskinn i STOL….
Første dagen med kaffe i KOPPEN…
og sol på KROPPEN…
der ute i år….
på terrasssen.
Satt der i noen TIMER….
Og leste mer og MER…
i den nye boka mi «Stein i silke».
Og så vart det slutt på riminga….
for fantasien gikk opp i liminga.
😝
Barney liker seg også i sola.
Så endelig kan vi være der ute, tenker nok han.
Men han vil helst gå inn og ut…
og inn og ut… som han vil.
Men det blir for slitsomt for a mor.
For fortsatt må døra være lukket….
for ikke å fyre for kråka.
Puddelgutten skjønner ikke helt det.
Men vi koste oss.
Det blir så bra framover nå.
Ser enda mer til naboene også.
Vi «tyter ut» fra vinterdvalen hver og en.
Som hundeeier treffer nok jeg på folk oftere enn de fleste…
For uansett vær må puddelgutten ut å gå…
og bra er det egentlig.
Jeg har veldig godt av det.
Men så må ærlig innrømmes….
at sol og terrasseliv slettes ikke er dumt.
♦️
Noen lignende innlegg:
Morgenstemning på østsida.
Late, deilige dager.
Første gang i år.