Tenkte nå egentlig ikke å gjøre så stort nummer ut av dette, men da jeg så at bloggeren Allansverden hadde kastet seg ut i valgkampen, tenkte jeg nytt: Hvorfor ikke?
Det dreier seg om diverse priser som bloggen Gryende/Gry deler ut hvert år. Et alternativ til Vixen Awards. Det heter Gryxen Awards.
I år er jeg så heldig å være nominert i kategorien «Årets livsstilblogger» sammen med flere andre. Så klart at det er stas. Her er innlegget til Gry som gjelder dette:
Gryxen awards: Årets livsstilblogger
Der inne skriver hun blant annet om stemmegivningen:
«Stemmeurnene er åpne, og de stenger lørdag 28.12 kl. 11:00»

Hun forklarer videre hvordan det kan stemmes.
Enten ved å skrive bloggen du stemmer på i kommentarfeltet inne på hennes blogginnlegg ( som du finner ved å klikke på den blå linken til hennes blogg rett over her).
Eller ved å sende det til hennes mailadresse:
gryxenawards@gmail.com
PS
Bildet jeg har satt inn her hos meg er lånt fra Gryende/ Gry sitt nevnte innlegg.

Du spiste kanskje pinnekjøtt på julaften, så egentlig litt sent å komme med min pinnekjøttversjon på andre juledag. Første juledag har det blitt tradisjon med pinnekjøttmiddag her hos meg. Så litt sent ute for den også, men bedre sent enn aldri.
Tradisjon, ja. Altså pinnekjøtt på første juledag, og jeg inviterer nærmeste familie. Slik vart det i år også. Startet med pinnekjøtt i jula allerede da barna var små, men aldri på julekvelden, for da er det alltid ribbe for oss som er oppvokst på Hedmarken. Men som du ser i overskrifta og på bildene, gjorde jeg det litt annerledes enn normalt i år.
Jeg startet med denne nye metoden i 2022:
En ny vri på pinnekjøttmiddagen til familien (2022)
Gjorde det i fjor også:
Pinnekjøttmiddagen 2023
Første gang jeg gjorde det, altså i 2022, var jeg rimelig skeptisk. Mandelpoteter som koker i stykker sånn omtrent etter 15 minutter i kasserollen, skulle altså ligge 2-3 timer i vann under pinnekjøttet?
Hm…..
Ingen grunn til skepsis.
Funker faktisk som bare det.
Når pinnekjøttet er ferdigkokt og klart for å tas opp av kjelen, er det potetene sin tur. Og de er like hele, alle som en!
Merkelig. Må være fettet fra pinnekjøttet som gjør susen. Skaper et slags belegg, en beskyttelse mot vannet som koker…..kanskje. Min teori.
Har du prøvd denne metoden?
PS
Pinnekjøttet er selvsagt vannet ut i omtrent ett døgn før det havner i kjelen over potetene. Men det vet du så klart hvis du har laget pinnekjøtt sjøl.
Og som jeg skrev lenger opp her, så dampes kjøttet i 3 timer cirka. Og altså potetene koker i vannet der nederst i kjelen like lenge!

Litt på etterskudd her på bloggen. Naturlig nok på grunn av diverse julefeiring, som jo er en koselig grunn til ikke å blogge. Tidligere i dag ga jeg deg innblikk i hvordan julekvelden min med familien var:
Må ta det i riktig rekkefølge her.
Der viste jeg også bilder av desserten på julekvelden, som i år som før, all den tid jeg kan huske, har vært multekrem og krumkaker.
Det var jeg som fikk den ærefulle jobben med å ordne desserten. Det har vært slik også de siste årene hvor jeg har vært hos Datter med familie på julekvelden. I tidligere tider, da jeg var barn, var det min mor som ordnet dette.

Krumkakene lages i god tid så klart, i form av «kopper», slik at multekremen kan fylles oppi dem.
Her kan du lese hvordan jeg laget krumkakerrøra og stekte krumkaker i år:
Fargerikt fellesskap av krumkaker
Og hvordan jeg lager multekremen? Se framgangsmåte her:
Oppskrift multekrem
Hva spiser du som dessert på julekvelden?

Det må ikke nødvendigvis være kronologisk, men er nå greit likevel, så derfor kommer referat fra julekvelden her nå, først på andre juledag. Så det er ikke akkurat «breaking news». Rakk det ikke før, vettu, for skjedd så mye som er enda mer spennende og moro enn blogging.
Så derfor fikk du lese om grøtfesten som foregikk klokka 12 på julaften (midt på dagen altså) i går på første juledag. Et kort og hektisk innlegg om grøtfesten.
Det neste på programmet var sjølveste julekveldsmiddagen med familien. Vi var 8 personer til bords.

Førstedags morgen skrev jeg også et hasteinnlegg om det som skulle kommer her på bloggen: Snart på’n igjen 
Men nå altså litt om åssen jeg hadde det på julekvelden med Sønn, Datter, barnebarn og de andre.
Tradisjonen tro er det svineribbe med sprø svor og alt som hører til på våre julekvelder, år etter år.

Bordet var dekket skikkelig «julete» i hovedsakelig rødt. Veldig fint. På bildet ser du også en som tidligere har blitt presentert her på bloggen. Nemlig pepperkakefiguren til Yngste.
Ikke noen folk å se? Vil nå helst skåne de fleste fra å havne på bloggen, men får sjå om jeg putter inn noen av dem på slutten…..
Slutten av middagen derimot var også som vanlig multekrem i krumkaker, som du ser rett under her.

Tradisjonen tro vart jeg også i år mer enn mett, og skal jo være glad for at jeg er så heldig både å få nok mat og i tillegg være sammen med familien. Takk, takk, takk
Og kvelden var ennå ung da desserten var fortært. For hvis du ser pakkehaugen under treet på det øverste bildet, skjønner du at vi hadde en jobb å gjøre. Men en morsom jobb så klart. Noen av oss litt mer ivrige enn andre. Du kan sikkert gjette hvem. Yngste og Eldste barnebarn så klart.

Og når jeg først nevner dem, kan du titte på det nederste bildet. Nissen vart også med på dette bildet, og tror ikke du kan gjette hvem det var…..hvis det ikke faktisk var den ordentlige nissen, da. Men han ble dessverre avslørt av Yngste i år. Eldste er blitt for stor til å la seg lure……
Det var ikke meg, for jeg var fotograf. Kunne jo ha brukt selvutløser, for har jo lært meg det trikset, men neida. Det var barnas morfar.

Jeg må skrive om grøtfesten på julaften før jeg rabler ned noe om sjølveste julemiddagen. Det tok lang tid utpå kvelden førstedag jul før jeg rakk å skrive om det, for her har det gått slag i slag, men nå altså litt om grøtmåltidet i går klokka tolv.
Blitt tradisjon det også. De siste åra. Nevnte det så vidt her: God jul!

Dro til Datter med risengrynsgrøt midt på dagen julaften. I tillegg vart det servert svensk juleskinke, vørterbrød og sennep som var igjen fra solsnufesten her om dagen. Solsnufest dagen derpå
Det var en stor porsjon grøt i kjelen, så vart mer enn nok. Til og med nissen fikk tallerken med grøt ute på trammen. Og enda var det igjen veldig mye som jeg tok med hjem for å lage riskrem til førstedagsmiddagen. Du får nok sikkert lese litt om den etter hvert også.
Høydepunktet ved denne grøtmiddagen er jo spenningen rundt det med mandelen. Hvem fikk mandelen i år? Det var Yngste. Og premien? Ikke marsipangris i år, men mange flaxlodd. Dessuten fikk vi fire andre også flere lodd hver som pappaen i huset spanderte. En spennende stund for oss alle så lenge skrapinga varte, men dessverre ingen storgevinster.

Snart på’n igjen

Fin julekveld i går sammen med familien.
Opp igjen i dag til en tåkete formiddag.
IKKE tåkete i huet faktisk, men ute er det tåke.
Så du skjønner at bildet ikke er fra i dag.
Det ble tatt av solnedgangen i kjøkkenvinduet i forgårs.
Barney og jeg sov til halv ti.
Deilig.
Og nå skal vi ut på første turen for dagen.
Skal bare rable ned litt først.
Det blir ikke mye, for kommer til å skje en del her i dag også. Ikke tid til å blogge så mye.
Skal ha familien på førstedagsmiddag som består av pinnekjøtt, og som de siste åra har blitt en juletradisjon nettopp på denne dagen her hos meg.
For på sjølveste julaften er det svineribbe som står på menyen for oss østlendinger.
Du får rapport fra alt sammen etter hvert.
Men nå: Ut med Barney!
God jul
Solsnufest dagen derpå

Hei.
Kort innpå her med en liten julehilsen til dere som stikker innom bloggen min på julaften.
Rekker ikke så mye blogging i dag.
Lagde risengrynsgrøt og spiste den med familie klokka 12.
Nå snart er det å dra dit igjen for julemiddag og pakker og alt som hører til.
Kommer sterkere tilbake med blogging fra disse samlingene antageligvis.
Og bildet er selvsagt av grøten min.
Jeg fikk ikke mandelen…..
GOD JUL!

Ikke bare dagen derpå, men faktisk dagen etter det igjen. Og for ikke å snakke om at det også ble på sjølveste dagen, julekvelden.
Rart? Skal forklare. Jeg tenker på vintersolvervsdagen og feiringen av den og at blogginnlegget om denne festen først kommer på sjølveste dagen, som ikke er vintersolvervsdagen, men en annen dag. Nemlig julekvelden.
For å si det enkelt så var det dagen etter vintersolvervsdagen vi hadde denne kveldsmaten. Dagen derpå.
Slik var det med den saken.
Fra tull og fjas til litt mer alvor. Jeg skal gi deg et lite referat med bilder fra solsnufesten jeg arrangerte. Eller rettere sagt kveldsmat med fine folk for å feire at «nå har det snudd».
Datter Siri, Sønn Dag, Joakim og Tine var her hos meg. Du ser dem på bildene.
♦️
Jeg serverte den tidligere omtalte tartaren med potetgull.
Jeg serverte også rakfisk med alt av tilbehør som bør være med. Se på ett av bildene. Dessuten hadde Tine med svensk «julskinka» med tilbehør. Det vil si julevørterbrød (julevört) og sterk sennep. Gjestene hadde med drikkevarer. Vi hadde det så hyggelig…og maten smakte godt, så da var alt perfekt.
♦️
På den øverste billedcollagen ser du også at puddelen Barney sitter pent ved siden av det pådekkede spisebordet og venter på gjestene. Dessuten er det bilde av både juleskinka, tartaren og rakfisken. Og Sønn Dag og Tine. På de fire nederste bildene ser du Dag, Tine, Siri og Joakim. De har gitt meg lov til å publisere bilder på bloggen.

Det er så stas å ha besøk av «ungdommen». Anførselstegn? De er egentlig ikke ungdommer lenger de unga mine, vettu. Men sett i forhold til meg……
Vi treftes hos meg for den tradisjonelle kveldsmaten rett før jul. Den faller…. ikke helt tilfeldig….på vintersolvervstidspunket….pluss/minus en dag eller to. For solsnu må feires.
I år vart det kvelden etter.
Det er i dag det skjer
Men først skal jeg som lovet gi deg oppskrifta på en av rettene som vart servert, og kommer heller tilbake med rapport og bilder fra solsnufesten.
På det øverste bildet ser du det ferdige resultatet, og jeg skal videre nedover forklare framgangsmåten mot det ferdige produktet.

Det dreier seg om en tartar som serveres på potetgullflak. Egner seg supert som forrett eller som snacks til velkomstboblene.
Retten heter «Tartar med jalapeños og potetgull». Jeg fikk oppskriften tilsendt av Datter, og kan gi deg linken her:
Matprat/Aron Espeland
Vi skulle være 5 personer, men jeg doblet oppskriften og fikk dermed til 8.
På bildet rett over ser du ingrediensene.
Og her er det du trenger til 8 personer:
300 g mørbradbiff av okse
60 g jalapeños
60 g syltede cornichonagurker
4 ss finhakket bladpersille
4 ss finhakket gressløk (hadde i fryseren)
4 ss majones
2 ts srirachasaus (asiatisk chilisaus)
Potetgull.

Skar kjøttet i små terninger og hakket litt ekstra.
Finhakket jalapeños, sylteagurker, bladpersille og gressløk og hadde i en bolle.
Tilsatte majones, srirachasais og kjøttet.
Blandet godt sammen med en skje.
Smakte til med litt salt og pepper.
Lot det stå i kjøleskapet til rett før servering.
♦️
Valgte å lage til noen få munnfuller på en asjett. Se det øverste bildet. Satte også potetgullet og tartaren på bordet slik at hver og en kunne lage sin egen potetgull-tartar. Fuktigheten i tartaren kan gjøre at potetgullet mister sin sprøhet, så derfor bør det ikke lages i stand alt for lang tid før spising.
PS
Det kommer mer fra kveldsmatstunden vår her på bloggen. Det vart servert annen mat også, og gjestene var spennende og trivelige, så følg med. 

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Ostefondue med fine folk.
Kveldsmat med barna mine 2023

Det produseres mye av Yngste barnebarn. Det dreier seg om armbånd og andre kunstverksremser laget av små strikker, som på bildet over her. Og pynting av pepperkaker som jeg skrev om her:
Yngstes pepperkakepynting
Dessuten lages smykker av perler, og det tegnes og males.
Det produseres stort.
Se bilde her fra tidligere innlegg:

Det som var i fokus denne gangen, altså med remsene laget av små strikker, vises på det øverste bildet med julegavene.
En del julegaver var ferdig pakket inn hjemme hos henne, men i tillegg til pyntebånd og merkelapper som allerede var på, ble det festet en liten remse av strikk-kunstverk på hver pakke, og i forskjellige farger. Rett og slett en variant av alle armbåndene som hun produserer. Her er også et bilde av armbånd som er laget tidligere: