Krokodilla forsvarlig stengt inne bak glass og ramme på veggen der det var dekket på for månedens champanjelunsj for seniordamene i bydelen. Som vanlig tok vi bena fatt på den 20 minutters gåturen til Holtet. Siste arrangement av dette slaget før sommerferien. Vi var tre naboer som hadde anledning til å være med på laget denne fredagen, og vi møtte opp i god tid for å få sitte sammen, Nabo T, Nabo E og jeg. Det gikk bra. Du ser av bildene at det ikke var veldig folksomt sånn til å begynne med.
Nydelig dekkede bord med fargeglade servietter og blomster. Sommerlig og fint. Glemte å ta bilde av maten denne gangen, men den er lik som alltid, koldttallerken med reker, røkelaks, eggerøre, roastbiff, kokt skinke, ost og passende tilbehør. Alltid like godt. Lages til på kjøkkenet der.
Sultne som krokodiller var vi vel ikke da vi kom, men jammen smakte det godt både med mat og drikke. Og skravla gikk. Alltid noe å snakke om vi; mange forskjellige temaer. Er så koselig atte. Og hvis vi ikke blir ferdigsnakka ved bordet, som vi ikke var, prata vi videre hele veien hjem også.
Både krokodilla og tigeren på veggene er del av en kunstutstilling i huset. Det er nemlig også en malerklubb der for de som er interessert og føler trang til å uttrykke seg på den måten. Jeg holder meg til ordene.
Og en annen ting. At det kalles champanjelunsj er vel å ta i, for det er prosecco vi får, men helt greit, og for en rimelig penge får vi både koldttallerken, kaffe med franske makroner og altså så MYE sprudlevæske vi bare orker. Raust. Men klarer heldigvis å begrense meg, så sier stopp og nei takk etter hvert…til påfyll.
Litt avveksling i hverdagen. Ikke det at vi kjeder oss her hjemme hos oss sjøl. I hvert fall ikke jeg. Barney er jeg ikke helt sikker på. Kan bli litt rolig her hos meg for ham av og til kanskje. I hvert fall storkoser han seg når han får være i nærheten av barnebarna. Vi var der en tur i går ettermiddag. De har som du ser en stor trampoline i hagen, til stor forlystelse for barna.
Tror nok at Barney gjerne ville ha vært med Yngste oppå der, men fikk dessverre ikke lov av meg. Han har skarpe klør, så jeg ville ikke ta sjansen på at han ødelegger «hoppeduken».
Men som du ser på det nederste bildet, fikk han lov til å se på alle kunstene Yngste foretok seg oppå der. Litt grining og sutring lød fra puddelen, men det fikk gå.
Det vart ekstra stas da turnoppvisningen var over og hun steg ned for å ta seg av ham. Trente ham litt med godbiter som belønning. Da kjører de hele reportoaret hans med diverse kunster han har lært seg opp gjennom. Så begge fikk trent.
Jeg derimot, holdt meg på trygg avstand fra trampolina. Ikke en aktivitet som jeg ønsker å bedrive, i min alder. Nøyer meg med den treninga jeg bedriver her hjemme hos meg sjøl på spinningsykkelen på soverommet og treningsmatta på stuegulvet.
Der kom dagens bilde. Det eneste jeg har knipset i dag. Kan vel alltids blogge noen setninger om dette også.
Hender seg at det foregår på den måten. Bildet kommer først, som inspirasjon til skriblerier. Andre ganger er det motsatt. Skrivekløen sprenger på og jeg må etter hvert finne et passende bilde.
Dette er fra en av de ganske så vanlige turrutene i området vårt. Det er bare litt annerledes der for tida. Vet hvorfor, for det var slik i fjor og forfjor også.
Det er det store musikkarrangementet Tons of Rock som snart braker løs igjen. Til og med lagt midlertidig vei i form av lemmer på grasbakken for alle maskiner og lastebiler som frakter massevis av utstyr inn på Ekebergsletta.
Vi har fått nabovarsel, for dette kommer til å høres lange veier når det først setter i gang. Men det er greit. Disse holder seg til lover og regler og avslutter konsertene presis klokka 23. De tør nok heller ikke noe annet, for ellers blir det mye klager som igjen garantert fører til at det ikke blir mer Tons of Rock oppå sletta, tenker jeg. Hva skjer her? The black gate Fått nabovarsel igjen. Rømme eller?
♦️ I dag tidlig kunne jeg ha følt meg rik ei stund, men rakk det egentlig ikke, for gjorde så mye annet etter at jeg sto opp og før jeg leste nyhetsmeldingene som poppet opp på telefonen. Barney måtte jo ha turen sin blant annet.
Hadde jeg gått inn på nettbanken i natt, noe jeg vanligvis ikke gjør, kunne jeg vel ha fått den følelsen av rikdom. For etter at jeg leste nyhetsmeldinga fra Aftenposten (som det er klipp fra nederst på bildet), skjønte jeg jo uansett at noe var galt. Da først sjekket jeg nettbanken på telefonen for å se åssen det sto til med MIN saldo på lønnskontoen.
Da hadde de rukket å rette beholdningen allerede, som var sånn vanlig og passe grei, men hvis du ser på øverste del av bildet, som er min konto, var det faktisk på det tidspunktet gått inn tre identiske pensjonsbeløp, og ett var trekt tilbake. Så banken holder nok på i harde tak for å få orden på 1 million bankkontoer. For så mange var det som det gjaldt.
Og noen hadde ikke fått pensjonen sin i det hele tatt. Bra at de fleste av oss ikke oppdaget det før banken sjøl oppdaget det. De var nok på jobb før jeg kara meg ut av senga…
Dette ordner seg nok i løpet av dagen. Må vel gå inn å sjekke igjen utpå ettermiddagen for å sjå om alt er i orden, men stoler nå egentlig på at de har flinke folk som ordner opp i rotet som oppsto pga «en teknisk feil» hos DnB
Det er vel å gå litt langt når jeg nevner ordet paranoia, for det er alvorlige greier. En diagnose man helst ikke vil ha. Men sneven av det kan spores her i heimen nå for tida.
Jeg vet veldig godt at mange mennesker har hatt flåttbitt opp gjennom og kanskje opptil flere ganger, og til og med mange på en gang, og tatt det med langt mer knusende ro enn jeg gjør. Om flåtthelvete og etterpåklokskap.
Hvis jeg bare kunne innfinne meg med at det er blitt ganske så vanlig til og med i indre strøk av landet. Jeg vet at det har vært langs kysten i bortimot all tid. Og folk overlever har jeg skjønt.
Utfordringen for meg nå er at denne blodtørstige flåtten vart oppdaga på leggen min for bare 3 dager siden, så fortsatt i litt sjokk, da jeg aldri hadde opplevd det før, oppvokst i innlandet som jeg er.
Dessuten er jeg slik laga at jeg gjerne vil finne ut av ting, så da vart det rimelig mye Googling. Ikke bare bra, for der står det mye rart som kan skje, også når en blir bitt av flått. Men samtidig er det mye nyttig informasjon, som gjør at jeg i visse stunder føler meg trygg på at dette skal gå bra.
Så da sjekket jeg symptomer ved både TBE og Borreliose og alt annet som skrives om tema flått og flåttbitt. Vil ikke kalle meg sjøl hypokonder, men faren med å vite om symptomene gjør vel antageligvis at jeg kjenner ekstra godt etter. Huff.
Det verste nå er det jeg leser om at symptomer kan komme først 2-30 dager etter bittet! Grøss og gru. Skal jeg være redd en måneds tid nå da? Klarer jeg å unngå det? Roer meg vel antageligvis snart. Er tross alt bare 3 dager siden «skrekkopplevelsen». Men….
Så da blir det ventinga, da. Prøve å glemme, men vil nok murre i bakhuet til bortimot slutten av juli. Må uansett følge med på bittstedet for å sjekke om det blir et mer utvidet rødt område, eller en ring. Da hadde flåtten boreliabakterien i seg. Og da blir det antibiotikakur. TBE er det verre med, for det er en virus. Jeg skal forresten ta vaksine mot det om ei uke. Ikke at det hjelper hvis jeg allerede er smitta, men for senere….
Det jeg må prøve å tenke på nå framover er det faktum at mindre enn 1% av flåttene som biter har TBE-smitte i seg. Dessuten er det 1 av 50 bitt som gir borreliose (2%). I tillegg nevnes at mange av de som blir smittet heller ikke får symptomer, på grunn av at kroppens immunforsvar ordner opp.
Jeg tror faktisk at det er dette jeg må konsentrere tankene mine rundt. Ikke bruke store deler av sommeren på «tull-tenking» og «paranoia». Men på skogsturene putter jeg buksebeina nedi sokka, og tenker fornuft. Der seirer den over forfengeligheten, ja.
Da jeg åpnet postkassa i går, lå det et hvitt ark nedi der. Ikke ofte det er post nå for tida, men må nå kikke oppi den grønne boksen av og til. Det var varsel om et forestående arrangement i nabolaget. Jeg bor rett ved et tennisanlegg, og der skal det være lansering av en tenniskolleksjon (klær) med tilhørende tenniskamper, musikk….og sikkert fest. For det varer fra klokka 14 til 22:30 står det svart på hvitt på papiret.
Hm….høres greit ut dette. Slutter før jeg legger meg på lørdagskvelden også, men…. Har litt dårlig erfaring fra i fjor, med samme type arrangement. Da måtte jeg sende melding til kontaktpersonen som sto oppført på nabovarselet den gangen av den enkle grunn at det var så mye bråk ETTER angitt sluttpunkt, at jeg ble rimelig irritert. Flere timer etterpå, utover natta, var det støy og musikk fra etternølerne som sjølsagt også vart mer og mer høylytte jo flere drinker de fikk innabords.
Hovedgrunnen til at jeg klaget, var bevisstheten om at jeg måtte opp tidlig dagen etter, fordi jeg hadde barnebarn på besøk, som pleier å stå opp klokka sju. Gjorde i hvert fall det da. Og jeg er generelt redd for å få for lite søvn, i hvert fall når jeg helst bør være opplagt i samvær med barna.
Håper at de husker klagen min fra i fjor, og tar mer hensyn i år, men vet ikke om jeg orker å ta sjansen på det. Kanskje ta meg en overnattingstur til et eller annet sted? Putte Barney i Leafen og dra nordover? Fin mulighet til å få besøkt gamle tomter også. Sjelden jeg er oppover der etter at jeg flytta til hovedstaden. En mini-ferietur på oss?
Har ikke bestemt meg ennå. Kan ta det forholdsvis på sparket. Kan jo eventuelt ta toget også…. Det blir altså en kombinasjon av «å rømme» og besøke kjentfolk lenger nord. Fin anledning. Burde jo ha somla meg til å ta en slik tur uansett, for som sagt lenge sida sist. Veldig lenge. Trives så godt her jeg holder til, da vettu…
For ikke å snakke stygt om sjølve tennisanlegget, må jeg si at det er en veldig OK nabo. Der er det ikke mye bråk sånn til daglig. Klasking av tennisballer er en grei lyd, og folka er både lavmælte og hyggelige. Og jeg vil nå ikke beskrive meg sjøl som spesielt irritabel når det gjelder liv i området heller. Koselig med aktivitet. Men hvis folk ikke holder det de lover, da blir jeg sur, gammal kjerring. Et nabovarsel bør være det det er. Hverken mer eller mindre. Gjerne mindre, da…..
Bildet jeg har valgt er fra juli 2023, og har relevans til innholdet i den forstand at det er knipsa i nærheten av tennisanlegget.
Vart litt artig, for ser nå etter at jeg satte inn bildet, at det er en rømming på gang på bildet også. Kråka som rømmer fra Barney……. Om bryllupshelvete og løp i skogen Pass deg!
Av mangel på noe annet fornuftig å skrive om akkurat nå, så blir det rett og slett en selfiemanipulering. Så mye rart en kan foreta seg med det Internettet og alle dets finurligheter. Har jo testa dette før også, for å pynte på virkeligheta, men nå får du både før- og etterbilde, for å si det sånn. Snapschatfunksjon med filter, vettu. Blir da i hvert fall ganske så lik meg sjøl med akkurat dette filteret. Mye annet rart som blir helt koko, men ganske morsomt. Har du prøvd det? Testing etter selfiekurset Evig ung?….sa hu Hva synes jeg om å ta selfie? Spesielt tilbud: Bestill hårføneren CURLI AeroFlow med rabattkode gunn10 ved å trykke på linken. Dessuten er det mange andre produkter på CURLI-sida som du også får 10 % rabatt på ved å bruke rabattkode gunn10 via denne linken: CURLI AeroFlow
Veldig fint på terrassen om dagene nå. Sol, varmt, lett bris og jeg sitter i skyggen. Later meg egentlig. Men nok å foreta meg. Sysler jeg synes er moro. Blogger, redigerer bilder, leser bok. Spiser utpå der også. Nå skriver jeg om i går…..Litt for tidlig i dag ennå…..
Leser mye i ei bok, for den er så spennende. Hekneveven av Lars Mytting. Det er bok nummer to i trilogien. Først Søsterklokkene, så Hekneveven og til slutt Skråpånatta. Kan vel si at jeg er halvveis i trilogien.
Søsterklokkene var drivende god. Imponerende forfatterkunst. Midtveis i Hekneveven. Starta så fort jeg var ferdig med nummer en. Like bra. Er så sopennende og fengende lesning at jeg må tvinge meg sjøl til å legge den fra meg av og til. Må jo både spise, ordne andre ting og ikke minst må Barney få turene sine.
Egentlig ganske rolig utpå terrassen, men så klart litt liv er det. Noen lyder er bedre enn andre. Fuglekvitter og barnelatter i det fjerne. Vinden suser i trærne. På grunn av vinddraget fra sør hører jeg også trikkene som kommer og går der nede i lia.
Det som var litt irriterende en halvtimes tid i går ettermiddag, var noen andre lyder. Kråka som ikke ville gi seg med å bråke oppi det store kastanjetreet, hunden som bjeffa intenst lenger borti gata og en bråkete moped. Alt hang kanskje sammen. Den første ble irritert på den andre som bjeffa, og den igjen kanskje på grunn av den trimma motoren. Men det ga seg. Måtte bare hysje på Barney i tillegg, da han absolutt skulle svare gneldrebikkja.
Da var det greiest å gå inn for å lage litt middagsmat så lenge. Var kanskje litt HANGRY også, i og med at jeg reagerte slik. En kombinasjon av sult og irritasjon. Sult framkaller irritasjon hos meg, hvis det er noe å irritere seg over akkurat da. Er ikke bare positiv, vettu. I tillegg hadde jeg friskt i minne hendelsen fra dagen før med den helsikes flåtten. Har roet seg oppi huet mitt med den episoden nå, sjøl om det fortsatt er et synlig bevis hvis jeg bretter opp buksebenet. Om flåtthelvete og etterpåklokskap
Og bøkene? Veldig bra, som sagt. Har du lest noen av dem?
Må bare vise ham igjen, ved vann. Han elsker vann, puddelen min. Snuser det opp på lang avstand når vi er på nye og ukjente steder…..farvann. På bildene her er han på kjent område, i nærmiljøet vårt. Denne rare, kunstige dammen er noen ganger fylt helt opp til kanten, noen ganger som her, og i tørre perioder helt tom. Da er det bare betongbunnen som synes. Den fylles aldri, eller i hvert fall sjelden, opp av mennesker. Kun nedbøren som gjør jobben. Det har i hvert fall jeg erfart de fem årene jeg har bodd her. Åssen det opprinnelig var for mange år sida er ikke godt å si. Er nok antageligvis anlagt av eierne på EKT for mange år siden. Husdyrparken på Ekeberg. Uansett så er det best for Barney når det er vann der. Det ser du tydelig. Han har medfødt vannpasjon. Oppsøker det lille som er, og ser forventningsfullt mot meg. Hva gjør vi nå? Kaste ball? Bade? Vasse? Han vil bare være der lenge…… Og jeg gir ham noen ganger litt tid. Det har han fortjent.
Jeg rakk å ta bilde, men vet du hva? Jeg ville egentlig forskåne deg fra synet av kreket som satt på leggen min i går ettermiddag. Men et bilde måtte jeg jo ha, så….ombestemte meg. Sjokkartet syn da jeg brettet opp buksebenet og så udyret midt på leggen. Rett under høyre kne. Jeg kjente at det klødde litt. Derfor så jeg etter. Var ikke i mine tanker at flåtten ville angripe huden min, for hadde både gode sko, sokker og lange bukser da jeg gikk tur med Barney.
Men der var den altså. Interessert i meg. Den første jeg noen gang har sett. Skrekk og gru. Satt fast i huden, som du ser. Rødt rundt var det også. Panikk i heimen. Fant pinsetten, tok tak helt inne ved huden og dro den rett ut. Måtte faktisk Google først for å være sikker på framgangsmåten. Hele dritten kom ut, tror jeg. Håper jeg.
Vasket med såpe og vann som anbefalt og renset med Klorhexidin etterpå. Så får vi sjå åssen det går. Uvisst om den hadde smittestoffer i seg, så må være OBS på åssen det utvikler seg rundt bittstedet etter hvert. Må kontakte lege hvis jeg blir i tvil.
Har jo ment at det er Barney som er mest utsatt for flått, for han snuser og vandrer i graset. Jeg prøver å holde meg på stien. Dessuten er jeg tildekket med sokker og bukser. Alltid. Barney er nok trygg, for han får tabletter to ganger i sommerhalvåret som gjør at flåtten dør eller bare stikker av ved kontakt med huden hans.
Jeg har følt meg forholdsvis trygg. Men nå fikk jeg et minisjokk. Når jeg tenker tilbake på den siste turen vi gikk, ville Barney ut i enggraset som var kanskje 20-30 cm høyt, og jeg måtte etter. Ulempen var at det akkurat hadde regna, så graset var vått. Dette var i 5-tida i går. Men kunne flåtten ha sittet på huden siden morgenturen? Vanskelig å si. Det var først rett etter at vi kom inn fra andre turen at jeg kjente det var noe rart med huden under buksa. Tror du at den kan ha sittet lenge når det ser sånn ut, eller blir det kanskje sånn etter bare en halvtimes tid? (Panikkspørsmål til deg som eventuelt vet…☺️)
I ettertid har jeg lest at flåtten elsker å sitte på VÅTE gresstrå og vente på byttet sitt. Men jeg leste noe annet også, som jeg kanskje burde ha tenkt på i forkant. Det er KJEMPELURT å putte buksebeina NEDI sokka når jeg ferdes på slike steder. Da hadde det jo ikke skjedd! Etterpåklokskap er dårlig klokskap, men lærer av det….. Den hadde sikkert festet seg på sokkene mine og krøpet oppover leggen. Fritt leide under buksebenet oppover huden til ønsket sted.
Hvor lenge den hadde sittet der er som sagt uvisst. Fjernet den så fort jeg kunne, og kastet den, så jeg nesten ikke rakk å studere den. Men merkelig nok tok jeg bilde. Tenkte vel i et klart øyeblikk at det kunne være greit å vise fram til legen, hvis det i verste fall blir slik at jeg oppsøker henne.
Har du hatt flåttbitt? Og hvis du har noen tips til meg, så kom igjen! Vi må nemlig ut på tur i eng og skog tre ganger om dagen heretter også…. Nå leste jeg heldigvis at det er bare 2% av bittene som fører til borreliose, så tvitvi…. Men enda verre er sykdommen TBE. Den kan man vaksinere seg mot. Men ikke mot borreliose. Nå skal det vaksineres, ja……
PS
Kom på noe. Spray mot mygg og flått! Har en ubrukt, stor sprayboks i skapet som jeg kjøpte for noen år siden til bruk på Barney i tilfelle antiflått-tabletten ikke var nok. Centaura. Og myggspray trenger vi heldigvis ikke, for de er sjelden jeg ser og hører her jeg bor.
Den skal jeg spraye på bena mine før hver tur i skogen heretter. I hvert fall på morran. Skal virke i 14 timer, men skal ikke sjå bort fra at det blir noen sprayer senere på dagen heller, paranoid som jeg er blitt av det flåttsynet.
