Barney, Nabo A og jeg vandret videre langs kyststien. Men vandre er kanskje litt feil ord i denne forbindelsen. Riktignok var det lett vandring av og til, men veldig ofte dreide det seg om bortimot klatring og krabbing opp og ned skrenter, svaberg og store steiner.
Og ikke minst leting etter blåmerkene. Altså blåmerkede trelegger, steiner eller andre ting som egna seg for slikt, for at vi lettere skulle finne veien nordover på Nesodden fra Fagerstrand. Les gjerne om de innledende fasene av turen i innleggene her:
Sent ute…..vært på tur…
Vannveien videre
Ikke bare- bare, den kyststien
Toppbildet viser puddelen på vei opp en skråning som var dekorativt utstyrt med revebjeller i flere fargenyanser. Akkurat her er det bare de hvite, men på bildene under ser du også rosa og lilla.
Om REVEBJELLE (Urtekildens planteleksikon)
Og opp gjennom der gikk stien….
Ikke det verst framkommelige på turen, for på de vanskeligste stedene hadde jeg mer enn nok med å finne ut hvor foten skulle plasseres for å komme videre. Og da vart ikke fotografering aktuelt. Barney og jeg var førsteprioritet akkurat da.
Det var veldig varierende natur, og en fantastisk opplevelse. Og det å bli sliten i knær, lår og legger så jeg på som en bonus. God trening, vettu. Og skal ikke sjå bort i fra at den treninga jeg har bedrevet på stuegulvet noen uker nå gjorde at jeg virkelig klarte denne turen. For den var ikke lett. Men så klart at jeg anbefaler den likevel.
Jeg tok mange bilder langs kyststien, og vil jo gjerne vise flere av dem, så derfor kommer det mer fra denne turen. Litt betraktninger om ditt og datt….. og ikke minst hvorfor vi endra planer underveis. Som jo bør være lov.
Og hvor vi endte opp, og åssen vi kom oss hjem…..