Kom vi dit vi skulle?


Barney, Nabo A og jeg vandret videre langs kyststien. Men vandre er kanskje litt feil ord i denne forbindelsen. Riktignok var det lett vandring av og til, men veldig ofte dreide det seg om bortimot klatring og krabbing opp og ned skrenter, svaberg og store steiner.
Og ikke minst leting etter blåmerkene. Altså blåmerkede trelegger, steiner eller andre ting som egna seg for slikt, for at vi lettere skulle finne veien nordover på Nesodden fra Fagerstrand. Les gjerne om de innledende fasene av turen i innleggene her:

Sent ute…..vært på tur…
Vannveien videre
Ikke bare- bare, den kyststien 

Toppbildet viser puddelen på vei opp en skråning som var dekorativt utstyrt med revebjeller i flere fargenyanser. Akkurat her er det bare de hvite, men på bildene under ser du også rosa og lilla.
Om REVEBJELLE (Urtekildens planteleksikon)

Og opp gjennom der gikk stien….
Ikke det verst framkommelige på turen, for på de vanskeligste stedene hadde jeg mer enn nok med å finne ut hvor foten skulle plasseres for å komme videre. Og da vart ikke fotografering aktuelt. Barney og jeg var førsteprioritet akkurat da.


Det var veldig varierende natur, og en fantastisk opplevelse. Og det å bli sliten i knær, lår og legger så jeg på som en bonus. God trening, vettu. Og skal ikke sjå bort i fra at den treninga jeg har bedrevet på stuegulvet noen uker nå gjorde at jeg virkelig klarte denne turen. For den var ikke lett. Men så klart at jeg anbefaler den likevel.

Jeg tok mange bilder langs kyststien, og vil jo gjerne vise flere av dem, så derfor kommer det mer fra denne turen. Litt betraktninger om ditt og datt….. og ikke minst hvorfor vi endra planer underveis. Som jo bør være lov.
Og hvor vi endte opp, og åssen vi kom oss hjem…..

Ikke bare – bare … den kyststien


Jeg starter med det vakre synet av Christian Radich inn Oslofjorden med hovedstaden som mål. Vi befant oss oppi lia på vestsida av Nesodden, den lange tangen med spissen vendt nordover, nettopp mot Oslo.

Bunnefjorden på østsida og altså Oslofjorden på vestsida.
Du kan lese om veien hit i disse innleggene:
Sent ute…..vært på tur…
Vannveien videre


Det skjer mer sånn båtmessig sett på vestsida, i forhold til østsida, av naturlige grunner. Dette er vannveien ut til de store hav og verden forøvrig. Kielferja på vei sørover som eksempel.

Koselig med tur som gir utsyn mot vannet, men i hovedsak konsentrerte vi oss om stien vi gikk på. Bare måtte. Vi hadde gått i land fra rutebåten i Fagerstrand og lette etter blåmerket kyststi nordover på Nesodden, mot Fjellstrand, som var det planlagte målet vårt. Du ser det sjøl på skiltet. 8,9 km. Og da hadde vi allerede gått et stykke.


Om vi klarte det?  
Absolutt noe å lure på. Veien var både kronglete og bratt til tider. Nesodden er ikke bare en enkel odde som det ser ut fra land på Nordstrandsida av Oslo der jeg bor. Der er det mye natur, ja. Og utfordrende også. Og for å få til en kyststi har de jammen jobba hardt.

Men likevel var det noen bommerter borti der. Vi ble ledet på ville veier og måtte snu og gå en annen vei. De hadde nok tidligere blåmerket en sti som i dag viste seg å ikke lenger være farbar, og altså glemt å fjerne merkene. Glad vi kom oss opp igjen fra DEN skrenten i god behold, ja. Der var det rimelig trasig nedi.

Etter hvert fant vi den riktige veien. Sjøl om det var bortimot like ulendt der, var vi i hvert fall på riktig vei.


På kyststien er det blåmerker på steiner, svaberg, stubber og trelegger for å få oss turgjengere trygt fram i «jungelen». Bildene her viser ikke det verste, av en god grunn.

Da det sto på som hardest, hadde vi nok med å trå riktig og komme oss opp skrenter, ned mellom digre kampesteiner og unngå å skli på bratte svaberg.

Barney klarte det lekende lett. Verre med oss pensjonister. Men vi tok det med ro, for var livredde for å skade oss.

Det kommer mer fra denne turen. Bare å følge med…..så får du vite hvordan det gikk……

Kjerringtanker sin utfordring om reise 

Vannveien videre….


Vi var på båttur. Du ser reisefølget mitt på bildet. Bloggstjerna Barney og min delvis anonymiserte nabo. Første delen av turen kan du lese om her:
Sent ute, vært på tur…

Vi hadde planene klare. Skulle ta rutebåten fra Aker brygge til Fagerstrand på vestsida av Nesodden. Du ser ruta vi hadde bestemt oss for på kartet under her, og båten vi akkurat hadde gått av, og som dro videre sørover mot Drøbak og Son.


Det var en drøy tur, men ikke helt umulig, tenkte vi. Men antall kilometer på et kart er ikke alltid like realistisk å gjennomføre i praksis som i teorien. Det skulle vi få erfare etter hvert. Kom en del utfordringer for å si det sånn. På bildet under her skuer Barney forventningsfullt utover Oslofjorden, hvor ferja til Kiel skimtes i det fjerne. Han tenker nok bare på om det går an å få bada der….

Fortsettelse følger…..

Sent ute….vært på tur….

Trenger vel egentlig ikke å kjøre på med to innlegg på bloggen hver dag, men har liksom blitt slik, da. I dag er jeg forresten litt sent ute med det siste, av en grunn….
Puddelen og jeg ….og Nabo A har vært på en skikkelig langvarig tur på denne mandagen.
Jeg vil vise litt her nå, men kommer tilbake med mer av både tekst og bilder i morra, tenker jeg.

Det er så mange nye turer vi kan ta rundt omkring her vi bor og enda litt lenger unna. Mange uutforskede områder. Og jeg elsker å utforske nye steder.
Vi var ikke veldig langt av gårde. Var borte fra 9 i dag tidlig til 5 i ettermiddag. Men rekker en del på den tida…..

Du ser det. Vi dro til sjøs. Men først tok vi trikken nedover lia. Ikke så mye å ta bilde av, så venta med fotograferinga til vi kom på Aker brygge.

Der troppet vi opp i god tid før klokka ti på morran for å rekke rutebåten derfra. Det går mange båter, både til øyene i indre Oslofjord og Bygdøy for eksempel. Men det går også en til Drøbak. Den valgte vi denne gangen. Men om vi skulle helt dit? Neida. Men det skal du få vite mer om i morgen. Og da kommer det mange flere bilder også.

Men til slutt viser jeg nok et bilde fra utseilingen, med rådhuset i bakgrunnen som tydelig nok feirer 75-årsjubileum i år. Er flere som gjør det…..😉

Ikke bare øyene
En dag med forhåpentligvis spennende opplevelser

Når vi først driver med dette…

Det er fortsatt helg…. på grunn av at mandag denne uka er andre pinsedag, så da regner jeg med at det er innafor å komme med enda et bidrag til Utifriluft sin helgeutfordring om KIRKER.
HER er hennes innlegg om saken.
Og her er mitt første innlegg i helga med tema KIRKE:
En utfordring igjen, da..

Som jeg nevnte i innlegget jeg linker til over her, hvor jeg hovedsakelig skrev om Peterskirken i Roma, var det mange fine kirker jeg hadde besøkt opp gjennom.
Men kom på at jeg kunne rekke enda et innlegg om kirker før helga var omme og fristen for helgeutfordring går ut.

Det var bloggerkollega Frodith som minnet meg på det med kommentaren sin:
«Veldig fin kirke (hun mente Peterskirken, som jeg viste i innlegget) 🙂 Du burde vært i Barcelona og sett Sagrada Familia også 🙂»

Jammen, der har jeg jo vært, tenkte jeg, og det var en fantastisk opplevelse. Jeg måtte bare rote i billedarkivet inne i Min Sky, og der var det bilder, som jeg viser her.
Store norske leksikon om Sagrada Familia

Det var tidlig i juni 2014 at Sønn, Datter og jeg besøkte Barcelona. Det var mitt første besøk der, og foreløpig det eneste. Forhåpentligvis ikke det siste. Men altså ganske så nøyaktig 11 år siden. Utrolig lenge siden….men føles ikke slik.


Interiørbilder var veldig vanskelig å få tatt. Var så høyt oppunder spirene. Greit nok å fotografere, men blir ikke rettferdig overfor kirka. Det var så fantastisk vakkert, skektakulært og spesielt at jeg fikk ikke tatt skikkelige og rettferdige
bilder. Vi ble rett og slett stive i nakkemusklene av å glane oppover. Du ser litt av det på bildene. Sønn og Datter og alle andre med nesen i sky.

Når jeg først er i gang med Barcelona, kan jeg vise bildet jeg tok av ei anna kirke der. Eller rettere sagt en katedral.
Wikipedia om katedralen i Barcelona
Har DU vært i Barcelona?

Speiling og tur med naboen


Mye rart en skal ta bilde av. Eller rettere sagt mange rare motiver jeg benytter meg av for å få illustrasjoner til blogginnleggene mine.
Vanndammer har det vært nok av noen dager nå. Så da fanget jeg dette «trollet» i en vannpytt oppi her😅

Ellers gikk nå Barney og jeg ut på vår vante morgentur sånn i halvti-tida i dag for å inspisere skogen «vår». Vanligvis holder det med et kvarters tid på den første turen for dagen. Og etterpå inn til frokost og nyheter på TV.

I dag hadde Nabo G og hunden Iva bestemt seg for å foreta morgenturen på samme tida som oss, så da traff vi dem ved inngangen til skogen. Da var det naturlig at vi vandret sammen mellom treleggene. Det vart litt variasjon for Barney og meg, for vi lot dem bestemme ruta. Har sjølsagt gått der før vi også, men på morrasturen har det lett for å bli den faste, lille runden.

I tillegg var det jo koselig både for hundene og oss. Vi mennesker prata på vår måte og hundene kommuniserte på sitt vis. Trivelig.
Og har ikke snakket med henne på et par dager, så da hadde vi så klart begge mye å formidle😉

Slik var starten på denne dagen, første pinsedag, som for øvrig anses som en helt vanlig søndag for min del. Og skulle det skje noe mer spennende i løpet av dagen, får du vite om det i morgen.

Da skal vi forresten på båttur i Oslofjorden. Det får du garantert referat fra en dag eller to etterpå, tenker jeg.
Speil, speil på bakken der….
Der fikk jeg endelig gjort det.

 

Del 2 av fredagskvelden……

Fredagskvelden var ikke delt i to. Altså ikke sånn å forstå. Det var bare det at jeg i et innlegg i går lovet rapport fra fredagskvelden med både fotball, reker og besøk.
Det vart overraskende nok mest fotball. Overraskende i den forstand at jeg egentlig ikke er veldig interessert i fotball. Du kan lese innlegget her:
Fotball, reker og hyggelig besøk.
Slik kan det gå. Det var kjempekoselig å få besøk av Sønnen, og vi koste oss med reker, krabbeskjell, loff, aioli, diverse typer majones, avocado etc. og passende drikke til.

Vi satt ved spisebordet, men fikk likevel med oss det som skjedde på TV-skjermen.
Vanligvis skrur jeg av TV når jeg har besøk, og særlig når vi spiser, men dette vart et unntak, på grunn av VM-kvalifiseringskampen Norge-Italia. Litt sånn hjemmekoselig fotballpub liksom.

Men ikke mer fotball nå. Bilder tenkte jeg ikke på at jeg skulle knipse der og da, så det må bli et arkivbilde med Sønn og reker 😉 I hvert fall riktig tema. Og det vart en collage fra forrige gang vi hadde skalldyraften, i april i år. Da var Datter også med.
Kveldsmaten med Sønn og Datter

Jeg elsker reker og andre skalldyr, og kunne gjerne spise det minst en gang i uka. Men prøver å holde igjen, for kunne jo fort bli lei også hvis det blir for mye av det gode, så det tar jeg ikke sjansen på…..

Fotball, reker og hyggelig besøk (del 1)

Her vart det hverken bilde av fotballkampen eller det hyggelige kveldsbesøket. Og reker for den saks skyld. Skikkelig dumt. Burde snart vite bedre. Ferske bilder bør til for å få liv i innleggene mine. Men da var det vel såpass spennende og hyggelig det som skjedde på fredagskvelden, da, at telefonen bare lå der den lå, og jeg konsentrerte meg om det som var viktigere.

Jeg må jo hoste opp et bilde etter hvert, og det har du jo allerede sett, for du leser jo det ferdige produktet med illustrasjon og tekst nå😜 Men ærlig talt så vet jeg ikke hva bildet blir her og nå….når dette skrives.

Sønnen skulle komme på besøk, og da er det alltid koselig å spise litt sammen. Vi falt ned på noe så enkelt som reker og krabbeskjell med passende tilbehør. Alltid godt med skalldyr. Elsker skalldyr.

Fotball?
Hvis du er bare litt interessert i denne sporten, kunne du vel ikke unngå å få med deg at det var en viktig kamp for kvalifisering til VM i går kveld. Jeg er ikke veldig interessert. Ser vanligvis kun på noen VM- og EM-kamper når det drar seg til mot finaler, så her er ikke fotballinteressen på topp, kan man si. Men det er såpass at jeg vet navnet på noen spillere, både norske og utenlandske, så kan alltids konversere litt hvis emnet blir fotball.
Bitte litte grann.

Sønnen min, som altså var min gjest i går, er mer fotballinteressert enn meg, men det var faktisk jeg som foreslo at vi kunne se på kampen samtidig som vi fortærte reker, krabbeskjell, loff og tilhørende herligheter. For dette hadde jeg skjønt var en viktig kamp. Norge kan jo kanskje risikere å få delta i VM igjen. Kjempelenge siden sist.

Det rare er at når jeg først begynner å se på noe slikt, blir jeg egentlig veldig engasjert. Kan bli. Og det vart jeg i går, for kampen var veldig bra. I hvert fall sett fra vårt norske synspunkt. Det var nok verre å være italiener i går, sånn fotballmessig.

Du har sikkert fått det med deg. «Vi» vant 3-0 over Italia på hjemmebanen Ullevål. Jeg tok meg sjøl i å juble og skrike da Norge scora. Sett slikt. Skikkelig fotballidiot der og da.
Dessuten hadde jeg satsa 100 kroner på Oddsen inne på Norsk Tipping på at Norge skulle vinne. Da vart det netto 160 i fortjeneste da, i og med at oddsen var 2,6😉

Dette vart mer fotball enn Sønn og reker, som jeg lovet i overskrifta, så får kjøre på med et innlegg til, sjøl om jeg blir litt i tvil om bildevalg på det innlegget også…..
Mitt forhold til fotball?
Stusselige greier, sa Barney

PS.
Det vart til slutt et bilde fra juni 2023☺️
En annen fotballkamp på TV og Barney med egen fotball🤗

En utfordring igjen, da…..

Jeg er ikke en kirkegjenger i ordets rette forstand. Meldte meg ut av statskirka i 20-åra, og har etter det vært utafor alle trossamfunn. Var medlem av Humanetisk forbund noen år, men meldte meg ut der også.
Så egentlig står jeg nå på nøytral grunn når det gjelder trossamfunn, og vil påstå at jeg er ganske så tolerant i forhold til hva andre måtte mene og tro. Det må være opp til hver enkelt, hvis de bare ikke bruker religionen sin til «djevelskap»….Nok av eksempler opp gjennom historien….helt fram til nå. Nok om det her. Det skal dreie seg om tema KIRKE.

Jeg oppsøker alltid kirker i byer rundt omkring i verden som er viden kjent for sin arkitektur og kunstneriske utsmykning, hvis jeg skulle være så heldig å befinne meg på slike steder.
Byer som Barcelona, Sevilla og Roma for eksempel. Der har jeg vært og der besøkte jeg kirker. Kjente kirker.

Den største opplevelsen var nok Peterskirken i Roma. Men Italias hovedstad har veldig mange severdige kirker, og jeg har vært inni flere av dem de to gangene jeg har vært der. Har skrevet mange blogginnlegg om det også.  Men akkkurat her nå, velger jeg meg Peterskirken i utfordringen jeg fikk av Margrethe:
Helgens utfordring fra Utifriluft er KIRKE

Så da blir det to bilder derfra. På det øverste sees min Sønn og Datter i forgrunnen inne i kirka. Vi var der i oktober 2022.
Det nederste bildet er ute på Petersplassen og knipset i februar i år da jeg var i Roma for andre gang i livet.


Den er mer spesiell enn jeg visste da….
Hva med litt Vittoriano og andre godbiter?
Kuvending på grunn av Paven

 

I dag fikk jeg merke at treninga hjelper….

Sjøl om det har vært stille om treninga mi her på bloggen, er jeg fortsatt i gang. Skulle kanskje tro at jeg hadde droppa ut ettersom det var null rapport om åssen det går, men neida.

Det er den nye mikrotreninga, ifølge boka jeg kjøpte.
Skrev om den for noen uker sida.
Enda en ny start?
Ikke ny trening i den forstand at det er en ny oppfinnelse. Neida. Bare nytt for meg. Og egentlig ganske revolusjonerende. For det passer meg perfekt. Og ingen ting er bedre.

Kan ha med latskap og dårlig stayerevne at jeg stadig opp gjennom livet har droppa ut av andre treningsopplegg. Fant alltid på unnskyldninger for å slippe etter ei stund. Fryktelig dumt. For det er jo viktig å holde kroppen i form, og særlig i min alder er det lurt å foreta en del styrking av musklene, har jeg skjønt. I tillegg er det heller ikke dumt å få opp hjertefrekvensen noen hakk av og til heller i form av intervalltrening.
Her er et innlegg om en av mange tidligere treningsperioder:
Trening, hva er DET?

Nå har jeg faktisk fått det til i 7 uker. Det som er startopplegget i boka jeg kjøpte. Det har vært noen få dagers hvile, før jeg skal teste formen igjen i morra, slik jeg gjorde før treningsopplegget startet. Blir spennende.

Men vet du hva? Jeg kjenner allerede at jeg er i bedre form.
Før testen.

Det skjedde noe i går og i dag som fikk meg til å tenke slik.
Jeg passet barnebarn. Overnatting, henting og bringing til skole, måltider, kjøring hit og dit og att og fram. Rett og slett litt mer logistikk, arbeid, farting og prating enn både puddelen og jeg er vant til sånn daglig.

Tidligere har jeg blitt sliten etter sånne økter, sjøl om barna er skikkelig greie og snille, men altså likevel en del endringer i rutiner for mommo. Det er vel en grunn til at vi får barn når vi er yngre, og ikke som pensjonister. Men skikkelig stas å ha dem på lån av og til.

Men vet du hva jeg merker nå, filosoferer over og konkluderer med?
Jeg er ikke så sliten som jeg pleier etter sånne besøk. Det MÅ være den nye treninga mi. Det funker. Og gjett om jeg skal fortsette? Så klart. Nå skal jeg først ta den testen på hvor lenge jeg holder ut på de forskjellige øvelsen jeg foretar på matta på stuegulvet, og så er det på’n igjen med jevnlig trening igjen, med boka og stoppeklokka på telefonen som min personlige trener.
Frem fra glemselen
Det går så bra atte