Jeg tar bilder av både rare og vanlige situasjoner.
Burde tatt enda flere bilder, for kjekt å ha til diverse blogginnlegg.
I går fikk jeg et innfall om fotografering rett før vi gikk inn etter en av turene våre.
Vi har to stikkelsbærbusker. Barney elsker bærene når de er modne, og får lov av meg til å spise av og til. Og han plukker dem helt sjøl. Med munnen så klart.
Langt unna modne bær på denne tida av året. Men bærene er der, som kart. Blir større for hver dag, og det både lukter og ser puddelen.
Men de er SURE.
Han spiser likevel. Blir nok likevel litt skuffet for hvert tygg.
«Detta var i sureste laget».
Men han spiser nesten på trass, for husker nok hvor gode de var i fjor. Men bare vent, du kjære Barney, for om ikke lenge kan du nyte søte og gode stikkelsbær igjen.
Og da skal jammen jeg spise litt også.
De fire bildene viser deler av prosessen med puddelens bærplukking og spising. Og bildet nederst til høyre ser i skumleste laget ut. Han viser tanngarden og ser skikkelig bøs ut.
Men han tygger altså bare en sur stikkelsbærkart.
Så bilder kan absolutt lyve….
Film av Barney som spiser stikkelsbær (2023)
Så stikker’n seg fram igjen (2024)