Jeg fanget et øyeblikk som jeg ikke helt skjønner. Jeg befant meg på biblioteket Deichman i Bjørvika. Har skrevet to innlegg om besøket allerede, for der var det fint å være. Jeg er så imponert Utsikten til og fra bøkenes verden Det er 6 etasjer i biblioteket. Denne gangen besøkte jeg alle for å ta dette flotte biblioteket i nærmere øyesyn. Det er også forskjellige kunstverk i bygget. Noen er permanente. Andre ikke. Hvilke som er hva er jeg ikke helt sikker på.
Nå var jeg ikke oppi 4.etasje første gang jeg besøkte Deichman i Bjørvika for en måned siden, så vet ikke om denne kattelignende figuren har vært der tidligere. Kanskje du vet, hvis du har vært der?
For det første: Er det en katt? Har den gått i stykker og skal lappes sammen igjen? Eller er den rett og slett en ny kunstinstallasjon som skal settes sammen?
To personer jobbet der innafor sperrebåndet. Jeg kunne sjølsagt ha spurt, for da hadde jeg fått svaret. Men gjorde jeg det? Neida. Prøvde meg i stedet på Googling da jeg kom hjem……og fant ut….INGENTING.
Men er det så nøye? Hvis den er ny, kommer det sikkert på nettsida til Deichman Bjørvika etter hvert. Og jeg kan jo sjekke igjen sjøl ved å dra dit. Det kan jo hende at den fortsatt er der når jeg skal levere bøker igjen om en måned…..
Jeg måtte bare. Visste ikke om jeg hadde lyst, for byr meg egentlig i mot. Men det vart slik. Jeg kommer senere tilbake til hvorfor.
For et par uker siden ville jeg se den nye filmen «Torsdagsmordklubben» på Netflix. Jeg hadde ikke Netflix. Bestilte derfor det rimeligste abonnementet de tilbød…. for kr. 99,- i måneden. Greit nok. Kunne bare si opp når jeg ville, sto det. Kommer nok til å gjøre det, for er mer en nok annet å følge med på i TV-ruta, og dessuten skal jeg ikke BARE bruke fritida mi til TV-titting.
Jeg så filmen. Men det var noe mer der også som jeg fikk med meg de neste dagene. Og ikke nok med det. Før jeg rakk å si opp abonnementet oppdaget jeg at jammenmeg skulle det være premiere på den tidligere så mye omtalte Netflix-filmen om prinsessa og sjamanen, du vet.
Men orket jeg virkelig å se den? I går ble den sluppet fri. Satte meg til i sofaen og ga den en sjanse. Når jeg nå først hadde Netflix…..hvorfor ikke….Kunne lett stoppe visningen hvis det ble for voldsomt, kleint og kjedelig. Og det er nettopp dette jeg siktet til i starten. Visste egentlig ikke om jeg hadde lyst.
Jeg så hele filmen og fikk IKKE endret min oppfatning av paret. Det ble heller verre. Sorry. Det spesielle var også at da jeg slo direkte over på lineær-TV igjen rett etterpå, var det Nyhetskompaniet på TV2 som diskuterte nettopp denne dokumentaren. Panelet der var av samme oppfatning som meg. Ja, til og med TV2 sin kongehusekspert var rimelig krass i sin uttalelse om denne «Rebel Royals», noe jeg applauderte der jeg satt. TV2-artikkel: «Langfinger til kongehuset.»
Jeg er glad for at jeg brukte tid på å se filmen, for dette blir det garantert diskusjoner av i ettertid, både her og der, og til og med på slottet, tenker jeg…og håper jeg. Og DET har det allerede blitt…..
Hva i all verden er det som skjer her? Er det puddelen Barney som har krølla seg sammen på badegulvet? I så fall ikke merkelig, for der er det varmekabler som gir en behagelig følelse. Men er han ikke litt rar i fasongen? Du har kanskje alt gjettet det. Hvis du i tillegg ser på bildet rett under her, gir jeg et hint.
Den «grusomme» klippemaskina som av og til må tas fram fra skapet. Det kan for meg virke som at det er rene torturredskapet etter puddelens reaksjon å dømme. Han står på ingen måte helt rolig oppå klippebordet når pelsklipping foregår.
I dag skjedde det igjen. Den største prosessen…. med klipping av hele kroppen. Tar det vanligvis sånn pø om pø for ikke å slite ut hverken ham eller meg sjøl. Noen ganger barberes ansiktet, så kan det være poteklipp og andre ganger bare stussing av pelskalotten på toppen av hodet. Og kanskje ørene. Med denne oppstykkede metoden blir det mye pelsklipping gjennom året.
I dag tok jeg ikke bilde av ham oppå klippebordet, så dette er fra en tidligere klippeprosess. Glad og fornøyd? Eller? Det rare er at han er veldig fornøyd etterpå, sjøl om han altså er litt uvillig og urolig mens klippinga pågår. Men han klager aldri med stemmen sin, og er heller ikke aggressiv. Han godtar friseringa på et vis. Får godbiter når han står rolig. For det skjer nemlig også. At han står rolig altså. Skal ikke baksnakke ham for mye. Stort sett en grei puddelgutt.
Han sto avventende i døråpningen til badet i dag da jeg ryddet vekk pels på gulvet. Hva skjer nå mon tro? Gjemte seg i hvert fall ikke. Godt tegn på at han ikke fikk varig men. Men jeg fjernet ikke klippemaskina, for han må til pers igjen i morgen. Måtte bare ha en pause før siste finpussen foretas. Fortsatt litt mye pels under magen blant annet…… Det du ikke vet har du ikke vondt av, lille venn. Men tror nok han senser mer enn jeg tror…….
Dette vart rimelig filosofisk. Utsikten til og fra bøkenes verden? Jeg har mine ord i behold på en måte. Jeg så ut gjennom de store vinduene i en av de 6 etasjene i Deichman Bjørvika og ned på Operagata som går forbi nettopp Operaen til venstre i bildet. Dessuten så jeg et cruiseskip og blant annet kaféen som er tilknyttet Deichman rett under vinduene og Langkaia i bakgrunnen til høyre. Og bøkene? De er bak, over og under meg i etasjene. Massevis av bøker. Altså utsikt fra bøkene denne veien, og til bøkene andre veien😅 Jeg er så imponert Dette er en av svingdørene hos Deichman i Bjørvika. Inn til herligheten.
Inngangspartiet i første etasje med kunst i taket og rulletrapper oppover mot alle etasjene (5 etasjer pluss en underetasje). Mye annet der også. Men det viktigste på et bibliotek er vel bøker, samt stasjoner for innlevering og låning av bøker. Mulighet for både elektronisk prosess og skranke hvor du kan få hjelp av en hyggelig person.
For et fantastisk bygg. Jeg er så imponert over det arkitektoniske arbeidet. Det dreier seg om Deichman bibliotek i Bjørvika, Oslo. Jeg har endelig kommet meg dit, og det var jammen på tide. Andre gang nå. Var der for en måned siden også, da jeg skulle låne en bok. I dag var det tid for å levere den tilbake.
Forrige gang var jeg bare innom inngangspartiet i 1.etasje og underetasjen hvor boka befant seg, og rakk hjem med trikken på samme billett som jeg ankom med. Altså under en time. Billig og rask moro Nå ville jeg se meg rundt da jeg var der igjen i formiddag. Hadde på forhånd sjekket på nettstedet til Deichman at de hadde de to bøkene jeg ville låne. I den jungelen av bøker som befinner seg der, kan det være vanskelig å finne to spesifikke bøker, men jeg fikk det til helt alene, for grei beskrivelse via elektronisk kart på nettet viser vei. Wikipedia om nye Deichman bibliotek i Bjørvika, Oslo. Og rulletrapper førte meg oppover i etasjene i det åpne landskapet. Fantastisk arkitektur som både er estetisk brilliant og veldig funksjonelt. Jeg ble faktisk like imponert som når jeg besøker fine katedraler i utlandet. Det moderne kan også være vakkert. Det er seks etasjer i Deichman Bjørvika, Oslos hovedbibliotek. Deichman Bjørvika
Rett og slett en fortelling med stort sett mest bilder kommer her. Puddelen Barney i møte med sopp i skogen. Mistenker vel at han bryr seg null og niks om den soppen og hva det måtte være. Lukta vel litt på den og fant heldigvis ut at den ikke var spiselig kanskje? Tror at hunder har en bedre utviklet sans for slik enn meg. Håper jeg. Han ser for så vidt veldig interessert ut her, men regner med at det er andre lukter som var mer attraktive akkurat der.
Men når jeg først har tatt disse bildene av soppene på stubben og puddelen Barney kan det kanskje være greit å finne ut hva dette er slags vekst?
ChatGPT sa dette da den fikk bilde: «Soppen du har funnet på stubben ligner veldig på svovelkjuke (Laetiporus sulphureus), ofte kalt “chicken of the woods” på engelsk. Kjennetegn:
Store, hylleformede fruktlegemer som danner klumper.
Fargen er ofte gul-oransje når den er ung, men blir blekere/lysere etter hvert (som på bildet ditt).
Konsistensen kan være myk og saftig når den er fersk, senere hard og sprø.«
Javel, da lærte jeg noe nytt i dag også. Det er ganske mye av denne soppen akkurat i det området i skogen vår, så har nok vært fuktig nok for soppvekst i det siste.
Barney sitt møte med en katt her om dagen var litt interessant. I hvert fall i vår lille boble var det interessant. Det er en nabo som eier denne gamle hannkatten, men Barney har aldri hilst på ham. Men han hadde veldig lyst nå. Jeg tenkte at det kanskje ikke var så lurt, for sånn generelt sett skal visst ikke hunder og katter være de beste venner i verden, har jeg erfart og lært opp gjennom.
Puddelen har aldri hatt dårlige møter med katter, så null erfaring på det området, men han har en venninne som er katt. Det også en nabokatt. Nemlig Minki. De ble kjent med hverandre da hun var ny kattunge her på bruket. Og det gikk kjempefint med rolig og gradvis tilvenning. De har til og med vært på ferie sammen. Barney elsker Minki og hun liker i hvert fall ham. De snuser på snutene til hverandre når de hilser.
Så da han traff på denne andre katten som du ser på bildet, lurte han nok litt på hvorfor han ikke ville snuse og hilse. Jeg var glad for at Barney var i bånd slik at jeg kunne kontrollere hans tilnærming. For har jeg ikke også hørt at katter kan angripe øynene på hunder hvis de blir provosert av slike nærgående vesener? I hvert fall skygget katten banen etter hvert og snek seg under gjerdet og inn i skogen. Helt greit for meg, men hva Barney mente om saken får jeg aldri vite. Som trøst har han Minki, da. Les mer om det her: Som hund og katt, eller er det håp? Hvordan går det med Minki og Barney? Oppi taket er det noe spennende
Eplemos igjen? Har da ikke laget det på lenge? Helt sant. Og ikke har jeg blogget om det i det siste heller. Men jeg HAR skrevet om det en gang, og det var i september 2019, altså for 6 år sida. Kan vel ikke skade å ta en liten repetisjon av det innlegget? For eplemos er godt, og hadde jeg fått tilgang på så mange epler som jeg fikk den gang, skulle det fort ha blitt produksjon av nydelig eplemos. Det skal jeg love deg. Men her har du prosessen fra den gang:
♦️
Jeg hadde en haug med epler som måtte brukes til et eller annet før de ble råtne. Det var antydning på noen av dem. Dette var norske epler fra privat hage. Røde, fine epler. Husker ikke sorten.
Eplemos ville jeg prøve meg på. Satte i gang med potetskreller, epledeler og en liten kniv. Har du epledeler? Veldig smart måte å fjerne kjernehuset på. Bare trøkke ned deleren og vips så er det båter.
Nå måtte jeg skjære bort litt fra noen av eplene med kniven, men ellers gikk det raskt for seg.
Viktig å få vekk skallet, for ellers vil eplemosen bli litt ubehagelig å spise. Det er så seigt.
Litt mer jobb, men verdt strevet, for eplemosen blir mye bedre!
Prosessen videre
Det jeg trengte som redskaper var:
Kjele
Tresleiv
Vekt
Kniv
Epledeler
Potetskreller
Skjærefjøl
Ingrediensene jeg trengte:
Koking av eplemos
Epler 1600 g netto
Sukker 300 g
Vann 3 dl
Saft av 1-2 sitroner
Og det var alt.
Og hva gjorde jeg videre?
Skrelte epler til det ble 1600 gram. Det var uten skall og kjernehus.
De var da i båtform på grunn av epledeleren.
Hadde de fortløpende oppi en stor kjele og tilsatte saften av 2 sitroner. Rørte rundt underveis. Sitronsaften gjør primært at eplene ikke oksyderer (blir brune).
Til slutt hadde jeg oppi 3 dl vann.
Kokte på svak varme på plata i 30 minutter og rørte om av og til. Eplene moser seg, samt at det fortsatt er noen biter igjen. Jeg liker det.
Etter 30 minutter tilsatte jeg 300 gram sukker.
Ferdig eplemos.
Jeg syntes at det ble passe søtt. Det varier hva folk liker, så kan sikkert også bruke opptil 500 gram.
Lot det hele koke opp igjen i ca 5 minutter.
Dette er uten konserveringsmiddel, så jeg valgte å ha det i frysebeger av plast. Satte på lokk og puttet det i fryseren.
Jeg ble veldig fornøyd med resultatet. Ble faktisk bedre enn jeg hadde trodd.
I utgangspunktet var det en redningsaksjon av epler som holdt på å bli for gamle….
Hva slags hobby har jeg? Har jeg egentlig noen hobby? Eller eventuelt hobbyer? Det er Utifriluft-Margrethe som spør meg om dette. Helgeutfordring fra Utifriluft er: MIN HOBBY Det var i mange år, for lenge siden, at jeg følte jeg ikke hadde en spesiell hobby, og at alle andre hadde det. Var vel generelt en usikker periode hvor jeg stort sett ikke hadde «funnet meg sjøl» heller. Hva ville jeg og hva ville jeg drive med, si….. Kanskje en sammenheng. På barneskolen var det jo både glansbilder og servietter som var interessant, så da var det jo absolutt hobbyer. Men i dag da? Jeg vil si at blogginga er min største hobby nå for tida. Eller kanskje den eneste? Blir jo både litt lesing av bøker og hekling innimellom, men ikke på langt nær så mye tid går med til det som blogginga. Men det er så klart en annen ting også. Fotografering på enkelt nivå. Det er moro, foregår nesten daglig, og er derfor en hobby. Og etterpå velge ut bilder til blogginnlegg, eller eventuelt rett og slett skrive et innlegg TIL et bilde jeg har knipsa. I 2023 skrev jeg også om hobby, og spent på å sjå om det har endra seg? Hva brenner jeg for?
Hadde besøk av Yngste barnebarn igjen her om dagen. Hentet henne på skolen, dro hjem til meg og laget en enkel middag for oss to. Barney ble som vanlig kjempeglad for besøket. Vi fikk tid til diverse sysler før hun ble hentet.
Jeg har et sjakkspill som ikke BARE er sjakkspill. Under lokket skjuler det seg flere typer brikker og figurer. Først er det så klart de klassiske hvite og svarte sjakkbrikkene. Og jeg kan spille sjakk, men er ikke spesielt god.
Hun ville at jeg skulle lære henne sjakktrekkene, men ombestemte seg da hun fikk øye på dominobrikkene oppi der. Det hadde hun sett på TV, så ville prøve å få til dominoeffekten. Og makan til tålmodighet på jentungen. Det raste sammen mange ganger før det var ferdig, og hun starta på nytt og på nytt…..Og jeg ga henne kompliment for både tålmodighet og utholdenhet. God egenskap, sa jeg…. å ikke gi opp. Og resultatet da blir ofte at man får det til. Og det skjedde. Bra jobba!
Jeg viste henne også hvordan domino ellers kunne spilles, så kanskje vi gjør det en annen gang. I tillegg spilte vi «Idiot» med de store Disneykorta jeg har. Kjempekortstokk som hun synes er veldig kul. Litt vanskelig å stokke, men ordnet seg det også. Så dette vart en fin mommo-tid med Yngste barnebarn. Wikipedia om dominoeffekten Fargerik smykkeproduksjon av Yngste…og Barney?
