Fin skulptur ved inngangen til Radiumhospitalet. Jeg var innkalt til avsluttende kontroll etter 10 år. Har aldri vært der før, for slapp heldigvis både stråling og cellegift etter funn av en liten brystkreftsvulst i januar 2015. Altså 10 år siden. Vart operert på Hamar, og gikk senere på noen tabletter ei stund, forenklet sagt «antihormoner», fordi de reduserer østrogennivået. Altså ingen særlige plager i ettertid og skikkelig bra opplegg med oppfølging i 10 år etterpå. Hvert år fikk jeg innkalling til mammografi og etterfølgende kontroll hos fastlege. Denne siste gangen ble jeg i stedet innkalt til poliklinikk for brystdiagnostikk på Radiumhospitalet. Alt gikk bra denne gangen også. Nå er jeg ute av det offentlige mammografiprogrammet, for det opphører når man har fylt 70. Jeg fikk mammografi helt til 74 på grunn av ovenfornevnte årsak. Tror nok kanskje jeg skal sørge for å skaffe meg en time til mammografi en gang i året heretter også, på eget initiativ. Det jeg egentlig ville med dette innlegget, er bildet du ser nederst. Skikkelig proft opplegg på dette sykehuset. Aldri sett sånt før. Meldte min ankomst via link i SMS jeg fikk. Videre fikk jeg da en kode samt en lokasjon for oppmøte. Det ble referanse «AK20» og oppmøte på «Ventesone L2-12 Poliklinikk 1 nord.» Glad jeg er såpass «digital» som jeg er, for kan tenke at det kan by på problemer for de som ikke er det. Ikke bare at det gikk på koder. Det er jo så innmari stort dette sykehuset også da. Lett å gå seg bort i alle fløyene og etasjene. Etter hvert kom behandlingsromnummer opp på tavla. Før det skjedde, sto det «vent». I tillegg fikk jeg også SMS om hvilket behandlingsrom jeg skulle gå til. Banka på døra for sikkerhets skyld, jeg, men der var jeg ønsket, for ble møtt med «hei og velkommen» av en hyggelig lege da jeg steg inn. Kort prosess. Kun sjekk av lymfekjertler i armhuler og hals og litt sjekking av bryst, så var jeg ferdig. Mammografien hadde jeg tatt for noen uker siden og fått fin tilbakemelding på. Da var det bare å ta trikken hjemover i finværet. Om å vente på svar…..mammografi Min rosa-historie
Det var den jakten på hestehoven, da. Jeg er snart den eneste som ikke har sett den i år? Er den utrydda i skogen min? Jeg fikk litt trøst på morrasturen med Barney i dag. Se på bildet. Denne sto rett foran oss ved stien vi gikk på. En hageblomst som har blitt vill? Jeg viste bildet mitt til CHATroboten og den kom med dette: Og så spurte jeg videre om den var vill eller tam😅 Neida, jeg spurte om det er en hageplante eller en vill plante. Da kom dette:
Ja vel. Det var slik jeg trodde faktisk. Da fikk jeg det bekreftet. Men altså nå i skogen og ikke i hagen. Da vart det ikke hestehoven som jeg fikk se som første blomst i år. Det var snøklokka. Men jeg gir ikke opp jakten på den gule. Men når jeg først ser den, vil det ikke bli en sensasjon i vår bloggverden i hvert fall. For den har det allerede vært mange bilder av her inne. Endelig skjedde det Var jeg på feil sted?
Gult er kult, men dette er vel litt tidlig? Påskestemning med gule servietter, kyllinger og gåsunger. Men er det så nøye. Veldig pent og hyggelig, og ikke minst koselig. Jeg elsker gult, så for meg var det helt OK da dette møtte meg og de andre damene på månedens boblelunsj borti sentrum av bydelen vår. Den vanlige koldttallerkenen med prosecco er slettes ikke dumt. Blir ikke lei, for både mat og drikke er godt. Og ikke minst det at vi går dit sammen noen naboer, skravler med hverandre og andre som finner det for godt å tilbringe fredagen fra 12-14 med denne sysselen. En gang i måneden altså. Synes ikke det er lenge sida sist, jeg…. Åssen vart egentlig dagen? Beklager, men kan ikke dy meg Så var vi der igjen, da
Ja, som skrevet; det måtte bare bli slik i dag. Det er tirsdag den 25.februar og ikke mindre enn den store vaffeldagen. Dette fant jeg på Internett: «Vaffeldagen 2025. Hvert år den 25. mars feirer vi noe av det diggeste som finnes, nemlig vafler! Enten du liker de best sprø eller myke, med syltetøy, brunost eller med en god dæsj rømme – vaffeldagen er den perfekte dagen for å hive sammen en røre og kose seg!» Men….nå skal sies at akkurat dette hadde jeg glemt. At det var i dag altså. Det var den godeste Allan i bloggen Allans verden som minnet meg på det. Han har nemlig publisert et innlegg tidligere i dag om vaffeldagen. Og her er noen innlegg fra de åra jeg huska dagen helt sjøl: Vaffeldagen er her igjen Oppskrift på den merkeligste vaffelrøra Vart det som planlagt? Blir det vafler her i dag, da? Jeg har fortsatt igjen noen i fryseren. Det er så lettvint. Og ekstra lettvint når jeg får besøk. Da tiner jeg dem i airfryeren eller mikrobølgeovnen. Pleier alltid å ha lager av vafler i fryseren. Blir som regel rester av diverse melkeprodukter i kjøleskapet som jeg kan blande sammen til ei vaffelrøre sånn av og til. Tror jeg skal ta en runde igjen nå snart. Er både en fløteskvett, litt rømme og slikt inni der. Og om yoghurten har gått ut på dato gjør heller ikke noe. Den havner i vaffelrøra. Og så har jeg oppi diverse mel og havregryn og slikt. Du kan sjå en av de tilfeldige oppskriftene mine på vafler i en av linkene over her.
Morgenturene går som regel i samme område, men blir aldri helt like, for det skjer jo ting underveis. Slik som for eksempel nye lukter for puddelen, som sjølsagt ikke jeg kjenner. Men vi treffer på andre folk og hunder, været er forskjellig og årstidene varierer. Slikt er jo spennende nok noen ganger. Vi er nå bare glade for at vi kan kare oss ut av senga om morran og være så heldige å kunne bevege oss i skjønn natur. Små gleder heter det… Da vi gikk ut døra en av disse dagene, kom naboens hund med eier ut døra si samtidig med oss. Hva var vel mer naturlig enn at vi tok morrasturen sammen? Koselig variasjon det også. Jeg prøvde å ta bilde, men det vart ikke så bra, for livate hunder som koser seg sammen og drar i båndet er ikke lett å fotografere. Det måtte bli som det ble. Tror kanskje Nabo E fikk bedre bilder? Ser nå at hun også prøver. Morgenturen vart helt annerledes. Barneys gledelige morgenoverraskelse Nerdete morgentur
Så var det litt ishockey igjen, da. På smågutta blir det mye hockey.På meg blir det mindre. Og uansett er jeg bare tilskuer. Det var kamper igjen. Hender at det er det i helgene. Hjemmekamper denne gangen, så kort vei. De gjorde ekstra stas på gutta med å kjøre lysshow slik som eliteseriegutta får. De slukket lyset og kjørte på med blinkende lys og musikk mens gutta entret banen til applaus fra oss på tribunen. Måtte klappe hardt for å gi lyd, for var ikke allverdens tilskuere der. Hovedsakelig foreldre, søsken og besteforeldre, tenker jeg. Men veldig stas for alle som var til stede, på tribune og bane. Veldig artig å se på dem. De er utrolig flinke til å gå på skøyter og ikke minst lese spillet. Skikkelige lagspilleresom blant annet sentrer pucken til hverandre når det gir størst mulighet for scoring, i stedet for å kjøre på sjøl. Og pucken havna ofte i målet.
Jeg skulle snart kjøpe meg uteblomster som tåler litt kulde. Det vil si stemorsblomster eller for eksempel påskelilje. Skulle i hvert fall ordne det i god tid før påske. Er ei stund til det, men har vært så fint vær for tida at vårfølelsen er der, sånn skikkelig. Da var det spesielt artig at jeg fikk en krukke med slike blomster i gave her om dagen. Det hadde seg slik at en av naboene mine hadde bestilt seg en taxi som ikke kom tidsnok for den avtalen hun hadde. Jeg satt tilfeldigvis på terrassen min, for det var så fint solskinn. Jeg så henne og oppfattet at noe var galt. Hva skjer? Nei, drosjen kom ikke. «Jeg kjører deg», sa jeg. Var ikke lange biten hun skulle, så dette var greit. Raska med meg Barney og bilnøklene og raste opp til carporten for å hente Leafen. Og vi kjørte, og hun rakk avtalen så vidt. Perfekt. En helt uproblematisk gest fra min side, for dette tok ikke lang tid. Og veldig hyggelig å kunne være til nytte. Stoppet ikke med det, vettu, for da hun returnerte, ringte hun på døra og forærte meg disse blomstene. Snakk om å få stor gave for liten innsats. Tusen takk. «Jeg som skal takke», sa sjølsagt hun. Jaja, men da vart det en vinn-vinn, da…. Veldig hyggelige naboer jeg har her. Og ikke bare en. Mange🥰 Valentinesgave fra naboen Tøffeste dama i nabolaget Nabotreff igjen
Vet ikke om jeg har tolket det rett…. men tar sjansen og kjører på. Frodith gir meg nemlig en liten utfordring. Den mest sære solnedgangen jeg har tatt bilde av? Eller….det var vel egentlig «sære ting i solnedgang»? Solnedganger er aldri sære, så det må bli det jeg har tatt bilde av i denne solnedgangen. Frodith har mange fine eksempler. Jeg vet neimen ikke om jeg har det….. men jeg må lete etter «det særeste» jeg har tatt bilde av i solnedgang. Hva er altså det særeste solnedgangbildet jeg har? Vet ikke. Fant ikke noe som var spesielt sært. Du må velge for meg faktisk. Setter derfor inn flere bilder, sjøl om oppgaven var å finne mitt særeste solnedgangbilde. Altså bare ETT😉 Men ærlig talt må jeg si at ingen av disse er spesielt sære. Bare helt vanlige og null snev av særhet. 1. Spesiell sky i solnedgang. 2. Perlemorskyer i solnedgang. 3. Barney i solnedgang. 4. Solnedgang på Gotland. 5. Brygge i solnedgang på Gotland. 6. Og til slutt solnedgang i Roma, bak monumentet El Vittoriano.
Heisann, sier Barney. «Sitter ikke jeg i en drømmeposisjon», tenker han nok. «Plassert på benken for at a mor skal få et bilde av meg og vaffelen.» «Det må da lønne seg å sitte så rolig og pent?» Vi befant oss på et sted som kalles Søylehuset kafé. Hadde akkurat vært og henta pakke i Postens smarte pakkeboks, hadde truffet en nabo, og vi avtalte å ta en rast i solskinnet på dette nærliggende serveringsstedet. Puddelen Barney får ikke mat ved bordet, men når vi er ute slik som her, er jeg ikke like streng som innendørs. Han fikk en liten vaffelbit etter hvert. Nede på terrassegulvet. Noe som sikkert var forventet.
Ja, ja,Utifriluft- Margrethe. Nå fikk du meg til å jobbe. Denne helgeutfordringen vart litt utfordrende for meg, og det skal den sikkert være. Andre ganger er det enklere. Men moro er det uansett. Denne gangen er ufordringen som følger fra bloggeren Utifriluft: Båt i solnedgang Jeg måtte rett og slett gå gjennom hele fotoarkivet mitt for å finne et bilde som passet til temaet. Lyktes ikke helt, vil jeg si, men nesten, sånn halvveis. Altså ikke helt fornøyd, men håper det blir godkjent av oppdragsgiver på grunn av iherdig innsats😅 Hvis du ser nøye etter på det øverste bildet fra Vannsjø i Telemark tatt sommeren 2014, kan du skimte småbåter i bakgrunnen. Rett under her er Kielferja eller danskebåten på vei ut Oslofjorden, om ikke i solnedgang, så i hvert fall i lav sol. Helgeutfordring Skyggelek Noe som kan fly? Levende men ikke tobeint
