Jeg har tatt vare på leker fra barna mine. Lenge siden de brukte dem. Kanskje 30 år. Barnebarna har hatt nytte av dem senere, når de er på besøk hos meg. Alle barne- og ungdomsbøkene har jeg også tatt vare på. Ellers har jeg vært god på å kvitte meg med ting opp gjennom. Mine egne ting. Har nemlig flytta såpass mange ganger at det også var tid for opprydding hver gang. Mye gikk til loppemarkeder og noe på mine egne garasjesalg. Men altså barnas leker ville jeg ta vare på. I hvert fall noen av dem. Deriblant to store, røde bokser med Lego. Den ene tok jeg fram i går da Yngste var på besøk. Hun elsker å bygge med Lego. Jeg skjønte at hun er blitt enda mer interessert nå som hun er litt eldre, så jeg foreslo at hun kunne få hele boksen med seg hjem for å utvide sin egen og brorens Lego-beholdning. Jeg har jo enda en slik rød boks full av Lego som kan brukes når de er på besøk her.
Nå har jeg hatt en lang pause. Fra tippinga. Fra norsk Tipping og Lotto. Burde kanskje starte opp igjen. Vinner i hvert fall ikke hvis jeg ikke gjør en innsats. Er det noe som er sikkert, så er det nettopp det. Kom på dette da jeg kikka tilbake på blogginnlegg fra mars 2019, på dagens dato, altså for eksakt 6 år siden. Kopierer inn det innlegget her, så skjønner du hva jeg mener: «Se der, ja! Hagler inn med meldinger fra Norsk Tipping om dagen. Vant kr.170,- på Lotto på lørdag og kr.110,- på Vikinglotto i går. (Se meldingene nederst på sida.) Jeg slenger av og til inn en 5-ukers-kupong på begge spillene. Ikke fast prosedyre. Nå sendte jeg av gårde igjen forrige uke.
Jeg er såpass “avansert” og nymotens at jeg bruker internett, skal vite. Jeg vet at det fortsatt er folk som leverer kupong på gamlemåten hos kommisjonær, men det blir for tungvint for meg.
Må da følge med i tiden. Jeg er av dem som irriterer meg over lange køer på post-i-butikk på grunn av nettopp de som bruker laaang tid på levering av tippelappen 😉
Ikke så store premien denne gangen heller, men det var da premie! Og attpåtil 2 etter hverandre! Sett slikt. Kanskje jeg er inni en god “flow”. Hadde vært kjekt om dette var et lite forvarsel. Men det skal også sies at jeg ikke er av den typen som depper hvis det ikke blir gevinst. Verden raser ikke sammen for meg av den grunn.
Jeg klarer meg noenlunde bra uten Norsk Tipping sitt bidrag, men det hadde for all del ikke gjort noe med en ekstra million eller to…..eller tre……..
Naturens gang både her og der. Ting skal vanligvis skje i riktig rekkefølge. Du krabber før du lærer å gå for eksempel. Slik er det bare. Ute i naturen i botanikkens verden kan det vel sies å være omtrent det samme. Den første blomsten vi ser om våren er som regel hestehoven. Den liker å vinne kappløpet om å være den første blomsten for sesongen. Så kommer blåveis, og deretter hvitveis. Det er i hvert fall slik jeg har opplevd det opp gjennom livet. Slik vart det ikke hos meg i år. Nå har det seg nok sikkert slik at det ikke er hestehoven sin skyld, for den har nok garantert dukket opp både her og der til riktig tid. Det har jeg sett i mange innlegg her i bloggverdenen. Men JEG har ikke sett den ennå, og har vært lei meg for det. Hadde til og med et trøsteinnlegg her om dagen om en annen blomst; snøklokka. Gitt opp jakten? Men nå kommer jeg til poenget om å hoppe over et ledd. I går fant jeg hvitveisen. Hipp hurra. En nabo som tipsa meg. Da er det ikke så farlig med hestehovjakten lenger, men så klart at det vil bli stas når og hvis jeg ser den, for da får jeg et synlig bevis på at den ikke er utrydda i nærområdet mitt.
Så hadde krøllepelsen til Barney vokst en god del igjen. Den måtte klippes. Og det vart gjort hos den faste frisøren hans, nemlig meg. Vi gjør det slik, vi. Enkelt, greit og rimelig. Har spart mye penger opp gjennom disse 10 åra han har blitt klipt flere ganger i året. Alternativet er nemlig en profesjonell hundefrisør. Går så greit atte. Stort sett. Litt urolig er han, men vi blir ikke uvenner. Det blir mye fin og brun puddelull av Barney. Har vært inne på tanken at det kunne ha blitt garn av det. Og jeg kunne ha strikket varme klær. Fryktelig mye krøller som har blitt klippa vekk fra kroppen hans på 10 år. Men det har ikke blitt noe av strikkeprosjektet. Må jo lage garn først. Vanskelig å få til. Så var det noen som tipset meg om at jeg kunne legge ut krøllene til fuglene, slik at de kan forsyne seg av det til redene sine. Og det er tida for det nå, så da vart det slik da. La det rett utafor terrassen på plenen, jeg. Så får vi sjå om noen vil ha det. Varmt, mykt og godt er det i hvert fall. Tvangsklipping? Rart at det vart samtidig Den grusomme klippinga, sa’n
Fin skulptur ved inngangen til Radiumhospitalet. Jeg var innkalt til avsluttende kontroll etter 10 år. Har aldri vært der før, for slapp heldigvis både stråling og cellegift etter funn av en liten brystkreftsvulst i januar 2015. Altså 10 år siden. Vart operert på Hamar, og gikk senere på noen tabletter ei stund, forenklet sagt «antihormoner», fordi de reduserer østrogennivået. Altså ingen særlige plager i ettertid og skikkelig bra opplegg med oppfølging i 10 år etterpå. Hvert år fikk jeg innkalling til mammografi og etterfølgende kontroll hos fastlege. Denne siste gangen ble jeg i stedet innkalt til poliklinikk for brystdiagnostikk på Radiumhospitalet. Alt gikk bra denne gangen også. Nå er jeg ute av det offentlige mammografiprogrammet, for det opphører når man har fylt 70. Jeg fikk mammografi helt til 74 på grunn av ovenfornevnte årsak. Tror nok kanskje jeg skal sørge for å skaffe meg en time til mammografi en gang i året heretter også, på eget initiativ. Det jeg egentlig ville med dette innlegget, er bildet du ser nederst. Skikkelig proft opplegg på dette sykehuset. Aldri sett sånt før. Meldte min ankomst via link i SMS jeg fikk. Videre fikk jeg da en kode samt en lokasjon for oppmøte. Det ble referanse «AK20» og oppmøte på «Ventesone L2-12 Poliklinikk 1 nord.» Glad jeg er såpass «digital» som jeg er, for kan tenke at det kan by på problemer for de som ikke er det. Ikke bare at det gikk på koder. Det er jo så innmari stort dette sykehuset også da. Lett å gå seg bort i alle fløyene og etasjene. Etter hvert kom behandlingsromnummer opp på tavla. Før det skjedde, sto det «vent». I tillegg fikk jeg også SMS om hvilket behandlingsrom jeg skulle gå til. Banka på døra for sikkerhets skyld, jeg, men der var jeg ønsket, for ble møtt med «hei og velkommen» av en hyggelig lege da jeg steg inn. Kort prosess. Kun sjekk av lymfekjertler i armhuler og hals og litt sjekking av bryst, så var jeg ferdig. Mammografien hadde jeg tatt for noen uker siden og fått fin tilbakemelding på. Da var det bare å ta trikken hjemover i finværet. Om å vente på svar…..mammografi Min rosa-historie
Det var den jakten på hestehoven, da. Jeg er snart den eneste som ikke har sett den i år? Er den utrydda i skogen min? Jeg fikk litt trøst på morrasturen med Barney i dag. Se på bildet. Denne sto rett foran oss ved stien vi gikk på. En hageblomst som har blitt vill? Jeg viste bildet mitt til CHATroboten og den kom med dette: Og så spurte jeg videre om den var vill eller tam😅 Neida, jeg spurte om det er en hageplante eller en vill plante. Da kom dette:
Ja vel. Det var slik jeg trodde faktisk. Da fikk jeg det bekreftet. Men altså nå i skogen og ikke i hagen. Da vart det ikke hestehoven som jeg fikk se som første blomst i år. Det var snøklokka. Men jeg gir ikke opp jakten på den gule. Men når jeg først ser den, vil det ikke bli en sensasjon i vår bloggverden i hvert fall. For den har det allerede vært mange bilder av her inne. Endelig skjedde det Var jeg på feil sted?
Gult er kult, men dette er vel litt tidlig? Påskestemning med gule servietter, kyllinger og gåsunger. Men er det så nøye. Veldig pent og hyggelig, og ikke minst koselig. Jeg elsker gult, så for meg var det helt OK da dette møtte meg og de andre damene på månedens boblelunsj borti sentrum av bydelen vår. Den vanlige koldttallerkenen med prosecco er slettes ikke dumt. Blir ikke lei, for både mat og drikke er godt. Og ikke minst det at vi går dit sammen noen naboer, skravler med hverandre og andre som finner det for godt å tilbringe fredagen fra 12-14 med denne sysselen. En gang i måneden altså. Synes ikke det er lenge sida sist, jeg…. Åssen vart egentlig dagen? Beklager, men kan ikke dy meg Så var vi der igjen, da
Ja, som skrevet; det måtte bare bli slik i dag. Det er tirsdag den 25.februar og ikke mindre enn den store vaffeldagen. Dette fant jeg på Internett: «Vaffeldagen 2025. Hvert år den 25. mars feirer vi noe av det diggeste som finnes, nemlig vafler! Enten du liker de best sprø eller myke, med syltetøy, brunost eller med en god dæsj rømme – vaffeldagen er den perfekte dagen for å hive sammen en røre og kose seg!» Men….nå skal sies at akkurat dette hadde jeg glemt. At det var i dag altså. Det var den godeste Allan i bloggen Allans verden som minnet meg på det. Han har nemlig publisert et innlegg tidligere i dag om vaffeldagen. Og her er noen innlegg fra de åra jeg huska dagen helt sjøl: Vaffeldagen er her igjen Oppskrift på den merkeligste vaffelrøra Vart det som planlagt? Blir det vafler her i dag, da? Jeg har fortsatt igjen noen i fryseren. Det er så lettvint. Og ekstra lettvint når jeg får besøk. Da tiner jeg dem i airfryeren eller mikrobølgeovnen. Pleier alltid å ha lager av vafler i fryseren. Blir som regel rester av diverse melkeprodukter i kjøleskapet som jeg kan blande sammen til ei vaffelrøre sånn av og til. Tror jeg skal ta en runde igjen nå snart. Er både en fløteskvett, litt rømme og slikt inni der. Og om yoghurten har gått ut på dato gjør heller ikke noe. Den havner i vaffelrøra. Og så har jeg oppi diverse mel og havregryn og slikt. Du kan sjå en av de tilfeldige oppskriftene mine på vafler i en av linkene over her.
Morgenturene går som regel i samme område, men blir aldri helt like, for det skjer jo ting underveis. Slik som for eksempel nye lukter for puddelen, som sjølsagt ikke jeg kjenner. Men vi treffer på andre folk og hunder, været er forskjellig og årstidene varierer. Slikt er jo spennende nok noen ganger. Vi er nå bare glade for at vi kan kare oss ut av senga om morran og være så heldige å kunne bevege oss i skjønn natur. Små gleder heter det… Da vi gikk ut døra en av disse dagene, kom naboens hund med eier ut døra si samtidig med oss. Hva var vel mer naturlig enn at vi tok morrasturen sammen? Koselig variasjon det også. Jeg prøvde å ta bilde, men det vart ikke så bra, for livate hunder som koser seg sammen og drar i båndet er ikke lett å fotografere. Det måtte bli som det ble. Tror kanskje Nabo E fikk bedre bilder? Ser nå at hun også prøver. Morgenturen vart helt annerledes. Barneys gledelige morgenoverraskelse Nerdete morgentur
Så var det litt ishockey igjen, da. På smågutta blir det mye hockey.På meg blir det mindre. Og uansett er jeg bare tilskuer. Det var kamper igjen. Hender at det er det i helgene. Hjemmekamper denne gangen, så kort vei. De gjorde ekstra stas på gutta med å kjøre lysshow slik som eliteseriegutta får. De slukket lyset og kjørte på med blinkende lys og musikk mens gutta entret banen til applaus fra oss på tribunen. Måtte klappe hardt for å gi lyd, for var ikke allverdens tilskuere der. Hovedsakelig foreldre, søsken og besteforeldre, tenker jeg. Men veldig stas for alle som var til stede, på tribune og bane. Veldig artig å se på dem. De er utrolig flinke til å gå på skøyter og ikke minst lese spillet. Skikkelige lagspilleresom blant annet sentrer pucken til hverandre når det gir størst mulighet for scoring, i stedet for å kjøre på sjøl. Og pucken havna ofte i målet.
