Å leve på gamle minner kan være greit noen ganger, det. Men det beste er jo å leve i nuet og oppleve nye, gode ting.

Det er påske. Langfredag i dag. Er påsken min annerledes enn den ville ha vært hvis ikke koronaviruset hadde truet tilværelsen?

Helt sikkert. Mest sannsynlig. Men kanskje ikke så stor endring som for mange andre.

 

Hva ville IKKE ha vært annerledes hvis situasjonen hadde vært normal?

 

• Jeg ville hatt hjemmepåske uansett.
• Har ikke hytte eller campingvogn.
• Været hadde vært det samme.
• Jeg ville fortsatt holdt på med flytteprosess.
• Jeg ville ha spist god mat som nå.
• Jeg ville ha sett på TV, men kanskje litt mindre….
• Barney hadde fått turene sine.
• Naturen ville ha vært  der vakkert og befriende tilgjengelig, uansett.

Hva ER annerledes?

• Ser mer på TV. Masse nyheter!
• Får sett serier på Apple-TV som jeg tidligere ikke har rukket. I går så jeg for eksempel 4 episoder av serien Lykkeland. Resten av den får jeg nok med meg i løpet av dagen. Bra!
• Ikke sammen med venner.
• Ikke sammen med familie.
• Ikke overnattingsbesøk og koselige måltider med barn og barnebarn.

 

 

Litt trist 
Men gjør det beste ut av det.
Holder kontakten via Facetime, vanlige telefonsamtaler, Messenger, SMS og Whatsapp.
Ikke synd på meg.
Jeg har folk der ute. 
Får bare ikke treffe dem akkurat nå.
Best sånn.
Tar ingen sjanser.

 

 

En annen ting er at jeg ikke har tatt fram påskepynten. Kunne ha pynta for meg sjøl. Men gadd ikke å hente esken med påskepynt fra boden. Den er nemlig pakket vekk for nærstående flytting. Vet hvor den er, så hadde ikke vært umulig.

Men altså…..gjorde det ikke. Helt greit.

Her et innlegg om påskepynten.

Jeg har det faktisk bra!
Helt sikkert verre for mange andre å være i denne mer eller mindre pålagte isolasjon med mangel på sosial kontakt.

Jeg er av den type menneske som vanligvis trives godt i mitt eget selskap. Nå nyter jeg godt av den egenskapen.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

 

Påskeeggene som barna malte for 30 år sida, ligger godt bevart i flyttekassa på boden. De kom ikke fram i år. Koselig minne. Men de er der. Neste år………

Og her er et bilde som jeg tok i fjor før påskepyntinga. De ligger, og forblir liggende, i esken sin i år…..

 

 

Palmesøndag og ikke pyntet til påske. Det er kjemperart. Tenkte ikke på det før i dag. Da jeg ser alle Facebookinnleggene med gule elementer. Ennå ikke for sent.

Litt annerledes i år

Det vet vi alle. Ikke til å unngå. Slår mot oss i nettaviser, sosiale medier og ikke minst alle nyhetssendingene på TV.
Trenger ikke engang si hva det er. Du vet det.

Men her er det også noe annet som er annerledes.

Gjennom utallige innlegg her på bloggen, kan du ikke ha unngått å observere at jeg skal flytte.

Hvordan går det med flyttinga og oppussinga?

Ikke lenge til nå. Denne måneden. Upps! Går fort…..

Har drevet og pakka ned ting i mange måneder allerede. Så det er greit. Godt for alt som er unnagjort, er ofte mottoet mitt 😉

Måtte jo det før bilder ble tatt for salg, og ikke minst visning.
Så da er mye gjort.
Det som er viktigst for meg i det daglige, er fortsatt på plassen sin i skuffer og skap.
Og litt pyntegjenstander også videre….

Skal forresten pakke litt ned i et par flyttekasser i dag også, har jeg tenkt.
Må tenke: Hva trenger jeg IKKE de neste 3 ukene?

Ikke alltid at jeg treffer på den tankegangen.
Påskepynten som ligger i egen eske merket “Påskepynt”, tror jeg står på den leide boden en kilometer oppi lia her.

Står nok forholdsvis lett tilgjengelig der, så vidt jeg husker, for tenkte å bruke innholdet.

Inntil den rare verdenssituasjonen oppsto.
Nå tenker jeg derfor: Gidder jeg å dra opp for å hente denne esken?

Bare Barney, jeg og EN person som til nød får lov til å komme innom her, vil kunne beskue disse gule vidunderne mine i år.

I alle tidligere påsker har i hvert fall barn, barnebarn, andre slektninger og venner vært innom her.

Det skjer ikke i år, dessverre.
Det blir kun Facetime, meldinger og telefonsamtaler nå for tida.

Det er ennå ikke for sent, hvis jeg skulle få skikkelig påskeabstinens.

Da stikker jeg oppi boden en tur….
Vi får sjå.

Enn så lenge har jeg et bilde fra i dag, hvor de få gule innslag jeg fant i leiligheten, ble samlet på ett knips.

Fikk ideen da jeg spiste lunsj…..

Bananen ble kutta oppi bollen med yoghurt, 4-korn og peanøtter rett etterpå 🙂 God lunsj, da. Og kaffe attåt…….

 

 

 

 

 

Jeg er ikke rosa-typen. Jeg er heller ikke rosa-blogger. Men hva gjør jeg ikke for å innfri oppfordring om å framsnakke rosafarga?

 

Jeg velger meg rosa….til nød 😉

Ikke noe rosa å ta bilde av hverken i leiligheta her eller ute i naturen akkurat nå.
Da blir det arkivet igjen, da!

Fortsatt er det Frodiths fargeutfordring som gjelder. Og det er min fargepresentasjon nummer 7, i form av 3 utvalgte bilder.

Det første bildet er da veldig rosa synes jeg. Rosa og søtt, bokstavelig talt. Søte, rosa marengs og rosa ballong.
Anledningen var bursdag for mitt lille jentebarnebarn.

Å feire 1-årsdag er stas!

 

Og så er det mitt yndlingsmotiv i nærmiljøet. Mjøsa og Domkirkeodden. Her med rosa soloppgang.

 

 

Det tredje rosa bildet er fra en Babyshower som jeg var heldig å få være med på i 2018.
Og dette innlegget skrev jeg da:

Babyshower hot or not? 

 

 

 

 

 

 

Gode tider for blogging. Det var Frodiths fargerike kreativitet som fikk meg utpå igjen. Eller innpå 🙂

Vi trenger en fargerik hverdag nå

Heisann! Her er jeg! Takk for kreativitet og fargeutfordring, Frodith 🙂
Hvis du lurer på hva jeg mener, kan du gå inn på linken til hennes innlegg her:

Frodiths fargeutfordring

Jeg har tenkt å hive meg med på dette.

 

Dette skriver hun blant annet: 

 

“-Hva går utfordringen ut på?

Jo:

-Legg ut et foto på egen blogg for hver dag ut fra de temaene(fargene)  jeg har satt opp i listen.

-Du velger selv hvilken tema du legger ut første dag, andre dag, tredje dag osv. (i alt 9 dager) 

-Det er lov å skrive litt tekst til for å belyse temaet, men ikke et “MUST”.

-Si fra til meg om du blir med på utfordringen, så legger jeg ut linker hver dag over hvem som er med. Slik kan dere finne hverandre også, og kanskje finne noen nye blogger å følge. “

 

Og de 9 fargene er:

Blå, Grønn, Gul, Rød, Turkis, Lilla, Burgunder, Oransje og Rosa.

Og jeg kan altså sjøl velge hvilken jeg starter med 🙂

Blå blir den første fargen min

Tja, har ikke vært på fotosafari de siste dagene, så får dykke ned i fotoarkivet.
Skal vi sjå…..

Den vakre, blå himmelen blir mitt bidrag til fargen BLÅ.

Bildet er tatt på Skeikampen for et par år siden, og viser min kjære puddelvenn Barney på toppen av snøhaugen.

Kun EN sky på himmelen der.
Vi bør vel minne hverandre på, at sjøl om himmelen er grå, og skyene ligger lavt og tyngende, er himmelen blå over der.

Det er håp!

Ellers:
Statusrapport fra Pensjonistgunna 🙂

• Dårlig timing for sesongforkjølelse for min del. 
  Luftveisinfeksjon på 11. dagen. Ikke feber og ikke slapp. “Kun hue full av snørr” akkurat nå. Bra.
  Tenkte: Kan det være….?? 
  Nei. Blir ikke testet. Holdt meg borte fra apotekjobbing. Er bare vikar og pensjonist.
  Risikogruppe på grunn av alder.
  Holder meg inne. Går bare turer med bikkja.
  Fine greier med teknologien, forresten.
  Så glad for Facebook, Snapchat, Instagram, Facetime, Whatsapp, SMS, TV, Messenger, mail og telefon!
  Blir ikke ensom da, vettu 😉
  Mat har jeg også, og vann i krana. Og dopapir…..
  Og 1 venn som jeg har kontakt med. Akkurat som barna har lov til 😉
• Flytteprosessen lurer du sikkert på?
  Den jeg har skrevet så mye.
  Det går sin gang.
  Heldigvis fikk jeg solgt før dette Korona-spetakkelet kom.
  Har også fått satt i gang håndverkere i den kjøpte leiligheten i hovedstaden.
  Der driver nok maleren på, og har heldigvis godt med plass og avstand til andre mennesker.
  Fin arbeidssituasjon for ham, så lenge han holder seg frisk….og det skal han.
• Og min kjære krøllebølle Barney har det som før og skjønner ingenting av dette Korona-oppstyret….heldigvis.
  Vi klarer oss og skal klare oss.
  Og håper at flest mulig av alle andre også kommer gjennom dette på en grei måte.Tvitvi…og ta vare på hverandre 🙂

Noen linker som er relatert til dette innlegget

Fargehjulet, flyttebobla…og Bloglovin

Nå har det skjedd ting.

 

 

 

 

 

 

 

 

Siste dagen i året. Alltid litt spesielt. Tid for tanker både bakover og framover. 

Status i dag

Ikke vært mye blogging i det siste. Styrer fælt med boligsalg. Veldig spennende tider. Se gjerne tidligere innlegg.

Nyttårsaften i kveld. Nydelig vær med snø på bakken og 4 varmegrader.
Og jeg som må ut i naturen uansett vær på grunn av min kjære puddel Barney, merker ulempen med  veksling i temperaturer og nedbør. Det blir glatt! Veldig glatt! Brodder under skoa er en selvfølge.

Og hvordan ble jula?

Det vart jul i år også så klart. Den kommer uansett. Jeg pynta ikke så mye som jeg pleier. Ikke det at jeg er av de som pynter mest. Men sett i forhold til min egen normale julepynting, ble det atskillig mindre i år. Droppet juletre for eksempel. Første gang noen sinne.

Hvorfor?
Tenker boligstyling og snarlig visning. Orket ikke bryet med bortryddinga i full fart før en eventuell “hurtigvisning”. Vanlig visningsdato er fastsatt til tirsdag 7.januar. Da må det skinne her, og være ryddig 😉

Så derfor….

Ja altså…..derfor er det ikke snev av jul her i dag. Rydda bort alt som minner om det. Nesten. Står igjen ei lita rød julestjerne og en blå svibel. Men den fine, hvite azalaen kan få være med på visningen faktisk. Den julete blå og den enda mer julete røde fjernes nok…..

Kjøper heller noen buketter med hvite blomster. Og med alle de grønne plantene i tillegg, blir det bra…

Og i kveld, da?

Er bedt bort i kveld. Til de som var her nyttårsaften i fjor. Gleder meg.
Og Barney klarer seg bra med nyttårsfyrverkeriet. Har i hvert fall vært sånn de forrige 4 han har opplevd. Har veldig mye å si hvordan jeg som matmor oppfører meg når det smeller som verst.

Kikket tilbake på innlegget jeg hadde på samme dato i fjor.
Det kan du lese her:

Årets siste middag….

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så da sier jeg bare takk for året 2019, og ønsker 2020 velkommen 🙂

 

 

 

Det blir nok annerledes i år. Det er vel egentlig ikke likt hvert år heller, når jeg tenker meg om. Men i år har jeg endret fokus.

Slik pleier det å være….

Nå har jeg aldri vært av den kategorien husmødre som har strevet mest til jul opp gjennom. Det viktigste har vært å få litt ekstra mat i hus og pyntet med juleting etter hvert. Ikke så voldsomt styr med husvask og gardinskift. Det har jeg ikke prioritert.

Kun litt ekstra god helgevask når julekvelden nærmer seg.
Og skulle ikke vinduene ha blitt vasket, er det ikke så nøye, for mørketida er en velsignelse i så måte.
Hvis ikke gjestene er her midt på dagen når sola står lavt på himmelen og lyssetter det minste støvkorn 😉 Men pytt, pytt….Kosen og samværet er det viktigste.

Det drar seg vel likevel til noen hakk opp mot julekvelden, for må ha noen hjemmebakte kaker og som sagt pynte og handle inn god mat og drikke.
Det var vel uansett mer å gjøre da jeg både jobbet og hadde barn og mann i hus.

Nå er jeg pensjonist, og har mye bedre tid. Tar på meg litt apotekjobbing av og til, men nå bestemmer jeg sjøl når jeg vil jobbe. Fin situasjon.

Men førjulstida i år, da?

Hvis du har lest tidligere innlegg på bloggen min, vet du hva som foregår.
Hvis ikke, gir jeg deg linker til noen av de siste her:

Endelig løsna det

Kort innpå

Om interiørstyling og bloggpause

Det ryddes, vaskes og fjernes.
Høres mistenkelig ut som en vanlig julestri?
Er ikke det.

Det er en salgsprosess. Leiligheta mi skal selges, og jeg har kommet så langt i prosessen at det er klart for styling  og fotografering.
Fått en del tips før de kommer for å style, så fjerner ganske mange ting.
Selger til og med møbler på Finn.no.

Har heldigvis god tid på meg, tror jeg, for skal ta over ny leilighet først til våren.
Vi får sjå hvordan det går med salgsprosessen. Det er litt for spennende….

Men må ta en ting av gangen. Prosessen skrider fram. På mandag er stylingdagen. Dagen etter blir det fotografering.
Såpass tett for at jeg ikke skal rekke å rote til stylinga for mye 😉

Så nå om dagen blir det mange turer med heisen ned til boden for å dytte inn mer der. Ellers er det foreløpig greit å dytte ting inni skap også. For det skal ikke tas bilder inni dem 😉

Det blir verre når det blir tid for visning. Da må det være ryddig og rent inni skapa også. Folk vil jo sjekke mest mulig.

Men nå altså, kan tannbørsten, dorullene og dobørsten puttes midlertidig inn i skap. De får ikke æren av å bli med på bilder, dessverre 😉

Men blir det jul her da?

Blir nok det på et eller annet vis. Litt mindre kaker enn tidligere og litt mindre jylepynt. Men det sier jeg vel hvert år? Vi får sjå hvordan det går!

Adventstjerna og den sjuarmede lysestaken ble nå i hvert fall tatt fram på søndagen. Og det samme ble adventstaken og fire lys. Så litt snev av førjulstid er det her.

Når styling og fotografering er over i neste uke, blir det igjen tid for vanlige gjøremål og litt juleforberedelser. Nesten alle gavene er klare heldigvis. Skal bare pakkes inn.

Så tar jeg det som det kommer. Leiligheta legges etter planen ut for salg i romjula. Visninger blir sannsynligvis uke 2 eller 3.
Så vet du det.

Det ble så vakkert da snøen kom

Barney og jeg har 3-4 gåturer hver dag. Ikke alltid så lange turer, men i veldig hyggelige og vakre omgivelser. Et av yndlingsmotiva mine er det du ser på bildet her.
Domkirkeodden ved Mjøsa.

Bildet med rosaskjær ble tatt ved soloppgang for et par dager siden. Og det er faktisk ikke brukt filter. Det var så magisk vakkert og rosa.

 

En gang i året. Bursdagen min. Liker ikke så mye oppstyr i den forbindelse, men noen ganger blir det gjort stas på meg. Og det er jo koselig.

Hadde det koselig i år også, jeg. Bursdagen er ikke helt ferdig ennå. Noen timer igjen.
Som jeg har sagt tidligere, så driver jeg med så mye annet for tida, at det blir dårlig med blogging.

Får komme sterkere tilbake.
Uansett. Jeg har rota fram et innlegg som jeg skrev på samme dato i fjor. Og jeg tror jammen at det er omtrent slik i år også på bursdagen min 🙂 Bortimot …….Men ett år nærmere 70…….

Her er linken til innlegget: Mitt forhold til bursdag

Hvis du ikke vil klikke deg inn på linken, har du kopi av innlegget her:

 

Jeg har visstnok bursdag i dag. Jeg har blitt hele 68 år. Nesten olding. Føler meg ikke sånn.

Jeg liker å mene at det ikke betyr så mye for meg, det å feire bursdagen min. “Det er da itte så viktig…”. Liker ikke oppstuss.

Hvis jeg ikke hadde fått noe oppmerksomhet, hadde jeg nok blitt litt furten. Men det har aldri skjedd.

Jeg har alltid fått mer eller mindre oppmerksomhet på bursdagen min, om jeg ville eller ei.

I barndommen var det mor som stelte i stand bursdagsfest for meg med venner og klassekamerater. Det var eventyrbrus, bløtkake, sjokoladekake og gele med vaniljesaus. Egentlig ikke så mye annerledes enn i dag? Disse selskapene foregikk på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet.

I dag har vi Facebook. Der kunne jeg ha valgt å ikke oppgi fødselsdato, men er tydeligvis såpass pr-kåt at jeg vil at andre skal vite når jeg har bursdag. Det må da være derfor? Ingen grunn ellers til å oppgi det? Ikke vet jeg.

Det vil nå hagle inn med gratulasjoner på fjesboka fra folk jeg kjenner og folk jeg nesten ikke kjenner. Koselig det. Men det hadde kanskje vært enda koseligere å få gratulasjoner hvis folk ikke ble minnet på det. Disse er folk som husker datoen min helt av seg selv!  Jeg kunne jo ha testet ut det ved å slette fødselsdatoen på Facebook 😉

Jeg har en bekjent som har det på den måten. De gratulasjonene han får i løpet av dagen er fra en nær krets av familie og venner som husker den viktige datoen hans. Det skal sies at han er på Facebook. Men han har ikke oppgitt fødselsdato. Da blir det som i gamle dager.

Angående feiring i moden alder, så er det  barna mine som er veldig opptatt av at jeg skal ha en fin dag. Dattera lager gjerne i stand feiring på forskudd eller etterskudd for at det skal markeres, hvis vi ikke kan treffes på dagen. Det er jo kjempekoselig. Setter veldig stor pris på den omsorgen. De kan nesten bli skuffet hvis jeg sier at “Det er da itte så nøye…” 

Så da ble det litt feiring på forhånd i år også da, takket være dem. Heldige meg. Se HER.

 

 

Farsdag i dag. Andre søndag i november. Hadde et innlegg om det i fjor, som jeg gjentar under her. 
Gamle innlegg blir som nye. Og jeg unnskylder meg med latskapen på denne måten: Litt mye andre ting å fare med enn å skrive lange innlegg for tida 😉 
Men det vil komme litt fra meg av og til……

Så her har du farsdagsinnlegget 

I sin helhet. Kun korrigert for noen skrivefeil som jeg oppdaget, og litt avsnittsinndelinger 😉 Men farsdagsminnene er de samme, så de kan gjentas uten korrigering 🙂

Her er det:

Jeg har vært heldig. Jeg hadde en fin far. Han ville ha vært 90 år nå. Han døde dessverre i 2011 av sykdom. Han ble 83 år gammel.

Det er ikke alle som trekker et vinnerlodd og får oppleve god oppvekst. Det fikk jeg.

Jeg husker ikke spesielle episoder fra farsdagene oppover, men vet at det ble markert. Det var skolen som satte det i gang ved at vi laget farsdagskort med personlig tegning og tekst. Det var stas.

I tillegg fikk vi noen kroner av mor til å kjøpe gave. Det kunne kanskje være slips eller sokker eller en liten pyntegjenstand vi selv falt for 😉 Jeg burde ha spurt broren min om dette, for han husker detaljer fra barndommen bedre enn meg. 

Så var det hva far mente om saken. Selvsagt satte han pris på det. Så absolutt! Men jeg husker at han mente dette var noe handelsstanden hadde funnet på for å øke omsetningen sin. Han syntes det var “for gæli” å bli gjort sånn stas på. Han var en beskjeden og klok mann.

Men mor disket alltid opp med bløtkake på farsdagen, og i tillegg hadde vi tradisjon med å besøke min morfar og farfar på dagen, så lenge de levde. Begge var “bæssfar”. For å skille dem brukte vi bosted som tilleggsnavn. Det var “Bæssfar Bjølset” og “Bæssfar Brunlaug”.

Min tidligere ektemann er også far. Våre 2 barn fulgte samme tradisjon med selvlagede kort fra barnehage og skole, og jeg lagde bløtkake. Koselig. Så fulgte vi også tradisjonen med å besøke våre fedre på dagen.

Litt historikk: I Norge, Finland og Sverige feires farsdag den andre søndagen i november. Opprinnelig kommer konseptet med farsdag fra  USA, og det ble først populært i Norden og Norge etter andre verdenskrig.

Farsdag feires på forskjellige dager verden over. 

Danmark har sin farsdag på nasjonaldagen 5.juni. I Belgia feires farsdag den andre søndagen i juni og i Nederland den tredje søndagen i juni. I Spania er det 19. mars. I Tyskland  på Kristi Himmelfartsdag (i forbindelse med at Jesus på den dagen ifølge kristen tro reiste tilbake til sin Far i himmelen). I Australia er den første søndagen i september farsdag. Polen har 23.juni. (Kilde: Wikipedia)

 

Og vil du gå inn å lese sjøl, kan du klikke på den blå linken her.

Farsdagsminner.

 

 

 

Tidlig i oktober deltok jeg i en quiz hos en annen blogger. Vi skulle gjette hvilken gjenstand hun hadde tatt bilde av. 

Jeg slengte meg på konkurransen, sjøl om jeg ikke skjønte hva hun hadde tatt bilde av 😉
Men valgte det første jeg tenkte på. Det som var mest sannsynlig oppi huet mitt akkurat da.

Du kan lese innlegget hennes hvor hun avslører vinneren her:

Svar på weekend-quiz, og hvem er vinneren?

Og jeg vant altså! Og hun lovet premie i posten….Kult.

Hadde glemt det hele. Inntil i går. Da lå det en spennende, litt tykk konvolutt i postkassa.

Ikke så ofte jeg får brev nå for tida, så dette var interessant.

Jeg tok bilde av både brev og gevinst, for det var utrolig hyggelig å få en sånn påskjønnelse.

Tusen takk til Evaswindow

Klikk på linken, og du kommer inn på en fin blogg 🙂  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg vet at det er delte meninger om dette. De unge i dag har vokst opp med det. Jeg ble født i 1950. Da feiret vi ikke Halloween.

Historien bak

“Halloween kommer opprinnelig fra England og Irland.
Navnet er en sammensetning av “all hallows eve” som er det engelske navnet for allehelgensaften.
Dette var opprinnelig en katolsk minnefest for helgener og martyrer som ikke har en egen dag i kalenderen.
Halloween har også tatt opp trekk fra flere før-kristne høstfester, og den keltiske festen for dødsguden Samhain.” (sitat fra Internett)

“Den norske markeringen av halloween fikk et gjennombrudd på 2000-tallet, og er i all hovedsak hentet fra den amerikanske feiringen, gjerne inspirert fra filmer og TV-serier.
Mange skrekkfilmer utspilles på Halloween, og utkledningsfester for voksne preges av gresskar og skrekkfilm-estetikk.” (sitat fra Internett)

Det sies altså at irske og britiske immigranter tok med seg tradisjonene til USA, hvor det utviklet seg til dagens halloween-feiring.

“Dødssymbolikken fra den meksikanske allehelgensfeiringen på de dødes dag, som er dagen etter Halloween, har også inspirert haloweenfeiringen med skjeletter, hodeskaller og flaggermus.” (sitat fra Internett)

En lanterne av et uthult gresskar, gjerne med et utskåret, skummelt ansikt, er kjent symbolikk fra halloweenfeiringen. En mulig forklaring for denne tradisjonen er at i Irland skar de ut lanterner av kålrot, har jeg lest…..

Så halloween er altså dagen før allehelgensdag. Men i Norge har de kristne (Den norske kirke) lagt allehelgensdag til første søndag i november, av praktiske årsaker, kan jeg tenke.

I katolske land er det forsatt, som opprinnelig, 1.november. Så 31.oktober er allehelgensaften. Dermed er halloween det engelske navnet på allehelgensaften.

Sånn er det med den saken….

Og hva skjer her?

Barna mine er født på 80-tallet, så vi hadde ikke tradisjon for halloween-feiring i begynnelsen. De lærte det / fikk høre om det på skolen, og selv om det ikke var avdet omfang som i dag, ble det vel litt aktivitet rundt det. Men mest i skolesammenheng, så vidt jeg kan huske. Jeg har aldri gjort så mye ut av det.

Barnebarna mine er det annerledes med. Der blir det full fart og gledelig ettermiddag, har jeg skjønt. Godt hjulpet av foreldrene.
Den ene skal være Batman og den andre Enhjørning. Lykke til!

Det er visst blitt så vanlig nå for tida, at det er rart om man ikke er med på dette.
Barnehage, skole og TV hauser det opp også….
Blir sikkert artig for de små å skremme naboene litt i blåtimen….

Historikken bak det er interessant. Og for så vidt kostymene, for det er jo moro for de som vil styre med det. Det med “knask eller knep” har jeg ikke vært så begeistret for, særlig ikke når det blir historieløst. Og samtidig at de som er med på det bare går inn for å tigge mest mulig godteri og gjøre ugagn hvis de ikke får noe.

Jeg har aldri blitt utsatt for rampestreker heldigvis. Jeg vet forresten ikke hvor vanlig det er.

Noen som vet?
Er dert slutt på rampestreker og knep?

Happy Halloween, for den som vil……og tør.…..Jeg forholder meg rolig og håper jeg kommer trygt gjennom kvelden her oppe i etasjene…..

Får vel kjøpe inn litt godteri i tilfelle det kommer noen i kveld….