Akkurat hvor gammel jeg var da dette bildet ble tatt, har jeg ikke giddet å sjekke ut, men du ser det vel omtrent…..og du ser ikke at jeg hadde rødt hår….

Så da rimelig fornøyd ut

Fotografen fikk meg til å smile. Hele familien var hos fotografen inni byen for å ta bilder. Det var visstnok vanlig. Etterpå ble noen av dem rammet inn og hengt på veggen. Bildene altså.

Det var mor, far og den yngre bror min som dro til fotografen.

Jeg var ganske sjenert på den tiden, så jeg vil si at han gjorde en god jobb med å fram smilet.

Husker ingen ting fra seansen.
Det kan hende at broren min gjør det, for han husker utrolig mye mer enn meg fra barndommen….

Det virker nå slik. Så kan det jo hende at jeg husker noen episoder som han ikke husker, men detta har vi ikke testa 😉

Fine kjoler ble sydd

Mor sydde kjolene mine. Denne husker jeg godt. Var veldig fin, syntes jeg.
Hvit med blå blomster.

Ikke sikker på hva stoffet heter, men ser det tydelig for meg.

Kan beskrive det som et tynt og fint, litt kreppet bomullsstoff. Tror jeg.

Det var påsydd kappe fra skuldrene og over brystet.
Var veldig glad i den kjolen.
Mor sydde mange kjoler til meg.
Det var for dyrt å kjøpe ferdig, og dessuten var det helt vanlig å sy selv.

Og utvalget var vel heller ikke så stort på landsbygda på den tida.

Og hjemmeklippa hår

Jeg husker egentlig ikke noe av hårklippinga heller. Men når jeg ser på dette bildet, tror jeg jammen at det var a mor som gjorde det også.

Litt uheldig med klippen akkurat denne gangen. Men så er det ikke akkurat enkelt å lage en rett pannelugg heller da 😉
Ellers var det ganske greit med rødt hår.

Håret var rødt og stritt og tjukt.
I dag er det grått, stritt og tjukt..

Rødt hår og fregner…..

I gamle dager var det vanlig å bli mobba for rødt hår og fregner. Kan ikke huske at jeg ble det. Vi kalte det forresten ikke å mobbe den gangen på 50- og 60-tallet. Vi ertet..…

Men det kan hende at jeg ble det av og til, for husker en følelse av å skulle ønske meg ei anna hårfarge.
Mor og far hadde ikke rødt hår. Bror min hadde det heller ikke.

Jeg erindrer også en tanke om forbytting.  Var de egentlig foreldra mine? Var jeg forbyttet på klinikken? Eller rett og slett adoptert?

Tenkte ikke så hardt at det ble traumatisk. Det er vel sånn mange kan tenke i den alderen.
Da jeg senere, og litt eldre, skjønte litt mer om arv, gener, slektskap og sånn, gikk det vel opp et lys.

Jeg hadde ei tante med enda rødere hår enn meg, og mormora mi hadde visstnok hatt rødt hår. Henne opplevde jeg bare med grått hår.

Javel, da var det oppklart.

Apropos mobbing. Jeg hadde et innlegg i fjor som het Blogging mot mobbing.

 

Dette innlegget kan bli lengre enn tenkt.

Jeg begynte nemlig å google. Jeg søkte på “rødt hår og fregner”, og det kom selvsagt opp mye rart.
Klikka meg inn på en artikkel fra Forskning.no, for tenkte at det kan jo være litt seriøst og ordentlig.

Det var faktisk ganske interessant. Du kan gjøre det samme, hvis du vil vite litt mer om den rødhårede rase:

Rødhårede reagerer annerledes.

Jeg kunne ha gjengitt noe av det her, men det blir så alt for langt. Derfor overlater jeg til deg å velge om du vil vite mer eller ikke 😉

 

 

 

I går skrev jeg et innlegg om påkledning. Eller rettere sagt hvor mye jeg bryr meg om hva jeg har på meg i forskjellige settinger. Du kan se linken til det lenger ned her. Nå skal jeg gi deg 2 historier som beskriver dette…..

Eksempel nr. 1

Rett etter at jeg publiserte innlegget i går, opplevde jeg noe som faktisk var relatert til det jeg skrev. Må derfor komme med dette nå. Som tillegg, eller supplement.

Den vanlige søndagsmorgenrutinen ble fulgt. Bikkja måtte tas på luftetur etter hvert. Skulle bare gå en kort tur nede ved Mjøsa. Kanskje bare 15 minutter. Klokka var halv elleve. Skulle ta en lengre tur senere på dagen.

Treffer alltid noen ute på den tida, men allikevel pynter jeg meg ikke så mye på luftetur med puddelen.

Tar gjerne på en bluse eller genser som det godt kan være en flekk på, og litt svette fra i går 😉 Tar heller dusjinga og skifting av klær etter turen 😉

Da ble det sånn, da.
Etter 5 minutters gange traff jeg 2 venner på søndagstur. Koselig.

Var forresten hos dem på lunsj for ei uke sida. Men hadde allikevel noe å prate om.
Så da de spurte om jeg skulle samme vei, sa jeg først nei, for det skulle vi jo ikke. Men tenkte litt. Hvorfor ikke? Samme hvor vi går i de 15 minuttene.

Vi gikk nordover i stedet for sørover. Like fint å gå begge veier. Gått der utallige ganger.

Det var så koselig, at turen ble utvidet opptil flere ganger. Først skulle jeg snu der. Så skulle jeg heller snu lenger framme.

Da vi ankom den fine kafeen Torp, som jeg har skrevet så mye om før, tenkte jeg i hvert fall å snu. Men da sa de: “Vil du ikke ta en kopp kaffe med oss da?” Hadde ikke med meg penger. “Vi spanderer!”

Ikke vond å be. Barney kunne være med, for vi satt ute.

En ting vet jeg. Hadde det vært avtalt at vi skulle møtes på kafeen, hadde jeg tatt på meg andre klær og pynta meg litt før turen.
Men det gikk jo kjempebra!

Viser fortsatt til innlegget om dette som jeg skrev i går. Se link nederst.

 

Eksempel nr.2

Dette skjedde for en god stund siden.
Når jeg overnatter hos familien i hovedstaden, har jeg med en ryggsekk med klær og diverse nødvendigheter.

Der i blant en gammel og god trøye som ble innkjøpt for flere 10-år siden. Den var kanskje litt dyrere enn de vanlige, for den har holdt seg utrolig godt gjennom all bruk og vasking opp gjennom. Og den er romslig og god og har farger som jeg liker, og er litt lang. Dekker rompa 😉

Derfor har den fortsatt plass i klesskapet. Og er altså alltid med på overnattingstur.
Den er blitt degradert til natt-trøye, men allikevel.

Det eldste barnebarnet ser meg i denne trøya om morgenen, før jeg får på meg andre klær. Så for ham er dette “pysjen til mommo”.

En gang jeg var der, kom jeg til å søle ut penblusen min noe skikkelig på formiddagen. Hadde ikke med noe annet som passet å ha på meg akkurat da, så byttet til “pysjen” igjen.

Sånn midt på dagen da vi spiste litt, kommer det fra 3-åringen: “Hvorfor har du på deg pysjen, mommo?”

Upps.
“Beklager altså, men blusen min ble full av søl, så jeg måtte ha på meg denne igjen. Går det bra?”

Jada, det ble akseptert.

Til og med små barn vet hva vi bør ha på oss til forskjellige anledninger. Så litt nøye bør jeg vel være 😉

Mommo tok bilen hjemover til Hamar på ettermiddagen…iført pysj 😉

 

Les gjerne innlegget mitt fra i går om påkledning og litt mer HER.

 

Litt travelt om dagen, så kort innpå med et enkelt innlegg. Må fortelle hvordan jeg hadde det i går.
Det var ikke en helt vanlig torsdag. Men den var heller ikke ekstremt spesiell 😉
Koselig var den i hvert fall.

Morgenen

Bikkja og jeg våkna sånn omtrent halv ni. Da er det rett på badet for min del. Han må vente på uteturen sin.

Kaffetrakteren ble satt på og TV`n slått på. Måtte få med meg nyhetene og sporten på TV2 Nyhetskanalen. Dette skjedde iført den gule frotte-badekåpa.

Satte på lyden på telefonen, for den er avslått om natta.

Orker ikke meldinger og styr i 7-tida om morran.

Hadde et innlegg om det en gang:

Rørlegger og lyd på telefonen.

Sjekka raskt  og overfladisk Instagram og Facebook på telefonen.

Inn på bloggen på PC`n for å sjekke statistikk fra dagen før.

Fulgte litt med på klokka, for hadde en avtale klokken elleve.

Tok en kaffekopp og en brødskive med peanøttsmør. Enkel frokost, for jeg var bedt bort på tidlig lunsj.

Så av med frottebekledningen og inn i dusjen. Føne håret, sminke meg lett og faktisk på med arbeidsklær. Apotekklær. Bikkja hadde ennå ikke fått turen sin, men hadde heller ikke sagt fra at han ville ut ….

Lunchtime

Lunsjen kom tidlig denne torsdagen. Jeg var nemlig bedt bort til ei venninne og mannen hennes. Egentlig klokken 12, men fikk det framskyndet til 11 på grunn av jobb klokka 15.

Puddelen og jeg inn i bilen klokka halv elleve. Jeg hadde planlagt å ta lufteturen med ham på veien mot lunsjen. Og slik ble det. Det var så bra planlagt, at vi kom fram presis.

Og alle var glade for å se hverandre. Puddelen var mest glad 😉 Han hopper og spretter og koser seg verre når han endelig får litt variasjon på den sosiale fronten. Matmor kan bli litt kjedelig i lengden.

Og der ble det ikke bare brødskive med pultost, skal jeg si deg, som det hadde blitt hvis jeg hadde tatt lunsjen hjemme 😉

Hun disket opp med nydelig salat av reker, ris, egg og mye annet godt. Rømmedressing og brød. Og etterpå serverte hun kaffe, is og snickerskake.

Alt var så godt, og vi hadde det så koselig, at jeg glemte å ta bilder! Og jeg som må ha bilder til bloggen min! Må nok bli litt mer proff på den biten 😉

Så da blir det dessverre bare bilde av badekåpa mi.

Og ettermiddagen?

Vi var der i to og en halv time. Fikk spist og prata mye på den tida. Kunne gjerne vært lenger, men da måtte jeg hjem.

Hadde tatt på meg vikarjobbing igjen. Så først hjem med Barney. Men aller først tok vi turen nedom Mjøsa så han fikk seg en luftetur på 15 minutter.

Da var han klar for å være hjemme alene i 4 timer. Og matmor dro videre med bilen. Tjue minutter til jobb. Og der var det som vanlig hyggelig og givende å være. Koselige mennesker innafor og utafor skranken.

Kvelden

Helt ordinært. Men ingen kvelder er like. Går ikke an å få til det. Og ikke vil jeg det.
Barney superglad som vanlig når jeg kommer hjem.

I forgårs laget jeg dobbel porsjon med middag, så hadde det lettvint i går kveld.
Poteter, fisk og salat med kaldt mjøsvann til.

Litt TV-titting. Feil. Mer enn litt, men passe. Sjekket bloggen igjen og leste andres blogginnlegg. Tok meg tid til å kommentere noen.

Barney ut igjen, skrive dette blogginnlegget og så til sengs.

Det var torsdagen min denne uka.
Ganske normal, men hva er normalt?

Alle dager er unike. Også torsdager.

Hadde du en fin torsdag?
.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg har vært på kirsebærplukking i andres hage. Og måtte jeg snike meg til det i regnværet mens de var borte?

Jeg hadde en gang et tre….

Jeg hadde kirsebærtre en gang. Det var den gang jeg hadde hage. Der var det ett kirsebærtre og ett epletre, som vi hadde planta sjøl.

I tillegg hadde vi både bringebær, solbær, stikkelsbær og rips av type bærvekster.

I neste hus jeg bodde var det også et kirsebærtre.

Min far hadde også et tre

Mor og far hadde også kirsebærtre i det siste huset de bodde.
Fram til jeg var 13 år hadde jeg ikke kirsebærtre i hagen.

Så det ble litt eksotisk og fint da vi fikk det. Og godt…..

Så har det vært perioder hvor jeg ikke har hatt det.

Eget tre altså. Nå har jeg det heller ikke. Bor i fjerde etasje . Kunne sikkert hatt et lite tre i en kasse her oppe, men det kan aldri bli så stort som det helst bør være. Så det blir nok ikke noe av.

Jeg må klare meg med blomstene, POTET-plantene, det lille oliventreet og det rare villskuddet som kanskje blir et tre hvis det får stå lenge nok.

Det siste kan du lese om HER, for å skjønne hva jeg mener.

Men nå har andre i familien fått kirsebærtre

De har til og med to! Og jeg tror jammen det er forskjellige arter også.
De modnes til forskjellig tid, og det ene har lysere bær enn det andre.

Les forøvrig mer om kirsebærtrær  under her:

Plantasjens artikkel om kirsebærtrær.

Det er så mye kirsebær på de to trærne, at det var fritt fram for meg å plukke.

Høyt henger de…og våte er de….

Litt sure er de også, men nå var de mest våte.
Jeg hadde bestemt meg for å plukke med meg litt hjem. Men jeg fikk ikke somlet meg til å gjøre det før styrtregnet kom. Da måtte jeg gjøre det, hvis jeg i det hele tatt skulle få med meg noe.

Det var rett før jeg dro hjem. Og jeg hadde fått lov! Det var mer enn nok å ta av.

Det er moro å plukke kirsebær, i forhold til solbær, rips og bringebær. De er store, og jeg fylte fort opp en passe mengde.

Og hva gjør jeg med kirsebærene?

Det er lenge siden jeg plukket kirsebær sist. Så det er fint å ha 3 kg i hus igjen. Ikke veldig mye, men det er såpass at jeg kan lage noe av dem 🙂

Enda er dette bare en liten brøkdel av det som er igjen på trærne deres. Så de får mye å jobbe med!

Min kirsebærhistorikk forteller om syltetøy og likør.

Det er hva jeg brukte dem til før, da jeg hadde eget kirsebærtre.

Likør er veldig godt, men da må jeg kjøpe ren sprit….

Jeg tror det blir syltetøy denne gangen.

Utfordringen med kirsebær

Det er en hake. Riktignok er de sure. Det kan jeg gjøre noe med. Det finnes sukker.

Det som er utfordringen: steinene!

Jeg hadde en gang en maskin, type manuell, som ordnet dette. Men hvor er den?
Sikkert solgt på et av mine mange garasjesalg en gang. Hadde ikke bruk for den lenger da jeg ikke hadde kirsebærtre! 😉

Har et mindre verktøy som også kan brukes. Arvet etter min far. Men hvor er det? Skal lete litt….

Ellers blir det å ha på seg stygge klær og forkle og klemme i vei, bær for bær, og fjerne stein.

For det er både skummelt (for tennene) og irriterende, med steiner i syltetøyet.

Et annet alternativ er å koke opp bærene til de er møre. Da vil steinen komme seg ut av bæra og forhåpentligvis flyte opp. Eller den vil i hvert fall svømme fritt omkring i kirsebærmassa oppi kasserollen.

Og da må jeg fiske stein!

Egentlig hadde det vært mer fristende å lage kirsebærsaft, for da kan jeg sile vekk hele steinproblemet 😉

Men syltetøy er så godt!

Så nå er det bare å sette i gang!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vet du hva slarving er? Her på Hedmarken sier vi det når vi treffes i all vennskapelighet og utveksler nyheter om ditt og datt. Ting som kan ha skjedd siden sist vi treftes….;-)

Treffes på kafe

Det er ikke så  ille som det høres ut. Slarving betyr nemlig egentlig å fortelle rykter. Vi gjorde nå ikke akkurat det vi tre som treftes på kafe søndag klokka tolv.

Så vi sier det mest på spøk. Det med slarving, altså. Oppdaterer hverandre på nyheter og bilder om våre respektive familier så klart, men det er ikke slarving. Og kanskje litt om andre ting som har skjedd i liva våres den siste måneden, siden sist vi møttes.

Mini-pensjonisttreff

For vi har liksom et pensjonisttreff. Men aldri faste tidspunkt. Når en av oss, og særlig akkurat hu ene, finner ut at nå bør vi treffes for å skravle igjen, sender hun ut en melding. Koselig det, da.

Vi er fire stykker som er med på dette, og noen ganger blir vi bare to, når de andre ikke kan. Men koselig lell.

Så nå passa det for tre av oss. Og som forrige gang, treftes vi på en kafe som ikke befinner seg så langt unna meg. Det er Kafe Torp. Ligger ved Mjøsa. Det var tidligere et legesenter i huset der. Torps legesenter.

 

Det ble inne denne gang

De har mye godt å by fram, som slike steder ofte har. Fristelser. Jeg valgte kaffe og STOR eplekake i dag.

Det går an å sitte både inne og ute der, men nå valgte vi et bord inne, for været var litt utrygt. Kom noen lette regnbyger sånn dann og vann.

Vi kunne velge bord. Var tidlig ute. Etter hvert fyltes det opp ved alle bordene.

Jeg tror jammen at jeg har laget noen innlegg fra samme sted et par ganger før.
Det kan du lese om i disse tre linker:

Er nok frisk igjen

Om løpetid og lunsj

Overraskelse på en søndag

Ikke bare kaffe og kake

Ja, det vet du allerede. For vi skravla også. Men det var kunstutstilling der. Fotokunst. To lokale fotografer/kunstnere. Fine bilder av gamle hus. Inspirerende å se også for meg som selv tar bilder av og til.

Der er det mulighet for å sette seg ned med en bok eller et tidsskrift også. Hvis man er alene på kafe er jo det koselig. Da kan man late som man leser og høre på hva andre snakker om…hihi.
De har et minibibliotek og stativ med blader. Se bildet under her.

Og tida gikk fort. Fylte opp kaffekoppen på nytt, nøt den ……og gikk ut døra 2 timer etter at vi ankom.
Og så blir det som det alltid blir. Ikke ferdig med pratinga da, nei. Finner alltids på noe “viktig” å snakke om før vi går/kjører hvert til vårt…… for denne gang.

Og plutselig treffes vi der igjen, eller kanskje et annet sted…Ingen vet ennå……

Inntil da har det sikkert skjedd noe i livene våre som vi kan slarve litt om igjen 😉

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det skjedde nå en del dette døgnet også. Det er ingen dager som er like. Skal ikke skryte av de største begivenheter i livet mitt akkurat dette julidøgnet. Men så er det hvordan man ser det, da. Og hvordan man tar det som skjer. De små gleder også videre….

Hvordan starta det?

Lørdagsmorgen. Vekking klokka sju. Litt tidlig. Greit nok.
Hvorfor? 4 timer jobbing på apoteket. Det er de ca 30 timene i måneden som jeg kan jobbe som pensjonist, da vet du.

Ikke sikkert du vet det, men hvis du klikker deg inn HER skjønner du mer.

Tur med puddelen først.
Han klarer seg fint alene hjemme, heldigvis.
Koselig jobbedag ferdig klokka ett.
Handle litt og hjem til bikkja.

Og mer da?

Kan nå ikke gå i detalj på alt jeg gjorde. Det blir for kjedelig.
Men oppdaterte meg på Blogg.no, Facebook og Instagram,og forberedet eget innlegg for publisering på kvelden (HER)

Så var det vel litt spising, kaffedrikking, Barney-turer, nyhetsoppdatering, litt Tour de France (bare litt denne dagen) og faktisk en times ettermiddagshvil. Sto jo opp så alt for tidlig om morgenen 😉

Kveldsøkta….

Ja, så ble det kvelden, da….. Igjen.
Ikke vanskelig å få tida til å gå.

Vennebesøk og lat kokk 😉 Bestilte ferdigpizza!
Deilig måltid i skyggen på terrassen/balkongen/altanen eller hva jeg nå skal kalle denne uteplassen min 😉

Men hva har denne bilen med saken å gjøre?
“Må ha relevante bilder i blogginnlegget!, sies det…..
Det er relevant. Selvopplevd og innafor tidsrammen jeg skriver om 😉
Barney og jeg på kveldstur bortover mot Sagbladfabrikken  i 11-tida i går kveld. Der sto denne fine bilen. Bryllupsfeiring i festlokalet på nevnte Sagbladfabrikk.

Beklager å avsløre dette, men Barney liker å markere på bilhjul av en eller annen merkelig grunn.
Tror ikke han gjorde det på denne staselige kjøredoningen, og bra var det.

På samme turen observerte jeg denne skogsdua som hadde tatt natta.

En times tid tidligere knipset jeg disse duene og ei måke (skimtes så vidt til venstre) på naboens tak. Harmonisk treff der oppe, uten bråk.

Og så han puddelen sjøl da som koser seg i skyggen på lørdagskvelden.

 

Og her ser du “skogen” min. Legg merke til selja til venstre og potetene til høyre. De har fått egne innlegg tidligere. Der vil du se  hvor mye selja har vokst siden 1.juli!
Detta blir moro hvis den overlever!

Selja, eller “villskuddet” 

Potetåker på balkongen

Og en ny morgen med sol.

Søndagsmorgen. Deilige juli. Slipper å ha på støvletter og dunjakke. Selv om den årstida også har sin sjarm, mener nå jeg.

Men nå er det sommer. Og de små gleder klarer jeg å sette pris på. Stå opp om morran. Ikke alle som kan det….
Forholdsvis frisk og rask….Fint det også!
Hvorfor jeg tenker så forbasket positivt? Noe av forklaringen kan være det jeg skrev om i et innlegg i oktober i fjor: HER

Og så var det første vi gjorde i dag tidlig å gå tur….igjen. Puddelen og jeg. Og vi har nå dette fine turområdet som jeg har vist mange bilder fra tidligere. Jernbanemuseet og Domkirkeodden.

 

Er det sånn jeg vil ha det?
Det er sommer og god badetemperatur igjen.
Nå skal sies at begrepet god badetemperatur er relativt.
Noen bader hele året. De bader mellom isflak.

Hvor er jeg på skalaen, og hvorfor?

Det gjør ikke jeg. Bader mellom isflak, altså. Det får være måte på. En mellomting hadde vært greit.
På en skala fra 1 til 10 er vel jeg godt under midten når det gjelder bade-iver.

Hvorfor havner jeg nederst på skalaen?
Kan være mange årsaker til det.
Det er ikke det at jeg er redd vann.
Jeg kan lett svømme på dypt vann. Det skremmer meg ikke at det er langt ned til bunnen.

Det jeg ikke liker er å havne ukontrollert under vann. Jeg liker altså ikke å stå på vannski og diverse andre aktiviteter hvor jeg plutselig kan havne på trynet i vannet, og dermed nettopp få hodet under vann!

Hvis jeg kan bestemme det selv, er det greit. Stupe for eksempel.
Må ha kontroll 😉
Men lenge siden jeg har stupt nå. Kommer ikke til å gjøre det igjen heller, tror jeg….

Jeg bor rett ved landets største innsjø. Masse bademuligheter. Enda kan jeg prestere å ikke bade i løpet av en sommer.
Bikkja bader. Jeg bør ha som mål i år å bade på stranda nedafor her før det blir kaldt i vannet igjen.

Litt rar er jeg vel. Som du sikkert har skjønt, kan jeg å svømme. Så det er ikke det….

Filosoferer litt rundt dette nå. Det kan være at jeg ikke vil iføre meg badedrakt. Da er jeg i hvert fall rar. Jeg ser ikke så veldig mye verre ut enn mange andre. Og dessuten skal vi IKKE fokusere på sommerkroppen.

Gjør jeg det allikevel? Det er for dumt ! Må skjerpe meg!
I år skal jeg bade og svømme.

Jeg må bare nevne Birgit Skarstein. Hun satte sommerkroppen og kroppspress i fokus. Klikk HER for å lese artikkelen som sto i Dagbladet om saken hun tok opp.

Jeg var på stranda en dag i sommer!

Jeg bada litt 😉 Vasset opp til knærne.
Deilig vann.
Unnskyldningen da var at jeg passet på veslejenta som lekte i vann-kanten.

Det var greit nok for meg. Hadde ikke behov for å svømme da heller.

Jeg iførte meg et florlett, grønt, flagrende stykke tøy. En slags strandkjole. Deilig plagg.

Koste oss i sola med medbragt mat og drikke, og de rare tærne mine fikk lufta seg.

Er det ikke godt å sole seg da?

Jeg kom på en annen grunn til at jeg ikke oppsøker strender i tide og utide.
Huden min tåler ikke så mye sol, og jeg liker ikke at det er for varmt. Skikkelig negativ nå, eller?
Neida.

Jeg er opprinnelig rødhåret med fregner og lys hud, og den type mennesker tåler ikke mye sol. Vi må i hvert fall være enda flinkere til å smøre oss med solkrem enn “andre folk”.

Derfor er det ideelle for meg at det er så varmt at jeg kan sitte i skyggen uten å fryse, men ikke så varmt at jeg plages. Så sitter jeg der og ser på solskinnet, føler varmen og koser meg med en god bok. Sommer!

Er du glad i soling og bading?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mange har ferie for tida. Noen drar på ferietur uten selv å ha styringa, og uten å ha den minste anelse om at de ferierer.

Dette kan vel gjelde mange, når jeg tenker meg om. Hunden min for eksempel. Men han ferierer ikke nå. Vi er begge hjemme..

Å feriere kan være å skifte miljø og omgivelser. Men det innebærer som oftest litt mer enn bare det. Trenger ikke å gå inn på det her, for de fleste vet hva ferie er….;-)

Jeg hentet ham

Jeg har altså en feriegjest akkurat nå. Jeg hentet ham i går. De han vanligvis bor hos skal på ferietur. Han får ikke være med. Blir ikke lei seg for det, tror jeg. Men hvem vet….;-)

Han bor i en bolle med vann og er rød og fin. Han heter Jet Li og er en kampfisk. Hvis du har lest tidligere innlegg, kan du ha stiftet bekjentskap med ham.

Det innlegget kan du lese igjen HER.

Glassbollen ble plassert på gulvet i bilen min, foran passasjersetet. For at jeg ikke skulle få bilen full av vann ved humper i veien, tapet vi fast plastfolie over åpningen. Sørget for lufttilførsel ved å stikke hull med en gaffel tre ganger.

Nå var han vel ikke direkte avhengig av luft de snaue 2 timene ferden tok, for han har jo vannet sitt…men likevel… ingen sjanser.

Litt humpete vei det første strekket fra boligen hans og ned til E6. Det skvulpet fælt, men vannet holdt seg i bollen. Det ble bare skikkelig med bølger. Lurer egentlig på hva han tenkte da 😉

Har egentlig ikke følt at det er humpete der før, men nå merket Jet Li og jeg hver fartsdump og hver ujevnhet i veien. Det lappes og vedlikeholdes på asfalt i Norge. Det merket vi. Særlig han. Det ble mye av det.

E6 var bedre. Farten gikk greit. Men så var det “lappeteppeasfalt” igjen i byen min, og da kjørte jeg nesten ulovlig sakte over humper og i svinger for å skåne feriegjesten.

Når starter ferien?

Det sies at ferien noen ganger starter når turen starter, og det kan jo sies i dette tilfellet også. Å reise kan faktisk være ferie. Et par av definisjonene på ferie kan være forandring og spenning, så det ble det allerede på bilturen for ham, tenker jeg.

Kan fisker bli sjøsjuke?

Det kan da umulig skje. Eller? Med de bølgene han feriegjesten min opplevde på vei til feriemålet sitt, begynner jeg å lure…..

Han gjemmer seg vanligvis i en hule i en stein han har i bollen sin. Det turte han ikke på den skvulpende ferden. For der var det jordskjelv under vann. Hele fjellet hans rugget på seg i bølgene.

Hvordan klarte han seg?

Jeg var spent på om han overlevde turen.
Han rørte på seg!
Hvor bra eller dårlig han følte seg vet jeg dessverre ikke. Kanskje han var helt upåvirket? Var min bekymring grunnløs?

Ett døgn har gått, han har fått dagsrasjonen sin med mat, og spist. Alt ser normalt ut.

Føler jo litt ekstra ansvar ved å passe andres dyr…….så derfor litt mye styr med blogginnlegg og greier 😉

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I dag blir det faktisk en billedblogg….Det er bare å se videre nedover her 😉

Jeg byr på mer bilder enn tekst….

Det var et miniparty her i går.
Det vet du hvis du leste det siste blogginnlegget 😉
Hvis du ikke fikk det med deg, kan du se HER.

Så her kommer skalldyrbildene

Det er lettvint å servere skalldyr. Det er bare å dekke på bordet og dandere maten på fat og i boller. Veldig greit at noe som er så godt kan være så lett å ordne i stand.

Her er oversiktsbildet. Kun 4 slag, så ganske enkelt, som du ser. La vel på noen ekstra sitronbåter etter at bildet ble tatt 😉
Og litt annet stash…..

 

Fylte krabbeskjell er nå godt, da. Med sitronsaft, kvernet pepper og dill på. Og fersk loff med godt smør ved siden av. Nam….

 

Her har du nærbilde av kongekrabba og rekene. Salaten og brødet kom også med. Delikatessen i midten er konjakkmajones.

 

Og så er det rekene, avokadoen, sitronen, salaten, dillen, tomatene og hvitvinen sin tur til å vise seg fram.

 

Stilleben av vin, salat, avokado, tomat og kongekrabbe…..

Og hvordan var det?

Ikke overraskende at det var kjempegodt?
Men så er jeg ekstremt glad i sånn mat også, så kan jo hende at du hadde valgt noe annet?

Et sånt miniskalldyrbord må jeg bare ha i løpet av en sommer.
Og du skal ikke se bort i fra at jeg kanskje gjentar det før høsten setter inn…..
Er godt om vinteren også dette skal jeg mene…….

Og vet du hva det beste er akkurat nå?

Jeg har igjen både reker og ett krabbeskjell! Så nå blir det et minimini-skalldyrsparty for meg selv på søndagskvelden 😉

 

 

 

 

 

 

Jeg elsker skalldyr. Jeg burde ha det oftere. Det hender at jeg lager meg et rekesmørbrød sånn for meg selv, med et glass hvitvin til. Men i dag blir det større opplegg! Det skal jeg love deg 😉

Jeg får gjester

Det er i dag de kommer. Slekta fra Tigerstaden. Det jeg har styra litt for noen dager nå.
Det kan du forresten lese om HER.

Og det blir så koselig!
Og jeg skal altså blant annet servere skalldyr.
Det er også 2 “småtasser”, så vi tar det som sen lunsj, eller tidlig middag, i firetida. Navnet skjemmer ingen. Ikke en gang et måltid.

Når barna har lagt seg, tar vi nok en runde vi voksne, og da kan vi kalle det “skalldyraften” 😉 Får aldri nok skalldyr….

På bildet ser du litt av utvalget. Litt refleks i glasset, så noe utydelig, men her skimter du kamskjell, hummer, kongekrabbe, blåskjell, og diverse fisker. Og større utvalg enn dette, for disken er MYE større enn det jeg fikk med på bildet 😉

 

Og hva ble det?

• Kongekrabbe
• Reker
• Krabbeskjell
• Marinerte kamskjell (som skal få stå i ovnen på 200 grader i 8 minutter)
• 2 laksekaker (til barna)
• Konjakkmajones

Dette var hos fiskehandleren. Og her på innlandet er vi så heldig å ha en av landets beste fiskehandlere! Jeg tuller ikke!

Og så måtte jeg på en annen butikk å handle tilbehør.
Det ble majones, dill, gressløk, sitroner, vanlig majones, rømme, salat, for å nevne noe. Og ikke minst fersk loff. Det må til.

Og så har jeg jo den deilige jordbæra som jeg kjøpte i går!
Dette blir knallbra, eksklusiv og god bevertning, tenker jeg 😉

Jordbæra kan du lese om HER.

Og rapport og bilder fra etegildet kan du få i et senere innlegg 🙂

Liker du skalldyr?

Jeg gleder meg både til besøket og til etinga 😉