Da fikk jeg fart på meg!

Arbeidslysten går i bølger. Hva skal til for at jeg tar tak og gjør det som ikke er gjort på en stund?
Det er så lett å si: “Gjør det i morra, jeg”.

 

Ja, hva er det som får fart på meg, mon tro?

Erfaringsmessig har det vært sånn opp gjennom at det å få gjester gjør at giret settes litt høyere.
Hvorfor det? Kan de ikke ta det som det er her?

Helt sikkert, men så er det sånn at jeg vil vise min kapasitet til å holde orden rundt meg. Klarer ikke helt å fri meg fra den barnelærdommen: “Hva vil de si?”

Har tross alt levd en stund. Mora mi var veldig nøye på sånn. Jeg er det egentlig ikke, men det henger nok litt igjen, om jeg vil eller ei.

Men en ting er sikkert. Jeg har aldri fått plass i båsen med merkelappen “støv på hjernen”….. heldigvis.

 

Hvem er det som kommer?

Det er vel ikke kongen? Skulle tro det, med de planene jeg har for de nærmeste dagene fram mot lørdagen.

Og det rare er, at det står ikke på lister! Jeg vet hva jeg “må” gjøre.
Apropos! Du kan lese innlegget relatert til nettopp det HER.

Jeg får faktisk besøk fra hovedstaden. Det stemmer. Men det er ikke kongen. Det er datter, svigersønn og to barnebarn.

Det blir kjempekoselig! Og de skal overnatte her 🙂

Vi sees jo av og til, men det blir mer til at jeg besøker dem. Lettere å forflytte meg, enn dem og deres lass 😉

 

Og hvorfor styre så voldsomt når det “bare” er slekta?

Det kan du si! Men så er det alt det jeg skulle ha gjort før som jeg har utsatt, da vet du…Og nå har jeg en gylden mulighet til å få gjort det!

Jeg trenger litt press på meg når det gjelder visse ting. På andre områder kan jeg være riktig så flink og i farta. Er nemlig ikke helt håpløs.

 

Da kan jeg godt nevne noe av det som skal gjøres før lørdag

  1. Spyle balkongen, vaske og rydde der. Stelle blomstene.
    Gjort i dag!
  2. Pusse vinduer
    Lenge siden sist. Godt å få gjort
  3. Tørke støv, støvsuge, vaske gulv og bad osv.
    Akkurat det gjør jeg av og til, da, men kanskje litt mer ordentlig nå?
  4. Handle inn mat og drikke
    Vil nå ha litt ekstra i huset når de kommer.
  5. Forberede meny
    Allerede bestemt i fellesskap at vi skal ha skalldyraften på lørdag. Vi har en fantastisk fiskebutikk i byen med stort utvalg! Gleder meg. Jeg elsker skalldyr!
  6. Ordne i stand senger
    Det er nå fort gjort, men skal gjøres.
  7. Bade Barney
    Det er ikke strengt tatt nødvendig akkurat nå, men har tenkt å gjøre det ei ukes tid, så når jeg først er i siget 😉
    Fint at pelsen er myk og lukter godt når barna skal kose med ham….:-)

Tida og veien….

Ja, da er det bare å sette i gang.
I tillegg har jeg de vanlige tingene som gjøres hver dag så klart. Det går så fint, for denne uka er det ikke jobbing på apotek.

Dette blir stas og moro.Gleder meg!
Og i morgen skal jeg til frisøren også, forresten….
Og jeg skal kjøpe jordbær på en gård i Stange en av dagene….
Og jeg skal både ditt og datt….

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

De 9 viktige B-ene

Ja, du kan lure. Jeg burde ha skrevet et dikt med alle B-ene, men tror det blir for komplisert for meg akkurat nå. Er ikke i akkurat det hjørnet for tiden…..Kanskje en annen gang.

Jeg velger heller å filosofere rundt de 9 B-ene som er i livet mitt nå. Merkelig hva man kan finne på, men blogg er blogg, og litt tøysete og åpen må jeg tillate meg å være.
Bare la innfallene falle ned på tastaturet og virvle ut i eteren via dette fantastiske og litt skumle internettet 😉

Barn 
Jeg har to fantastisk fine barn som jeg er veldig stolt av. De må bare representere den første B.

Barnebarn
Og så er det de 2 skjønne barnebarna som jeg er så heldig å være mommo til.

Barney
Gromgutten Barney kommer høyt opp. Lille krøllebøllen min som er min “samboer”. Han er jo også familiens fotomodell, har du sikkert skjønt, hvis du har sett tidligere innlegg. Han er lykkelig (?) uvitende om min eksponering av ham på bloggen 😉
Barn og barnebarn og andre tobeinte får ikke samme mulighet 😉 Der går grensen…..

Bolig
Et hus å bo i må man ha. Og det er jeg så heldig å ha. Som om ikke det skulle være nok, holder jeg på med boligjakt bare snaut 3 år etter at jeg flyttet inn i ny leilighet. Det har jeg mange andre innlegg om. Let i arkivet under “Boligjakt” hvis du vil se.

Budrunde
Og akkurat nå, en stund framover, men uvisst når neste gang blir, og hvor mange ganger det blir, vil dette være en del av livet mitt. Men håper selvsagt at denne B-en ikke blir en evigvarende hobby 😉 For det er slitsomt.

Blogg
Så er det så klart blogginga mi. Det startet jeg med for moro skyld i september i fjor, som et prøveprosjekt. Visste ikke om jeg kom til å fortsette. Men det har jeg gjort, for det er så moro 🙂

Bil
Det er mange som klarer seg uten bil, og jeg kunne sikkert også ha gjort det, men det er nå kjekt å ha, da. I hvert fall når man har vendt seg til det. Jeg bor sentralt, så kunne lett ha klart meg med en annen B, bybussen 😉 Jeg prøvde faktisk ut det noen måneder i begynnelsen av 2018 da jeg var uten bil. Det var på grunn av at den gamle ble vraket i kollisjon og at det var lang leveringstid på den nye (Leafen).

Brumunddal
Hæ? Bor ikke du i Hamar, kan du sikkert si. Joda. Men denne B-en er en del av livet mitt for tiden. Jobber som vikar på apoteket der av og til. Det har jeg også egne innlegg om. Den arbeidsivrige pensjonisten 😉

Balkong
Dette var vel ikke spesielt kreativt? Nei, men jammen er det godt å sette seg utpå der når det passer meg. Og det passer meg ganske ofte. Jeg er da pensjonist, skal vite. Og jeg er veldig glad for å kunne sitte der og skue mot horisonten……og ikke minst en annen B utpå der……blomstene mine 🙂

 

Dette bildet er fra sommeren 2017. Jeg ser faktisk nå at grana mi har vokst ganske mye siden da! Og Barney er 2 år yngre, men det synes ikke 🙂

 

 

 

Følte meg plutselig litt gammal…..

Hvorfor jeg plutselig følte meg litt gammel? Jeg er jo forholdsvis gammel, og aksepterer det. Hver alder har sin sjarm 😉

Men så var det den hendelsen at min LILLEBROR fylte 65 år! Han er, og vil alltid være lillebror, og dermed yngre enn meg. Sånn er det bare.

Jeg var så heldig å bli bedt i et uformelt familieselskap for de aller nærmeste denne lørdagen. Koselig.
Ja, svigerinna kalte det uformelt, men jammen var det bedre oppdekning enn “uformelt”.

Jeg er også så heldig stilt at bybussen har stoppested rett ved meg og rett ved dem, så da ble det litt vin også. Leafen fikk hvile seg i garasjen.

 

Jeg må starte med bildet av den flotte hvetekransen som svigerinna hadde bakt. Den var like god som den så ut. Og bak ser du Pavlova og nøttekake med sjokoladekrem. Foregriper begivenhetens gang noe her, for dette ble servert lenger utpå kvelden.

 

Her er hagefontenen og tilhørende anlegg som min kreative bror har fått i stand. Veldig hyggelig og beroligende med sildrende vann i hagen.

 

Først fikk vi bakt potet. Spesiell, hemmelig oppskrift på kryddersmøret. Og det skjønner jeg, for det hele var SÅ utrolig godt!

 

Og bror min har ikke bare fontene i hagen. Han har tog også. Skikkelig damplokomotiv med vogner og lang skinnegang. Fin hobby,da! Vognene har han laget selv. Imponert, jeg!

 

Og så kom kakene på bordet. Noen har jeg vist før. Her er resten.Deilig ostekake og nydelig,tradisjonell bløtkake.

 

 

Og da gikk det sånn! Jeg måtte jo smake på alt, så da ble det type overlesset asjett. Men jammen smakte det, og likeså ble jeg mer enn mett……Men det går faktisk an og heller forsyne seg to ganger…..;-)

Og da jeg tok siste bybussen hjem, sto de som var igjen på festen og vinket til meg i hagen.

Konklusjon: En tvers igjennom hyggelig fest med deilig mat og drikke og ikke minst kjempekoselig samvær med veldig trivelige folk.

 

 

 

Fotoalbum og nostalgi……

Jeg rydder. Kjellerboden. Ikke så mye rydding som skal til skulle en tro, med snaut tre år siden forrige storrydding på grunn av flytting. Da ble alt som var til overs  putta i kasser nede i boden

Klarer aldri å kvitte meg med alt som egentlig aldri blir brukt. “Kan jo få bruk for det.”

Oppdager “nye” ting jeg ikke visste jeg hadde, selv om altså ikke altfor lenge siden jeg så det 😉

Så fant jeg en isboks med bilder. Tomme isbokser er fint å oppbevare ting i. Jeg hadde nok ikke rukket å sette disse i album.

I dag er det ikke papirbilder som gjelder her lenger. Jeg følger også med i tiden (noenlunde) og har digitale bilder som arkiveres på PC og Min Sky.

Nok om det. I gamle dager, da unga var små, tok jeg meg tid til å lime inn bilder i album. Og det ble skrevet tekst under hvert bilde, skal vite. Alt på stell. Det ble tatt masse bilder opp gjennom, så det ble jo en jobb ut av dette også. Koselig aktivitet. Jeg sorterte bilder slik at barna fikk hver sine album. Og de har mange album hver! Moro å titte i både for meg, dem og barnebarna.

Så fant jeg nå disse bildene som ikke hadde fått æren av å bli tildelt et album. Så skulle det vise seg at i en annen kasse lå et tomt album. Arvet fra far, tror jeg…..Det var av typen som har plastlommer. Lettvint. Det passet meg bra nå. Bildene ble “kronologisert” (nytt ord!) og puttet inn i lommene. Det ble plass til alle!

Så nå finnes det altså et nytt album å kikke i fra tiden 1994-1996.

Overraskelse på en søndag.

Det var nå ingen spesielle planer for denne søndagen. Greit nok det også, for finner jo alltids noe å fare med. Bikkja skal ha turer, mat skal fortæres, nyheter skal høres og ses, og diverse annet skal også gjøres.

Tilsynelatende daff søndag?

Så sitter jeg nå der ganske så avslappet og rolig i sofaen med kaffekoppen etter frokosten, og oppdaterer meg på nyheter.

Telefonen ringer. Det er kollega-venninne som  kaller. Rar benevnelse på en bekjent? Kom på det nå. Først kollega og så venninne. Da blir det sånn 😉

Hun er av den spontane typen og tøff til å finne på ting. Hun er ikke redd for å snu seg rundt og ta utfordringer.

Nå var ikke dette det helt store, men det å virkelig gjøre tanker om til handling også på lavere plan, er viktig.

Og hva skjedde?

Hun var på sykkeltur, visste ikke helt hvor ferden skulle gå, men kom underveis på at hun skulle ringe meg og foreslå at vi skulle treffes på en nærliggende utekafe. Bra tenkt!

Det er kun 10 minutters gange dit fra meg. Klart jeg ble med! Av med joggedressen, på med litt mer presentable klær, litt solkrem og mascara, og så var jeg klar. Og solbriller, telefon og bankkort.

Og Barney! Han kan nemlig være med på akkurat denne kafeen. Ikke verst!  Så da var det å sele på ham, ta med poser og  godbiter.

Hyggelig for Barney også

Det var så hyggelig. Fint vær også i går, så veldig bra å sitte ute. Og oversosiale Barney fikk hilse på mange mennesker og dyr, og oppførte seg eksemplarisk. Av og til la han seg til i skyggen under bordet.

De har til og med satt ut vann i skål til hunder utafor døra! Nå er Mjøsa kun 20 meter unna, så det er egentlig ikke noe problem. Men bra tenkt!

Så ble vi nå sittende der et par timer, for der ramlet det inn flere bekjente som vi prata litt med også.
Rett og slett tvers igjennom koselig ble det, kan man si. Og Barney var fornøyd.
Da var jo alt bare velstand 🙂

 

Her kan du lese et tidligere innlegg om denne kafeen: Løpetid og lunsj

 

Jeg tok ikke bilder der i går. Ikke tid til sånt 😉 Dette er fra forrige gang vi var der. I går ble det kaffe og eplekake.

 

 

 

 

Å feire 1-årsdag er stas!

Så har det gått ett år siden den yngste i familien kom til verden. Her om dagen feiret vi henne med selskap. Ikke det at hun skjønte så mye av oppstyret, men hun virket nå glad, lykkelig og fornøyd 🙂

Hele 18 stykker med smått og stort, tobeinte og firbeinte var med og feiret ettåringen noen dager etter den egentlige merkedagen.

Det var høy partyfaktor med pølse, is, brus, ballonger, og ikke minst den deilige Daim-iskaka som mamma`n til æresgjesten hadde laget. Kaffen smakte fortreffelig til denne kaka, og jeg fikk sikra meg 2 stykker 😉

Har du prøvd å ta bilder i slike settinger? Absolutt ikke lett å få bra bilder. Jeg oppnevnte meg selv som “hoff-fotograf” og knipset i vei, i håp om å få noen blinkskudd. Mommo regnet nå med at noen etter hvert kunne sendes over til barnets mor. Hun hadde absolutt ikke tid eller mulighet til fotografering i en sådan stund.

Det ble faktisk noen bilder til henne. Du får dessverre ikke se de med personer på, men litt blomster og ballonger kan du få se 😉

Min begrunnelse for ikke å vise bilder kan du se HER.

 

 

 

 

Om løpetid og lunsj……

Barney har en puddelvenninne som han treffer av og til. En liten, søt dvergpuddel. Men vi “mødre” får lov til å være med på turene langs Mjøsa.

Fikk ikke møte hverandre

I dag ble det litt spesielt, for lille frøken puddel har løpetid. Hun ville sikkert mer enn gjerne treffe Barney, og han henne, men vi tok ikke sjansen på det 😉

Da ble det et litt uvanlig lunsjmøte i dag. Vi gikk først tur med hver vår hund i hver vår retning langs Mjøsa, for så å putte krøllene i hver sin bil mens vi gikk inn på kafe for lunsj og skravling en liten stund.

Fungerte bra for alle parter. Det var ingen protester fra de firbente i hvert fall.

Og så var det oss tobeinte

Og vi rigga oss til på barkrakker ved vinduet og så utover Mjøsa, som nå er ganske langt ute. Det kan du lese om HER.

Jeg reklamerer gjerne for denne kafeen (selv om jeg ikke får betalt for det). Den heter Kafe Torp og ligger ved Mjøsa på Storhamar.

Der serverer de suppe, kaffe, kaker og smørbrød blant annet. Beliggenheten gjør at det er mange turgåere som stikker innom.

Senere, når det blir varmere i lufta, kommer vi til å la hundene være med også. Da sitter vi ute. Du ser at hunder er hjertelig velkomne der (bildet under). De har til og med satt ut vannskål til de firbente 🙂

Er nok frisk igjen!

Nå er nok systemet i orden igjen, for i dag ble det kosestund med smørbrød og ostekake på kafe. Jeg tar det vanligvis som en selvfølge å ha god matlyst og være i noenlunde form. Det skal jeg egentlig ikke gjøre.

Ikke en selvfølge

Det er en gave å kunne kose seg på denne måten. Og jeg tenker ekstra på det når jeg akkurat har vært slapp og uten matlyst noen dager.

Jeg våknet litt daff i morges også, så litt bekymringsfullt var det. Men jeg hadde for noen dager siden avtalt å møte 2 venninner på en nærliggende kafe. Og denne avtalen ville jeg gjennomføre. Det var lenge siden forrige møte.

Koselig på kafe

Jeg er så heldig å ha gangavstand til denne serveringsperlen nede ved vannet. Stedet heter Kafe Torp, og jeg reklamerer gjerne for det, selv om jeg ikke får betalt 😉

Vi valgte å sitte ute i solskinnet i dag. Og jeg slo som sagt til med både smørbrød og ostekake. Og en kopp kaffe. Det var vidunderlig godt. I to timer satt vi der og skravlet og koste oss. Det ble litt kaldere etter hvert, da vinden kom inn via Mjøsa. Men vi holdt ut, for vi var godt kledd.

De andre som besøkte kafeen i dag satte seg inn etter hvert. Men vi hadde vært ute en vindfull dag før, så staheten og stoltheten vant.

Og brått var altså slapphet og dårlig matlyst som forsvunnet med vinden. Det var kanskje det som skjedde 😉

 

 

49 år gammal puddel

Hallo fra senga!  Og puddelen vokter. “Men har ikke du en brun puddel,da?” vil du kanskje si. En som er en tanke mer bøllete og grom enn denne tafatte typen her? Det er helt sant. Og du kan ikke ha unngått å høre om mellompuddel Barney hvis du har besøkt bloggen min tidligere.

Det hender faktisk at jeg ligger der i senga når det er lyst også, som her. Tok meg en liten ettermiddagshvil i går, skal vite. Ikke ofte jeg gjør det, men i en restitusjonsfase tillater jeg meg det. Vanligvis har jeg heldigvis ikke behov.

Enda en puddel! Jada, her er det pudler både her og der.

Denne svarte puddelen har også sin historie.Det er vel ganske tydelig at den er strikket og stoppet med bomull. Er litt søt, da. Jeg har kvittet meg med mye opp gjennom, særlig pga flytting, men noe har jeg tatt med meg. Deriblant denne.

Min mor strikket den etter oppskrift i Kvinner & Klær på 70-tallet en gang, tror jeg. Morsomt påfunn. Jeg vet ikke hva motivet var, men hun var jo glad i å strikke, så det var sikkert greit med litt variasjon. Det kan hende at hun tenkte på barnebarna. Den satt nå alltid pent plassert oppå sofaryggen i stua deres, husker jeg.

Så ble det jeg som arvet den. Og så ble det sånn at jeg i ettertid også fikk min egen, sprell levende krølle.

Jeg har ikke introdusert dem for hverandre 😉 Er litt redd for at det kan gå hardt utover den eldste. Og det ville jo være synd.

Mor og Irland sin dag

Jeg oppdaget plutselig i dag at det i går var nasjonaldagen til Irland. Den kalles “St. Patricks day”.

Og det er altså 17.mars.

Jeg er ikke opptatt av alle lands nasjonaldager, men Irland er litt spesielt. Jeg var der en tur i mai 2017. Veldig fin opplevelse.

Jeg har skrevet flere blogginnlegg om den turen. Du kan lese noe av det HER. (Ser litt annerledes ut enn opprinnelig publisert, da noen av bildene har blitt borte i overføringen fra gammel-versjonen av blogg.no).

Gratulerer på etterskudd til Irland! Nedenfor er noen bilder fra turen.

Men, det er ikke bare Irland sin dag. Min mor var født den 17.mars. Det var året 1927. Hun ville altså vært 92 år i går. Hun døde dessverre for en god del år siden.

Men her altså bildene fra Irland: