Noen timer av onsdagen er forbi. Det var ikke så mange planer i dag. Det eneste var å klippe krøllene til Barney. Og lage vafler av melk-og youhurtrester i kjøleskapet. For så å spise litt, og fryse resten. Og selvsagt alt det vanlige, dagligdagse. Og slik går nå dagen sin gang. Aldri kjedelig. Nok å foreta seg, sjøl om det ikke er allverdens planer. Våkna klokka sju i dag. Litt for tidlig, men greit nok. Sto ikke opp med en gang. Kikka litt på telefonen. Mye rart å sjekke der. ♦️ Så det vanlige morgenritualet. Rakk å snakke med snekkeren som jobber på blant annet terrassen min og en nabo som var ute da Barney og jeg gikk morgenturen. Jeg fikk to knekte hageroser av henne. Putta dem i hver sin minivase da jeg kom inn. Se bildene. Og så kom en annen nabo. Ble invitert til henne i morgen kveld. Koselig. Da var klokka blitt 10, og så mye uforutsett hadde allerede skjedd. Herlig. I postkassa lå boka jeg hadde bestilt fra Ark. Neste leseprosjekt i bokringen. «Mormors utrolige venninner» av Trude Teige. Og så måtte jeg jo se nyheter på TV. Gjør alltid det på morran sammen med frokosten og kaffekoppen. Hadde vært politisk debatt i USA i natt. Interessant å høre hva forskjellige eksperter mente om det. Kamala klarte seg bra. Heldigvis. Håper hun vinner presidentvalget. Så fikk jeg sagt det…… ♦️ Og så blogger jeg litt, da. Og leser noen andres blogger. Tar litt tid slikt også. Så nå er klokka blitt halv ett, og jeg har ennå ikke starta på de to planlagte gjøremålene. Hundeklipping og vaffelproduksjon. Men skal nok rekke det med god margin innen onsdagen er omme. Tror jeg. Nå vart det ikke mer minutt for minutt på meg heller, så var ikke bare deg det sto på angående å orke dette opplegget hele dagen😅
Vi var egentlig på vei hjem, men ombestemte oss. Hadde vært på båttur til 2 av øyene i indre Oslofjord. Nydelig sommervær en høstfredag i september. Da vi hadde gått på trikken for hjemtur, ombestemte vi oss brått og gikk av trikken en holdeplasss etter påstigning rett og slett. I forrige blogginnlegg kan du lese mer om det. Vi ville ikke hjem likevel Så hadde vi altså gått fra Kontraskjæret og Akershus festning sørover i byen. Gikk ikke veldig langt før vi ankom det gamle Christiania Torv i Rådhusgata, hvor det i sentrum av torget et plassert en fontene som kalles «Hansken». Skjønner jo hvorfor. Fant forresten noe interessant om denne fontenen på Internett. Må fontenen flyttes? Rundt torget er det flere serveringssteder, og det var jo skikkelig fristende å sitte ute der i kveldssola. Eller forresten. Det var fortsatt såpass varmt at vi foretrakk skyggen. Ledig utebord på Proseccheria. Hele navnet er Proseccheria con ristorante. Så vet vi det, hvis vi vil spise der en annen gang. Nå bestilte vi oss bare en Irish coffee hver. Hadde jo allerede spist på to andre steder på turen. Første øya på turen. Og turen gikk videre Men så skjedde det vel ikke mer? Nei, etterpå fant vi nærmeste trikkeholdeplass og tok første trikk hjemover. Sov veldig godt og lenge den natta både puddelen og jeg, for det tar på få så mange inntrykk inn i huet på en dag. ♦️ Og til slutt Historien bak skulpturen Hansken og fontenen
Jeg er fortsatt på fredagen. Lever ikke i nuet akkurat nå. Men det skjedde så mye fint på denne sommerfredagen i september at jeg blir ikke ferdig med det så fort her på bloggen. Etter båtturen til Gressholmen og Hovedøya var vi klare for trikketur hjemover. Men på vei med trikk nummer 12 fra Aker brygge, fikk min reisekompanjong idéen om å hoppe av ved Kontraskjæret og Akershus festning. Kun en holdeplass, så kunne lett ha gått dit fra båtbrygga. Men vi ville altså vandre litt på gresset oppover mot festningen. Veeeeldig lenge siden jeg var der sist, enda så nært det er for meg her jeg bor nå. Må være 50 år sida. Hjelpe meg. Skremmende lenge sida. Men altså nå igjen. Fint der, da. Bildet jeg har valgt er kanskje litt utypisk for stedet. Rådhuset fra en annerledes vinkel bak vollen. ♦️ Og så plutselig Barney på rød løper? Det må vel kanskje forklares. Vi var ikke veldig lenge på Kontraskjæret og festningsområdet. Vandret videre ned til det fine torget rett bortenfor, Christiania Torv i Rådhusgata. Trafikken gikk der i gamle dager, også den gangen jeg sist var på festningen. Husker godt at vi kjørte over Rådhusplassen. Men det tok slutt i 1990, for da vart det tunnel under festningen. ♦️ Hvis du vil vite hvordan det hadde seg at Barney havna på rød løper, kan du følge med her på bloggen…..Nå må jeg gjøre noe annet enn å skrive, så fortsettelse følger…..
Vi var på en slags øyhopping i Oslofjorden. Ikke voldsom hopping vil jeg si. Besøkte bare 2 øyer denne gangen, og vi hoppet ikke fra øy til øy. Kunne nok lett ha svømt mellom øyene hvis vi var litt spreke, for ikke lange turen med båt mellom dem. Vi valgte altså båt denne fredagen i september. Hadde allerede vært på Gressholmen, som du kan lese om nederst på sida her. Nå hadde vi tatt båten videre via Nakkholmen, Bleikøya og Lindøya….hvor vi ikke gikk i land, og så til Hovedøya. Der labba Barney, Iva, Nabo G og jeg i land for nye eventyr. Litt slitne etter dagens tidligere opplevelser og ikke minst den uvanlige sommervarmen i september, hadde vi ikke stor utforskertrang da vi vandret sakte oppover fra båten. Vi opplevde øya mer i fjor på samme tida, så hadde ikke voldsomt behov nå. Satte kursen rett mot Klosterkroa, hvor vi visste at det var flere fristelser som venta. Vi måtte da ha dessert når vi først var på en slik fantastisk utflukt. Hvorfor ikke vafler og kaffe, tenkte jeg, og slik vart det, som du ser.
Vi ble der i 2 timer også, akkurat som på Gressholmen, og hadde det toppers i skyggen ute ved kroa. Køa for å komme om bord i båten inn til Aker brygge igjen, så fæl ut, men neida, gikk så greit atte. Det er plass til veldig mange på denne båten. Vi fikk til og med sitteplass og god utsikt. Da var vel turen vår så og si over kanskje? Det var jo det vi sjøl tenkte også på det tidspunktet, men impulsive som vi har blitt med alderen, vanket det flere opplevelser før jeg låste inn Barney og meg i vårt hjem oppi lia. Følg med. Kommer mer i morgen…..
Båtturen fra Aker brygge til øyene tar ikke lang tid. Den første øya er Hovedøya. Vi gikk ikke av der. Båten fortsatte videre til østsida av Lindøya. Gikk ikke i land der heller vi. Men i fjor gjorde vi det på øyturen vår. Neste stopp var Gressholmen, og der gikk vi i land sammen med mange andre. Vårt følge besto av Barney, Iva, Nabo G og meg. Og for et nydelig vær det var denne fredagen i september. Vi valgte en skikkelig bra dag for utflukten vår til øyene. I stedet for å følge strømmen til kroa på øya, tok vi en annen sti for at hundene skulle få en skikkelig luftetur. Og det vart skikkelig fint for oss mennesker også. En god runde vart det. Under her poserer Barney for fotografen, og i bakgrunnen sees Heggholmen fyr. Det går an å gå mellom Gressholmen og Heggholmen. Det gjorde vi i fjor. Se link til innlegget om det nederst på sida.
Så var det tid for lunsj, og den inntok vi på Gressholmen kro. Valgte reker. Alltid godt. Det vart ei reke på Barney også. Ser ut som han tigger fælt på bildet under her, men til hans forsvar kan sies at det skjedde bare en gang at han hoppa opp. Måtte jo sjekke hva som vart servert så klart. Vi var akkurat 2 timer på Gressholmen, og da rakk vi båten som skulle ta oss videre. Det var mye mer som skjedde denne fine dagen, og det skriver jeg mer om senere…..
Sitter ute. Nydelig lørdagsvær i september. Ei bikkje i nabolaget er også ute. Vanligvis greit det, hvis det ikke hadde vært for at den bråker. Bjeffer på alt som går forbi. Særlig hunder. Og den er ute MYE, den bikkja, for de har inngjerdet hage. Fint for hunden så klart. Vil ikke henge ut folka her på bloggen, men har tatt bilde av bikkja på trappa og anonymisert husnummeret. Får være litt grei. Akkurat nå piper og griner den, for hele familien reiste bort i finstasen sånn cirka klokka ett og etterlot bikkja UTE. Hadde vært fint for hunden å være i den fine hagen hvis det ikke var for at den har det vondt når de drar. Og ekstra slitsomt for oss naboer. Vondt å høre på. Nesten verre å høre på gråtinga enn bjeffinga. Så spørs det hvor lenge de har tenkt å være borte, da. Det er ikke første gang det skjer, så vi andre naboer bør vel egentlig si fra til dem snart. Jeg kunne i hvert fall ikke tenke meg å gå fra Barney på denne måten utendørs, hvor han sjøl er plaget og ikke minst plager naboer. Jeg har videoovervåking av Barney innendørs når jeg går fra ham, så jeg vet også at han aldri bjeffer eller har det vondt når jeg er borte noen timer. Godt å vite. Kan se på ham på direkten via en app på telefonen min uansett hvor jeg er. Han ligger som regel rett ut i MI seng og sover, han…….
Fredagsmorgen med solskinn og 16 grader i september er slettes ikke verst. Det er faktisk spesielt, men meget velkomment. Og da var klokka bare 08:00. Varmere skulle det bli, sa dom. Og det tror jeg på, for når sola stiger høyere på himmelen utover dagen, blir det nok mer enn varmt nok for meg. I går var det også slik. Nydelig septembervær. Jeg skrev et innlegg om nettopp sommerværet i september for litt siden. Nå vet jeg hvorfor… Så hva skal Barney og jeg gjøre i dag? Jo, vi skal på en litt annerledes tur enn den vanlige gjennom trollskogen vår. Har avtalt med en nabo og hennes hund å dra ut til noen av øyene i Oslofjorden. Rett og slett øyhopping med rutebåten som har avgang fra Aker brygge. Så kan vi underveis bestemme oss for hvilke øyer vi skal stige i land på, og hvor mange. Tiden vil vise hva det blir til. Vi tar det på sparket. ♦️ Og hundene våre må bare bli med på dette opplegget vårt. Tror forresten ikke at Barney har noe i mot det. Han elsker mennesker, utfordringer og nye steder å utforske. Og han har vært med på slikt før. Jeg kommer garantert tilbake her inne med referat og bilder fra turen. Det er bare å henge med…. Her er et innlegg fra turen vi hadde til øyene i fjor, ganske nøyaktig på samme tida: Klar for neste øy, Gressholmen Og ja, vi har tenkt oss til Gressholmen i år også, for der får vi kjøpt mat, og det må vi benytte oss av. Dessuten er det veldig fint å gå tur der, akkurat som på de andre øyene. ♦️ Vi gleder oss. Tar bare trikken ned til byen, går et lite stykke til havna og fortsetter på samme billett med båten. Og som senior kjører jeg for kun kr.21,- og puddelen gratis, så det blir en billig tur. Da kan vi derimot unne oss litt mer utskeielse på Gressholmen kro med rekesmørbrød eller noe slikt😉 Og bildet jeg viser deg her er fra turen vår i fjor.
Det var dette bildet som jeg tok her om dagen, da. Skal det ligge «ubrukt» i mediebiblioteket her på bloggen eller skal jeg bruke det til et blogginnlegg? Det var slik jeg tenkte. Putta inn bildet i et tomt innlegg og håpet at noe skulle dukke opp i huet og fortsette ned nervebanene til fingertuppene og tastaturet på iPaden. Så der er jeg i skrivende stund. Blir det noe mer, mon tro? Satse på assosiasjon og kreativitet? Eller er jeg på samme nivå som på morraskvisten i går? Tom i huet og tappa for idéer? ♦️ Da er jeg her fortsatt, og skriver videre. Ikke verdens vakreste fugl, og ikke det skarpeste bildet jeg har sett, men kjører på. Ei hverdagslig, makelig kråke som er like «rolig som skjæra på tunet», si. Det hadde vært greit å skrive om…..hvis det hadde vært ei skjære. Men det er det ikke. Og vanligvis holder de ikke sammen heller, for kråker og skjærer er ikke spesielt begeistret for hverandre visstnok. ♦️ Angående klokskap så regnes kråkefuglene blant verdens mest intelligente fugler. De har større hjerne enn mange andre fuglearter. Og de kjenner igjen mennesker. Jeg har faktisk opplevd dette. Det var ei kråke som stadig besøkte huset hvor jeg bodde. Satte seg i nærheten eller sirklet over huset for å si «hei», på sin måte. Som regel hver dag i en periode. Sa ingenting. Bare viste med kroppsspråket hva den mente, tror jeg. ♦️ Hvordan jeg kunne vite at det var samme fugl hver gang? Jo, den stakkars kråka hadde bare ett bein, så var lett gjenkjennelig. Og ofte når jeg så den, hilste jeg på den, eller rettere sagt viste fram at jeg så den. Høres helt koko ut, men slik var det. Men jeg karakteriserer meg absolutt ikke som en «dyrehvisker» elller en som kan snakke med dyr og lese tankene til dyr. Der går grensen🫣 Slikt tull tror jeg ikke på. Men skal innrømme at det hadde vært OK å ha en slik evne, særlig når jeg lurer på hva han krøllebøllen jeg bor sammen med tenker. Store norske leksikon sier dette om kråka
Morgenen var visstnok veldig regnfull. Men det var før vi sto opp. Så det først på vannivået i sylinderen ute på plenen som måler millimeter nedbør. Hadde kommet 15 mm i ei regnskur på morraskvisten. Det var blitt opphold da Barney og jeg vandret ut av døra og inn i skogen. Men jeg hadde uansett på meg den gule regnfrakken og Goretexsko, for vet aldri hva som venter. Barney derimot går som han er både innendørs, på solskinnsdager og regnsværsdager: I sin brune, fine krøllepels. Og han er så tøff at han bryr seg ikke om såkalt dårlig vær. Men det var skikkelig bløtt i terrenget, eller vått som det heter på godt norsk. ♦️ Møtte ei anna bikkje oppi skogen i dag som var mange hakk mer pinglete enn puddelen. Hun ville hjem. Vart ikke lange turen for dem mellom vanndammene oppi skogen denne onsdagsmorgenen; minihunden og matmora. Men Barney trasket eventyrlysten gjennom både vanndammer og vått kratt. Resultatet ser du sneven av på bildene. ♦️ Våt og flat i krøllesveisen oppå huet og med løvblader fra krattet i pelsen hist og her. Kunne ha klart turen uten dette, for regna ikke akkurat da, men han ballgærne Barney skal absolutt inn i kratt og busker for å lete fram tennisballer. Vi var nemlig på tur langs skogkanten ved et tennisanlegg. Så egentlig min skyld, for vet at han lukter baller på flere hundre meters avstand, og da finnes ingen hindringer for ham. Raser gjennom utilgjengelig kratt hvis han får lov. ♦️ Så den som har trodd at en puddel bare er sofa- og kosebikkje og skikkelig pysete, må tro om igjen. Pudler er tøffe hunder. Så vet du det (hvis du ikke visste det fra før, da) Tom i huet og tappa for idéer? Hva driver’n med?
Margrethe som har bloggen Utifriluft har gitt oss andre bloggere en ny utfordring denne helga også. Nå er temaet: SKILLER SEG UT Jeg kunne ha gått ut i skogen eller i byen for å finne et ferskt bilde som illustrerer oppgaven, men valgte den enkle og late veien. Dukka ned i det store fotoarkivet mitt for å lete. Og der fant jeg noe som kanskje skiller seg litt ut hvis det hadde blitt plassert i mengden av lignende arter. ♦️ Først er det et eldre bilde av puddelen Barney, min kjære samboer, som alltid har elsket å gå på skattejakt. Denne gangen vart det litt morsomt. Jeg tror faktisk ikke at han vet sjøl hvor komisk det ser ut, og på veien hjem den gangen var det mange som glante. Han skilte seg rett og slett ut der vi vandret. Helgeutfordring Utifriluft En annen raritet er dette treet ved Mjøsstranda på Hamar, nærmere bestemt Espern. Et kunstverk. Husker ikke hva det heter, men er i hvert fall spesielt. Om det står der lenger nå er jeg usikker på, for dette ble tatt for minst 6 år sida. Jeg Googlet. Men fant ikke noe i farta. Kanskje noen fra Hamar som leser innlegget mitt vet det?
