Dette skulle egentlig være en fortelling om da en nabo og jeg dro på teater på lørdagskvelden. Altså i går. En begivenhet som jo trenger forberedelser i form av litt stelling av kropp og hår, ekstra tur med Barney før trikketuren vår ned til byen også videre. Som pensjonist er det erfaringsmessig (etter hvert) litt mer tidsbruk på forberedelser, nettopp av den gode grunn at jeg HAR bedre tid, og kan kose meg med forberedelser samtidig som jeg gleder meg. Så da tok vi trikken til avtalt tid. Teaterforestillingen skulle starte klokka 19 hadde vi fått beskjed om. Takk og pris at det ikke var VI som tulla med tida.Kommer til det snart….. Vi og 48 andre hadde fått tilbud om å være til stede på prøveforestilling av det kjente stykket «En sporvogn til begjær» på Christiania teater. Premiere er først til uka, men vi skulle altså dit i går. Vi ankom sjølsagt i god tid. Pensjonister gjør som regel det. Da fikk vi godt, gammaldags hakaslepp. En representant for teateret møtte oss alle og informerte om at vi hadde fått oppgitt feil tidspunkt. Forestillingen hadde starta klokka 16. WTF. Jeg sa ikke det….De beklaget sterkt, og vii skulle få komme igjen mandag eller tirsdag. Plaster på såret. Hvor feilen lå kan være det samme for meg. Om det er teateret eller de som skaffet billettene og sendte mailen. ♦️ Uansett hadde vi nå altså tatt trikken til byen på lørdagskvelden og befant oss i lokalene til teateret, hvor det også er både bar, restaurant og hotell. Så mange muligheter. Nå hadde vi heldigvis kort vei hjem, og hadde spist middag, så benytta oss kun av baren, når vi nå først hadde rota oss nedover lia med trikken og vandra litt i byens gater fram mot teateret. Vi tenkte positivt. Er ikke det lurt da? Et glass vin mens vi så på livet i baren. Koselig det, da. En annen positiv ting: Den mannlige hodrolleinnehaveren ankom etablissementet etter endt forestilling (som jo altså starta klokka 16 og slutta klokka 18:30 sånn cirka). Satte seg på bordet ved siden av oss. Da fikk jeg i hvert fall sett skuespilleren Trond Espen Seim live for første gang, om det så ikke var i sjølve stykket. Men Maria Bonnevie så jeg ikke. Kanskje en ny sjanse på mandag eller tirsdag…. Vet du hva? Jeg hadde egentlig tenkt en annen overskrift, men tar det her i stedet. «En sporvogn til BEGJÆR» vart i stedet «Et teater til BESVÆR»☺️
Spesielt tilbud: Bestill hårføneren CURLI AeroFlow med rabattkode gunn10 ved å trykke på linken. Dessuten er det mange andre produkter på CURLI-sida som du også får 10 % rabatt på ved å bruke rabattkode gunn10 via denne linken: CURLI AeroFlow
Nå vet ikke jeg egentlig om han sjøfareren jeg nevner i overskrifta var TJUKK eller TYNN, men det jeg sikter til nå er boka som er skrevet om ham og andre sjøfarere fra Portugal som levde for lenge siden. Det er vel hovedsakelig han prinsen av Portugal som vart kalt Henrik Sjøfareren det vises til i denne TJUKKE boka av Erika Fatland. For den er drøy. Over 700 sider. Har lesestoff ei god stund her, innimellom alt det andre jeg driver med på dager og kvelder. Tittelen på boka er nok ment å gjelde mer enn disse portugiserne som erobret deler av verden på 1500-tallet, med start i 1415. ♦️ Hun dro selv på en sjøreiselangs omtrentlig samme rute fra Lisboa, nedover Afrikas kyst og videre inn i det Indiske hav. Hun endte opp i det fjerne østen. I tillegg til denne lange sjøreisen med fraktskip, hadde hun tidligere foretatt andre reiser, antageligvis med fly, til alle landene som tidligere var portugisiske kolonier. Ikke rart at boka blir TJUKK, sier nå jeg. ♦️ Foreløpig er jeg bare halvveis i boka, men jeg må så langt si at ligger utrolig mye kunnskap i form av historie og sosialantropologi bak det som presenteres. Det er nettopp sosialantropolog hun er utdannet som, og i tillegg en prisbelønnet forfatter. Enda mer imponerende blir det når jeg vet at hun «bare» er 41 år gammel. Da har hun utnytta tida gått vil jeg si. På det nederste bildet kan du lese litt om henne og boka. ♦️ Jeg leser videre dag for dag og håper at jeg blir ferdig til neste bokring-kveld. Dette er nemlig boka vi har som «lekse» denne gangen. Og ordet lekse med god grunn, for føler at jeg lærer VELDIG mye om historie, folkeslag og deres språk og kultur. Både i nåtid og i gamle dager.
Det hender at noen dager blir dyrere enn andre. Jeg håper ikke denne dagen blir slik. Jeg var på butikken i går uten at det vart alt for dyrt, for kjøpte kun normale ting som jeg mangla. Derimot kunne det ha blitt veldig dyrt hvis jeg skulle hatt muligheten til å kjøpe kunstverket «Solen» av Munch som jeg viser her. Det er nok absolutt ikke til salgs, heldigvis, for det henger på Munch-museet. Jeg fant det i fotoarkivet mitt. Knipset da jeg var der sammen med Datter og barnebarn for et par år siden. Denne kunsten er altså DYR. Ganske innlysende, så hvorfor belyse det? Joda, det er jo den morsomme utfordringen til Frodith, da vettu. Frodith sin fotoutfordring Og i dag er ordet DYR. Og hun skal ha to eller flere betydninger av ordet i form av bilder. Homonym, eller like ulikheter. Den andre betydningen var lettere å finne. Har masse bilder av DYR, altså levende vesener. Det nærmeste og mest fotograferte er utvilsomt puddelen Barney, i hvert fall her på bloggen. Så da kommer atter et bilde av krøllebølle og bloggstjerne Barney. Denne gang på klippebordet på badet.
Det er mange utfordringer for tiden. Ingen skumle, farlige eller triste. Kun fra bloggerkollegaer. Frodith for eksempel. For nøyaktig 6 år siden svarte jeg på en utfordring hun hadde den gangen også. Jeg kopierte innlegget mitt og limte det inn her: «Frodith finner på mye morsomt. Denne gangen, eller rettere sagt denne dagen, skal vi dikte! Hun har gitt oss bloggkolleger fem bilder, og vi kan velge ut ett av dem….og dikte….
Da jeg vandra bortover St. Halvards gate her en kveld, på vei til pizzarestauranten ZZ, gikk jeg også forbi dette huset. Hva som befinner seg bak fasaden der har jeg nå ikke gjort store anstrengelser for å finne ut av. Men jeg tok nå et tilfeldig bilde, som jeg ofte gjør når jeg vandrer både her og der. Kan jo få bruk for det på bloggen. Vet aldri…. Så da kom det hit, da…. Bygget er fint, det. Virker til og med ganske så fasjonabelt med sine utskjæringer. Men så er det den «kunstneriske utsmykningen» i første etasje, da. Ikke akkurat den vakreste gatekunst jeg har sett, men gjorde i hvert fall sitt til at jeg knipsa et bilde. DET skal «kunsten» i hvert fall ha. Vil vel heller kalle det TAGGING. Hvor går egentlig grensen mellom gatekunst/streetart og tagging? Vi lette og vi lette Jentetur til ZZ
Klokka har blitt fem på ettermiddagen når jeg starter å skrive. Når jeg blir ferdig og når det blir publisert er uvisst. Blir vel utpå fredagskvelden en gang, eller kanskje fortere enn jeg aner. Det kommer helt an på hva som dukker opp i huet mitt og som videre føres ut i fingertuppene og ned på tastaturet på iPaden. Vi får sjå. I hvert fall vart det ikke et innlegg satt på forfall som jeg ofte pleier å gjøre. Det skjer 09:13 og 17:13 hver dag Jeg hadde en plan for dagen. Skulle på den månedlige champanjelunsjen med naboer, og det vart gjennomført, og var vellykket som alltid. Seks gode naboer l lystig lag ved samme bord fra klokka 12-14. To av oss gikk fram og tilbake. De fire andre ble kjørt. Vi som gikk, synes det er helt greit. Litt mosjon er aldri feil. Det snødde da vi gikk bortover og regna da vi gikk hjemover, men pyttpytt. Slikt er vi godt vant til som hundeeiere begge to. Da må man ut i all slags vær. Jeg kan nevne at det ikke var bare oss seks der, nei, for i dag var det rekordpåmelding. Hele 64 damer var vi, så der vart det mye kakling. ♦️ Bildet av den vakre blomsten er nettopp fra bordet vårt på lunsjen. Og lunsjtallerkenen er foreviget på det nederste bildet. Hvis du kikker tilbake på tidligere innlegg fra denne type lunsj, vil du se at det er «same procedure every time». Men godt så klart, sjøl om overraskelsesmomentet ikke er der. Beklager, men kan ikke dy meg. Og ellers da? Som vanlig to turer med Barney unnagjort i skrivende stund, og altså en igjen til senere i kveld. Middag tror jeg at jeg dropper. Den lunsjen må bli regnet som dagens middag, sjøl om den inntraff noe tidlig. Har ikke bestemt meg ennå for hva jeg skal spise om noen timer når jeg blir sulten igjen. Finner sikkert på noe rart i dag også. Og så er det jo fredag, og jeg skal se på The Voice på TV2 så klart. Det har starta og hele kroppen gleder seg. PS Apropos det jeg skrev i starten om tidsbruken på innlegget. Det tok faktisk bare en halvtime å komme hit jeg er nå, så da blir det publisert snart, da…..
Jeg har ikke kommet lenger. Da jeg var på Folkemuseet på Bygdøy før jul, var vi også innom det gamle apoteket der. Tok et par bilder som jeg viser her nå. Tenkte allerede da å lage et eget innlegg, men er først i gang med det her og nå. Det var så mye folk der, for det var julemarked. Var vanskelig å unngå folk på bildene, så resultatet vart så som så. Hvorfor så interessert i akkurat dette? Jo, det er fordi jeg har jobbet i apotek i hele min yrkeskarriere, på forskjellige steder i landet. Jeg har bestemt meg for å dra en tur tilbake til Folkemuseet til våren eller sommeren, og helst når det ikke er alt for fullt av mennesker. Blir vel uansett en hverdag, tenker jeg. Og Barney må nok være hjemme. Norsk Farmasihistorisk museum på Folkemuseet Jeg fant denne sida på nettet, og når jeg leser der, ser jeg at bildene jeg har tatt viser offisinet i Apoteket Hjorten fra 1856. Vi tok oss ikke tid til å se mer av dette apotekmuseet da vi var der, men det er faktisk verdt å dra tilbake, for det er mye mer å beskue innover i lokalene. Det fant jeg jeg altså ut da jeg klikket meg inn på hjemmesiden til Norsk Farmasihistorisk museum. Nå er nok dette hakket mer interessant for meg enn for de fleste andre, tenker jeg. Men vart ikke mindre interessert da jeg leste omtalen. Enten tar jeg bilen, eller så tar jeg buss nummer 13 og trikk nummer 30. Enkelt og greit, så ingen unnskyldning for ikke å ta den turen en vakker dag.
I januar 2019 hadde blogger Frodith gitt oss andre bloggere en utfordring igjen. Eller? Hun er god på det, hun godeste, kreative Solfrid-Frodith. Nå ble jeg litt usikker på om det egentlig var en utfordring. Tror kanskje at jeg bare vart inspirert av at hun hadde foretatt et kreativt sprell i et innlegg, og at jeg lot meg lure utpå. Les selv. Her kommer i hvert fall en kopi av innlegget mitt fra den gang: ♦️ «Frodith hadde et dikt på bloggen sin i går. Hun brukte bare F-ord. Det vil si at alle ordene i diktet startet med F. Helt utrolig kreativt. Se det HER.
Hvilken bokstav skal nå jeg bruke?
Burde bli P for Pensjonistgunna. Hm …..Tenke, tenke……
Pelsdotten Poserer Pent På Plass...(Fortsatt fotomodell Barney…)
Pakka På Posten Pep Passelig ….(Ble henta i går…leke til Barney)
Puta På Pleddet Passer Perfekt…..(Litt interiørstyling….)
Pasta, Pesto, Pizza, Pannacotta, Piza….(Det hører vel sammen….)
Og nå må jeg stoppe før det tar helt av…..på ville og dumme veier…» ♦️ En ting kan jeg tilføye i dag, 6 år etter, i januar 2025. Det gamle bildet jeg har valgt av Barneygutten ga meg nok en linje i P-diktet: Puddelen Plassert Pent På Pleddet På Påskeaften😆
Det var litt perling igjen da for den kreative, lille jenta, Yngste barnebarn. Ikke i dag og ikke i går, men en tid tilbake. Rekker ikke å skrive ned alt som skjer i riktig rekkefølge her på bloggen, da vettu. Hun fikk «lurt» meg til å bli med på «galskapen» også, og det viste seg å være både morsomt og stas. Yngste er proff i gamet og benytter seg av pinsett for å velge ut de riktige fargene. Jeg valgte meg stjernebrettet og fylte det med mine yndlingsfarger. Da brettene/kunstverkene våre var ferdige, tok jeg fram strykejernet for å foreta sluttprosessen med å gjøre kunsten varig for evigheten. Dette drev vi da faktisk med da unga mine var små også. Det var kanskje på 80-90-tallet dette kom? I hvert fall var det da det foregikk hos oss og i barnehagen. Vet du når dette starta her i Norge? Har du drevet og /eller driver med det? Jeg fant Perleporten i Oslo
Rare greier. Men fint, da. På en av de faste rutene våre gjennom skogen i dag oppdaget jeg det. Var nok hengt opp samme dagen, for var ikke der i går. Et skikkelig blikkfang i det ellers så hvite, grå og brune landskapet. Et rødt hjerte. Og ikke bare det. Tekst var det på hjertet også. «Du er fin», sto det. Takk for det. Både Barney og jeg tok det til oss. Hvorfor ikke, tenkte jeg. Om hjertet så var tenkt for en spesiell person, kunne nå alle som passerte der ha muligheten til å ta det til seg som en positiv hilsen og anerkjennelse. Bare helt nydelig. Mitt forrige innlegg
