Kanskje plukke nyper?


Roser i hagen er ikke uvanlig. Det er sensommer og de er fortsatt her. Mange typer roser.
Disse på bildet er ikke så «edle» som mange andre. Men på den annen side er de enklere å ha med å gjøre. Lette å stelle. Ordner seg sjøl. Fine og edle stilkroser og klaseroser trenger mye stell og må vernes mot den harde vinteren. I hvert fall i innlandet.

Jeg hadde en gang et rosebed med sånne fine roser. De ble dullet med hele vekstsesongen og jeg måtte forberede dem på vinteren. Likevel dukket de under en kald vinter med lite snø. Har aldri plantet roser etter det. Var på 80-tallet dette.

De rosebuskene jeg viser her, som nå for det meste har gått over til stadiet med nyper, er i den nåværende hagen min. Var her da jeg flyttet inn for over 5 år sida. De heter Rynkerose eller Rosa Rugosa og kalles også Nyperose og Rukkerose. Kjært barn har mange navn.

Men er den så kjær? Er ikke det vettu. Er svartelista. Selges ikke lenger. Det er visstnok lov å beholde de du allerede har i hagen, bare du passer på at de ikke sprer seg. Det gjør de ikke her. Sprer seg altså. Plenen ved siden blir klippet, og dessuten er det litt asfalt på andre sida.

Jeg synes de er veldig fine. Grønne om våren. Så kommer de pene, rosa blomstene. Og nypene som har kommet nå sitter på hele høsten og store deler av vinteren. Vakkert innslag i hagen.
Forbudt og svartelista
Har du slike rosebusker, eller andre roser?

Det vart Hei Solvik på en onsdag


Onsdag var jeg på ettermiddags-/kveldstreff med koselige damer. Jeg ble kjent med en av dem i juni en gang og de fire andre i en sammenkomst hjemme hos hun første for en snau måned siden.
Hva med en kald agurksuppe i varmen….

Så veldig hyggelig å bli invitert til å være sammen med dem igjen. Denne gangen skulle vi dra ut for å spise. Og de andre damene bestemte tid og sted. Jeg takket ja til invitasjonen og hang meg med på deres påfunn.
Veien til målet på en onsdag

Som overskrifta sier heter spisestedet Hei Solvik og ligger rett og slett idyllisk til på Malmøya i Oslo.
Ganske smal og kronglete vei utover der, men det finnes møteplasser, så biler kan passere hverandre. Heldigvis slapp jeg å kjøre der sjøl. Vi brukte Rosa buss utover og vanlig taxi hjem.


Først satte vi oss på det fine uteområdet og bestilte oss et glass hvitvin hver. Serveringsstedet ligger idyllisk til rett ved fjorden med fin utsikt.

Og så skulle vi spise. Da valgte vi å sitte inne. Hadde bestilt bord.
Jeg valgte en «Sous Vide Andesalat» og angrer ikke på det. Den var helt nydelig. Den inneholdt altså and tilberedt via metoden Souse Vide, som jo gjør kjøttet mørt og lett å dele opp. Dessuten salatmiks, appelsin, eplepuré, soyamajones og ikke minst zucchini-pickles (squash)😋


Det var så koselig der at jeg bare må reklamere, men uten å få betalt for det. Så derfor er ikke dette innlegget merket med «reklame»😊
Et lite kjøkke som altså tryller fram gode retter på kort tid, enda det var mange gjester der. Og de som serverte var kjempehyggelige.

Nederst her er det flere bilder fra stedet. Fin badeplass er det der også, men ingen av oss badet denne gangen. Men burde selvsagt ha gjort det, for minst 20 grader i vannet.

Sola gikk ned før vi kom oss på hjemveien, men mye av grunnen var drosjer som ikke kom. Vi måtte bestille på nytt. I mellomtida nøt vi kveldsstemningen ute ved vannet.
PS
Men heter det Hei Solvik eller bare Solvik?
De ble nok gjenåpnet med nye eiere for noen få år siden, og dermed nytt navn….tror jeg. På menyen står det Solvik, men på hjemmesida deres står det Hei Solvik. Såpet er nok riktig.

Skatten min og skatten din, si….

Reklame | Petser


Dobbel betydning kanskje?
«Skatten min» altså.  Puddelen fant så klart en skatt igjen på en av gårsdagens turer. Men den hang høyt. Alt for høyt for lille Barney. Men desto mer spennende.

Og av og til er det jo fristende å kalle puddelen for «Skatten min». Apropos dobbel betydning altså. Han er jo det. Kjært barn har mange navn.
Men åssen gikk det med den skatten oppi treet da tro?

Du ser en del av hans forsøk og krumspring for å få tak i den rosa lua på de tre bildene nederst. På toppbildet ber han nok om hjelp på sin mest sjarmerende måte.

Folk henger jo opp slike ting de finner av en grunn; for at eieren skal komme tilbake samme vei og oppdage den mistede lua, votten eller hva det måtte være. En fin gest.

Men denne lua hadde hengt der i langt over ei uke, så jeg tok sjansen på å hjelpe puddelen til å få tak i skatten. Lite sannsynlig at eieren kom tilbake, tenkte jeg.

Og skatten ble bært hjem som vanlig. Men først lekte han med den. Kastet den i været og liksom jaktet på den. Raring. Men koselig å sjå at han fortsatt har lekenheten og spensten i seg sjøl om han er ti og et halvt år.

Veien til målet…på en onsdag….(i går altså)….


I går var jeg invitert sammen med 5 andre damer til et sted jeg ikke har vært før, men som jeg har tenkt lenge at jeg burde besøke.
Så innmari koselig å få en sånn invitasjon av folk som jeg absolutt ikke kjente for en måned siden.

Jeg fortalte her tidligere om hvordan jeg ble kjent med en av dem. På den månedlige champanjelunsjen i bydelen. Etter det igjen vart jeg overraskende invitert hjem til henne på middag i juli, og der var de samme damene som jeg i går traff igjen. Kjempehyggelig.
Hva med en kald agurksuppe i varmen, sa hun

Men for å komme meg til treffstedet, labbet jeg av gårde en sjuminutters tid til trikkeholdeplassen. Tok trikken kun to stasjoner, en liten spasertur på to minutter, og vipps var jeg der den egentlige turen skulle starte. Møtepunktet for alle 6.
Bildene i dag viser turen mot møteplassen, samt en liten selfie i sofakroken hjemme før avgang….

Fra møtepunktet tok vi den såkalte Rosa bussen videre. Veldig lur, komfortabel og billig transport for seniorer som oss. Det er nemlig litt dårlig med annen kollektivtrafikk ut dit vi skulle.
Egentlig for godt til å være sant

Jeg kommer tilbake med mer om sjølve treffet…..
Jeg kan si så mye som at det var på restauranten Solvik på Malmøya🤗

Håndball og vafler=koselig🥰😋

Reklame | CURLI


Håndball og vafler, i den rekkefølgen. Helt riktig. Det er bare bildene som har feil rekkefølge. Vaffelbildet med Yngste barnebarn egnet seg best som forsidebilde på bloggen. Du vet….det som synes på sida til Blogg.no. Blikkfanget.

Yngste går på sommerhåndballskole den siste ferieuka før skolen starter igjen. Ekeberghallen er en fin arena for slikt, og ikke lange veien for meg å møte opp der. Jeg skulle hente henne klokka tre og møtte opp i litt god tid for å se på aktiviteten. Det var mange flere barn der enn bildet viser. Full fres. Her kjørte de en hinderløype med øvelser som er relatert til håndball👇

Etterpå hjem til meg for et lett måltid, da hun senere skulle kjøres til bursdag hvor det garantert ble servert pizza eller pølser, kaker, brus og godteri.

Fint vær var det, så vi inntok vaffelmåltidet på terrassen min. Og selvsagt hadde jeg tint en boks med rørt jordbær. Vaflene var forresten også tint på forhånd. Har nesten alltid vafler i fryseren for sånne anledninger. Lettvint.

Har faktisk forskjellige melkeproduktrester i kjøleskapet nå også, så ikke lenge før jeg kjører i gang ei vaffelrøre igjen. Og da er det ekstra koselig å steke dem på terrassen. Kombinere uteliv og husmoraktivitet. Spise litt nystekte vafler og fryse resten….

Barney var så klart lykkelig til stede på terrassen, men har klart å gjemme seg for fotografen akkurat her. Han satt under bordet.


Rocka vafler på terrassen
Vafler med dramatikk
Litt i bruneste laget?
♦️
Spesielt tilbud:
Bestill hårføneren CURLI AeroFlow med rabattkode gunn10 ved å trykke på linken. 
Dessuten er det mange andre  produkter på CURLI-sida som du også får 10 % rabatt på ved å bruke rabattkode gunn10
via denne linken: CURLI AeroFlow

Strikke-, hekle-, kaffe- og skravletreff🤗


Vi har snakket om det tidligere. Hvorfor ikke få til uformelle samlinger ute på fellesarealet i borettslaget sånn jevnlig eller av og til?
Vi har fine sittegrupper der, samt nye parasoller som gjør det lettere å sitte der i solsteken også. Skygge er nemlig best. I hvert fall for meg.

Som tenkt så gjort, og to av oss avtalte å møtes der i går klokka tolv. Så ville vi se hvor mange andre som kom. Det er et koselig og fint tun hos oss, så alle må gjennom der på vei ut eller inn. Og med slikt finvær som det var store deler av dagen i går, var det mange som oppholdt seg ute.

Vi snakket til de vi så, og etter hvert ble vi flere. Vi to som starta det hele hadde tatt med oss henholdsvis strikketøy og hekletøy og en kopp kaffe hver.
Vi håpte med dette å starte en tradisjon. Hvis noen heretter sitter der med kaffekoppen og håndarbeidet, er det bare å komme for å delta i fellesskapet. Eller kanskje vi etter hvert skal ha en fast dag i måneden for eksempel, og gjerne innendørs i den fine fellesstue vår når det blir for uggete å sitte ute?

I går ble det i alle fall kjempekoselig.
Og vi presiserte for de som kom at de ikke nødvendigvis må ha med seg hverken håndarbeid eller kaffekopp. Samvær og prating er det viktigste.

Til og med Barney fikk være med. Et par timer satt vi der.
Vi gjorde noe lignende tidligere i sommer. Da var det Nabo G som tok initiativet.
PS

Og som du ser har jeg kommet lenger på hekletøyet mitt siden sist jeg viste bilde av det her på bloggen.Går i hvert fall framover, sjøl om det går tregt..
Nybakt hvetekringle og samling på tunet
Strikkekafé og fika på Bäcken.

Dette er da helt vilt nifst?😅

Dette kan jeg bli hekta på. Håper det går over. Men så utrolig imponerende det er. Mildt sagt fascinerende. Jeg tenker på den kunstige intelligensen.
KI / AI. Den har nok kommet for å bli, og ikke bare det. Den utvikles stadig og en kan bare fantasere om åssen det ser ut om 10 år.

Foreløpig synes jeg ikke at det er skummelt. Har bare moro med det, og ikke minst nytte.

Finnes jo flere slike chatteroboter, men jeg har lastet ned appen til ChatGPT.
I går brukte jeg den igjen for moro skyld i anledning at noen andre bloggere hadde testet den ut på en spesiell måte. Jeg slengte meg med på greia og spurte ChatGPT:
Hva er Pensjonistgunna?
Det som imponerer meg mest er hvor raskt den responderer. I løpet av noen få sekunder har jeg skriftlig svar som i tillegg både er korrekt og innholdsrikt.

Veldig artig.
Da «rotet» altså roboten i en voldsom fart gjennom alt den kunne finne om Pensjonistgunna, og ga et korrekt referat. Imponerende. Les selv via linken.

Så ville jeg prøve igjen.
Og nå ga jeg roboten spørsmålet «Hva vet du om Pensjonistgunna sin hund Barney?»

Jeg var veldig spent på hva ChatGPT ville finne ut. Sjølsagt kom svaret veldig fort som vanlig, og denne gangen med bilder av Barney samt en god del tekst. Både sitater fra min blogg, samt robotens egen oppfatning og konklusjon.
Helt rått.
Og hvor kom «hundebloggenes marmeladekonge» fra?😅
Les sjøl:
♦️

♦️

Hva er Pensjonistgunna?

Mye rart en skal drive med som blogger.
Og vi bloggere påvirker hverandre tydeligvis.
Da er vi vel influensere, da….😅

Det hadde seg slik at to bloggerkollegaer hadde spurt ChatGPT om noe spesielt, og fikk sjølsagt svar.
Får alltid det av ChatGPT.
Har prøvd det sjøl tidligere.

Nå hadde disse to bloggerne, Kjerringtanker og Vibbedille stilt spørsmål omtrent som dette.
Du kan lese sjøl via linkene:

Hva er Kjerringtanker og Vibbedille?
Det var vel ikke akkurat helt slik, men jeg stilte i hvert fall spørsmålet: «Hva er Pensjonistgunna?»
Og jeg fikk følgende svar, som jo er ganske så korrekt:
♦️
🤗

Gikk på en skikkelig karamell-smell😆

Reklame | Neatsvor


Nå er det nok…Og slutt, ja. Helt rett. Det var godt så lenge det varte, men ble litt mye.
Du ser det på bildet. Deler av karamell-smellen. Det hadde seg slik at da jeg var på en femdagers ferie i Sverige i juli, ble det litt handling også. Det er jo så mye som er billig der borte. Barney og jeg satt på i bilen til Nabo A bortover, men tog tog hjem alene. For ikke å bære meg i hjel på hjemturen, satte jeg igjen noe av innkjøpene slik at hun kunne ta det med seg hit når hun var ferdig med Sverigeoppholdet sitt.
Blir spennende å se loppiskuppet igjen

Og slik vart det. Veldig praktisk for meg. Blant annet mesteparten av loppiskuppet mitt, og en del annet. Og så litt godis til både Barney og meg. Jeg tør vanligvis ikke å kjøpe så mye godteri til meg sjøl, for av erfaring vet jeg at det blir spist opp alt for fort, og det har jeg absolutt ikke godt av, sjøl om det ER godt, da.

Jeg hadde falt for fristelsen til å kjøpe en boks med karameller som var så billig. Disse fikk jeg nå tilbake da hun returnerte fra Sverige. De var SÅ gode. Ja, jeg skriver VAR, for du kan gjette hva som skjedde. De vart ikke gamle her i huset, nei. Helt forferdelig. Men så tenkte jeg: hvorfor ikke få det unnagjort. Snakk om dårlig unnskyldning.

Som tenkt så gjort. Og du ser at jeg så vidt rakk å ta bilde før de to siste var fortært.
Jeg må innrømme at det egentlig var flere avslørende papirer enn du ser på bildet☺️

Og nå da? Gjort er gjort er gjort og spist er spist.
I morra, eller helst allerede i dag, blir det «andre boller». Må kjøre på med litt bra mat å rense systemet, og få bedre samvittighet…Litt mer vegetarkost for eksempel. Godteri har jeg fått nok av for ei stund.
Hvorfor så rar frokost?
Er dette noe for meg?


Klikk gjerne her for å lese om og eventuelt KJØPE Neatsvor robotstøvsuger.
Jeg har typen X650 Pro selv, og er veldig fornøyd

Det skulle handle om dagen i dag, men slik vart det ikke…..😝

Et arkivbilde fra april 2023

Starta som vanlig med at jeg sakte kom meg ut av senga. Og er så heldig at den snille puddelen min tar hensyn og ikke vil stå opp før jeg gjør det. Praktisk. Blitt sånn med åra. Da han var yngre var det han som bestemte når vi skulle stå opp.

Nå ligger vi også hver for oss; jeg i Jensensenga og han i hundesenga på gulvet med størrelse voksen dundyne brettet i fire oppi. Så han lider ingen nød nedpå der. Begge får mer ro i søvnen også.

Det var jo min plutselige flåttfrykt som gjorde at han måtte forvises fra senga mi tidligere i sommer.
Jeg er fortsatt litt paranoid når det gjelder flått.
Barney får antiflåttabletten Bravecto, så ingen fare for ham. Hvis de prøver seg på å suge blod av ham, dør de. Den er grei. Men så kan det jo være de som eventuelt kryper ut av pelskrøllene hans og over på meg.

Har vaksinert meg mot den skumle TBE. Noen flåtter kan ha dette viruset i seg (skogflåttencefalitt).
Bakterien borrelia går det ikke an å vaksinere seg mot. Den gir sykdommen borreliose som fra ca. 3-30 dager gir et rødt voksende utslett. Og da må antibiotikakur settes i gang.

Alt dette har jeg skrevet om tidligere her på bloggen, for opptok meg veldig en periode. Se linker nederst på sida. 

Men det som gjorde at jeg kom på det igjen nå, var besøket hos veterinæren i formiddag. Barney skulle ha sin månedlige kloklipp. Da jeg først hadde ekspertisen tilgjengelig, benytta jeg anledningen til å få litt kyndig info om flått.

Barney får flåttabletten sin med tre måneders mellomrom. Den første i april. Den andre får han i midten av juli. Den skal da virke til midten av oktober. Men med den økning av flåttbestand som er rapportert, vurderer jeg å gi ham en behandling til i år. Den teite flåtten tåler jo noen minusgrader også. De er visst så «heldige» at de er utstyrt med innebygget frostvæske😝

Jeg fikk derfor nye resept på flåttabletter til Barney da jeg først var hos veterinæren. Og jeg fortsetter altså med samme behandling, sjøl om dråper vart vurdert.

Dråpene virker avvisende, men dreper ikke. Når flåtten oppdager dråpeeffekten, kan de lett rømme fra Barney’s krøller og finne meg i stedet. Ikke aktuelt. Det blir derfor heller tabletter som dreper flåtten hvis de prøver å angripe Barney.

Dette innlegget skulle så fint gi deg dagens hendelser her på bruket, men endte opp med flåttprat igjen, så da var vel dette det viktigste så langt, da..
Ikke så veldig interessant, vil jeg si, men slik vart det….
Måtte til og med endre overskrifta, for opprinnelig sto det: Slik har dagen min vært hittil…..😅
Beklager, men dette blir ekkelt
Barney er trygg, men hva med meg?
Om flåtthelvete og etterpåklokskap