pensjonistgunna Du får ta del i mine tanker og gjerninger. Og jeg viser deg bilder som jeg tar på min vei…..

Hm…..vurderte veldig hva jeg skulle skive om i dagens andre blogginnlegg. Så kom Margrethe-Utifriluft med helgeutfordringen sin, og det hjalp meg. Takk skal du ha. Skal snart dra av gårde til finalen av The Voice, så ordna en del før det. Derfor var ikke bloggen første prioritet. Men nå skal vi sjå….
Noe søtt, sa Utifriluft
Temaet hennes er nemlig «Noe søtt», så da må jeg finne det, da. Har vel et eller annet i bildearkivet mitt.
Det blir lettvint. Først den søte eplekaka som også vart en suksess på bloggen.
Eplekaka som overrasket
Vredens beste epleterte og litt mer
Og nederst en kombinasjon av to søte «ting». Puddelen min Barney og en 17.mai-Pavlovakake.
Det får være nok søtt for denne gang.

Valgets kval.

En vanlig start på dagen med tur i skogen for Barney og meg. Fortsatt litt kaldt ute, så greit å ha gode klær. Vart ekstra fin tur på grunn av at en nabo med hund starta turen sin samtidig. Da fikk vi både luftet oss sjøl og hundene samt skravla litt på morraskvisten. Veldig tidlig var det ikke, for som pensjonist er det godt bare å velte seg ut av senga når en sjøl føler for det. Men klokka 10 var puddelen og jeg inne igjen og klare for frokost og nyheter på TV. Vanlig prosedyre.
Ellers i dag?
Skal trene litt styrke på stuegulvet i løpet av formiddagen, dusje og stelle håret og finne ut hva jeg skal ha på meg i kveld.
♦️
Jeg har igjen fått billetter til The Voice utpå Fornebu. Litt spesielt i kveld, for det er siste sending, og nemlig den store finalen hvor Herman, Andréa og Olivia som gjenværende deltakere skal synge, prestere og overbevise publikummere og seere. En av dem blir stemt fram som Norges beste stemme i The Voice.
Det kan for så vidt også være «valgets kval» som jeg nevnte i overskrifta, for alle tre er kjempeflinke. Men det var faktisk ikke det jeg tenkte på da jeg bestemte headingen.
♦️
Jeg hadde nemlig sjøl et luksusproblem på et annet felt. Det er faktisk 3 festlige ting jeg kunne ha vært med på denne fredagen.
Pleier som regel alltid å være tilstede på bydelens månedlige sjampanjelunsj, som er i dag.
I tillegg er det den halvårlige festen i borettslaget i kveld.
Og altså finalen i The Voice.
Hva skulle jeg velge?
Kunne for så vidt ha fått med meg champanjelunsjen i tillegg til en av de andre begivenhetene, men dropper den. Kan bli for mye for en gammal skrott også.
Da sto valget mellom nabofesten og The Voice.
Valget falt på det siste.
Kunne jo sjølsagt ha fått med meg alt hvis jeg heller hadde valgt å se The Voice i reprise i morra på TV, men er litt stas å være til stede på live-sending med Dattera som programleder på scena og oppleve showet med Yngste og Eldste barnebarn, Svigersønn og Sønn som publikummer. Gleder meg.
Må finne ut hva jeg skal ha på meg, men ikke veldig nøye, for synes nok ikke på TV forhåpentligvis. Det ligger nok litt mer planlegging og styling bak Dattera, artistene og mentorene sine opptredener.
Skal du se på finalen av The Voice direkte i kveld?
Nesten slutt 
Beklager, men kan ikke dy meg
Da vart det fest

Det er båndtvang her nå. Det vil si at hunder må gå i bånd sammen med eieren sin eller være bundet fast på annen måte ute. Det har du sikkert fått med deg, sjøl om du kanskje ikke har hund. Barney går stort sett alltid i bånd, men han har 4 forskjellige bånd med variert lengde. Det oransje båndet hans er en såkalt langline som er 15 meter lang. Det er fint å bruke den når vi går tur i skog og mark, for da får han litt frihet til å lukte og utforske litt mer enn når han «går fot» ved venstrebenet mitt. Men uansett har jeg kontroll på ham, da jeg har hånda godt festa på varierende sted langs lina. På morgenturen i dag løp et rådyr over skogsveien foran oss. Nydelig vesen. Sto og kikket nysgjerrig og årvåkent på oss for så å hoppe fort videre inn i skogen.
Rett etterpå kom en irsk setter i fullt firsprang gjennom kratt og skog, tydeligvis på jakt. Uten bånd. What? Det er båndtvang! Sa det kanskje høyt for meg sjøl også. Det var ikke mange folk på tur i nitida i nordavindblåsten. Men rett etter kom en mann. Da våknet «båndtvangpolitiet» i meg. Klarte ikke å holde kjeft. Det jeg sa kom heldigvis ut på en høflig måte. «Jeg så akkurat et rådyr her». «Er det din hund?» Rakk ikke å komme med mer før han svarte: «Ikke bikkja mi». Hvorpå jeg fikk trykt ut av meg et «unnskyld».
Det er en veldig god grunn til at båndtvang har trådt i kraft på denne tida. Fugler ruger, unger klekkes, rådyr kalver også videre. De må få ro.
Ser rett som det er at bikkjer er løse. Har til og med opplevd personlig en eier som presterte å si da han møtte oss: «Må ta hunden min i bånd nå som det kommer folk.» Underforstått at han lot bikkja løpe fritt da ingen så det, men ville ikke ta sjansen på at noen så at bikkja var løs. DA har du virkelig ikke skjønt poenget med båndtvang. Har faktisk hørt at politiet også har foretatt kontroller i skog og mark, og at noen har blitt bøtelagt. Måtte det bare skje oftere. Men så klart; med de ressursene politiet har, er det jo langt viktigere at de konsentrerer seg om kriminalitet på andre områder.
PS
Kan nevne at bildet jeg viser her ikke vart knipsa i dag. Det hadde jeg ikke fart nok i fingra og huet til å få til før rådyret for til skogs igjen. Dette ble tatt i juli 2023 oppi skogen her.

3 av 4 på full fart gjennom skogen.
Ikke akkurat blinkskudd, men…
Bor jeg ikke i byen, da?

Ferdig med sjukdomsdager, slapphet og søvnighet. For meg altså. Veldig godt. Varte ikke mer enn et par dager, men jammen føltes det lenge. Er ekstra takknemlig for at jeg vanligvis er «fint i farta» og «oppe i ringa», sånn sett i forhold til alderen min. Jeg setter ekstra pris på å være frisk etter å ha vært litt redusert. Tenker spesielt nå sterkt på de som ofte og kanskje alltid, sliter med helsa på en eller annen måte. Jeg har absolutt ingenting å klage over. Jeg syta vel litt akkurat da det sto på, for blogget jo om det også…..men noe skal en jo blogge om, og var ikke mye annet som skjedde i livet mitt akkurat da, så…..
Kommer forhåpentligvis sterkere tilbake
Litt navlebeskuing og min teori
Alt er så mye bedre
Barney vart heldigvis ikke fullstendig glemt oppi dette. Han fikk turene sine, men dog ikke lengre enn nødvendig. Det vart tid for kun det viktigste.
I går vart det lengre turer igjen, og han fikk til og med tid til å finne seg skatter i skogen. Det vart fotball denne gangen. Jeg tok en filmsnutt av det, men viser en billedcollage her, slik at du kan få et visst inntrykk av hvordan han koste seg på på graset med ballen. Ruller seg rundt og dytter og biter på skatten. Artig type. Leken puddel som holder seg godt. Er tross alt over 10 år gammel. «Oppe i ringa» for alderen han også, vil jeg si…..
Hvis du vil se den fornøyelige filmen med Barney og ballen, kan du kikke på Instagram-storyen min. Legger den ut der omtrent samtidig med at dette publiseres.

Rett og slett enkelt og greit et ganske så normalt bilde av syrintrær som er på sitt fineste akkurat nå. Det er mange av dem bortover gata vår, og i dag da jeg gikk bortover der til trikkeholdeplassen, knipset jeg et par bilder.
Kunne jo få bruk for det på bloggen. Og det fikk jeg. Trikken ble benyttet i dag på grunn av at jeg skulle til øyelegen. Er der to ganger i året for kontroll av synet. Enkel kontroll kan jo foretas hos optiker, men i og med at jeg både har en «føflekk» på venstre øye og tørr AMD på høyre øye, vil legen gjerne sjekke det så ofte. Les mer om det her👇
Om øyelege, AMD og bruktkupp 
Hørt om føflekk på øyet?
Fotografering og sjekking av øynene i 4 forskjellige apparater, og konklusjonen var som forrige gang: ingen forandring. Og det er jo bra. Nå skal jeg dit igjen i november. Men først er det både sommer og høst.
Kontrollerer du øynene dine?

To gamle bilder jeg presenterer her i dag. De ble knipset i mai 2019 i Hamar, og som du ser er det ved Mjøsa. Før vi flyttet til Oslo bodde Barney og jeg rett bortafor der bildene er tatt. Ikke på Domkirkeodden altså, som du ser på det nederste bildet, men bak fotografen. Bildene ble presentert i et blogginnlegg som «hyllest» til løvetannen. Og det var den 21.mai 2019. Altså for 6 år siden, og krøllevennen min Barney var bare 4 år gammel.
Du vakre og gule, dog så forhatte, eller?
Du kan klikke deg inn for å se hva jeg mente om løvetannen den gang.
Vakker både som ung og gammel?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Rapport fra godstolen på terrassen. Nydelig her ute i dag. Sommertemperatur og sol. Men jeg sitter i skyggen. Best slik. I motsetning til i går er jeg altså stort  sett oppegående, eller rettere sagt sittende. Jeg sov mye i går, og det trengte jeg. Ikke mye annet jeg orket. Du kan lese om hvorfor her:
Kommer forhåpentligvis sterkere tilbake 
Litt navlebeskuing og min teori
Sjukdomsprat er stusselig, men når jeg nå først er blogger og liksom skal berette om det som skjer rundt meg sånn daglig, må jeg jo nesten være ærlig på sånn dritt også. Ikke mye annet jeg opplever disse dagene.
Men i dag er alt så mye bedre. Jeg føler ikke for å sove hele tiden, og jeg har lyst på mat også. Ikke verst. Går framover. Men som jeg skrev i går, gjør det ingenting om jeg får i meg litt mindre føde enn vanlig, for har litt å gå på.
Vannglasset og boka på bordet. Tror kanskje at jeg orker å starte lesing av boka også nå. Lars Myttings Vårofferet, som vi skal diskutere på neste bokring i juni.

Slik var stort sett mandagen her i huset. Jeg lå langflat i senga, og Barney kameratslig og støttende ved siden av. Jeg var fullt påkledd, for av praktiske årsaker måtte jeg stå opp av og til. Lage meg ny drikke blant annet og gå tur med Barney tre ganger. Slapp var jeg hele dagen, så det vart temmelig sakte og korte turer for puddelen og meg.
Det er heldigvis veldig lenge siden jeg har vært sjuk. Stolt har jeg også vært fordi jeg ikke har blitt smitta av hverken influensa, korona eller annen dritt som naboer og familie har hatt gjennom vinteren og våren.
Men nå var det slutt. Trodde først det var matforgiftning eller omgangssyke, men tror faktisk ikke det, selv om tarmer og mage rensa seg skikkelig. Men bare EN gang heldigvis. For jeg hater å være kvalm.
I går ettermiddag skrev jeg:
Kommer kanskje sterkere tilbake
Prøver jo av beste evne å analysere hva dette er for noe dritt, men kommer fram til, uten nevneverdig fagkunnskap, at det er et eller annet virus i kategorien «influensalignende», for har vondt i muskler, sår hud, litt feber og press i huet. Så får vi sjå åssen det utvikler seg.
Å blogge om dette er jo rimelig teit, men så er det slik da at det er dette som er mest i fokus i livet mitt akkurat nå. Og Barney da. Snille, tapre og tålmodige Barney som legger seg ved siden av meg hver gang jeg kryper opp i senga. Og det skjedde mange ganger i løpet av mandagen.
Litt mer analyse av sykdommen. Jeg tror at kroppen er så finurlig innrettet at den vil at immunforsvaret mitt skal ha fullt fokus på å bekjempe disse eventuelle virusene, og derfor først ville kvitte seg med mage- og tarminnhold for å kunne konsentrere seg om viruskrig i stedet for å bruke energi på fordøying av mat. Og ikke vil kroppen ha mat heller. Rart, for jeg er ikke kvalm. Men drikke får den. Det er nok viktigst. En positiv bivirkning av hele dritten kan jo bli at jeg går ned litt i vekt……

Jeg orker egentlig ikke dette. Å skrive her nå altså. Er så innmari slapp. Har vært det i hele dag. Heldigvis hadde jeg produsert et innlegg i går som jeg la på vent for publisering i dag tidlig.
Nesten slutt
Helt slått ut. Sovet 2 ganger i løpet av dagen hittil. To timer hver gang. Må være en virus av et eller annet slag. Samma det. Går nok over. For å gi ekle detaljer kan også nevnes at jeg både kasta opp og hadde skikkelig diaré i åttetida i dag tidlig. Heldigvis bare en gang, og heldigvis ikke kvalm lenger. Et par naboer bidro med både Farris, salt kjeks og Coca Cola. Snilt. Traff dem da jeg bare måtte ut på luftetur med  Barney i halv ellevetida i formiddag. Det vart ikke lange turen. Har vært ute at en gang til nå også, men det vart for det første også veldig kort, og for det andre sneglet jeg meg fram i skogen og satte meg ned på stubber innimellom. Føltes som en skikkelig treningsøkt, uten at det egentlig var det.
Barney er forresten en fantastisk venn. Hver gang jeg legger meg i senga, hopper han etter. Passer på meg. Tar hensyn.
Nå skal jeg ta meg en slurk eller to med solbærsaft blanda med Farris, og legge meg nedpå igjen. Må bare lytte til kroppen.
Håper jeg er bedre i morra…….

Jeg som blogger om nesten alt som skjer i det enkle og gode livet mitt, må jo nesten få med at jeg var på The Voice igjen også. Litt på etterskudd her på bloggen og i feil rekkefølge, for både 17.mai med FROKOST-OSTEFATET,
RESTEFESTEN   og DAGEN DERPÅ kom sånn kronologisk sett feil ut i forhold til The Voice på fredagen. Men slik er det ofte her på bloggen, og det tillater jeg meg å gjøre.
♦️
Men altså så var jeg tilstede på semifinalen av The Voice sammen med Nabo A. Bildet til venstre har jeg sjøl knipsa før sending. Det er så klart ikke lov til å ta bilder eller filme når sendinga pågår. Det til høyre har jeg lånt. Det var lagt ut av Datter Siri på Instagram før sending, var knipset av en i produksjonen, og viser de 6 semifinalistene og Siri.
Du så kanskje sendingen på TV?
Hva synes du?
Vi var i hvert fall veldig fornøyd med sangprestasjonene og hele opplegget.
♦️
Alle er så gode til å synge at det nesten er urettferdig at 3 stykker måtte ryke ut i semifinalen. Men sånn er reglene. Tre gode sangere står igjen til finalen på førstkommende fredag; Herman, Andrea og Olivia. Det blir spennende hvem som vinner. Og vet du hva? Jeg er så heldig få være til stede i Gateway Studios på Fornebu da også. Gleder meg!
Så var jeg der igjen, da.