Det var så vakkert lys akkurat der og da. Den perfekte lyssetting av de ferske lønnebladene oppetter stammen på det middels gamle lønnetreet. Lysegrønne og vibrerende i den lette brisen på morgenkvisten. Jeg har lovet meg selv å bli mer observant for å kunne fange slikt med kameraet. Når jeg likevel er ute på tur med puddelen skal jeg lete etter motiver. Egentlig en spennende hobby det også. Jeg har lært at de beste bildene kan man få ved soloppgang og solnedgang. Veldig fint lys akkurat da, for fotografering. Her hadde sola stått opp lenge før jeg fikk på meg skoa, men var likevel fortsatt litt lavt på himmelen slik at lyssettingen ble perfekt akkurat på disse bladene. Og ellers var det skygge. Ikke like spennende bilde, det nederste, men Barney trasker videre på stien oppi venstre billedkant…..helt uanfektet av mine forsøk på fotografering.
Hva skulle jeg ha til middag? Et spørsmål som naturlig nok stadig dukker opp og har gjort det i alle de åra jeg sjøl har hatt ansvar for husholdningen. Begynner vel å bli en god del titalls år. Nærmere et halvt århundre?
Det er en langt lettere oppgave etter at jeg kun fikk meg sjøl i husholdningen. Bortsett fra når jeg har gjester, da. Det er noe helt annet vil jeg si. Samboer Barney er grei. Puddelen spiser stort sett pellets til alle måltider.
Noen ganger kan det bli ganske enkle måltider, men prøver nå stort sett å tenke riktig, slik at jeg får i meg viktige næringsstoffer.
Kanskje jeg burde spise litt fisk igjen, tenkte jeg på søndagen. Hadde ei pakke med sei i fryseren. Dessuten rota jeg fram den siste boksen med rekekraft derfra også. Lager nemlig noen ganger kraft av rekeskallene i stedet for å kaste dem i søpla. Veldig fin og god base for fiskesuppe.
Og det var slik jeg tenkte nå. Bra start med de to ingrediensene. Dessuten hadde jeg en litt sliten lime som viste seg å være like fin inni. Fennikel kjøpte jeg for et par uker siden, og den hadde holdt seg bra i kjøleskapet. Denne grønnsaken må til i ei fiskesuppe, mener nå jeg.
Litt løk, hvitløk og faktisk litt ingefærrot brukte jeg også. Hadde igjen 3 gulrøtter som jeg hakka opp, samt 4 poteter. Matfløte har jeg alltid i kjøleskapet, da den har lang holdbarhet. Fikk bruk for den nå. Helt til slutt hadde jeg oppi seibiter. Krydra med salt og sitronpepper.
Og så vart det middag. Faktisk 3 porsjoner, så den andre spiser jeg i dag og den tredje putta jeg i fryseren.
Et spørsmål fra Yngste barnebarn fikk meg til å tenke litt nøyere etter her om dagen. Det var jo egentlig et helt vanlig spørsmål som jeg også får ofte fra folk jeg møter når jeg går turer med puddelen. «Hvor gammel er Barney?» «Jo, han er ti og et halvt år omtrent», sa jeg. «Hvor mange hundeår er han da?» Hun har nemlig fått med seg at det er forskjell på hundeår og menneskeår. Det har vi snakka om tidligere.
Det blir jo litt feil, for år er år, si…..men en lur sjel har nok funnet ut en gang at sju hundeår er ett menneskeår. Dette for sånn cirka å kunne regne ut levealder. Hunder lever vanligvis kortere enn sine eiere. (Men det er faktisk likevel ikke så enkelt…fant jeg ut etter hvert. Kommer tilbake til det senere..)
Men begynte jeg å regne. Enkel matte, da. Jeg har tenkt før at han snart når igjen meg i alder, men akkurat når hadde jeg ikke reflektert over. Før nå. Han har i hvert fall passert 70 år, i og med at han er over 10 menneskeår. (Eller?)
Han ble født 14.februar 2015. Hvis jeg skal ta teorien om 7 år pr levd liv bokstavelig, ble han altså 75 år den 14. august. Og vi feiret deg ikke, Barney 😅 (Men nå etterpå har jeg altså funnet ut at det kan være feil…..)
Alt dette snakket jeg med Yngste om. Men i tillegg sa jeg: «Men jeg blir jo også 75 i år!» Det visste hun egentlig. «Da er vi jo like gamle, Barney og jeg»(Kunne ha vært.)
Barney har altså nådd meg igjen.(Eller har han nå egentlig det?) Jeg sjekket nærmere etter at jeg snakka med Yngste, for da jeg nevnte dette for en nabo kom hun med en annen teori og utregningsmodell. Så derfor vart det Googling og AI og hele pakka for å finne riktig svar. Det viste seg å finnes masse om dette på Internett så klart. Menneskeår kontra hundeår Utdrag av hva AI /KI sier: «Den tradisjonelle tommelfingerregelen med «7 hundeår for 1 menneskeår» er en myte; hundens aldring er raskere i de første årene og saktere med alderen, med større avhengighet av rase og størrelse. Moderne metoder, som den logaritmiske formelen Menneskealder = 16 x ln(hundeår) + 31, gir en mer nøyaktig beregning ved å ta hensyn til at hunder eldes raskere enn mennesker i starten.» ♦️ Nei vel. Da har jeg innbilt både meg sjøl og Yngste barnebarn at Barney er eldre enn han er, og at vi begge har 75-årsjubileum i år. Blir feil det vettu. Barney er mye yngre, han, og takk for det. Hadde mistanke om det også, for han er da så innmari leken og spretten. Antageligvis er han mellom 60 og 70) Da får jeg heller jubilere alene da når tida kommer senere i år. Ikke helt alene, da, for regner med at både Barney og familien vil være med på festen. Og når det gjelder Barneys alder kan det være det samme, men kan hende at nerden i meg ikke klarer å holde seg unna den vanskelige utregninga😅 Agria sier: Hvor gammel er hunden din i hundeår? Og til slutt et oppklarende skjema fra hundesykehuset Evidensia:
Jeg tok bilder sjøl om dette ikke er et uvanlig syn i nabolaget vårt. Det er mange hester på den nærliggende EKT rideskole og husdyrpark. Nydelige hester av forskjellige raser, størrelser og fargeprakt. Jeg har sagt det før og sier det igjen: Føler noen ganger at Barney og jeg har flytta på landet. Men vi bor i hovedstaden. Mer landlig akkurat her vi bor enn der jeg bodde i Hamar for over 5 år sida.
Hester er skjønne dyr. Finnes mange skjønne dyr. Puddelen Barney er for eksempel en av dem. Han er forresten blitt vant til hestene. Og hestene er vant til ham og andre hunder. Går så greit å passere på kort avstand atte…..
Akkurat på bildene her hadde de kommet litt lenger unna. Det var også mange flere hester enn du ser her. De var på den daglige ettermiddagsturen i skog og eng, med barn på ryggen og voksne trygt ved siden av som leier hestene. Sikkert trivelig for både barn og hester.
En god ting kan ikke gjentas for ofte, si. Jeg har skrevet mye om dette tidligere, og gjør det altså igjen. Det var tid for den månedlige boblelunsjen i bydelen. Dit er det en 20 minutters spasertur, som i seg sjøl var en hyggelig begivenhet med to gode naboer, A og E. Vi var ute i god tid for å få sitte ved samme bord. Dessuten var det tre andre naboer som også hadde meldt seg på og ville sitte sammen med oss etter hvert. De kom med bil.
Så viste det seg at jeg også var ønsket ved et annet bord. De hadde tatt av plass til tre av oss i tilfelle det vart aktuelt. Det var mine nyeste bekjente som satt der. Hun jeg ble bedt hjem til etter en tidligere boblelunsj, og hennes venninner. Kjempetrivelige folk det også. Da jeg fikk agurksuppe og mye annet godt Vi var forresten også nylig på restauranten Solvik sammen. Veldig hyggelig. Det vart Hei Solvik på en onsdag
Så sto jeg der, da. Følte på en måte at jeg hadde dobbelbooket😆 Mulighet for sitteplass både her og der. To forskjellige seksmannsbord. I hver sin ende av lokalet. Luksusproblem.
Jeg valgte naboene denne gangen. Sjøl om vi kan prate mye sammen ellers, var det de jeg hadde kommet sammen med. Så slik vart det. Og de er kjempehyggelige.
Den konfliktskye delen av meg sørget i hvert fall for å få snakket med de andre hyggelige damene ved det andre bordet både før vi satte oss og før vi skulle gå. Samt at jeg fikk hevet glasset og skålt med dem underveis😅 Det hadde jo vært supert om et bord hadde vært så stort at vi alle 9 kunne ha sittet der🤗 Men vi sees nok garantert igjen en annen gang……
Det er alltid hyggelig å møtes på dette stedet denne fredagen i måneden, og vi tropper nok opp igjen i september også. Beklager, men kan ikke dy meg
Hva driver de med? Puddelen Barney med armene, nei mener frambena😜, oppå bordet og Yngste barnebarn som har hans fulle oppmerksomhet. Litt av et radarpar de to her når de er sammen. «Jeg vil være med på alt du foretar deg!», viser puddelen med kroppsspråket sitt.
Og noen ganger prøver han å uttrykke det med stemmen også. Vi skjønner ham så godt, men frustrasjonen blir ikke mindre av at han ikke får være med på alt menneskebarna driver med.
Her er det sparkesykkel som gjelder. Barney, du er en puddel, og dermed en hund, og må skjønne det. Men uansett tror jeg at han setter veldig stor pris på at det skjer ting rundt ham. Og det skjer alltid mer når barnebarna er i nærheten enn når det bare er trege meg😝
Glemt eller mista? Eller rett og slett stjålet og hensatt? Ikke godt å si. Tema skal egentlig være GLEMT, for fikk en utfordring fra Utifriluft-Margrethe igjen.
For lettvinthets skyld bladde jeg i bildearkivet jeg har på bloggen, for å finne noe som passet. Det første og øverste bildet er fra februar 2019 på Hamar og viser altså en ganske så nedsnødd sykkel. GLEMT eller stjålet? Glemt, mistet eller stjålet her? Vannet i Mjøsa altså😅 En tidlig vårdag i 2019.
Og snøen utafor OL-amfien på Hamar en varm junidag for en del år sida. GLEMT å tine? Tok nok litt tid, for ble stadig påfyll fra ishallen. Så en logisk forklaring.
GLEMT stolen sin oppå der? Antageligvis tvilsomt. Mest sannsynlig har den blåst oppå gjerdet, eller en morsom fyr har putta den der. Barney syntes i hvert fall det var rart. Dette var også på Hamar for en god del år sida.
GLEMT? Her vet jeg faktisk svaret. Dette er min vante som jeg fant igjen akkurat her på trikkeholdeplassen da jeg returnerte fra sentrum av Oslo. Jeg hadde mistet den da jeg gikk på trikken på vei ned til sentrum, og et snilt menneske hadde lagt den der slik at jeg skulle finne den igjen. GLEMT eller mistet? Ballen lå i hvert fall lett henslengt nedi krattet, og puddelen luktet seg fram til den. Fin skatt. Han er jo en god skattejeger. Og barnesolbrillene? Lå midt utpå Ekebergsletta.
Og det aller nyeste GLEMT-bildet må bli av sykkelen som sto inntil en stubbe i skogen vår. Men glemmer du en sykkel? Sikkert stjålet. Eller kanskje ikke, for etter fire dager var den borte. Forlatt i skogen, eller?
På onsdag var det høstlansering av TV2 sine programmer for nettopp høsten som starter snart. Og det skjedde fra scenen i Grieghallen i Bergen. Jeg var ikke der, men det var Dattera mi som ledet programmet sammen med Aslak Maurstad.
Jeg sjekket ut at det var lagt ut som direktesending på nettet, så fant det igjen, satte meg ned i sofaen og fulgte sendinga på iPaden. Bena på puffen og Barney ved siden av dem igjen, som du ser nederst her.
Alle nye konsepter og gamle med ny sesong vart presentert. Deltakere i de forskjellige programmene var invitert opp på scena og ble intervjuet. Mye spennende som kommer på TV utover vil jeg si.
Det blir nok dessverre mye TV-titting på meg skjønner jeg, for noe av dette MÅ jeg bare få med meg. Artig og spennende. Det øverste bildet viser øyeblikket da den nye sesongen av Forræder ble presentert. Gleder meg.
Allerede i går kveld starta ny sesong av «Norges dummeste». Det er også i kategorien MÅ for meg. Nevner også andre programmer som jeg vil se; hvis jeg får tid til alt dette, da… «Hotellet», «Skal vi danse», «Nepobaby», «Spillet», «Kokkeskolen», «Skolebytte» og «Psykodrama».
Nok kanskje? Det er nemlig enda flere programmer som slippes utover høsten fra TV2. Og i tillegg er det NRK og TVNorge. Hjelpes meg. Men da får jeg i hvert fall ikke fritidsproblemer. Akkurat som jeg har hatt det hittil? NEI. Skjer ALDRI. Og takk for det….. Hvilke programmer skal du se på?
Jeg var på biblioteket med Yngste barnebarn og mamman hennes her om dagen. Yngste skulle levere bøker som var ferdiglest, samt hente seg nye. Bibliotek er fine greier. Det har vel «alltid» eksistert? Store norske leksikon om BIBLIOTEK
Og der skrives det blant annet: «Bibliotek kan sies å ha eksistert så lenge nedtegnet informasjon har vært samlet. Det er ikke mulig å skjelne mellom bibliotek og arkiv når det gjelder de eldste samlinger av leirtavler som er bevart. Biblioteket i Ebla, i virksomhet fra rundt 2600 til 2300 fvt., regnes som verdens eldste kjente bibliotek. Det ble utgravd i 1970-årene med en samling på om lag 16 000 leirtavler.»
Se der ja, det var enda eldre enn jeg hadde forestilt meg. Uansett en fantastisk oppfinnelse. Jeg besøkte ofte biblioteket i barndomsbygda mi Løten for «hundre år sida». Jeg husker spenningen og ikke minst lukta av bøker. En spesiell lukt som jeg husker den dag i dag. Koselig lukt. Jeg besøkte også jevnlig biblioteket på Hamar da barna mine var små. Jeg leste for dem før de sjøl kunne lese, og etter hvert fortsatte de med å låne bøker sjøl. Men vi kjøpte også bøker for både barn og voksne via Bokklubben.
På biblioteket Deichman som vi besøkte nylig, eksisterte ikke den lukta. Men like mye spenning og fantasi. Vi var i avdelingen for barnebøker, og Yngste plukka med seg bøker som skulle leses både av henne og som mamman skulle lese for henne ved leggetid.
Veldig viktig å fremme lesegleden hos barn, og hun er blitt glad i å lese og bli lest for. Har nettopp starta i andre klasse på barneskolen. Dette besøket gjorde vel sitt til at jeg sjøl også kommer til å benytte meg av biblioteket heretter. Jeg leser bøker, men har i det siste kjøpt dem. Neste gang vi bestemmer hvilken bok vi skal lese i boksirkelen vår, skal jeg heller sjekke om de har den på biblioteket.
Vi fikk en liten tomatplante av en snill nabo tidligere i år, som hun hadde avlet fram. Hun har også sin egen. På bildene ser vår plante ganske så fin ut, men skinnet bedrar, si. Må bare innrømme det. A mor er enig. Eller…..det er vel egentlig hun som sier det. Jeg bryr meg egentlig ikke om sånt. Jeg bare setter meg inntil og lukter litt på den. Og hvis det blir tomater eller ikke kan for så vidt være det samme for meg. Jeg liker ikke tomater. Kanskje ganske så normalt for en puddel som meg? Leverpostei er for eksempel mye, mye bedre. Det er EN tomat på planta. Det er visst lite sier a mor. Dessuten klager hu over at det er så mange hull i bladene. Antageligvis noen små insekter eller larver som har forsynt seg. Får sjå åssen det utvikler seg. Uansett er tomatplanta til naboen mye finere; både med hele blader og MANGE grønne og store tomater. Da har hun vel stelt den bedre enn oss, da. Jeg vil forresten ikke være medskyldig her. Jeg gjør nok mye annet rart, men akkurat den tomatplanta er ikke mitt ansvar.
