Hei, sier Barney fra under bordet. Han skulle gjerne ha sittet på benken og spist reker sammen med meg, tenker jeg. Men slik er det ikke. Hunder skal holde seg på bakken. Sånn er det bare, og like greit antageligvis for ham. Virker som han aksepterer situasjonen. Blitt vant til at det er slik det fungerer. Det skal sies at han fikk en reke av meg. Liker det, som mye annen god mat. En liten smak av menneskematen er greit, bare det ikke blir for mye. For han har til vanlig pelletsen sin og godbitene. Det har jeg bestemt.
Vi hadde kommet oss ut til Gressholmen i Indre Oslofjord via båt, som jo er eneste mulighet hvis en ikke vil svømme eller ta helikopter. Båt er både billig og greit og lite slitsomt. De åpnet klokka 12 for servering på Gressholmen kro, så vi rakk å gå en tur rundt på øya først. Og VI det var Datter, Barney og jeg. Dro til sjøs liksågodt
Så da vart det koselig og smakfull rekelunsj på en torsdag. Reker er alltid godt, og med en så god og hjemmelaget aioli som vi fikk til, var det et perfekt måltid. Det var godt med plass både ute og inne, for det største innrykket er nok om sommeren når det er sol og varmt i været. Torsdag var det overskyet, men grei temperatur, så vi valgte å sitte ute.
Og så da? Sjølsagt båt hjem igjen også, men vi dro ikke rett hjem. Da vi først var på tur tok vi med oss en annen opplevelse også. Kommer senere med den historien……
Jeg tok turen ned til vannet i går. Og ikke bare NED dit, men utpå også. Dro rett og slett til sjøs. Benyttet meg av båt. Ikke egen båt, men en av ferjene som går til øyene i Indre Oslofjord. Du ser en lignende båt på bildet over her. Den lille altså. En vi møtte på veien utover fra Aker brygge.
Det lå også flere cruiseskip i Oslo i går. Det merket jeg på veien fra trikkeholdeplassen ved Nationaltheatret ned til Aker brygge. Masse turister å se og mange språk å høre. Skipet på bildet ligger rett ved Akershus festning. Nesten like høyt, jo!
Jeg dro ikke alene til øyene. Datter og puddelen Barney var med. Vi valgte båten som går til Langøyene, men ble ikke med dit. Etter at båten først gikk innom Hovedøya, gikk den videre til Gressholmen. Der steg vi i land.
Bilder i litt feil rekkefølge her, for det som vises rett over her er fra Aker brygge før avgang. Det var få mennesker på båtene i går, sett i forhold til hvordan det er midt på sommeren med fint vær. Veldig behagelig å slippe køer. Jeg liker egentlig best å være på steder hvor ikke «alle» er. Ikke at jeg er folkesky. Neida. Elsker å snakke med folk. Men det er faktisk lettere å komme i snakk med folk når det ikke er så crowdy. Og puddelen skaffer mange kontakter for meg på sånne turer. De vil hilse på ham. For han er jo så søt, som de sier. Og de har rett. Bortsett fra når han er litt krøllebølle av og til. Heldigvis sjelden.
Jeg har da så mange flere bilder fra denne turen, men det skar seg med opplasting til bloggen, som jeg vet at andre også har problemer med. Men av en eller annen merkelig grunn gikk det å laste opp disse båtbildene. Uvisst hvorfor. Kanskje for at de inneholde så få farger? Piksler og slikt. Ikke vet, jeg. Håper Blogg.no får orden på dette snart. Neste innlegg bør jo handle om resten av turen, og ville vært kjekt å vise deg hva vi drev med ute på øyene. Kan selvsagt beskrives med ord, men best med bilder i tillegg. Letter det, for en enkel blogger…….
Dette bildet fikk jeg ikke lasta opp til bloggen på grunn av at det «er for stort» og at det «inneholder for mange piksler». Gjelder veldig mange av bildene som ligger på vent for å være med på mine blogginnlegg.
Så kom jeg på noe som eventuelt kunne lure systemet. Jeg tok bilde av bildet. Da blir det mindre, og jeg skar bort overflødig space som vart med ved skjermbildefotograferinga. Så testa jeg. Joda, det funka. Derfor ser du bildet her nå. Den vakre parken ved Rådhuset i Oslo sammen med sjølveste Rådhuset som til og med fyller 75 i år. Akkurat som meg☺️ «Du och jag, Rådhuset!» (Ikke Alfred denne gangen altså.) Jaså, bildene mine blir ikke godtatt?
PS Kunne sikkert ha lasta ned noen apper som gjorde samme nytta, men…
Det handler om trening. Ikke for å skryte (eller kanskje litt) men altså MIN trening. Det har gått i rykk og napp opp gjennom. Det må jeg innrømme. Vet inderlig godt at trening må til for å ta vare på kroppen. Eller i hvert fall en rimelig porsjon fysisk aktivitet sånn jevnlig. Jeg går turer med puddelen tre ganger daglig, men vil ikke kalle det for trening. Da går det sakte, for han liker å snuse rundt omkring. Og det får han lov til, for har ikke så mange andre gleder i livet.
Treninga mi ellers? Nå har jeg endelig funnet en form som passer meg. Har skrevet om det tidligere. Mikrotrening. Kjøpte ei bok og i den er det beskrevet forskjellige økter. Styrketrening og kondisjonstrening. Et opplegg med angitte øvelser for dager i en 7-ukers periode. Passer meg utmerket. Blir som en PT for meg, denne boka. Og det aller beste er at øktene er så korte. Derfor kalles det Mikrotrening.
Når jeg er ferdig med ett 7-ukers opplegg, starter jeg på nytt igjen. Slik blir det variasjon i treninga. Har ikke gått lei ennå. I går foregikk det som beskrevet på bildet under her. Kunne ha kjørt økta i motbakke, men valgte spinningsykkelen på soverommet for alle intervallene. Med mine dårlige knær er det dessuten ikke så lurt med løping, tror jeg. Sykkelen som jeg kjøpte brukt på Finn.no for et par år siden.
Det er da forsmedelig. Bildene mine avvist? Jeg som tok så mange bilder i dag. Var på en fin tur, skjønner du. Jeg mener nå garantert at jeg ikke tok bilder som hadde noen grunn til å bli sensurert. Både puddelen Barney og jeg var på noen av dem, samt litt mat og drikke. Dessuten min Datter, litt sjø og fin natur. Kan ikke skjønne at det skulle vekke noen harme. ♦️ Jeg får nemlig ikke lastet opp bilder til bloggen min. Men jeg er visst ikke den eneste som har dette problemet. Det starta i går. Fikk en melding fra Blogg.no: «Vi har dessverre problemer med opplasting av bilder og jobber med å fikse problemet. Takk for tålmodigheten.» Javel, tålmodighet er en dyd, så jeg får prøve å ta det med ro. De klarer nok å fikse det, tenker jeg. I hvert fall veldig fint at de ga beskjed. ♦️ Da blir det mange bilder på vent for kommende blogginnlegg, så i mellomtiden må jeg benytte meg av gamle bilder som allerede er lastet opp til bloggen min. Da vart det ganske enkelt et blomsterbilde fra juni her nå. ♦️ PS Fikk lastet opp noen få, da jeg prøvde igjen, men virker som at det er de med minst farger. Har kanskje noe med piksler å gjøre….
I går hadde jeg et innlegg om hvordan jeg unngår matsvinn blant annet. Rislapper eller noe lignende…og nei til matsvinn. I den forbindelse kom jeg på et innlegg jeg skrev i august 2019 med bortimot samme tema. I hvert fall analyserte jeg uttrykkene GJERRIG og ØKONOMISK. Var litt artig å sjå om jeg ser likt på det i dag, 6 år etter, og det viser seg å stemme. Her er hele innlegget i sin helhet: ♦️
«Gjerrig eller økonomisk? To sider av samme sak, eller en markant forskjell?
Og hvordan ser jeg på meg sjøl?
Å være økonomisk er vel nærmest en hedersbevisning i motsetning til å være sløsete. For ikke å snakke om å være så håpløs at du havner på “Luksusfellen”.
Jeg anser meg sjøl som ganske økonomisk anlagt. Jeg liker å ha oversikten, og klarer rimelig bra å ha kontroll på økonomien. Fører til og med budsjett. Og har dermed grei oversikt et års tid framover.
Det kan vel hende at sånt ligger i genene. Eller at egenskapen er ervervet via miljø. Mora og faren min var bra på dette. Så det er antageligvis en kombinasjon.
Det er ikke dermed sagt at jeg er et økonomisk geni som får penger til å vokse. Ikke noe god på investeringer og den slags aktiviteter som kan gi mer penger inn på konto. Er heller en traust, fornuftig og alminnelig nordmann. Og har passelig med penger, sjøl om jeg gjerne skulle hatt litt mer…..
Men er jeg gjerrig?
Vil nå ikke si det sjøl, da, men vet jo ikke hva andre har slags oppfatning om meg. Folk som bruker mer penger på klær, restaurantbesøk, feriereiser og slikt enn meg, vil nok si at jeg er gjerrig.
Du kan være gjerrig overfor deg sjøl, men ikke overfor andre. Det er også en måte å være gjerrig på. Eller det motsatte. Det er vel verre?
Du unner deg sjøl all verdens goder, men andre?…..Nei……. Da er du i hvert fall gjerrig!
Ikke DU, da! Ta det ikke personlig. Men det finnes sikkert noen der ute som er sånn…..
Øyet som ser
Alt er relativt. Det pleier jeg å si ofte. Ett av yndlingsuttrykka. Og det gjelder jammen her også. Det spørs hva du sammenligner med….
Vi er jo naturlig nok oss sjøl nærmest, så det er vel lettere å spandere på seg sjøl litt ekstra, enn andre? Eller?
For tida prøver jeg å spare litt av den grunn at jeg er på boligjakt. Og neimmen om jeg vet åssen det går. Greit å ha noen tusenlapper ekstra.
Når jeg sparer den dyrebare, ferske multa jeg har, til julaftens-multekremen, for at hele familien skal få del i det. Da er jeg i hvert fall IKKE gjerrig! Kunne ha spist den på brødskiva mange, mange dager på rad helt alene. Bare jeg. Nei…..
Når jeg lager middag hjemme i stedet for å gå ut, fordi jeg var i tvil om jeg hadde lyst til å gå ut likevel. Sånn hipp-som-happ-følelse. Da er jeg økonomisk. Sparer penger! Og hjemmemiddag kan ofte være like godt og koselig.
Rosevin i sommervarmen.
Når jeg ser i tilbudsdisken på Rema og Mega det første jeg gjør når jeg er der. Nedprisede varer på grunn av dato. Da vil JEG si at jeg er økonomisk. Kanskje litt gjerrig? Men i hvert fall miljøvennlig! Mat bør ikke kastes!
Vet om noen som hadde varetrekk på stoffsofaen for å spare den. For at den skulle holde seg pen…lenge. Tok det av bare når det var gjester på besøk. Dette var i gamle dager, da. Kanskje økonomisk? Hadde dårlig råd og kunne ikke ta sjansen på at denne ble ødelagt. Kunne i tilfelle ha brukt varetrekk etter at den var blitt slitt? Tja……
Også han som kjøpte ny peisovn til stua si. Da han ble spurt om hvorfor han ikke brukte den: “Vil spare den til huset skal selges, slik at den fortsatt ser ny ut!” Hæ? Det er toppen….Dette er flere år siden, og huset bor han i ennå…..og peisen er ubrukt 😉
Helt sant dette også: En venn av en venn som drikker rødvin av kjøkkenglass for å “spare” vinglassa. Jaja. Håper han tar dem fram når han får gjester, da…..
Kan det konkluderes?
Synd at jeg ikke kommer på flere eksempler akkurat nå. Men da ville innlegget blitt for langt også, så greit nok.
Men igjen da, så er det som er nevnt sett ut fra mitt ståsted, så ikke så godt å si om det er rart eller ikke.
Hvem er det egentlig som skal dømme om det? Hva som er rart eller normalt? Eller gjerrig og økonomisk? Har du tenkt over det?
Kanskje like greit å la folk være som de er og akseptere hverandre for hva vi er?
Vi kan da ikke alle være like. Det hadde vært dritkjedelig.
Klikk deg gjerne inn under her for å se et tidligere innlegg som er relatert til det å være økonomisk: Trengte bare dopapir…»
Hva er et vanlig hus? Vanskelig å si. Dette er vel kanskje et vanlig hus? Gult og fint og kanskje litt gammelt? Normalt med møne og skråtak som inntil husa med flatt tak, takterrasse og fuglekasseutseende ble vanlig? Unnskyld hvis jeg fornærmer noen. Sikkert fine de også. ♦️ Jeg er sånn middels interessert i hus og arkitektur. Ville nok hatt enda større interesse for slikt hvis jeg hadde valgt veien til arkitektstudiet den gangen det var aktuelt. Vart ikke slik. Satsa på apotekbransjen i stedet. Helt greit. ♦️ Men tilbake til det gule huset her. Var nok en vanlig byggestil på 50-tallet. Mitt første 10-år. Jeg husker mange sånne hus, og en god del eksisterer fortsatt, for er ikke akkurat veldig gamle sånn husmessig sett. De kan holde i flere hundre år hvis de blir tatt godt vare på opp gjennom. Annerledes med meg. ♦️ Jeg har benyttet meg av det fantastiske søkeverktøyet på Internett, og funnet ut at akkurat dette gule huset sto ferdig i 1956, sammen med flere av de andre bygningene som tilhører Ekeberg skole i Oslo. Det viser seg at akkurat denne villaen, som sant nok IKKE ligner på en typisk skolebygning, er den opprinnelige vaktmesterboligen ved skolen. Har vært brukt som det helt fram til 2019 visstnok. Og om det ikke allerede har skjedd, skal den benyttes av skolen til andre formål. Den har visstnok blitt istandsatt av kommunen for utleie til skolen. Det har også vært snakk om fritidsklubb. ♦️ Det brune huset bak villaen er gymsalen til Ekeberg skole som ble satt opp på 60-talllet, som nå kalles Flerbrukshall. Det hender at jeg går turer forbi der, og en dag fant jeg på å ta et bilde. Da vart det Googling da jeg kom hjem, og et nytt blogginnlegg, som kanskje egentlig bare vekker lokal interesse……men moro å finne ut av ting, synes jeg. ♦️ Det var en annen gang også at jeg vandret på nye stier i Oslo forbi en skole med et gammelt hus som gjorde meg nysgjerrig: Hva blogging også kan føre til ♦️ Klikk gjerne her for å lese om og eventuelt KJØPE Neatsvor robotstøvsuger. Jeg har typen X650 Pro selv, og er veldig fornøyd
Mat skal helst ikke kastes, er min mening. Er det ikke bedervet, skal det fortæres på en eller annen måte. Dette skal ikke være en bevisst belæring av åssen du skal te deg i matveien, men litt informasjon om min mattradisjon.
For det første kjøper jeg ikke inn mer enn jeg tror jeg kan få spist opp innen holdbarhetsdato er nådd. Ikke alltid det går så klart, men prøver. Og jeg må i tillegg ha noenlunde god kontroll på hva som befinner seg i kjøleskap og fryser.
Jeg ser alltid oppi kjøledisken hvor nedprisete varer med kort holdbarhet ligger. Blitt en vane. I dag fant jeg sushi med 50% rabatt. Det vart lunsj. Elsker sushi. Og finner jeg noe som ikke skal spises samme dag og som kan fryses, kjøper jeg med meg det også. Mye som kan fryses.
Og hva har så det dette med de rislapplignende greiene på bildet å gjøre? Jo, jeg prøvde noe nytt for noen måneder siden. Hadde hatt gjester og kokt ALT for mye ris til gryteretten. Synd å kaste, og ris skal helst ikke oppbevares i kjøleskapet pga mulig bakterievekst, så tok en sjanse på å fryse ned i porsjoner. Kunne jo eventuelt brukes til for eksempel rislapper?
I går tok jeg opp en slik boks med ris fra fryseren. Kunne ha søkt på nettet etter oppskrift, men kjørte på uten. Rørte inn egg i risen, samt litt hvetemel, salt og en skvett matfløte. Ble en grei deig. La små porsjoner med skje i panna og stekte i olje til de ble brune på hver side. Samtidig med risen hadde meg også tatt ut en boks med rørt jordbær fra fryseren. Dette vart godt, ja.
Men sånn i ettertid var det interessant å sjekke oppskrifter på nettet. Det var faktisk ikke så langt unna det jeg hadde gjort. Bare at i oppskrifter jeg fant var det brukt risgrøt i stedet for kokt ris, samt litt kanel eller kardemomme og sukker. Pleier du å lage rislapper? Kirsebærsausen og riskremen
Det er fortsatt mulig, ja. I hvert fall i skrivende stund. Ikke nødvendigvis med vinglass på terrassebordet som her, for det er oftere kaffekopp og vannglass. Men jeg tok nå dette bildet en tidlig augustkveld da sola skinte; som den egentlig har gjort ganske mye denne sommeren. Har sittet veldig mye ute på den lille terrassen min, med markisa nede for å sikre meg skygge, samt puddelen på gulvet ved siden av meg. Den utvida stua, for å si det sånn. ♦️ Det er koselig og fredfullt å sitte der alene med Barney. Jeg er enslig som menneske i denne leiligheten, men føler meg ALDRI ensom. Det er to forskjellige tilstander. Men av og til er det koselig med menneskelig kontakt. Jeg har det daglig, for her er det så mange koselige naboer jeg kan snakke med. Treffer nesten alltid noen når vi beveger oss ut på de daglige lufteturene våre. Dessuten har jeg barn og barnebarn i nærheten. Koselig. ♦️ Her en dag, med det fine været som jeg har vært så bortskjemt med i sommer, fikk jeg en plutselig en innskytelse om å ringe en nabovenninne. Kanskje hun ville ta en rask tur over til terrassen min for et glass vin og en prat? Det ville og kunne hun og kom sporenstreks. ♦️ Nå har jeg opp gjennom livet ikke vært verdens mest impulsive menneske, men har faktisk bedret meg år for år. Og resultatet av disse impulshandlingene har vært så positivt, at det har gitt mersmak. Heldigvis at jeg i hvert fall ikke måtte bli 90 år før jeg skjønte dette. Ved å være mer åpen har jeg fått mye mer tilbake. ♦️ Nå er ikke jeg slik laga at jeg ser alt for mye bakover i tid og angrer på ting jeg har gjort og ikke gjort, men tanken som slår meg er at det hadde ikke vært dumt om jeg hadde vært mer impulsiv og åpen i mine yngre år heller….. Dumt å måtte bli pensjonist for å skjønne slikt😅 Men livet er fint, det👍 Og jeg føler meg heldig🥰 Hva vi driver med? Blir vel aldri lei? Endelig. Det gjorde godt.
Trikk kan for så vidt være moro, men kanskje helst første gangen. Nå er det blitt en vane og den er kjekk å ha. Så det er ikke hovedsakelig den jeg sikter til. Men billig er den. I hvert fall for meg som kjører for halv pris med honnørrabatt. Og når jeg i tillegg rekker å dra hjem igjen med en annen trikk innen en time, blir det ekstra billig. Kun 22 kroner tur-retur Bjørvika. Det var dit jeg dro i 11-tida i går. Hadde en plan, og etter noen skritt bortover fortauet fra trikkeholdeplassen nådde jeg målet.
Det nye, fine Deichman bibliotek skulle jeg besøke for første gang. Jeg har jo lest mange bøker siden jeg flytta til Oslo, men de fleste har jeg kjøpt, og noen har jeg lånt av venner. Men nå altså Deichman. STORT. Veldig stort. Og flere etasjer. Jeg visste hvilken bok jeg skulle ha, så lette den opp på en av skjermene for å finne lokasjon.
Jeg fikk lokasjonen «Underetasje, Skjønnlitteratur, Mah» Javel. Kunne ha spurt noen, men valgte å lete meg fram i labyrintene der nede på egen hånd. I hvert fall i første omgang. MANGE bøker. Att og fram før jeg skjønte systemet. DER var M. Og koden Mah for forfatteren Mahfouz. Klarte det helt alene. Opp til hovedetasjen igjen for å skanne lånet. På forhånd hadde jeg hjemme skaffet meg digitalt lånekort. Fikk til det også, og skrev til slutt ut en liten kvittering hvor innleveringsfristen står. Fire uker kan jeg låne boka. Bør gå bra. Rekker nok det hvis boka er interessant nok.
Jeg har nemlig lest ferdig første bok i trilogien til den egyptiske forfatteren Naguib Mahfouz, som heter «Mellom to slott». Hvordan jeg kom til å velge den? En nabo som anbefalte og vi skal diskutere den i neste bokring. Men på eget initiativ har jeg altså valgt å fortsette med bok nummer to som heter «Begjærets palass». Den tredje heter forresten «Sukkerhuset».
Og hvorfor overskriften «Billig og rask moro»? For det første rakk jeg dette med en trikkebillett, brukte bare totalt 1 time fra jeg dro til jeg var hjemme hos Barney igjen, og så var det jo moro både å se det fine Deichman-biblioteket i Bjørvika og ikke minst begynne å lese boka🤗 Stedet for fantasi og spenning
