Det florerer med solnedgangsbilder på sosiale medier, og jeg klarer som regel å stå i mot fristelsen til å legge ut mine.
Men jeg klarer ikke å la være å knipse bildene.
De forblir upublisert i fotogalleriet, eller av og til slettet.
Men denne gangen blir det annerledes.
Vesthimmelen har vært fin et par dager nå, og jeg knipsa.
Du får dem servert her🙋🏼♀️😉
Sjokoladekake er alltid innafor, men bruke samme kaka i 2 bursdager?
Barnebarnet fylte sju år i høst.
Da stiller mommo med kake.
Det er som regel ønsker om tema, og jeg oppfyller pliktoppfyllende og med glede slike ønsker.
I år skulle det være hockeykake.
Tenke, tenke…….
Google, google……..
Jeg endte opp med min egen variant. Ikke de vanlige jeg så på internett med hockeybane, mål og spillere.
Men denne:
Langpannesjokoladekake. Enkel å lage og god på smak.
Laget er Manglerud Star, så da ble det slik, da.
Måtte bare Google emblemet til MS, og lagde mal i papir for å skjære ut riktig i grønn og gul sukkerfondant.
Gikk til innkjøp av smågodt i gult og grønt i form av ananaser, sjøl om ikke akkurat den frukten er relevant for temaet, men fargene overstyrte.
Så fant jeg lakrissmågodt som ligna på pucker.
Det ble vellykket. Bursdagsbarnet var meget fornøyd, og da var jeg fornøyd.
Men hva har dette med gjenbruk å gjøre?
Det har seg slik at kaka var så stor, og folk var så småspiste at det ble igjen mye kake.
Og resten fikk jeg med meg hjem, og den gikk rett i fryseren.
Kjekt å ha kake på lur.
Så har det seg slik at jeg har bursdag ikke så veldig mange ukene etter barnebarnet.
Skulle jeg bake egen kake?
Nei, ikke i år, bestemte jeg. Det kan fort bli for fristende å ha så mye kakerester i huset. Så derfor tenkte jeg gjenbruk, og det vart slik.
Tinte de nedfryste stykkene, pynta med nonstop og seigmenn og nytt lys, og vips så hadde mommo bursdagskake også.
Til slutt kan jeg gi deg linken til en annen bursdagskakeprosess.
Da var barnebarnet 4 år.
Hvor går grensene for hva en hund kan få lov til å gjøre?
Barney nærmer seg 8 år. Han ble født på Valentinsdagen, 14.februar i 2015.
Han er en middelaldrende mellompuddel, men fortsatt sprek.
Regnet i hundeår er han i 50-åra, tenker jeg.
Som med de andre hundene vi har hatt opp gjennom, startet det med at han ikke fikk ligge i sofa, stoler og menneskesenga😜
Det skar seg etter hvert med senga.
Sofa og stoler prøver han seg ikke på, for det har alltid vært forbudt.
Jeg har flytta 2 ganger etter at jeg fikk Barney.
Første gangen syntes jeg at han burde få litt mer trygghet, og dermed ble det fri adgang til matmors seng på natta.
Og etter det var det gjort.
Det er koselig også, da. Han krøller seg sammen i fotenden eller andre lune kroker oppå dyna. Knehasene mine er et yndet sted når jeg ligger i fosterstilling på sida😅
Etter hvert har har det jammen utarta.
Jeg ga ham dessverre ikke en egen hundeseng da han var valp. Han hadde et bur som han kunne gå inn i, men det ble ikke attraktivt på natta da muligheten åpna seg for dobbeltsenga hennes mor.
Senere har jeg hatt et par forsøk med forskjellige hundesenger, uten ønsket resultat.
Så når døra til soverommet står åpen på dagtid, er veien kort til senga mi. Og det har han fått og får fortsatt lov til.
Det er vel ikke hygienisk hvis man tenker på alt han kan få av småkryp og rusk i pelsen fra skogen han vandrer gjennom på turene med meg, men pytt, pytt. Det går forhåpentligvis greit med meg……
Her om dagen fant jeg ham i posisjonen som vist på bildet😅
Han har nok lært av a mor at hodet er godt å ha på puta. Det måtte prøves. Og slik så DET ut.
Han er nå søt, da.
Hvis du har hund; får den lov til å ligge i senga di?
Er det fortsatt stas å være på topplista av Blogg.no?
Da jeg blogga forrige gang, i perioden ca 2-4 år siden, husker jeg at jeg var innom og sjekka hver dag om jeg var blant de 100 bloggene som var rangert på topplista til Blogg.no🙈
Det var fryktelig stas å være blant dem. Noen ganger var jeg der og andre ganger ikke. De gangene jeg ble nevnt, var det alltid fra plass nr 50 og nedover, mener jeg å huske.
Nå har jeg observert noe rart og gledelig.
I min nye bloggperiode startet jeg på torsdag 1.desember, og har hatt ett innlegg hver dag. Altså kun 4 blogginnslag pr. søndag 4/12.
Dagen etter 1.innlegg sto jeg som nr. 59!
Det var jo helt rått som start😀
Ikke nok med det. Dagen etter var jeg nr.44 og så nr.38.
Må være nybegynnerflaks, eller at folk er nysgjerrige på «den nye figur’n» som plutselig har dukka opp inne på Blogg.no😅
I hvert fall er det stas, og oppmuntrer til videre skriving.
Vi får sjå åssen det bærer i veg😉
Fortsetter nok å krote ned noen setninger sjøl om jeg havner utafor lista.
En annen teori: Det er kanskje færre som blogger nå enn det var for 2 år siden, så derfor større sjans for å havne på denne fine lista?🤓
Walking Woman i Ekeberg skulpturpark.
Hun er 2,17 meter høy, støpt i bronse og deretter malt.
Hun ankom Ekeberg skulpturpark i 2010.
Kunstneren er britisk og heter Sean Henry.
Barney er «på tur» med henne på bildet🐩😘
Vi går ofte forbi henne på våre turer.
I fotoarkivet fant jeg et annet bilde av henne, på tur med meg😊
Det må ha vært ca 2012.
Dette var leeenge før jeg ante at jeg skulle komme til å bo ikke så alt for langt fra henne.
Jeg var på besøk hos dattera mi som bodde i Oslo.
Jeg husker at vi tok trikken fra andre sida av byen og opp til skulpturparken.
Vi spiste også lunsj på Ekebergrestauranten, minnes jeg.
Ferdig med mimringa, men det var artig for meg sjøl å lese det jeg skrev ned av tanker og hendelser i løpet av flytteprosessen.
Det er ikke så lenge siden, og godt å kjenne på nå at roen har senka seg og at jeg slipper styret med visninger og budrunder. Det var utrolig nok greit da det sto på som verst, men jammen er det godt at det har roa seg.
De fleste steder er det ikke lov å ta med hund inn.
Jeg mener da butikker og serveringssteder.
Det aksepterer jeg som hundeeier. Slik bør det være.
Jeg visste faktisk ikke før i dag at det finnes unntak.
En nabovenninne som også har hund, tipset meg om et sted nedi sentrum hvor vi faktisk kan ta med hundene vår inn.
Nå er det ikke sånn at hundene våre ikke kan være igjen hjemme alene når vi tar diverse utflukter, men i dag hadde vi lyst til å teste ut om det virkelig var sant at Barney og hundevenninna kunne bli med oss på kroa.
Her sitter Barney pen gutt på gulvet mens vi nyter hamburger og drikke.
Det gikk så greit med begge hundene.
Pubeieren kom til og med uoppfordret med vann til dem.
Vi kom dit da de åpnet kl 14 og hadde et fint opphold i avslappet og god atmosfære, med tidvis høylytte stemmer fra stamgjester😅
Men det gjorde dette autentiske 50-talls spisestedet/puben mer sjarmerende.
Før det hadde vi gått en lang luftetur med hundene oppi åsen, for så å ta bussen ned til sentrum.
Hjem igjen tok vi trikken.
Opplevelsen var så god at vi bestemte oss for å prøve igjen om et par uker. Og da skal vi kalle det minijulebord for 2 med rakfisk, og sjølsagt får hundene bli med denne gangen også. Det blir nok ikke rakfisk på dem, men opplevelsen får de.
Barney elsker å treffe nye mennesker, og blir veldig glad hvis han også får hilse på dem.
Og det er fullt mulig både på trikken og på kroa.
Han har godt av litt byvandring for å få litt variasjon i livet sitt.
Psykiske stimuli er bra for ham det også.
Ellers blir det mest skogsvandring. Men så klart er DET absolutt å foretrekke både for Barney og meg. Skogens stillhet og rene luft.
Og det er lett å finne i Oslo også heldigvis.
Heisann. Øverst her har jeg satt inn en link til mitt aller første innlegg her på bloggen. Det var 21.september 2018.
Jeg skrev stort sett daglig, for så å ta pause et par år (inntil nå, enn så lenge).
Og her er enda ett av de første blogginnleggene mine, 27.september 2018:
Det er bikkja si som kan gjøre nytte for seg, tenker jeg.
I disse tider med høye strømpriser er det kjekt å ha en puddel som er rimelig pinnoman og elsker å lete etter pinner, og ikke minst dra de inn i hus.
Han vil helst ikke gi dem fra seg, men etter hvert bytter vi. Han får godbit og jeg får pinne. Grei avtale. Pinnen havner i samlinga av opptenningsved.
Og på bildet over ser du en skikkelig bra fangst. Først fant han en liten pinne. Men han klarte ikke å passere den store uten å ta den med hjem, så fikk et vanskelig valg. Og hva gjør han? Tar så klart med seg begge. Og a mor får enda mer ved👍😅
