Den har fått en vakker plassering ved trappene ovenfor hundesletta, eller svenskesletta som den også kalles. Dette siste på grunn av kamper som foregikk der under sjuårskrigen i 1567. I dag er det friområde for hunder.
Og utsikten er det ingen grunn til å klage over. Nesoddtangen i bakgrunnen og Bunnefjorden/Oslofjorden med øyene foran.
Planleggingsfasen er over. Nå gjenstår gjennomføringen.
Og jeg snakker om Romaturen. Første innlegg om dette tema kan du lese HER. Det dreide seg om planlegginga. Så var vi endelig kommet til gjennomføringen av prosjektet, om jeg kan beskrive en så spennende hendelse med så tørre ord.
Avreisesøndagen i oktober starta med taxi til Oslo S klokka halv seks på morran🥱 Videre med Flytoget til Gardermoen sammen med datter og sønn, og så var vi trygt i gang, og reisefeber’n var over😅
Med vindusplass på flyet fikk jeg en god start med den nydeligste soloppgang. Vel framme tok vi taxi til hotellet og ankom der klokka 13. Nå var det plutselig blitt lunsjtid, og vi tok beina fatt for å utforske. Først måtte vi innom PiazzaNavona som ligger i nærheten av hotellet. Der er den kjente Fontana dei Quattro Fiume, fireflodsfontenen, laget i marmor av Bernini.
Så var det lunsj, da. Overraskende nok, i forhold til det jeg hadde innbilt meg i planleggingsfasen, ligger Campode Fiori-plassen ganske nær hotellet. Da ble det mat på restauranten Scampo rett ved plassen.
Jeg fikk min etterlengtede, typisk italienske Aperol Spritz, og videre ble det pizza Napolitana på meg. Etter lunsjen stakk vi bortom markedsbodene.
Bildet av meg på Scampo, Campo de Fiori med den oransje smaksopplevelsen. Det er tatt av min datter, og ble publisert på Instagramkontoen hennes☺️ Du ser vel tydelig at jeg er rimelig fornøyd med tilværelsen.
Det skjedde mer denne oktobersøndagen, men det skriver jeg mer om i et annet innlegg.
I fjor laget jeg en hjertemal i papp og lagde 3 store hjerter i tillegge til alle de små kakene.
Hva gjorde jeg så?
Laget et hull i deighjertene for opphengssnor. Så til det spesielle: Det som skulle bli vinduer. Jeg fant noe passende i skuffen som jeg kunne stanse ut deig i hjertet med. Se på bildene, så skjønner du hva jeg mener. Videre tok jeg fram harde bringebærdrops som jeg knuste litt.
Fylte knust dropsmasse i hullene på de tre hjertene. Steking neste.
Resultatet ble 3 stk pepperkakehjerter med rosa vinduer👍 Så gjensto bare litt melispynting, samt oppheng.
Ferdig!🙋🏼♀️
Gjenbruk her også…..
Jeg syntes at hjertene ble såpass dekorative, at jeg ikke hadde hjerte 😜 til å spise dem i fjor. Derfor putta jeg dem i poser og oppbevarte dem som julepynt oppi skapet😆 I tilfelle jeg skulle finne på å bruke dem året etter, altså i år. Og slik ble det😀
Hvert år baker jeg lussekatter som en del av julebaksten. Det spises erfaringsmessig ikke så mye kaker i juleperioden som jeg har en tendens til å tro hvert år. Jeg læreraldri, blir revet med av tradisjoner og mimring, og kjører på med produksjon av 5-7 slag.
I år bør det bli annerledes. Vi får sjå åssen det bærer i veg, og ender opp. Men lussekatter er uansett greit, for de kan puttes i fryseren og nytes senere utover vinteren også. Derfor blir det i hvert fall det i år.
Som gjærbakst fungerer de som en slags bolleerstatning.
Jeg skrev et innlegg om lussekatter for 4 år siden.
Det heter Disse kattene må jeg bare ha og det kan du lese ved å klikke på linken. Der gir jeg en oppskrift også, og litt historikk angående Lucia og dagen hennes.
Leiligheta mi er utstyrt med peisovn. Den var med på kjøpet i 2020.
Jeg hadde ikke vedfyring i den forrige leiligheta, så det var lenge siden jeg hadde drevet med denslags aktivitet.
Strøm er greit og lettvint. Jeg fikk satt inn nye panelovner i nåværende leilighet rett etter at jeg flytta inn. Det burde holde, tenkte jeg. Vedovnen kunne jeg bruke når minusgradene ble tosifra. Det var planen.
Men, når jeg først hadde den ovnen, var det kjekt å teste den ut. Og det gjorde jeg.
Mislykka forsøk!
Røyken kom mer ut gjennom ovnsdøra og inn i stua enn opp i pipa🙈 Litt ekstra stressende ble det pga at jeg hadde fått installert alarmsystem med direkte varsling til alarmselskapet ved innbrudd eller røykutvikling!
Det er jo kjempebra! Men…..ikke når jeg driver og tester peisovnen min😜
Detula…og det ula….og alarmselskapet dukka opp i høyttaleren oppi taket mitt. Ja, så nymotens er det. De hører meg, og ser meg også hvis de må👍Men forhåpentligvis bare når alarmen går. Og jeg fikk lettere stressa og oppkava forklart at «det er bare meg som prøver å fyre»😆
Så hva skjedde videre?
Det ble vår og det ble mildere og jeg følte ikke behov for vedfyring. Men jeg måtte finne ut hvorfor trekken var så dårlig. Det viste seg at det stadig påskrudde luftesystemet i boligkomplekset gjør at det trengs ekstra tilførsel av luft utenfra, eller at anlegget skrus av. Går ikke an å skru av, så da ble strategien å tilføre mer luft.
Ny kunnskap….og så?
Senhøsten kom og jeg var klar for ny test av ovnen. Dog noe småstressa. Åpne vindu, trekken på fullt i ovnen og kjør på! Nei! Røyk! Ikke særlig ild. Altså for lite trekk. Det skjønte jeg. Men panikken tok meg. Ville unngå ny uling fra alarmanlegget. Derfor åpna jeg begge utgangsdørene og lufta ut røyken og lot det kveles inni ovnen. Pyse!
Så da tok det bortimot ett år igjen før jeg testa på nytt.
Nå var strømmen blitt så dyr at jeg bare måtte prøve å få orden på den herskens ovnen. Det var vel egentlig ikke ovnen det var noe galt med, men den fikk store deler av skylda på det tidspunktet.
Fortsatt kom det røk inn i stua fra den fordømte ovnen. Nå var det NOK! Men så lestejeg meg opp på vedfyring. Ikke ett sekund for tidlig. Hadde nå egentlig gjort det før også. Men nå var kombinasjonen riktig oppfyring (stor ved nederst, tennbriketter, småved øverst), lufting, tålmodighet og ikke minst modighet (tørre å utfordre skrekken for alarm)☺️ viktig.
Endelig funka det!
Jeg må innrømme at jeg på det tidspunktet var sterkt inne på tanken om å selge dingsen og kjøpe gassovn i stedet. Sjekka til og med på Finn.no hva jeg kunne få for min klebersteinspeisovn.
Men heldigvis kom jeg ikke så langt, for jeg ga ovnen en siste sjanse, og merkelig nok…..da funka det. Den vart nok redd for å bli solgt, så skjerpa seg skikkelig😂
Så nå er det glede og varme i heimen….
Jeg fyrer daglig nå for tida, men bruker litt ekstra tid på oppfyringsfasen. Må nemlig passe på at trekken er bra nok og at det er flammer og ikke for mye røyk inni kammeret. Jeg har trekken på fullt og setter gjerne opp litt vindu til å begynne med. Fyrer litt for kråka i starten😆 Når det først blir varmt inni ovnen, trenger jeg ikke å passe på.
Man MÅ ikke oppleve Roma. Og det er heller ingen menneskerett å gjøre det. Men det er lov å ha det på ønskelista. Og det fant jeg ut at jeg hadde. I mange har år har det ikke passet. Jeg har vært en del steder i verden, men da barna var små dro vi aldri til storbyer. Men nå på vårparten fant jeg altså ut at det snart var tid for Roma. Jeg sa til barna: «Der har jeg ikke vært!»
Så da begynte planlegginga.
Sønn og datter ville være med meg. Stas. Tur fra søndag til onsdag. Tre overnattinger. Flyselskapet Flyr. Hotell valgte jeg i nærheten av Piazza Navona.
Forrige gang jeg var på utenlandstur er så «langt» tilbake som 2017. Da var jeg i Irland. Se innlegget Da kom jeg meg dit også
Det er ikke akkurat lenge siden, men fint å kunne ta en flytur til utlandet igjen etter den strenge koronatida.
Jeg har egentlig ikke hatt stort behov for å reise, for det har vært nok annet å fare med her hjemme. Det var kjøp og salg av bolig. Det var korona med strenge restriksjoner, og jeg hadde mye å oppdage i nærområdet på grunn av flytting til nytt sted. Det var opplevelse og spenning nok for meg i denne tiden.
Jeg flyttet nemlig da de første koronarestriksjonene ble innført våren 2020. Flytteprosessen har jeg skrevet om i flere tidligere innlegg…….
Så tilbake til Romaturen
Jeg har alltid ment at planlegging av turer er både viktig og morsomt. Så derfor tok jeg med glede fatt på den nye, midlertidige hobbyen. Jeg er nemlig en smule listoman, som jeg liker å kalle det😅 Hvis du lurer på hva jeg mener med det, kan du klikke på ordet listoman i linja over her🤓
Jeg har, som du sikkert har observert, tjuvstarta med bilder fra turen😉
Men over til planlegging igjen. Jeg skrev lister. Det var pakkeliste, gjøremålsliste før tur, severdighetsliste og restaurantliste. Og jeg googla og jeg googla….og moro var det. Og jeg gikk til innkjøp av en reiseguidebok om Roma.
Når man kun har 2 hele og 2 halve dager til bruk på Roma, må det forberedes. Det er jo så utrolig mye å se der.
Jeg satte dattera på jobben med restaurant-googling. Hun er best på det.
Takk som spør. Det går strålende. I gamle dager var det aldri sneven av jul tidligere enn 2-3 dager før julaften, mener jeg å huske fra min barndom.
Så har grensene blitt tøyd oppigjennom, lettere påvirka av handelstanden og diverse medier. Og kanskje litt påvirka av naboer og bekjente også. Vil da ikke være sær😉
Adventspynting er noe annet. Det har alltid blitt praktisert. Men så spørs det hvor grensa mellom advents- og julepynting går……….
Lyslenker ble plassert på terrasse og hagegran 1.søndag i advent. Adventstjerner fikk også komme opp fra kjellerboden denne søndagen. Diverse juleblomster ble innkjøpt uka etter. Gikk til innkjøp av mange nye batteridrevne kubbelys. Det er så lettvint, både inne og ute. Og de står på posisjon «timer» og lyser så vakkert opp adventstida mi 8 timer hvert døgn😀 Noe mer har jeg vel egentlig ikke gjort ennå.
Og videre?
Neste steg blir nok å hente opp eskene med den ordentlige julepynten fra kjeller’n. Det kommer vel til å skje sånn cirka 15.desember, tenker jeg. Og da blir det artig å se på kulene og alt det andre, og velge ut hva som skal få æren av å henge på treet denne jula.
Og juletre?
Det er bokstavelig talt et kapittel for seg sjøl. Jeg har et plastjuletre i boden, men det fikk fri i fjor. Det skal det få i år også har jeg tenkt.
Det har seg slik at jeg har en STOR yuccapalme. Og med stor, mener jeg stor. Se bilde nedenfor. Nå rekker den helt oppi taket. OBS: Bildet er fra i fjor, da den var pynta til jul!
Da orket jeg ikke å flytte den for å erstatte den midlertidig med juletre i 3 uker, så da pynta jeg rett og slett palma😅 Og det samme skal skje i år.
Pyntinga av palma kommer antageligvis til å skje 18.desember, fjerde søndag i advent.
Puddelen og jeg går vanligvis 3 turer om dagen. Totalt blir det gjennomsnittelig 2 timer hver dag. Kanskje 1/2 time om morran før eller etter frokost i skogen, ca en time midt på dagen et eller annet sted og 1/2 time på kvelden bortover gata. Nå som det blir så tidlig mørkt, tør jeg ikke å gå i skogen på kveldsturen🙈
Bortover den stille gata er det ekstra koselig å gå nå i desember. Folk er så rause og flinke til å lyse opp hus og hage. Her er ett eksempel på det:
På en av dagslysturene våre passerte vi denne artige karen under her. Sjølveste bamsenissen. Barney var såpass interessert i skapningen at jeg måtte holde ham på avstand. Han har en stygg tendens, som hanhund, til å ville markere på stolper og alskens rariteter langs veien. Beklager Barney, at jeg ikke stolte på deg her. Han ville sikkert bare lukte på bamsen☺️ Nå befinner denne julebamsen seg i nabolaget, så jeg kan gjøre det godt igjen ved å ta en tur oppom der i morra👍🐩
