Det kan skje titt og ofte at jeg sitter med tårer i øynene når jeg ser på nyhetene.

Det er så mye fælt som skjer. Og nyhetskanalene prøver å formidle det til oss slik at vi skal få et mest mulig realistisk bilde av det som skjer. Krig og elendighet. Ikke lett å sette seg inn i åssen det egentlig oppleves for de stakkars folka som er midt oppi det.

Jeg blir påvirket av det, og det er viktig. Men ikke nok, føler jeg. Får litt dårlig samvittighet for likegyldigheten.

Noen ganger formidles elendigheten på en sånn måte at jeg bare må reagere følelsesmessig. Journalistene er dyktige. De lar oss se enkeltpersoners tragedie ved å intervjue dem. Det tar litt hardere. Og bra er det, for da skjønner jeg litt mer av det ubegripelige som skjer.
Krig i Ukraina og jordskjelv i Tyrkia og Syria.

Til Søndagsrevyen i går kom tårene igjen. NRK hadde invitert artist Emma Steinbakken til å synge sammen med Kringkastingsorkesteret.

Og det var ikke en hvilken som helst låt. «Brothers in Arms» av Mark Knopfler.
Min absolutte favorittartist. Veldig fan av Dire Straits og Mark Knopfler.

Han skrev denne i 1985, inspirert av Falklandskrigen.
En fantastisk melodi, og ikke minst en utrolig bra tekst, som dessverre fortsatt er aktuell. Det er snart ettårsdagen for starten på krigen i Ukraina.
Og det var i den forbindelse at NRK produserte dette.

Og Emma gjorde ikke skam på Mark Knopflers verk.
Her har jeg funnet innslaget på YouTube:

Kan ligge mye bak uttrykkene «Skråblikk på NRK» og «NRK på skakke»

Men jeg velger å ikke gå kritisk til verks eller i det hele tatt bruke bloggen min til å si noe stygt om denne statskanalen akkurat nå.
Jeg har helt andre hensikter med denne clickbaiten.

Bloggstjerna Barney og jeg var nemlig på disse trakter i formiddag.
Skulle et ærend borti der, parkerte i Apalveien, og benyttet anledningen til å sjå oss litt rundt i området. Og Barney er alltid åpen for luftetur på nye steder. Han har heller ikke noe valg. Blir dratt med.

I og med at jeg har starta opp att med denne bloggen, kommer jeg nok til å ha en del innslag fra våre blikjent-turer i Oslo og omegn framover.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Ideen til overskriften kom enkelt fortalt av den grunn at bildet vart skakt.
Dette for å få med både bikkja, huset og skiltet innafor ramma. Men vart litt skakkere enn jeg trodde….

Var visst generelt litt skakk i huet på denne turen, for under her er skulpturen utafor Marienlyst, NRK. Den også skakk. Men bare på mitt bilde.

Det heter Bjørnson-monumentet, laget av billedhugger Agnes Houg og oppført 1968 ved inngangen til NRK kringkastingshuset på Marienlyst.
Store norske leksikon sier videre:
Houg vant konkurransen om Bjørnstjerne Bjørnson-monumentet.
Vinnerutkastet het «Lengsel, men ingen vinge» og var i utgangspunktet en naturalistisk framstilling av en gutt på en fjellknaus, omgitt av flaksende fugler.
Under arbeidets gang endret hun formspråk. Monumentet ble fullført i 1968 som en helt abstrakt komposisjon i rustfritt stål, noe som vakte en livlig diskusjon.

Min mening? Veldig fint. Derfor tok jeg bilde av det🤗

Her er linker til noen andre blikjent-turer vi har vært på i det siste:

Frognerparken eller Vigelandsparken?

Hvor har a mor dratt meg nå?

I dag fikk jeg en smart påminnelse ved å lese et gammelt blogginnlegg.

På denne dagen, den 20.februar, men for 4 år sida, kom jeg på at jeg skulle ta meg en tur i skogen for å finne kvister jeg kunne drive fram inne.

Jeg så gjorde, og det ble faktisk litt spennende, for jeg visste ikke helt hva jeg hadde plukket med meg.
Det skulle vise seg å bli overraskende vakkert.

Det er ikke alltid så lett å se hva det er slags busk eller tre i februar, når kvistene ikke har blader. Kan av og til se det på stammen, men har ikke så gode botaniske kunnskaper at jeg gjenkjenner alt.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Men den gangen vart det et supert resultat.
Jeg viser deg bilde av det jeg fikk til den gangen.
JEG fikk til? Ikke helt sant. Det lå klart inni kvisten, så klart. Var bare i dvale og venta på våren. Jeg hjalp bare til…litt…

Det var faktisk hegg jeg hadde plukket med meg! Det ble en vakker dekorasjon i vasen ved inngangsdøra….

Fastelavensris er jo samme greia egentlig.

Norske Kvinners Sanitetsforening plukker bjørkeris og pynter dem med fargede fjær. Det har de holdt på med siden 1946. Og de selger dem til inntekt for kvinnehelse.

Ikke rart at jeg husker dette fargerike riset fra langt tilbake. Vi hadde det alltid i huset til fastelaven. Og kjøpte det sjølsagt av Sanitetsforeningen.

Det ble satt i vase med vann da det kom i hus, og pyntet opp både før og etter at det kom knopper og blader på kvistene.

Hadde ikke hjerte til å kaste kvasten da fasten var over. Så da vart det samme prinsippet som jeg har tenkt å gjøre nå. Hente kvister i hagen eller i skogen og ta med inn.

I år kjøpte jeg dessverre ikke fastelavensris.
Neste år skal jeg gjøre det for å støtte Norske Kvinners Sanitetsforening.

Prosjekt kvisthenting.

Tre turer med hunden hver dag gir mange muligheter for å raske med seg litt kvister. Trenger ikke mange, så kommer ikke til å rasere skogen eller hagen.

Har en gyvelbusk i hagen. Den kan jeg ta en gren eller to av….

Og så får vi sjå åssen det går. Vil nok helt sikkert komme tilbake med rapport her inne når knoppene kommer, og brister…..

Har masa i 3 tidligere innlegg om fastelaven og boller.
Får kanskje snart være nok?

Skal love deg at dette er det siste maset for denne gangen. Så kommer det sikkert igjen om ett år.
Må nesten vise åssen resultatet vart.
Hvordan det smakte og hvordan det så ut.

Bildet har du alt sett.
Kan tilføye at det smakte fortreffelig, slik en fastelavensbolle skal smake.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hvetebaksten vart vellykka heldigvis. Så da var jeg halvveis i mål.
Da mangla bare fyllet. For ekte fastelavensbolle må fylles med noe.
Det bør i hvert fall være krem av piska fløte. Har oppi både sukker og vaniljesukker før jeg pisker.

Synes det er ekstra godt med en skive marsipan under kremen.
Og eventuelt putte på en dert med syltetøy oppå kremen igjen. Skal det først skeies ut, så hvorfor ikke kjøre på.

Sett på lokket, og oppå der pyntes med melis, påført med kaffesil.

Det vart en liten vri i år.

Ikke bare det at jeg tok med boller, ferdigpiska krem og marsipanskiver vekk fra heimen.
Da ikke gjestene kunne komme til meg, dro jeg til dem.

I den heimen var det nettopp laget lemon curd.

Lemon curd er en engelsk sitronkrem, nydelig på både scones og terter. Kremen er både syrlig og søt på samme gang, som et slags kremet sitronsyltetøy. Hvis jeg skal forsøke å beskrive smaken, så ville jeg sammenlignet med en slags Fox (godteriet), i smørbar form.
(kilde: Det glade kjøkken)

Hun lager det av sitroner fra Amalfikysten i Italia. Men kjøpt i Norge.
Det skal jammen jeg lage en gang også. For det er fantastisk godt.

Og i stedet for klatten med vanlig syltetøy inni bollen, tok vi lemon curd.
Det passa utmerket. Friskt og syrlig sammen med kremen, marsipanen og bollen.

Og her er de to andre innleggene om fastelaven:

Hva blir dette, tror du?

Litt fakta om dagen.

Ikke vanskelig å finne holke for tida☺️
Som om det skulle være noe å strebe etter. Er ikke det, vettu….
Men skulle tru det. For er blank is nesten alle steder vi oppsøker.
Vil gjerne gå andre steder enn på asfaltveier og kronglete skogsterreng når vi er ute på luftetur.
Holder oss mest på stiene i skogene.

Enklere, men samtidig utfordrende på grunn av holka.
For isen befinner seg for tida nettopp mest på stiene, der vi tidligere i vinter har tråkka ned snøen.

Går faktisk greit. Takk og pris. For jeg har så gode piggsko. Føler meg til og med trygg i oppover- og nedoverbakker på holka.
Mye bedre enn de løse broddene jeg hadde for noen år siden.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så i dag var vi altså i et annet holketerreng.
Ikke lenger unna enn Brannfjell, da….

Og etterpå vart det fastelavensboller, som jeg har «mast» om i 2 innlegg allerede😅, og som jeg kanskje skriver ett til om også🤗

Du kan lese de forrige innleggene her:

Hva blir dette, tror du?

Litt fakta om dagen.

Hva er fastelaven?

På nettet finner jeg at:
Fastelavn eller fastelaven kommer av nedertysk vastel-avent, som betyr «aftenen før  fasten». Opprinnelig betegnet altså fastelaven kvelden før  askeonsdag, som innledet den 40 dager lange fasten i forkant av  påsken. Etter hvert ble fastelaven en betegnelse for en periode på tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavenssøndag, blåmandag og  feitetirsdag.

En mandag kan være ganske så blå for mange etter en livat og innholdsrik helg, eller eventuelle andre hendelser.

Men den blåmandagen jeg snakker om, er den som kommer i morra. Den ordentlige blåmandagen.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Så om to dager er det fetetirsdag.
Men det er ikke bare tre dager, det er fire. Etter fetetirsdag kommer askeonsdag. Den er første dag i fastetiden, som varer i 40 dager. Dette er en kristen skikk.

I hedensk tid var det vårfest på denne tiden. Skikken med fastelavensriset stammer fra da, hvor riset skulle vekke kvinner, dyr og trær til fruktbarhet.

Så leste jeg nettopp noe annet. I mange land er fetetirsdagen kjent som mardi gras (fra fransk) og er den siste dagen i karnevalet. Blant de mest kjente mardi gras-feiringene er New Orleans mardi gras og karneval i Brasil.

Spise så mye jeg orker på tirsdag, og faste eller spise lite fra onsdag, i 40 dager framover. Høres kanskje lurt ut….eller ganske slitsomt….

Men nå er det altså først fastelavenssøndag i dag, og det er hveteboller fylt med marsipan og krem. De bakte jeg i går kveld. Pyntes i dag.

Det innlegget kan du lese her:

Hva blir dette, tror du?

Nå kan du gjette.

Sikkert ikke vanskelig for deg. I og med at det er den dagen det er i morra.

Det skal bli hveteboller så klart. Og ikke bare hveteboller med melis.
Det skal bli fastelavensboller, for i morra er det fastelaven.
Har derfor kjøpt inn både marsipan og kremfløte som du ser.

Nå er det ikke helt sikkert om det kommer noen hit akkurat i morra, men da har jeg bollene, og fastelavensboller kan spises når som helst.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Alternativt tar jeg med bollene når jeg likevel drar på besøk i morra.

Marsipanen holder seg. Kremfløten holder seg også noen dager. Bollene må i fryseren for å holde seg godt. Hvis de ikke spises samme dagen eller dagen etter.

Så nå står de til etterheving, 25 boller. Så får vi sjå åssen de blir denne gangen.
Pleier å få det til.
Det viktigste er riktig temperatur på væska, godt med elting før første hevingen, en halvtimes etterheving når bollene er trilla ut.
Cirka 10  minutters steking på 250 grader over- og undervarme.
Det er nå slik jeg pleier å gjøre det.

Og jeg blogger samtidig med bolleproduksjon, så da blir det også et bilde av de ferdige bollene.
Og her de 👇👇👇

Når jeg serverer fastelavensboller, deler jeg dem i to.
Legger på en skive med marsipan, en god klatt med pisket krem og kanskje litt friskt syltetøy i tillegg. Bringebær eller jordbær. Legger på lokket igjen og strør melis over ved hjelp av en kaffesil.

Har dessverre ikke noe bilde av det her nå, for den siste finishen gjøres rett før servering.

På vei mot Afternoon tea….

Slipper ikke den te-seansen så fort. Dette er tredje innlegget som er relatert til den opplevelsen.

Først ertet jeg deg med et innlegg på fredagsmorran med hva som skulle skje. Så var det sjølve innlegget fra happeningen.
Og nå kommer jammen litt skriverier om hva som skjedde mellom de to også.

Dette kan vel saktens minne om mangel på tema og sneven av skrivesperre.
Men føler ikke at jeg har lurt deg ennå.
Se det vakre bildet som jeg har lagt ut. Absolutt ingen fotokunst, for her er det motivet som er bra.
Vakre blomster blir aldri feil.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

I bakgrunnen på bildet kan du skimte skiltet til Hotel Bristol, så dette var altså rett før jeg ankom Afternoon tea på fredagen.
Jeg befant meg i Rosenkrantzgate i Oslo. Vis a vis London pub.

Jeg ble så fascinert av blomsterprakten i den ellers så regntriste februar-fredagen, at jeg bare måtte ta et bilde.

Ikke lett å ta bilde i regnvær, for er redd for at telefonen ikke skal tåle det. Tok sjansen.

Da jeg kom noen skritt videre, så jeg at det var Finn Schjøll sin blomsterbutikk.  Sjølveste Blomster-Finn. Ikke rart at dette var et skikkelig blikkfang👍

Da har jeg opplevd den også. I hvert fall utenfra. Hadde ikke tid til å gå inn. Skulle på eftas-te🙋🏼‍♀️

Og jeg fortsetter min utforsking av Oslo by🤗
Kommer nok med mer betraktninger fra den nye byen min etter hvert….

Men her har du de to andre innleggene jeg nevnte innledningsvis:

Eftas-te kan jeg vel kalle det…

Rapport fra et teselskap…

Det var både staselig og godt.

Min datter og jeg hadde bestilt bord på Hotel Bristol for Afternoon Tea denne fredagen klokka 13:15. Det var det flere som hadde gjort.

Alle bordene i Vinterhaven/Biblioteksbaren var dekket på. Noen bestilte annen mat også, men de fleste hadde Afternoon tea som oss.

De har flere bordsettinger i løpet av ettermiddagen, så dette er tydeligvis populært. Og det skjønner jeg godt.
Det er både stilig og godt.

Jeg skrev litt om historien bak Afternoon tea i et tidligere innlegg.
Det kan du lese her:

EFTAS-TE KAN JEG VEL KALLE DET.

Der forteller jeg om de 2 forrige gangene jeg var på Afternoon tea, i Irland og København. Og jeg forklarer hvordan, hvor og når begrepet Afternoon tea oppsto.

Ellers dropper jeg å skrive veldig mye mer her. Du kan heller se på bildene🤗

Men….det er viktig å nevne at dette var morsdagsgave fra dattera mi. Takknemlig🙏🏻
Fint å ha så bra unger. Jeg fikk morsdagsfeiring i 2 etapper.
For på sjølve morsdagen var sønnen min hos meg.
Skrev et innlegg da også, jeg.

Det kan du lese her:

KOSELIG  BESØK

Bloggtema er ikke alltid lett å finne….

Når jeg først har bestemt meg for å blogge, synes jeg at det bør produseres innlegg jevnlig.
Etter at jeg starta opp att i desember, har det blitt 2-3 skriverier daglig.
Får sjå hvor lenge jeg klarer å få til såpass.

En skal jo ha noe å skrive om. Og det bør også være lystbetont.
Det skal heller ikke være narre-innlegg med bare EN setning og en clickbait-overskrift som lokker lesere innpå. Og dermed få flere lesere enn fortjent og høyere plassering på topplista.

Det hender at en blogger kan gå tom for ideer og opplever den irriterende skrivesperra.
Jeg har ikke kommet dit ennå. For har drevet på i snaut 3 måneder i denne omgangen.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Et tema her nå som nesten kan virke som resultat av skrivesperre😜

Jeg tok trikken ned til byen. Den kom litt fortere enn jeg hadde regnet med, der jeg sto på holdeplassen. Fint det, for pleier å være motsatt….

Sto med paraply som måtte slås sammen, telefon og et par vanter…i hendene.
Sjekka at alt var der i det jeg gikk på.
Var nok litt for opptatt av å slå sammen paraplyen i det jeg entra trikken.

Døra gikk igjen, jeg fant meg plass og tok opptelling.
En paraply, en telefon og EN hanske.

Skitt. Den andre lå nok igjen på perrongen. Jaja, skulle jo ta trikken hjem igjen også. Så fikk håpe at den lå der da jeg kom tilbake.

Ellers var det ikke så nøye. Måtte jo tenke sånn. Ikke verdens undergang.

Og hva skjedde?

Du har sikkert alt skjønt det, for har gitt deg et bilde😅
Mange små gleder i livet som man bør ta med seg og sette pris på.
Det gjorde jeg, da hansken lå pent og pyntelig, dog litt bløt og sølete, på benken inni trikkeskuret.
En annen reisende hadde nok funnet den på kanten ned mot skinnene og gitt den tak over hodet inni trikkeskuret. Snilt gjort.

Nå trenger den bare en vask, og så er den klar for bruk igjen.
Får ikke fri enda, for er fortsatt lenge til vår og sommer.
Sjøl om det regna hele denne februardagen….og det absolutt kunne minne om vårvær.