Ja tenk at det er et naturreservat i den nye, store byen min. Ikke langt unna meg heller.
Lett å komme seg dit på tur.
Barney og jeg går ofte der.
Fin sti å gå på. Lett terreng.
Og i deler av området er det nydelig utsikt mot Bunnefjorden, Oslofjorden, Nesodden og sjølve bykjernen i Oslo.
Jeg viser deg et skilt med kart over området.
Noen ganger går vi på østsida og andre ganger på vestsida.
Fint å gå begge steder.
Denne dagen var det holke der som de fleste andre steder rundt her.
Men til våren og sommeren…..
Da blir det grønt der også.
Og floraen er spesiell.
Ikke lov å plukke blomster.
Det er greit.
For det er et naturreservat med restriksjoner.
En vakker dag….
En av de grønne, vakre dagene jeg skal gå der…
Skal jeg ta meg tid til å studere den spesielle floraen.
For eksempel ramsløk.
Som det står på plakaten:
Den eneste populasjonen av ramsløk på østsida av Indre Oslofjord.
Den er også fredet der.
Det er satt ut en benk akkurat der utsikten er finest. Der er det alltid fristende å ta en rast og nyte synet. Denna dagen var det overskyet og snø i lufta, men du ser noen av øyene og Nesoddtangen.
Deler av parken går parallelt med trikkeskinnene og Kongsveien.
Gikk likesågodt en tur innom Plantasjen da jeg var på de kanter. Trengte opptenningsved til peisovnen. Har store bjørkekubber, men må ha de tynne pinnene også, i tillegg til opptenningsbriketter. Da blir det bra fart på fyringa, varmt i stua og lavere strømregning🤗
Brenner kanskje for det? En lidenskap for tida. Synes det er moro. Så lenge det varer. Men tjener ingenting.
Sjøl om jeg i snitt har ligget på topplista mellom 30. og 20. plass etter at jeg starta opp att med blogginga 1.desember. Og sjøl om jeg har vært både nummer 12, 17 og19 flere ganger, blir det ikke penger av det.
Fikk beskjed om at jeg hadde tjent 83 kroner i desember på annonser som Blogg.no setter inn på bloggen min. Attpåtil må jeg fakturere dette for å få penga. Men ikke før beløpet har blitt over 500 kroner.
Så tar sin tid å sope inn penger.
Plasseringa på topplista avhenger av antall klikk, det vil si hvor mange som leser innlegget mitt, og dermed annonsene.
Må innrømme at jeg streber oppover. Men er ikke lett. Må levere noe som folk vil lese for å gjøre meg fortjent til god plassering. Rett og rimelig.
På grunn av denne strebinga, har jeg jevnlig publisert 3 innlegg daglig. Helt tullete, vettu, men så lenge det har vært moro og jeg finner noe å skrive om som ikke er helt borti natta teit, har det blitt slik.
Men kanskje jeg burde spare litt på kreftene og gå ned til 2 om dagen?
Så får vi sjå åssen det går? Jeg må da snart skjønne at det ikke spiller noen rolle hvor på topplista jeg står, i og med at jeg ikke tjener en dritt likevel?
Men så er det detta med konkurranseinstinktet, da. Se hvor høyt jeg kan komme opp med akkurat DET innlegget….
Tull. Har ikke tid heller. Mye annet som blir forsømt på grunn av blogginga.
Kan få litt dårlig samvittighet i og med at det går ut over andre gjøremål…. og at jeg i tillegg ikke tjener penger…..
Men så er det jo moro. Derfor fortsetter jeg så lenge jeg har lyst.
Får sjå åssen det bærer i veg, og om jeg tar til fornuften🤗
Ikke sjekke den topplista og statistikken så alt for ofte i hvert fall….
Det var vel egentlig unødvendig å lese den, tenkte jeg, for jeg vet at Barney skjønner hva jeg sier. I hvert fall noe av det jeg sier. En annen ting er at han noen ganger later som han ikke skjønner det.
Men nå er det altså noen som har fått forskningsmidler til å finne ut av dette som for meg er innlysende.
Noe skal det forskes på, og noe skal jo penga brukes til. Håper da at jeg i hvert fall lærer noe nytt av denne forskningsrapporten, så pengebruken kan forsvares.
De har funnet ut at hunden min ikke bare kan forstå måten jeg sier ting på. Den kan også forstå selve ordene.
For å finne ut av dette, puttet de 13 familiehunder i en MR-skanner. En om gangen selvsagt. De var på forhånd trent opp til å ligge rolig i denne skanneren i 7 minutter.
Så ble de snakket til av eieren under skanningen. Og dermed kunne de etterpå se av bildene hvordan hjernene til hundene reagerte på ordene og tonefallet.
Resultatet var at områder i hjernen ble aktive når hunden gjenkjente ordene, mens de var inaktive når ordene ikke ga mening, selv om de ble sagt på en rosende måte.
De ser sammenheng med mennesket. Hos oss aktiveres de samme delene av hjernen når vi reagerer på ulike ord, intonasjon og følelser. Hundene er altså også i stand til å tolke og danne seg et samlet bilde av meningen med det som blir sagt til dem.
Interessant. Skal tenke på det ved innlæring av nye ord. Krøllen min kan en del ord allerede og lyder de fleste av dem når han selv vil. Skal bli moro å lære ham enda flere ord og kommandoer. Jeg ser at han forstår hva jeg mener ved å se på adferden hans når jeg bruker ordene. Trenger ikke å putte ham i en MR-skanner. Kan forske litt på egenhånd, vi…….
Og selv om jeg av familemedlemmer blir tatt for å være smågal når jeg stadig vekk prater med hunden min, tror jeg jammen at det kan hjelpe på forståelsen av ord i følge denne rapporten.
Da fortsetter jeg med å prate til meg selv/Barney gjennom mine forskjellige gjøremål i huset. Der har jeg ham uansett i hælene stort sett hele tida. For der jeg er, kan det være mat!
Jeg tar meg tid til å lese andres blogger inne på Blogg.no. Det er som regel overskrifter og bilder som fenger min interesse. Men stikker også innom mine vante bloggkollegaer uavhengig av tema.
Har altså en fast gjeng som jeg besøker hver dag. Legger noen ganger igjen kommentarer og andre ganger leser jeg bare.
Tar litt tid å kommentere, så ikke alltid jeg gjør det.
Må sette av tid til å lage egne innlegg også, så varierer hvor mange jeg besøker fra dag til dag. Etter at jeg starta å blogge igjen i desember, har jeg nok kanskje rukket å kikke innom nesten alle som synes på forsida av Blogg.no. For å sjekke ut hver enkelt.
Men må innrømme at for noen av dem ble det bare med den ene gangen. Enten er jeg ikke interessert i det de skriver om, eller så fenger ikke skrivemåten.
En som absolutt ikke er i den kategorien, er Mamma på hjul
Veldig god til å skrive. Og ikke minst en klok dame med fine og gode tanker. Kan lære mye av henne. Og jeg gjør det.
Innlegget hennes som jeg linker til over her, er et godt eksempel.
Klikk deg inn og sjå sjøl🙋🏼♀️
Du er kanskje en av de som besøker henne her hver dag? Så bra.
Denne anbefalingen er derfor ment for deg som ikke har oppdaget henne.
Hun er alltid blant de øverste på topplista av Blogg.no, og det har hun fortjent.
Jeg bor i den store byen Oslo. Stor i norsk målestokk. Men jeg bor ikke nedi sentrumskjernen, i gryta. Vi holder til en 10-minutters trikketur unna, medregnet alle stoppene underveis. Så lett å komme seg ned dit. Særlig når det går en trikk hvert 5.minutt. Og jeg har 6 minutters gange til holdeplassen. Lettvint.
Alternativer finnes. Hvis jeg går 10 minutter andre veien, kommer jeg til bussen som også tar meg til sentrum.
Trenger ikke bil når man har så gode kollektivmuligheter. Men jeg har bil. Og jeg bruker den mer enn trikken, for skal ofte andre steder enn akkurat der den og bussen kjører.
Det er rart med det å ha blitt vant til bilen. Blir litt bortskjemt. Kan dra når jeg vil og hvor jeg vil. Trenger ikke tenke på rutetider og eventuelle overganger fra den ene til den andre for å komme fram.
Men klart at jeg kunne få det til, hvis jeg bruker godviljen.
Har likevel ikke dårlig samvittighet for å bruke bilen. Kjører dessuten el-bil, som er mest ønskelig, etter hva jeg har forstått.
Fleksibiliteten liker jeg. Komfortabel med valgmuligheten, så lenge jeg kan. Beholder bilen så lenge jeg har lov til å kjøre. Kan bli helsemessige begrensninger med alderen. Går greit…foreløpig.
De 2 første årene jeg bodde her var det pandemi, og vi skulle helst ikke kjøre kollektivt. Da vart det bil. Kanskje derfor det har blitt for lite trikkekjøring. Jeg flytta hit i starten av pandemien i slutten av april 2020. Og den hersens pandemien varte og den varte….
I et nylig blogginnlegg skrev jeg at Barney og jeg skal ta trikketurer på måfå, ut idet blå, bare for å komme oss til andre steder i den uutforskede nye byen vår.
Da vil jeg så klart ta både bilder og gi referat fra turene våre.
Barney elsker å bære ting i munnen. Han leter alltid etter noe han kan bære når vi er på tur. Litt slitsomt noen ganger, for liker egentlig ikke at han finner pinner. Har nemlig en tendens til å gnage på dem, og jeg er redd for at fliser kan sette seg fast både i halsen og mellom tennene.
Har nemlig skjedd. Litt av et styr.
Så jeg kaster ALDRI pinner til ham. Men nytter ikke. Han finner dem sjøl hvor enn vi går.
Og det er ikke bare pinner. Ligger det henslengt votter og narresmokker på bakken, tar han det som sin skatt også.
Og slikt er det mye av.
Men hva er det med puddel og bæring?
Inne på Norsk Puddelklubb sin nettside finner jeg litt info og svar. Puddelen brukes som apporterende fuglehund. Særlig til apportering av ender. Puddelen elsker å være i vann. Og den er både løpsglad og veldig glad i å bære ting.
Da kan jeg konstatere at min mellompuddel Barney er et godt eksempel på en puddel hvor disse egenskapene er meget godt utviklet. Men ikke alltid like greit. Særlig den frenetiske letingen etter pinner.
Etter hvert som det stusselige holkeføret går over, skal jeg bli flinkere til å ta med baller og andre leker som jeg kaste til ham.
Hvis jeg både kaster langt av gårde, og attpåtil uti et vann, skulle en tro at han fikk brukt sine godt utviklede instinkter til det fulle. Løpe, bade og bære🐩👍
Skal love deg å trene mer på denne måten, Barney🐩🤗
Og så gir jeg deg en del bilder av skattefangsten hans oppigjennom.
Smokkfangst. Vet du hvor komisk, og søt, du ser ut, Barney?
Denne dagen var skatten 2 store pinner.Og så var det en forlatt barnevante.Den samme vanten, men nytt bilde.
Bærfangst er også gøy, og godt. Flink til å spise svartsurbær.
Filma Barney i dag på morgenturen.
Fint vær var det, og grei temperatur.
Blir som regel en fast rute før frokost.
Ikke lange turen.
Bare en runde gjennom skogen og litt oppå sletta.
Slik at puddelen får lukta litt på nyhetene siden sist.
Nyhetene fra andre hunder😅
Og gjort sitt fornødne på to måter.
Bra med søppelkasser oppi der også.
Så null problem å bli kvitt bæsjeposene.
Barney er alltid på skattejakt.
Leter helst etter pinner.
Og de finnes det nok av, sjøl når det er snø på bakken.
Du ser fangsten på filmen, og på bildet.
Trasker så stolt av sted med skatten sin.
Og så haster vi inn til frokost både han og jeg.
Slik går nå dagene…..😉
Du vet det sikkert. Og du er kanskje en av de som har blogga om det nettopp i dag.
Jeg oppdaga ikke før godt utpå tirsdagen at det var den store Pannekakedagen.
Det var andre bloggere som gjorde meg oppmerksom på det. Takk skal dere ha. Men tror ikke jeg skal ha pannekaker til middag i dag likevel. Det er vel lov å spise det i morra også?😋😉
Må nok følge med på når de forskjellige dagene er gjennom året, slik at jeg kan være litt i forkant, og bruke det som tema i et innlegg.
Må jo ha noe å skrive om hele tida, så hvorfor ikke slike merkedager.
Og så er det Fetetirsdag i dag også. Det skrev jeg om i forbindelse med fastelaven:
Det har seg slik at Pannekakedagen alltid faller sammen med Fetetirsdag, altså tirsdagen etter fastelavenssøndag.
På Internett finner jeg:
Fetetirsdag markeres fortsatt i Norge, spesielt i Trøndelag og Nord-Norge. Og tradisjon tro skal man spise saltkjøtt og kålrotstappe. En annen tradisjon er å spise melkemat, egg og melmat, som fastelavnsboller, som en overgang til de magre fastedagene. Betegnelsen hvitetirsdag skal ha sammenheng med denne tradisjonen.
Slik er det med den saken.
Vafler eller pannekaker?
Når jeg av og til har opprydning i kjøleskapet, i melkeproduktavdelingen, blir det vaffelsteking. Ikke pannekaker. Litt latskap, for raskere å steke vafler enn pannekaker. Like godt.
Men vaffelen har sin egen dag. Det er uti mars. Bare vent. Men inntil da….her er link til et innlegg jeg hadde i 2019 om den store vaffeldagen:
Du har sikkert også opplevd telefonoppringninger du helst ville ha vært foruten. Mange ganger ser jeg at det er svindel. For kjenner ingen som har retningsnummer type Nigeria og Uganda, eller England for den saks skyld. Da tar jeg ikke telefonen. Blokkerer dem også.
Så er det de ukjente numrene. «Ukjent anrop», står det på telefonen.
Tar ikke de heller, jeg.
Gjorde et unntak i går. For ventet telefon fra en håndverker. Kunne jo hende at han ved en feiltagelse hadde «skrudd av» identiteten sin.
Var ikke det, vettu.
Den norsktalende mannen påsto at han ringte fra Oslo politidistrikt.
«Og hvorfor ringer du fra skjult nummmer», sa jeg.
Ville ikke røpe sin identitet. Såpass. Den må du lenger utpå landet med, tenkte jeg. Og jeg sa det nesten slik også.
«Tror ikke at en fra politiet ville ha ringt fra skjult nummer», sa jeg.
Men likevel spurte jeg hvorfor han ringte. Interessant å høre hensikten.
Joda, jeg var blitt svindla. Personopplysninger på avveie også videre….påsto han.
Jeg avbrøt ham. «Tror ikke på deg», sa jeg. «Det er dette som er svindel.»
Og så avsluttet jeg samtalen.
Hva gjorde jeg så?
Ringte Oslo politikammer for å varsle om at jeg var utsatt for forsøk på svindel. De visste om at det foregikk, men var glad for at jeg varslet.
«Det er dessverre mange som lar seg lure», sa han. «Så takk for at du taklet det på den måten. Ingen skade skjedd.»
«Den falske politimannen vil bare fortsette å ringe folk til han får napp….», sa den ekte politimannen…..
