Den har ligget på salongbordet i et par-tre uker nå. Boka til forfatteren Jan Erling Håkonsen. Men han er også bloggeren Dedicat her på Blogg.no. Han har gitt ut ei bok for ei stund sida, som jeg kjøpte…. og fikk i postkassa tidligere i sommer. «Humor og alvor, hånd i hånd» Utgitt på Lyrikkforlaget. Jeg har «spart» på den. Kun lest et par av diktene hittil. Men har bladd gjennom den…..og gleder meg til resten. Måtte bare lese ferdig den tjukke boka jeg hadde starta på. Den som venter på noe godt…..
Barney har slutta å vokse. Han er en 9 år gammel voksen puddelgutt. Det er den grønne saken bakerst i bildet som blir større dag for dag. Vet forresten ikke om den vokser så veldig mye mer nå, men har i alle fall innebygde gener til å gjøre det. For dette er maisplanter. Og da kan det bli maiskolber. Og jeg har plukket maiskolber, så vet hvor høye de plantene blir. ♦️ Tviler veldig på om det blir slik her på terrassen min. Alt for mange planter i ei liten potte. For å få en høy plante burde jeg nok ha tynnet ut ganske mye oppi der. Men det var liksom ikke det som var meningen. Skulle ha dekorativt popkorngress, og slik vart det. ♦️ På det nederste bildet har maiskorna akkurat begynt å spire. Dette var i midten av mai. Og bildet rett under her ble tatt i slutten av juni. Litt friskere og grønnere i bladene da enn nå. Men ikke så høy plante. På dagens bilde (øverst) er det blitt noen brune, halvdøde blader, så spørs åssen det går framover nå. Begynner kanskje å bli litt forvokst og med dårlige vekstvilkår på grunn av liten plass. Men ikke så nøye. Hatt mye glede av den og en billig investering var det også. Kanskje prøve igjen til neste år også? Har du hatt popkorngress i år?
Det var den Topplista igjen, da, som mange ikke bryr seg om, noen later som de ikke bryr seg om og noen slike som meg som ikke klarer å la være å vise engasjement rundt denne merkelige greia🤓😉 Det rare er at det var bortimot slik før også. Jeg rota fram et innlegg fra «tidligere tider», nærmere bestemt 9.januar 2019. Da hadde jeg ennå ikke blitt overført til den nye plattformen på Blogg.no (fra den gamle). Og skrev som følger:
«Jeg skrev et innlegg om topplista blogg.no i går for å få eventuelle svar fra medbloggere. Jeg fikk mange kommentarer og forklaringer. Se innlegget fra i går HER.
Det gjelder altså topplista fra i går, som altså dukket opp i dag på PC`n min. Nysgjerrig da vet du, for oppdaget i går kveld at jeg hadde 320 sidevisninger inne på statistikken Blogsoft, der jeg har bloggen min. Den “gamle” blogg.no.
Der dukket jeg opp gitt, på Topplista til Blogg.no. Nr. 87! Men der står det 297 sidevisninger. Der ser vi altså forskjellen i systemene.
For da er det som Frodith forklarte i går: Det er to tellesystemer. Den ene er Google analytics. Måten det telles på i de to systemene gjør at det blir forskjell.
Det må være noe sånt som er forklaringen. Men skjønner jeg det? Nei. Aksepterer bare……for skjønner litt mer……. og fortsetter å blogge…..»
Helt sant. Viktig å sjå framover og ikke dvele i fortida. Men enda viktigere å leve i nuet. Det er det vel mange kloke hoder som har uttalt opp gjennom historien. Og det er så sant som det er sagt og skrevet. Men av og til er det kjekt å sjå litt tilbake, i hvert fall hvis en kan dra lærdom av det for framtida og nåtida. Den 7.august 2019 var jeg også i et slikt filosofisk-analytisk hjørne. Ganske nøyaktig 5 år siden altså. Jeg ser altså i bakspeilet hva jeg den gang så i bakspeilet. Skal forklare. Jeg hadde nok da behov for å analysere hvordan blogginga mi hadde utvikla seg i løpet av ett år. Jeg har derfor klippet og limt litt, og dermed får du innlegget fra 7.august 2019 i sin helhet her:
«Det er ettårs-jubileum 21.september. Det er ennå en stund til, men ikke veldig lenge. Tida går fort. Hva har skjedd på disse månedene?
Tilbakeblikket
Mjøsa og Helgøya sett fra Stangelandet
Det er bloggen min som fyller ett år 21. september. Ett år kan ofte føles som en kort periode. I dette tilfellet føles det lenge.
“Så var det dette med å bli flinkere til å bruke verktøyene som gjør blogging enklere og bedre. Pensjonisten er heldigvis fortsatt lærevillig.
Jeg oppdaget her om dagen at utseendet på bloggen min så helt snål ut på PC`n min. På iPhonen ble det som jeg ville: det var leselig, og bilder og innlegg lå ikke oppå hverandre. Hva hadde skjedd med PC-visningen? Jeg kontaktet blogg.no og fikk hyggelig og oppklarende svar. Jeg brukte feil nettleser. Nå bruker jeg Google Chrome og alt ser normalt ut. Det er vel sikkert noe jeg burde ha visst. Det spiller ingen rolle om jeg ikke forstår nettopp dette, for det fungerer, og det er det viktigste for meg. Og hvis andre også bruker riktig nettleser på sin PC, vil de også se min blogg på riktig måte, og det er jo hyggelig.
Så var det dette med bildene jeg selv tar og bruker på bloggen. Jeg har sett at noen vannmerker bildene sine og kommenterer med “copyright”. Det kan vel jeg prøve å finne ut av også, tenkte jeg. Ja, så brukte jeg en god morgenstund på å lese meg opp på dette (på internett), og jammen tror jeg at jeg skal få det til etter hvert. Jeg bruker telefonen min (iPhone) til fotografering og lastet derfor opp en app for “watermarking”. Så får vi se om det fungerer på de neste bildene jeg laster opp til bloggen….
Nå er det bare å komme seg ut i det fine høstværet for hundelufting og fotografering.”
Dommen
Jeg har ikke redigert innlegget for anledningen 😉 Selv om det hadde vært fristende.
Det er litt interessant å se om jeg i det hele tatt har utvikla meg.
Har nå lært litt opp gjennom. Hvordan ting fungerer inne på bloggen. Nå skal sies, at etter at dette innlegget ble skrevet, har jeg blitt flyttet over til WordPress og den nye Blogg.no, og der var det enda mer å lære. Det skjedde i januar. Jeg liker forresten veldig godt den nye plattformen.
Noen av de forandringene som faktisk har skjedd siden september 2018:
WordPress-plattform (Blogg.no) i stedet for Blogsoft (ble flyttet over da den gamle ble nedlagt)
Bruker Google Chrome (og ikke den gamle nettleseren jeg hadde da…)
Vannmerking av bilder bruker jeg IKKE (som jeg stressa med den gangen)
Skriver lengre innlegg i dag (mer og mer skrivekløe…hehe)
Kortere avsnitt har jeg lært meg å bruke (når jeg sammenligner med dette gamle innlegget)
Kortere setninger bruker jeg også (Men ofte strider det i mot gammel lærdom om fullstendige setninger)
Lager mellomoverskrifter.
Lager bildene mindre (så det ikke skal ta lang tid å laste opp for leseren)
Sette inn linker har jeg lært meg 😉
Det er mye, mye mer jeg har lært angående blogging også, og jeg lærer fortsatt.
Og når jeg har klart å holde ut så lenge, skal jeg jammen fortsette.
Det er like moro nå som da….
Hvis du selv er blogger….hvor lenge har du hatt bloggen din?
Og til deg som ikke blogger: Hvilke temaer liker du best at jeg skriver om?
HER er forresten også et tidligere innlegg om blogging. Det ble skrevet 30.september 2018, altså kun 9 dager etter oppstart»
Ja, slik var det. Og for å analysere som da. Hva har endra seg? Jeg blogger på iPaden nå, og ikke på PC. Synes at det er enklere på alle måter. Får blant annet lettere tilgang til bildene mine i og med at iPad og iPhone kommuniserer veldig bra. Kanskje blitt sløvere til å bruke overskrifter og avsnitt, så det kan jeg ta med meg fra bloggfortida mi. Ellers vil jeg si at iveren er like stor nå som både ved oppstart i september 2018 og året etter i 2019. Men så hadde jeg en bloggpause på over to år. Mente jeg skulle slutte med dette «tullet», men kom til fornuft og tok det opp igjen i desember 2022.
Gikk innom Topplista i 5-tida. Stussa. Så den sånn ut i dag tidlig? Nei! Trykte meg bakover i loggen og fant igjen den opprinnelige. Tok bilder. Og her er beviset. Nederste bilde viser slik status var i dag tidlig. Øverste bilde viser noe helt annet. Både når det gjelder plassering og antall sidevisninger. Det ser ut som de har rettet på den begredelige feilen, slik at tallene våre har økt, og er på samme nivå som før overgangen til GA4. Her viser jeg bare de 20 første, men har bilder av de 20 neste også. Supert. Da blir det mer motiverende å blogge igjen.
Det er slik det skal være i Norge om sommeren. Plutselig så kommer det ei regnskur. Helt normalt. Og egentlig helt greit. Vi er da vanntette både Barney og jeg, så om vi er på en av de daglige turene våre når det skjer, er det ikke kjempekrise, vil jeg si. Det kom ei skur med skikkelig trøkk denne gangen. Vi var ikke utstyrt med regnbeskyttelse….. for sola skinte da vi gikk ut av døra.
Men vi var så heldige å være i nærheten av store trær. Den største grana på området vart løsningen. Og det funka. Tett med greiner oppetter stammen. Viste seg å fungere bra som paraply. Og du ser regnet som plaska ned utafor gjemmestedet vårt. Og det varte…..lenge.
Barney forholdt seg rolig under treet mens det sto på som verst. Skjønte nok at det var mest fornuftig.
Og etter denne opplevelsen venta en bonus på vei hjem……. i form av en nydelig regnbue☺️
Kan ikke helt unngå å få med meg OL i Paris. Da måtte jeg ha latt TV’n stå svart gjennom døgnet, og alle dagene. Sjøl om jeg ikke abonnerer på Max som reklamerer voldsomt for OL-sendingene sine, er det jo faktisk dekning både på NRK og TVNorge. ♦️ Om jeg så hadde droppa å se på disse to kanalene, ville jeg nok garantert fått med meg små klipp og resultater på TV2. Så da blir konklusjonen at jeg faktisk følger med på OL. For svart skjerm er det ikke her. Særlig ikke når det regner ute og jeg sitter i sofakroken med blogging og samboer Barney på puffen foran meg😅 ♦️ Noen øvelser er mer interessante enn andre så klart. Men kan ikke unngå å få med meg glimt av idrettsgrener jeg nesten ikke visste fantes. Da bildet her ble tatt, var det dressurridning. Rart hvor interessant det kan bli når en først begynner å se på. Nesten nifst hvordan jeg blir «dratt inn» i det. ♦️ På denne måten, med blogging på iPaden og puddelen på puffen, har jeg fått med meg bruddstykker, eller mer, av både tennis, golf, strandvolleyball, friidrett og mye mye mer. Sportsidiot jeg? Neida, vil ikke si det. Bare virker slik🫣 Og Barney bryr seg enda mindre enn meg😉 Følger du med på OL?
Dattera foreslo spising på restaurant nedi byen. Og jeg var ikke vond å be. Slikt er alltid hyggelig. Denne gangen skulle vi spise allerede klokka 4 på ettermiddagen, for mitt Yngste barnebarn skulle også være med. Kanskje dristig å ta med en 6-åring på fin restaurant, men regnet med at Datter hadde opplegget klart. Hadde sikkert studert menyen på forhånd, tenkte jeg. For er jo ikke akkurat altetende den vesla. Beklager, lille venn🥰 Vi befant oss på restauranten Brasserie France. Ikke i OL-byen Paris altså, men i Øvre Slottsgate i Oslo. Datter og jeg gikk for forrett. Yngste sto over det. Spiste litt brød med smør i stedet. Slettes ikke dumt, for brødet var nydelig.
Datter valgte østers, som du ser på det øverste bildet. Jeg bestemte meg for «Klassisk biff tartar» som forrett. Du ser bilde av den rett under her. Den var fantastisk god, med balanserte smaker. Dette kunne de. Eggeplomme, løk, kapers, rødbeter, sennep og litt ansjos var blandet inn i det malte oksekjøttet. Til hovedrett valgte jeg «Dagens fiskerett», som besto av fisken lange med deilig tilbehør og nydelig saus. Datter valgte «Grillet Pariserbiff» med passende grønnsaktilbehør, bearnaisesaus og pommes frites. Og dette delte hun med Yngste. Det var nok et godt valg for begge to så det ut som. Så da koste vi oss med maten alle tre og hadde det ellers trivelig på alle måter.
Datter tok et oversiktsbilde som hun la ut på Instagramstoryen sin (og som jeg har lånt). Det ser ut til å være under forretten, for der er Yngste med brødet sitt, mommo med tartaren og fotografen med østersen👇 Og så, vettu, kom høydepunktet. I hvert fall for Yngste. Var slettes ikke dumt for oss andre heller. Dessertvogna bestemte vi oss for, og det mest for å glede Yngste som fikk være med de voksne på fin restaurant. Men takk for at du valgte det, kjære Datter, for der var det mye godt. På collagen under her ser du hva jeg valgte nederst til venstre og Yngste sin tallerken nederst til høyre. ♦️ Jeg spiste kokossorbét, liten vannbakkels med vaniljekrem, to franske makroner, syltede aprikoser, sitonpai med marengs og en liten fylt melkesjokoladebolle. Puh….det var godt, men kanskje litt mye, for jeg var fortsatt mett langt utover kvelden. ♦️ Heldigvis ikke slike måltider hver dag, må jeg nesten si, for ellers ville jeg ha est ut mye mer enn jeg burde. Har nok å gå på som det allerede er, så greit med litt mindre porsjoner og færre retter sånn i det daglige. Med enkel mat og små porsjoner. Da setter jeg større pris på sånne utskeielser en gang i blant også, tenker jeg.
Da satt jeg der, da. Hadde tatt trikken ned til sentrum av hovedstaden. Var ute i god tid, for var litt usikker på trafikken akkurat på denne dagen. Det var nemlig uka for Norway Cup oppe på Ekebergsletta, og hardt trøkk på kollektivtrafikken. Kunne fort bli forsinkelser. Men det gikk veldig greit på det tidspunktet jeg skulle ned til byen. Så da vandra jeg sakte bortover Øvre Slottsgate fra trikkeholdeplassen, kryssa Karl Johan og sugde inn atmosfæren fra livet i hovedgata. Og der var det liv. Videre et lite stykke nordover i Øvre Slottsgate til målet var nådd. I gågata der var finnes det mange benker. Benytta meg av en hel, ledig benk, men høflig plassert på ene sida, i tilfelle noen andre trengte å hvile beina i varmen. Skygge var det også. Et helt perfekt sted å vente.
Og fra superplassen på benken kunne jeg beskue gatelivet mens jeg venta i 15 minutter. Så tidlig var jeg nemlig ute før avtalen med Datter og Yngste barnebarn. Vi skulle spise sen lunsj, eller kanskje heller en tidlig middag, på restauranten Brasserie France. Benken «min» var rett utafor, som du ser. Koselig å vente i en sånn setting. Og de kom, og vi gikk inn…… Hvordan det ble etterpå, forteller jeg om senere….
Et ferskt juksebilde av meg. Tatt med foryngende Snapchat-filter i sofakroken😅
Ja, helt riktig. Nok er nok. Nå blir det stopp. For det må være lystbetont og interessant. Har gått veldig bra helt til nå. Følelsen kom plutselig. Som et knips. Som en plutselig innskytelse oppi huet mitt. Trodde ikke at det skulle skje så fort. For har vært interessant. Kom til saken, si…. Jo, nå skal du høre….eller lese, da. Det starta slik den 20.juni: Fram i skoa og opp i ringa. Det første innlegget og altså den første bloggeren som fikk den ære å bli framsnakka på bloggen min var: Hvem er den første bloggeren som får æren? Bak denne linken skjuler bloggeren Mestro06 seg. Han ble den første som lå rett over meg på Blogg.no sin toppliste etter at jeg starta mitt nye konsept. Ante jo ikke hvordan det ville bære i vei. For kunne fort ha blitt samme bloggeren dag etter dag. Men heldigvis vart det ikke slik. Bare noen ganger. Og for å være tro mot konseptet mitt, enn så lenge, fortsatte jeg. Og derfor var der flere bloggere som fikk flere framsnakkinger. Men nå kom jeg altså til et punkt hvor det sa stopp inni huet mitt. Ikke interessant for meg lenger. Og sikkert ikke for leserne, bortsett fra de som ble framsnakka, da. Hvis de i det hele tatt oppdager at de har fått omtale på bloggen min. Da måtte de ha lest det aktuelle blogginnlegget mitt. For det var ikke alltid at overskrifta antydet det. Jeg holdt ut i 45 dager. Ikke verst det? Beklager til dere som ikke fikk muligheten til framsnakking🤪 Men det kan jo være en trøst at det kanskje er for at dere ligger MYE høyere opp på topplista enn meg😉 Her er i hvert fall de 28 som fikk muligheten før jeg feiga ut av konseptet mitt: Mestro06, AudMarit, Pølsemakerfrue, Psykopati, Enola, Heidisverden, Lillasjel, Solliv, MetteJosteinsdatter, Strikkekjerring, Heidirosander, Kjerstigulli, Nesfotballen, JanneNordvang, VeraLynn, Utifriluft, Celine, Apocalypse, Fruensvilje, Havfruen, Forsvingende, Zoeticworld, Damafranord, Keb, Filmhjerte, Karienegesvik, Lenalykke, Katieshjerte. Da får jeg finne på noe annet, da. Eller rett og slett bare fortsette med det jeg gjorde før. Bare oppdatere deg på hverdagslige ting via bilder og skriblerier. Og det jeg skriver her er faktisk sant. I motsetning til bildet jeg har valgt. Snapchatfilter gjør underverker med farger og alskens retusjering😂
