Fredagsmorgen med solskinn og 16 grader i september er slettes ikke verst. Det er faktisk spesielt, men meget velkomment. Og da var klokka bare 08:00. Varmere skulle det bli, sa dom. Og det tror jeg på, for når sola stiger høyere på himmelen utover dagen, blir det nok mer enn varmt nok for meg. I går var det også slik. Nydelig septembervær.
Jeg skrev et innlegg om nettopp sommerværet i september for litt siden.
Nå vet jeg hvorfor…
Så hva skal Barney og jeg gjøre i dag?
Jo, vi skal på en litt annerledes tur enn den vanlige gjennom trollskogen vår.
Har avtalt med en nabo og hennes hund å dra ut til noen av øyene i Oslofjorden. Rett og slett øyhopping med rutebåten som har avgang fra Aker brygge. Så kan vi underveis bestemme oss for hvilke øyer vi skal stige i land på, og hvor mange. Tiden vil vise hva det blir til. Vi tar det på sparket.
♦️
Og hundene våre må bare bli med på dette opplegget vårt. Tror forresten ikke at Barney har noe i mot det. Han elsker mennesker, utfordringer og nye steder å utforske. Og han har vært med på slikt før.
Jeg kommer garantert tilbake her inne med referat og bilder fra turen. Det er bare å henge med….
Her er et innlegg fra turen vi hadde til øyene i fjor, ganske nøyaktig på samme tida:
Klar for neste øy, Gressholmen
Og ja, vi har tenkt oss til Gressholmen i år også, for der får vi kjøpt mat, og det må vi benytte oss av. Dessuten er det veldig fint å gå tur der, akkurat som på de andre øyene.
♦️
Vi gleder oss. Tar bare trikken ned til byen, går et lite stykke til havna og fortsetter på samme billett med båten. Og som senior kjører jeg for kun kr.21,- og puddelen gratis, så det blir en billig tur. Da kan vi derimot unne oss litt mer utskeielse på Gressholmen kro med rekesmørbrød eller noe slikt
Og bildet jeg viser deg her er fra turen vår i fjor.

Det var dette bildet som jeg tok her om dagen, da. Skal det ligge «ubrukt» i mediebiblioteket her på bloggen eller skal jeg bruke det til et blogginnlegg?
Det var slik jeg tenkte. Putta inn bildet i et tomt innlegg og håpet at noe skulle dukke opp i huet og fortsette ned nervebanene til fingertuppene og tastaturet på iPaden.
Så der er jeg i skrivende stund. Blir det noe mer, mon tro? Satse på assosiasjon og kreativitet?
Eller er jeg på samme nivå som på morraskvisten i går?
Tom i huet og tappa for idéer?
♦️
Da er jeg her fortsatt, og skriver videre.
Ikke verdens vakreste fugl, og ikke det skarpeste bildet jeg har sett, men kjører på. Ei hverdagslig, makelig kråke som er like «rolig som skjæra på tunet», si.
Det hadde vært greit å skrive om…..hvis det hadde vært ei skjære. Men det er det ikke.
Og vanligvis holder de ikke sammen heller, for kråker og skjærer er ikke spesielt begeistret for hverandre visstnok.
♦️
Angående klokskap så regnes kråkefuglene blant verdens mest intelligente fugler. De har større hjerne enn mange andre fuglearter.
Og de kjenner igjen mennesker.
Jeg har faktisk opplevd dette. Det var ei kråke som stadig besøkte huset hvor jeg bodde. Satte seg i nærheten eller sirklet over huset for å si «hei», på sin måte. Som regel hver dag i en periode. Sa ingenting. Bare viste med kroppsspråket hva den mente, tror jeg.
♦️
Hvordan jeg kunne vite at det var samme fugl hver gang?
Jo, den stakkars kråka hadde bare ett  bein, så var lett gjenkjennelig.
Og ofte når jeg så den, hilste jeg på den, eller rettere sagt viste fram at jeg så den. Høres helt koko ut, men slik var det. Men jeg karakteriserer meg absolutt ikke som en «dyrehvisker» elller en som kan snakke med dyr og lese tankene til dyr. Der går grensen🫣 Slikt tull tror jeg ikke på. Men skal innrømme at det hadde vært OK å ha en slik evne, særlig når jeg lurer på hva han krøllebøllen jeg bor sammen med tenker. 
Store norske leksikon sier dette om kråka

Morgenen var visstnok veldig regnfull. Men det var før vi sto opp. Så det først på vannivået i sylinderen ute på plenen som måler millimeter nedbør. Hadde kommet 15 mm i ei regnskur på morraskvisten.
Det var blitt opphold da Barney og jeg vandret ut av døra og inn i skogen.
Men jeg hadde uansett på meg den gule regnfrakken og Goretexsko, for vet aldri hva som venter.
Barney derimot går som han er både innendørs, på solskinnsdager og regnsværsdager: I sin brune, fine krøllepels.
Og han er så tøff at han bryr seg ikke om såkalt dårlig vær.
Men det var skikkelig bløtt i terrenget, eller vått som det heter på godt norsk.
♦️
Møtte ei anna bikkje oppi skogen i dag som var mange hakk mer pinglete enn puddelen. Hun ville hjem. Vart ikke lange turen for dem mellom vanndammene oppi skogen denne onsdagsmorgenen; minihunden og matmora.
Men Barney trasket eventyrlysten gjennom både vanndammer og vått kratt.
Resultatet ser du sneven av på bildene.
♦️
Våt og flat i krøllesveisen oppå huet og med løvblader fra krattet i pelsen hist og her.
Kunne ha klart turen uten dette, for regna ikke akkurat da, men han ballgærne Barney skal absolutt inn i kratt og busker for å lete fram tennisballer. Vi var nemlig på tur langs skogkanten ved et tennisanlegg. Så egentlig min skyld, for vet at han lukter baller på flere hundre meters avstand, og da finnes ingen hindringer for ham. Raser gjennom utilgjengelig kratt hvis han får lov.
♦️
Så den som har trodd at en puddel bare er sofa- og kosebikkje og skikkelig pysete, må tro om igjen.
Pudler er tøffe hunder. Så vet du det (hvis du ikke visste det fra før, da)
Tom i huet og tappa for idéer?
Hva driver’n med?

I dag tidlig da jeg våkna var det tomt i huet….i hvert fall angående bloggidéer. Hadde ingen på «forfall» heller, og ingen halvferdige liggende her inne.
Ordner seg vel, tenkte jeg. Og om det ikke blir noe innlegg, er det ingen katastrofe. Det er helt frivillig, disse skribleriene jeg driver med. Ingen som forlanger at jeg skal gjøre det. Heldigvis. Og ikke tjener jeg noe på det heller.
Det fikk jeg en påminnelse om da jeg leste en mail fra bloggportalen i dag tidlig. Vært så mye tull med statistikken ei stund i sommer, at det nok har gått ut over den promillen jeg tjener ved at noen klikker seg inn på bloggen min. Så det er sagt.
Som et par andre bloggere pleier å si: «Nok til en kaffe latte en gang i måneden, eller i beste fall en gang i uka.»
Tom i huet for idéer?
Klarte å rable ned noe tull uansett, ja. Men tenkte å vise deg hva jeg drev med på dagen for eksakt 5 år siden:
4. september 2019 gjorde jeg dette.
♦️
I hele september årene 2020, 2021 og 2022 blogget jeg ikke. Hadde nok mista gnisten. Eller rett og slett tom i huet. Og dessuten var det mye annet å holde på med. Du kan lese litt av grunnen hvis du klikker deg inn på innlegget over her.
♦️
Hadde faktisk en skikkelig lang bloggpause. Tenkte vel egentlig at jeg skule slutte med hele greia. Men så fikk jeg lyst igjen i desember 2022. Så derfor kan jeg også vise til innlegg fra 4. september 2023; faktisk to stykker.
Bestevenner i farta
Gjest på bloggen min
Og så har jeg fortsatt, da. «Tom i huet»-følelsen i dag håper jeg er forbigående. Men man vet jo aldri…….

Det handler om å handle. Å handle på nettet. Ikke i butikk. Jeg gjør begge deler, men oftest i lokale butikker. I hvert fall når det gjelder klær som bør prøves før kjøp.
Så hender det at det er lettere å få det rett i postkassa eller på dørmatta, og at det jeg ønsker meg rett og slett ikke kan skaffes i de lokale butikkene mine. Hvis jeg tar trikken ned til byen kunne det sikkert være en mulighet, men det tar litt tid, da.
Enkelt å sitte i sofakroken å søke opp ting på Internett.
Kjøpt både bøker og gaver på denne måten opp gjennom. Før bursdager og jul får jeg ofte tilsendt ønsker med tilhørende nett-link, og det benytter jeg meg alltid av. Tenk for en enkel måte å kjøpe gaver på.
♦️
Hadde hørt om en ny trend, i hvert fall ny for meg, om å handle på noe som heter Temu, men også fått advarsler om ikke å benytte meg av det. Bare «søppel» og dårlig kvalitet.
Derfor hadde jeg bestemt meg for ikke å bli lurt av dette «tullet».
En nabo av meg fortalte sin historie. Hun var begeistret. Hadde fått alt hun hadde bestilt, var fornøyd med varene, det var billig, hadde til og med fått mange varer gratis, betalte ikke frakt og fikk pakka rett på dørmatta om morgenen.
♦️
Tja, hvorfor ikke prøve? Kunne vært moro å kikke inn på denne nettsida.
Gjorde det, og dermed var det i gang. Veldig mye billig der. Ting som jeg egentlig trengte også faktisk. Lot meg altså friste. Vart 17 varer! Betalte kun kr.450,- med Mastercard. Fraktfritt.
Men så var jeg så klart spent på hva som skjedde videre. Skulle få varene innen 6-14 dager. Kunne spore pakken på nettet også. Bra. Men fortsatt skeptisk.
♦️
Og i går skvatt jeg litt. For det firmaet som skulle levere pakka sendte meg en mail hvor de skrev at forsendelsen var levert, og lurte på hva jeg syntes om leveringen. Akkurat, tenkte jeg. Dette er svindel. Så jeg svarte med 1 stjerne (av 5 mulige), forklarte at pakka ikke var mottatt og spurte om de eventuelt hadde levert den til feil dørmatte? Eller kanskje i beste fall for tidlig ute med å be om ros eller ris?
♦️
Det siste var heldigvis tilfellet.
For i natt, etter 13 dager, kom pakka. Nærmere bestemt klokka 03:09 vart den visstnok lagt på dørmatta mi, sto det inne på sporingsappen. Og klokka 06:30 fikk jeg SMS om det samme. Så firmaet holdt det de lovet.
Kanskje jeg kommer til å kjøpe mer der?
Jeg får se…..
♦️
Først skal jeg sjekke de tingene jeg har fått i hus.
Blant annet pelskippemaskin for Barney, hundeposer, ugrashakke, plantestøtter, vannflaske til Barney, alkotester, klistremerker, liten veske, 3M-lapper, skurekost, selfiestang for telefon, lyslenke og litt til.
Synes det var mye for pengene, jeg.
Men garantert varierte meninger om dette der ute, både angående miljø, «kortreisthet», rettferdighet, arbeidsmiljø også videre…..tenker jeg. 

Tenkte på det Kjerringtanker skrev her om dagen:
«Kanskje er jeg kongelig?»
«Det er du helt sikkert», svarte jeg i kommentarfeltet hennes. Og skal ikke sjå bort ifra at jeg er det heller, i og med at en del småkonger og store konger farta rundt omkring blant annet på Ringerike og Hedmarken, ymta jeg innpå.
♦️
Hun var enig i det, for Halvdan Svarte, far til Harald Hårfagre, var konge på Hedmarken også han, sa hun.
Og der er jo jeg født og oppvokst, så skal ikke sjå bort i fra at jeg har gener fra denne eller andre blåblodede langt tilbake.
Men er det noe å stå etter?
Royalitet har jo vært skikkelig i mediebildet her på berget den siste tida, så er ikke så sikker på om det er så voldsom stas å identifisere seg med dette, samt strebe etter å være av kongelig byrd.
♦️
Men all ære til Kjerringtanker som leser om de gamle norske kongene og videreformidler til oss. Hun skal visstnok gi oss mer stoff senere. Gleder meg. Interessant historiefortelling.
♦️
Min far drev med slektsgranskning. Og han gikk grundig til verks ved å dokumentere med bilder og tekst i egne bøker til min bror og meg. Denne har jeg tenkt å finne fram med det første og kikke på igjen.
Mener å huske at han ved en anledning snakket om at vi stammet fra en eller annen konge, men tror ikke at han egentlig kom SÅ langt tilbake i slektsgranskinga si. Men skal bli interessant å finne igjen boka og de HVOR langt tilbake han kom.
♦️
Hovedgrunnen til at jeg ikke har hatt så stor interesse av å bla i dette verket etter at jeg fikk det for mange år siden, er nok det at jeg har adoptert barn, så for dem og deres etterkommere vil ikke disse opplysningene ha like stor interesse, i og med at de genetisk sett ikke nedstammer hverken fra meg, mine tidligere aner…..eller eventuelle figurer med kongelige gener

Jeg har lest den første boka i serien. Vi skal nemlig snakke om den på neste bokmøte om ikke så lenge. Måtte skrive ned navn på personer i fortellinga i ei notatbok mens jeg leste, for var så mange at jeg var redd for at jeg skulle bli forvirra underveis og miste tråden.
Da kunne jeg eventuelt gå tilbake på notatene ved behov. Jeg avsluttet boka for et par ukers tid sida, så da er det fort gjort at jeg også glemmer noe til den kvelden vi skal diskutere. Da tar jeg på formiddagen en kjapp repetisjon på navnene i notatboka slik at jeg får historien lenger fram i hukommelsen. Lettere å delta engasjert i diskusjonen/samtalen om boka sammen med de 5 andre damene.
♦️
Nå pleier vi ikke å lese krimbøker i denne bokringen vår.
Skal forresten ikke være helt bastant på akkurat det, for jeg har kun deltatt i ett år sånn omtrent. Det kan jeg forresten finne ut. Skrev jo et innlegg den gangen.
Boka jeg vart «tvunget» til å lese.
Det var faktisk i november i fjor, så ikke ettårsjubileum ennå.
♦️
Og boka; var den bra?
Ja, veldig fin underholdning og spennende på en morsom måte. På bildet kan du lese det som står på baksida av boka, og få litt innblikk i handlingen.
Men du må lese den sjøl, for er så detaljrik at jeg gir meg ikke ut på videre beskrivelse her. Et rikt persongalleri blant annet, som du sikkert skjønte av det jeg skrev til å begynne med.
Richard Osman har skrevet boken, som er den første i en serie på fire.
Jeg tror nok at jeg etter dette også må få tak i de tre andre bøkene.
«Torsdagsmordklubben er den første boken i en planlagt serie på fire bøker. Den handler om fire hobby-detektiver som alle er i 70-årene, de bor på et luksuriøst aldershjem i et ombygd kloster, i en nydelig liten landsby i Kent.»
Bokring, boksirkel eller bokklubb?
Glemt på en søndag?

Jeg har visst det egentlig i alle år. Men det er først nå når jeg opplever det igjen at jeg skjønner hvorfor. Jeg sier det også alltid, når folk klager på at sommeren er over. «Ja, men husker du hvor fin og varm september KAN være?»
Det var den første dagen i årets høstmåned i går. September har starta, og DET med et smell. Ikke ordentlig smell, da. Men et stort høytrykk over nesten hele landet og finvær der etter.
♦️
For en dag det var. Nydelig solskinn. Men ikke for varmt. Det er aldri det i september. Akkurat slik jeg foretrekker. Kunne sitte i skyggen på terrassen å kjenne akkurat passe varme på en helt passe påkledd kropp. Ingen dirkete soling for meg, takk.
♦️
Jeg elsker september. Sommerblomstene er fortsatt i live og kommer til å vare lenge hvis ikke den første frostnatta tidligst kommer i slutten av september. Håper helst oktober.
Blomsterbutikken er allerede fylt opp med frostherdige lyngplanter, men ingen får meg til å skifte ut sommerplantene mine før de har tatt kvelden på grunn av en frostnatt. De skal få skinne til siste slutt, og forlenge sommeren.
Bildet jeg viser ble tatt juni i år av blomsterkasser i hagen min.
Litt annen blomstring nå, men fortsatt frodig og fint.
For tidlig?

Margrethe som har bloggen Utifriluft har gitt oss andre bloggere en ny utfordring denne helga også. Nå er temaet: SKILLER SEG UT
Jeg kunne ha gått ut i skogen eller i byen for å finne et ferskt bilde som illustrerer oppgaven, men valgte den enkle og late veien.
Dukka ned i det store fotoarkivet mitt for å lete. Og der fant jeg noe som kanskje skiller seg litt ut hvis det hadde blitt plassert i mengden av lignende arter.
♦️
Først er det et eldre bilde av puddelen Barney, min kjære samboer, som alltid har elsket å gå på skattejakt. Denne gangen vart det litt morsomt. Jeg tror faktisk ikke at han vet sjøl hvor komisk det ser ut, og på veien hjem den gangen var det mange som glante. Han skilte seg rett og slett ut der vi vandret.
Helgeutfordring Utifriluft
En annen raritet er dette treet ved Mjøsstranda på Hamar, nærmere bestemt Espern. Et kunstverk. Husker ikke hva det heter, men er i hvert fall spesielt. Om det står der lenger nå er jeg usikker på, for dette ble tatt for minst 6 år sida. Jeg Googlet. Men fant ikke noe i farta.
Kanskje noen fra Hamar som leser innlegget mitt vet det?

Melankoli må kureres nå.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg drev med pirkarbeid på morraskvisten.
Slik kan det gå. Har slikt å gjøra, kan du si…..
Alle trenger omsorg, stell og kjærlighet. Også plantene og blomstene mine. Jeg pleier å ta meg passelig godt av dem, men av og til røyner det på med innsatsen og viljen her i gården også. Det kan være så mangt som er årsaken.
Vært forkjøla noen dager og gidder dermed ikke å gjøre alt for mye ekstra, hverken inne eller ute.
Så kom det ei skikkelig regnskur for noen dager siden. Veldig fint for planter vanligvis. Så hadde det seg slik at den nyinnkjøpte, prektige ildtoppen, som dog er hvit og ikke oransje, som sto plassert på terrassebordet mitt ved inngangen, plutselig så litt stusselig ut.
♦️
Jeg skjønte med en gang hvorfor. Jeg hadde putta den oppi ei hvit pyntepotte for at det skulle bli mer dekorativt førsteinntrykk der foran. Var det så gæernt da? Blir det, vettu, når det bøtter ned, potta fylles med vann og planta blir stående i dette vannbadet litt for lenge. Dette er i tillegg ei plante som ikke vil ha for mye vann, og ikke for ofte. Så da vart det som du ser på bildet. Mange visne, brune blomster etter hvert. (Men det så faktisk verre ut før jeg tok disse bildene. For her var jeg i gang med prosessen. Glemte bare å ta FØR-bilde.)
Hadde jeg tatt grep med en gang kunne jeg ha reddet planta, men den ble stående sånn i hvert fall godt over ett døgn.
♦️
Men da gjorde jeg noe som kanskje redda resten. Livreddende grep. Tok innerpotta ut av pyntepotta og lot vannet renne vekk. Røttene måtte få puste igjen. Og nå står den slik uten ytterpotte på samme bordet. Og den lever.
Men de alt for tidlig visnede blomstene måtte jeg gjøre noe med. Men har ikke orket de siste dagene.
♦️
Litt av en pirkejobb å fjerne SÅ SMÅ visne blomster. Greit nok med margeritter, peoner, tagetes, georginer og slikt. Det gjør jeg daglig, eller i hvert fall annen hver dag. Men DE små knøtteblomstene!
Fingra mine blir for klumpete og store til denne oppgaven. Pinsett vart løsningen. Funka bra, det. I hvert fall vart planta penere å sjå på enn før jeg tok grep. Den kan igjen få stå på hedersplassen ved inngangen, for som du ser, er det håp om at den skal bli riktig så fin igjen, for det er mange små, hvite blomsterknopper.
♦️
En god følelse å drive med livredning på denne måten.
Men alltid kontraster. Etterpå var jeg i det mer morderiske hjørnet da jeg drepte flere grønne småmarker som spiste opp bladene på ei anna plante jeg har🫣

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers