Jeg skulle egentlig publisere et annet innlegg på dette tidspunkt, men ombestemte meg. Det kjører jeg på med i morra i stedet. Den avgjørende faktor for kuvendinga, er et innlegg som bloggeren SOLLIV hadde i dag tidlig. Innlegget hennes heter Surra vel bort. Hun skriver blant annet: «Den timen vi fikk ekstra i natt, surra jeg bort til kaffedrikking nå i morges! Det er søndag, det er regn og hva så! Hva skulle jeg strebe etter? Skal ut og gå, men hvor har jeg ikke bestemt meg enda! Planene slåss der i hodet! Noen ganger er det slik! Og det er deilig å slappe av litt! Ikke alltid man bør være på, og rydde i alle skuffer og kriker og kroker før klokka 0800 om morran!» Så innmari enig med Solliv. Jeg kommenterte innlegget hennes: «Slik hadde jeg det også da jeg jobbet og ikke var pensjonist ennå. Tok litt tid før jeg roet ned og tok meg tid til ting uten å ha dårlig samvittighet, hvis du skjønner hva jeg mener. «Tid var penger» liksom. «Utnytt tida di fornuftig». Nå har jeg et helt annet syn på livet. Deilig å ikke ha dårlig samvittighet for å gjøre ditt….. og ikke gjøre datt» Ja, du kan glede deg, Solliv. Hun skriver nemlig også: «Må si jeg tenker mye på det å bli pensjonist! Tenker jeg må lage meg en dimme-lenke snart! Slik at jeg kan se resultat når jeg drikker kaffe her hjemme!» Og så en ting til i og med at jeg har fått en time ekstra i natt. Skrev et innlegg om det i 2018. Så litt interessant å se hvordan jeg tenkte da, på tampen av arbeidslivet:
«Jeg sto opp tidlig i dag. Ikke min skyld.Det er klokka sin skyld, eller vintertida sin skyld, eller sommertida…. Det var den dagen igjen. Klokka skulle flyttes en time bakover mot sommeren og dyr og mennesker blir forvirret i hodet en ukes tid. Leser på Internett: Siden den amerikanske fysikeren Benjamin Franklin presenterte ideen om å få mer utbytte av dagslyset i 1784, har skillet mellom sommertid og normaltid blitt innført og avskaffet en rekke ganger. I 1980 innførte Norge ordningen nok en gang og vi har hatt den siden da. I 1996 ble datoene for innføring av sommertid endret slik at vi skulle gjøre det samtidig med resten av Europa. Vi stiller klokka en time tilbake om høsten, den siste søndagen i oktober. Dette er standardtiden, som vi kaller «vintertid»(normaltid). Sommertiden er avviket, og da stiller vi klokken en time fram den siste søndagen i mars. Tidligere trodde man at folk tilpasset seg denne overgangen raskt, men undersøkelser viser at det tar opptil en uke for mange før de er optimalt tilpasset. Søvnforskere råder til innføring av permanent vintertid. Jeg er enig, selv om jeg aldri har hatt spesielle utfordringer med å tilpasse meg dette opp i gjennom. Jeg har faktisk aldri opplevd å bomme på tidspunkter/avtaler den søndagen endringa skjer heller. I dag er det enda lettere, for mobiltelefonen korrigerer heldigvis tiden selv. Og jeg har ei klokke på veggen som også gjør det. Det er bare armbåndsuret og klokka på ovnen som må stilles…. EU-kommisjonen har foreslått å oppheve sommertidsdirektivet fra og med 1. april neste år. Det skal vel nå diskuteres og avgjøres om Norge skal følge på, har jeg lest og hørt…..» Til de 2 siste setningene i innlegget, som altså vart skrevet for 6 år siden: De har ennå ikke i året 2024 kommet videre i diskusjonen om å fjerne dette tullet med sommertid og vintertid. Innen neste år kanskje?
Ikke BARE en benk Og ikke bare EN benk En helt normal benk med ryggstø Og jammenmeg en uten ved siden av Men det tredje objektet? Det er et urgammalt, visstnok verneverdig vanntrau for hester. Fra den gang hest og vogn var transportmiddel….kanskje. Befinner seg ved Ekebergsletta i Oslo. Jeg fikk en utfordring av en annen blogger. Det skulle handle om BENK. Da er det altså dette benke-bildet jeg presenterer. En benk for Utifriluft Ikke nok med det…. Fått en benkeutfordring tidligere også, jeg Hvilken skal jeg velge?
Klart at de er bra folk de som var hos meg på ostefondue her om kvelden. Er så heldig å ha to fine barn, Datter Siri og Sønn Dag. Og attpåtil bor jeg nå i Oslo i forholdsvis nær avstand til begge to, så da er det enklere å treffes både her og der og andre steder, av og til og titt og ofte. Mye, mye mer enn da jeg bodde på Hamar. Jeg har skrevet om noen av middagstreffene våre tidligere her på bloggen. Nå var det altså klart for et slikt kveldsmattreff igjen, og denne gang skulle det serveres ostefondue. Lenge siden sist. Og det er SÅ godt. Her er innlegget jeg publiserte tidligere i dag: Slik lagde jeg ostefondue med tilbehør. Det var ikke bare Sønn og Datter denne gangen. Vår kjære venn Joakim Kleven var også invitert. Og han kom, som du ser på bildet. Veldig hyggelig. Smilende ansikter på venstresida der. Beklager til minSønn at jeg ikke tok et bilde da han smilte Akkurat her var han nok mer opptatt av maten enn fotografenHyggelig var jo det. Og det viste seg etter hvert at alle var fornøyd med måltidet. Ostefondue er bare helt nydelig. Men det viktigste var som alltid det sosiale. Og det funka, skal jeg si deg. Vi storkoste oss, spiste, prata og lo. Helt perfekt. Og til slutt må jeg tilføye at jeg føler meg beæret over at de unge i det hele tatt gidder å være sammen med hu gamlemor i festlig lag. Heldige meg
Minst en gang i året MÅ jeg bare spise ostefondue. Det er SÅ godt. Kunne sikkert ha spist det alene, men passer liksom best når jeg har gjester. Og det er alltid slik det blir. Jeg kommer tilbake i et nytt innlegg med hvem som spiste sammen med meg. Nå vil jeg bare fortelle hvordan jeg forberedte måltidet. Kanskje du har lyst til å vite? Jeg skulle lage til 4 personer. Du kan helt sikkert bruke alle typer hvit ost, men jeg synes det blir absolutt best med den sveitsiske GRUYÈREOSTEN. Den er ganske dyr, men fantastisk god. Denne gangen brukte jeg i tillegg ALPEOST fra Tine. ♦️ Startet med å veie opp tilsaman 500 gram ost, for så å rive den. Se bildet. Blandet oppi 1 spiseskje maisenamel. Dette for at osteblandingen etter hvert ikke skulle bli for tyntflytende. Jeg målte opp 4 dl tørr hvitvin som jeg hadde oppi fonduegryta. Kunne brukt en annen tykkbunnet kjele også. Men først delte jeg et hvitløksfedd i to og gned innsiden av gryta med disse. ♦️ Satte på plata og varmet opp vinen til NESTEN kokepunkt. Tilsatte revet ost litt etter litt og rørte til osten smeltet og det ble en homogen masse. Tilsatte så 1/4 ts med revet muskatnøtt og 1/4 ts paprikapulver. Og rørte videre. Da var det klart for servering. Enkelt og greit. Satte fonduegryta oppå stativet hvor spritblusset sto under. Jeg nevnte tilbehør. Ostemassen i seg sjøl er god den, men det trengs noe mer. Blant annet brød som kan dyppes i osten. Kjøpte inn både grovt brød og loff dagen før og skar opp først i skiver og så i passe store biter. Viktig at brødet ikke er for ferskt, for da vil det bli vanskelig å få brødbiten til å sitte fast på dyppepinnen. Da var det bare å dyppe i vei. Trenger vel egentlig ikke noe mer enn dette, men jeg synes nå at det er godt med litt annet ved siden av. Der kan man jo bare bruke fantasien og følge lystene. Jeg serverte 4 forskjellige typer spekemat, småmais, oliven, små sylteagurker og sølvløk. Og en god hvitvin som drikke, samt vann. Den beste vinen til ostefondue er en type Jura. Ostefondue og 70-talls assosiasjon Ostefondue i desember 2022 Rar kombinasjon og du får en oppskrift
Jeg har egentlig vært møkka lei, akkurat som Natheless. Hun skrev dette på bloggen sin i dag: Møkk lei Renate!!! Jeg vurderte også her om dagen å skrive et innlegg om nettopp dette, men droppet det. Men nå altså stor takk til bloggeren Natheless som tok grep. ♦️ Jeg har ikke noe i mot Renate Reinsve. Hun er en fantastisk skuespiller. Men det som har fått fram vreden er en spesiell reklame som popper opp i tide og utide når jeg klikker meg inn på min og andres bloggsider. Og det samme har nok Natheless erfart. Jeg er fullstenfig klar over at det skal være reklame i innleggene til oss som blogger på Blogg.no, for dette er en gratis bloggplattform. Vi betaler ingenting for å benytte oss av tilbudet. Derfor reklame. ♦️ Men nevnte popupreklame i form av en videosnutt, bærer sitt navn popup med rette. Den spretter fram midt i skjermbildet når jeg skal lese innlegget, se på bilder og ikke minste kommentere. Mildt sagt irriterende. Takke meg til reklame i form av stillbilder. Men så skrev altså Natheless dette innlegget og spurte oss andre om hjelp. Jeg kunne ikke hjelpe. Jeg ventet bare på at noen andre skulle svare. Det skjedde heldigvis. ♦️ Bloggeren SOLLIV hadde skjønt det. Hurra! Hun hadde denne kommentaren: «Man må fjerne det på de nettstedene man er innom. Det gjør man fra innstillinger! Funker hos meg! … Du må være inne på det nettstedet og blokkere pop up vinduet derfra. Altså innstillinger, nettsteder, rull på meny på venstre side! Finn pop up – blokker på høyre siden!» ♦️ Så da prøvde jeg dette, og det funka hos meg også. Jippi! Her er hva jeg svarte Natheless i kommentarfeltet hennes: «Gjorde som Solliv skrev. Gikk inn på innstillinger. Denne gang på iPaden. Scrollet nedover til jeg fant nettleseren jeg bruker, Safari. Åpnet. Trykket på «Blokker popupvinduer». Ferdig….og funka» ♦️ Har du opplevd denne popup-reklamen?
Dette er også et liv. Det er faktisk mye slikt liv i stua mi. Blitt så mange planter her at jeg snart ikke får plass sjøl. Noen har vokst meg langt over hodet også. Blant annet ei stor palme som rekker helt oppi taket. Denne småttingen øverst her er liten. Den kan karakteriseres som en baby, men absolutt ikke nyfødt. Jeg var lenge i tvil om den skulle overleve sine første dager og uker, sjøl om jeg prøvde å stelle så godt med den som jeg kunne. Jeg har «laget» den sjøl. Kunne like gjerne ha havna livløs i søpla, men jeg tok grep. Se på bildet rett under herEt uhell gjorde at den fine, gamle julekaktusen min mistet flere lange grener. Veldig synd, for dette er den kjæreste planta jeg har. Arvet den etter mor og far, som igjen hadde arvet den etter min mormor. Skikkelig gammel og staselig. Så den passer jeg godt på. Se bilde av den rett under det andre. Der i full blomst. Og her et innlegg om den: Absolutt gammel og god Nederst på sida ser du den spede begynnelse av prosessen for et par måneder siden. Jeg hadde dytta de avrevne grenene oppi ei potte med jord og vannet skikkelig godt. Jeg lot det være konstant vått i jorda, sjøl om det vanligvis ikke er å anbefale for kaktusplanter, men nå skulle grenene forhåpentligvis etablere røtter, så da måtte det til. Var i hvert fall verdt forsøket. Alternativet var søppelkassa. ♦️ Så da gikk ukene, jeg passa på babyen, så til den hver dag der ved kjøkkenvinduet. Var det sneven av nye blader? Det var faktisk det. Og hvis du igjen kikker på det øverste bildet, ser du mange nye bladskudd. Jippi, kaktusen lever. Og jeg har fått en ny plante. Men OBS, jeg må fortsatt passe på den opp gjennom barneårene, før den kan klare seg litt mer på egenhenhånd med kun litt vann sånn av og til, slik som hu mora borti kroken. Hu er jo egentlig mora, sjøl om a er mye eldre enn meg. Planter er fint innretta slik. Alder ingen hindring for avleggere som vokser opp.
Jeg fikk et supert tips fra en annen blogger angående mat. Hun hadde dette innlegget på Blogg.no i går: Tips fra FRIFRAJOBBENRESTENAVLIVET Jeg klikket meg raskt inn på innlegget hennes da jeg så at hun hadde skrevet om å lage omelett i airfryer. Jeg har også kjøpt meg airfryer, men ikke produsert så veldig mye avansert i den foreløpig, så interessant med tips. Ellers har jeg tenkt å kjøpe meg en airfryer-kokebok, eller ønske meg det til bursdag eller jul. ♦️ Men altså nå en oppskrift på omelett fra bloggerkollega. Hun hadde nok forresten ingen oppskrift, for brukte det hun hadde i kjøleskapet, som vel og merke passet sammen i en omelett. Det kan vel jeg alltids få til også, men det var fint å få info om temperatur og tid. Da slipper jeg å prøve og feile på akkurat det. Så da prøvde jeg, da. Se på det 4-delte bildet. ♦️ Det starter nederst til høyre: Vispet sammen 2 egg med 2 ss melk. Helte oppi en bakepapirform i airfryeren. Hadde igjen noen biter fetaost i kjøleskapet som jeg putta oppi sammen med noen paprikabiter. Bilde nederst til venstre: Fortsatte med mat jeg hadde på lager, for denne omelettproduksjonen var nemlig en impulshandling. Burde helst hatt litt skinke, men hadde bare salami. Skar opp 4 salamiskiver i småbiter og putta oppi forma. Bilde øverste til høyre: Kuttet opp 3-4 små broccolibuketter som befant seg i en pose med oppkutta grønnsaker for wokking. Der var det også litt vårløk og et par strimler med kål som tilfeldigvis vart med. Ville ha mer ost, og kuttet opp litt jarlsberg. Satte i gang stekinga på 180 grader i 15 minutter. Bilde øverst til venstre: Ferdig omelett. Klar for spising, og to brødskiver med smør ved siden av. Vart faktisk middagen min i går. Godt og lettvint. Det vart middag denne dagen også (om omelett i 2023)
For å få en statue av deg sjøl, må du vel være litt spesiell? Eller ha utretta noe stort? Den statuen jeg viser deg her har jeg sett mange ganger, men nå først tok jeg bilde, både forfra og bakfra. Og puddelen Barney lurte seg sjølsagt med på bildet. På sokkelen står det å lese: «Anne-Marie Andersdatter 1815-1905 signekone og helbrederske» Hun var visstnok en av Norges mest kjente «kloke koner», samt signekjerring og naturmedisiner. Les mer om henne her: Wikipedia om Anne Brannfjell Selvsagt står hun ved nordenden av Brannfjell, ved Ekeberg skole. Det var der hun bodde deler av sitt spennende liv, på husmannsplassen Ekeberglien, og navnet har hun etter «fjellet». ♦️ For ei dame, sier nå jeg, etter å ha lest om henne. Verdig en statue så klart. Jeg innbiller meg at jeg skjønner hvorfor hun bærer på en kurv. Sanking av urter vart det mye av, for hun brukte kunnskapen sin om disse til å lindre og helbrede sykdommer. Kanskje forløperen til ett av de fagene jeg hadde i mitt studium, nemlig farmakognosi. «Farmakognosi er læren om naturstoffer og naturprodukter som brukes som legemidler eller som brukes ved framstilling av legemidler. Farmakognosi er et farmasøytisk fag.»
Tre planlagte avtaler på EN dag? Orker en pensjonist det? Nå i ettertid vet jeg at jeg fikk det til, og egentlig høres det vel ikke helt uoverkommelig ut heller. Men etter å ha passert de 70 og vel så det, har jeg godt med tid på dagene. Men det har likevel blitt slik at vanligvis EN avtale pr dag er nok. Jeg pleier i hvert fall å legge opp til det. ♦️ Timer som bestilles til ditt og datt og besøk og slikt, fordeles utover uka og gjerne uka etter. Da rekker jeg fint å gå turer med Barney, se på TV, lese bok og ellers «late meg» innimellom. Det er jo deilig med et slikt pensjonistliv. Men altså på tirsdagen vart det litt annerledes. Glad for at jeg har egen bil forresten, for da blir slikt mye enklere. ♦️ Fra mandag etter skoletid hadde jeg barnebarn på overnatting til tirsdag morgen. Dakjørte jeg dem til skolen i 8-tida.Det var første oppdrag. Så var det morgentur med Barney. Det regnes ikke blant de tre oppdragene jeg hadde, for det er blant de dagligdagse hendelsene. ♦️ Jeg har tidligere nevnt et legebesøk jeg hadde angående ultralydskanning av kroppen og snitt i leppa med sutursting. Det måtte fjernes etter hvert. Hadde time klokka 13 for fjerning av stinget.Altså andre oppdrag. Fort gjort og så hjem. Litt mat og sofasliting før jeg raste av gårde igjen med bilen for å hente Yngste barnebarn på skolen og følge henne til frisør. Tredje oppdrag utført. ♦️ Alt gikk etter planen, og jeg var fortsatt forholdsvis oppegående etter dagens gjøremål. Tur med Barney igjen, middag og så bena på puffen foran sofaen og øya vekselvis på TV’n og iPaden, mens puddelen som vanlig lå ved beina mine på puffen. Konklusjon: jeg er glad for å kunne være til hjelp, og jeg er glad for å få hjelpe. Jeg er glad for at de setter stor pris på det jeg gjør og at jeg også klarer å si nei hvis det ikke passer. Slik må det være. Men det passer veldig ofte, da…… Om full kroppsskanning, sutur i leppa og hvordan det gikk
En ny vri. For et bilde har mye å si. Jeg knipsa det på lørdag. Og jeg føler at det har mange lag. Altså bildet du får sjå. Med fargeklattene rosa og blå. ♦️ Knipsa sånn cirka midt i byen. Eller i hvert fall der det kanskje vrimler mest. Rett ved Jernbanetorget og Oslo city. Du ser trikken baki der. Og du ser bussholdeplassen til venstre. Og sjølveste midtpunktet og blikkfanget: den rosa og blå foodtrucken. Det var vel den som gjorde at bildet vart tatt. Og der er hotell, folk på gata og rutetabeller ved plattform G. Mye å sjå bare på ett enkelt bilde. Tilfeldig knipset mens jeg ventet på noen som kom med buss 34. ♦️ En stor smak og følelse av Italia Innsats med høy puls på Bislett stadion