Ikke alltid det har vært slik. Jeg funderte litt rundt nettopp dette i et innlegg på bursdagen min i året 2018, da jeg var fersk blogger her på plattforma.
Mitt forhold til bursdag (2018)
Det er nok barna som har «tvunget» meg til å feire litt, for de lager opplegg skal vite. I 2018 vart dette stelt i stand:
Matopplevelse
Jeg blogga litt på bursdagen min i 2019 også. Da kom dette innlegget:
Og så var det bursdag igjen, da (2019)
Var riktignok ikke store feiringa, men vart markert.
Så var det 3 nye år med bursdag så klart, 2020, 2021 og 2022.
Da var det dårlig med blogging. Hadde rett og slett ei skikkelig lang bloggpause da disse tre bursdagene opprant.
Åssen jeg feira da, husker jeg ikke, men vet at jeg flytta til Oslo i mai 2020, og bodde da som nå i nærheten av barn og barnebarn. Så klart det vart feiring, sjøl om det var koronapandemi. Jeg ble nemlig 70 år det året. Og nå husker jeg.
Vi samla oss her hos meg med koldtbord og kaker. Vi var akkurat det lovlige antall mennesker til bords som mydighetene tillot. Sprø tid, den koronatida.
2021 husker jeg ikke hva som skjedde, men garantert markert på grunn av at familien bodde i nærheten. Veldig hyggelig. 2022 feira jeg på denne måten, som du ser på bildet
Så starta jeg av en eller annen grunn opp igjen med blogginga 1.desember 2022, og derfor vart det innlegg på bloggen året etter på bursdagen 13.november.
Bursdagslunsj med Sønn og Datter (2023)
Og i år?
Slipper ikke unna feiringa, vettu
I kveld skal jeg på restaurant med Sønn og Datter, og regner garantert med at det kommer et innlegg fra dette en av dagene…..
Faktisk helt greit å bli 74 år, sjøl om det høres fryktelig gammalt ut
Bursdag igjen, da…..
Plutselig vart det lovlig ….og enkelt…
Trefall i skogen skjer av og til her jeg bor også. Men helst når det blåser en del, da. Det var en slik mini høststorm herover for noen uker siden. Kanskje litt å ta i å kalle det for storm, sett i relasjon til været på Vestlandet og i Nord-Norge, men lell a gut. Skikkelig vindkast var det. Såpass at Barney og jeg valgte andre turruter akkurat den dagen. Og bra var det, for i ettertid så vi i hvertfall 3 veldig høye grantrær som hadde knekt og deisa i bakken.
Hvor ble det av stien vår?
Vi måtte velge andre ruter etterpå også, for to av de kjempedigre trærne hadde falt rett over den mest brukte stien vår.
Tok ei ukes tid før noen kom for å starte opprydding. Det vil si bruke motorsag for å kutte opp stammene. Slik vart det liggende urørt helt fram til i dag, hvis ingen har vært der akkurat nå.
Hvorfor ikke pynte med litt granbar? Lett tilgjengelig granbar, til og med konglebesatt, fra toppen av to 20 meter høye grantrær. Det er stilig.
♦️
Og slik skjedde det at jeg fikk pynta opp foran inngang og terrasse med nydelig, grønt granbar som kan stå slik i krukkene gjennom hele vinteren og helt til vår og sommer igjen kommer og sommerblomster kan kjøpes inn. Lenge til…..
En annen ting. Er jo egentlig ikke lov å herpe skogen ved å bryte av kvister sånn ellers, så det var perfekt timing med disse trærne som deisa i bakken i nærområdet, i trollskogen vår…..
Det er fortsatt nok å ta av der, så håper at andre også benytter seg av muligheten.
♦️
En annen gang jeg gjorde slik, var på Hamar, rett før visning av leiligheta jeg skulle selge. Les gjerne her:
Furukvister vart redningen
Om trafikale utfordringer og svipptur til Sarpsborg
Jeg synes sjøl at jeg har blitt forholdsvis god på impulsive handlinger. Men alt er så klart relativt. I hvert fall er det bra sett i forhold til alderen min og at jeg i tidligere tider var litt mer forsiktig og redd av meg.
Så er fornøyd nok. Da får andre si hva de vil. Får i hvert fall ros av Datter for at jeg tar noen utfordringer på strak arm og sjelden sier nei.
Det som roterer oppi huet mitt med tanke på dette akkurat nå, er bilkjøring.
Jeg har el-bil. Leafen min fra 2018. Fornøyd med den. Ikke så lang kjørelengde, men funker. Kjører ikke så lange strekninger etter at jeg flytta til Oslo. Blir liksom ikke slik. Finnes tog også vettu.
Å flytte fra «nesten bygda» Hamar til «storbyen» Oslo, kan jo skremme en traust billist fra oppi der til å la bilen stå mest mulig i carporten.
♦️
Og slik hadde det nok blitt også hvis det ikke var for Dattera som gjerne ville ha skyss både hit og dit og helst til vanskelig trafikale steder i hovedstaden som jeg antageligvis ikke hadde våget meg ut på hvis jeg skulle ha bestemt sjøl. Men jeg ville hjelpe, og tok utfordringene en etter en de første åra jeg bodde her. Og når jeg tenker på det nå, er jeg henne evig takknemlig for at hun «tvang» meg ut av komfortsona.
Det var fortsatt koronapandemi den gang, og bil var eneste alternativ da både trikk og buss var risikabelt sånn smittemessig. Og hun skulle blant annet ofte på dansetrening i forbindelse med deltakelsen i «Skal vi danse».
♦️
Så nå kan jeg kjøre hvor som helst.
Derfor var det null problem å svippe dem til Sparta Amfi i Sarpsborg på ishockeycup for Eldste barnebarn. Men det er så klart bare rake vegen på E6, så trafikalt sett null problem.
Eneste utfordringen jeg hadde på denne turen, eler rettere sagt på forhånd, var hurtigladestasjoner.
På grunn av at jeg har kjørt bare korte turer i hovedstaden de siste åra, måtte jeg sjekke ut hvordan hurtigladestasjonen funker nå for tida. Jeg lader nemlig bare hjemme i carporten, via laderen jeg har fått installert der. Lettvint.
Ingen grunn til bekymring. Ladinga i Sarpsborg funka perfekt.
Men likevel glad for at jeg på forhånd fant ut hvor det var ladestasjoner og at ladebrikka mi var kobla opp mot riktig bankkort. Er litt nerd når det gjelder forberedelser
TV-opptak, og jeg var der…..
Slik vart bursdagen
Bursdagsfeiring er alltid stas. Særlig når det gjelder andres bursdag. Greit å ikke være i fokus sjøl. Eldste barnebarn feiret bursdag i går med besteforeldre, onkel, en jevngammel slektning og sjølsagt mamma, pappa og søster til stede. En god del dager forsinket, men like moro var det lell.
Har nok vært rimelig bra feiring tidligere med skolekamerater også.
Tradisjonen tro der i gården vart det både mat og kaker.
Slapp å lage middag hjemme, for fikk servert pizza.
Gavedryss hører med så klart, og du ser litt av pakkekaoset på ett av bildene. Eller rettere sagt etter at alt var pakka ut. Der vanka det alskens utstyr med tema ishockey så klart. Kølle, hansker og bok var noe av det.
Kosekaninen til Yngste vart også med på ett av bildene.
Konkurranse hører alltid med i bursdagsselskaper der i gården. Denne gangen besto den kreativt nok av en løype hvor første post var «Påkledning av babydukke». Så måtte en håndball sprettes framover et stykke på gulvet. Så var det å gå over til hockeykølle og puck, hvor pucken skulle skytes i et mål. Tidtakning så klart
Litt roligere etterpå da kaker skulle spises. Men først sang vi bursdagssangen for Eldste før han blåste ut lyset på sjokoladekaka som jeg hadde bragt til hus….
Nydelig og festlig bursdag var det…….
Oppskrift på sjokoladekaka
Heier på gutta
Sjokoladekake til barnebursdag igjen
Det er ofte ønsker som kommer. I år var det ikke voldsomt avansert
Kun vanlig sjokoladekake i langpanne med normal pynt som seigmenn og Nonstop. Slik som jeg lagde til mine barn sine bursdager for flere 10-år siden.
Men kanskje gjøre en litt annen vri?
Oppskrifta forandrer jeg IKKE, for den gir en veldig god sjokoladekake.
Så da kjørte jeg i gang.
Her er oppskrifta:
Smeltet 250 g godt smør i en kjele
Avkjølte litt og helte oppi 6 dl kefir (el. kulturmelk)
I kjøkkenmaskina pisket jeg 4 egg med 500 g sukker.
Helte så smør/kefir-blandinga oppi eggedosisen.
Veide opp 450 g hvetemel.
Siktet dette i røra sammen med 1 ss natron, 2 ts vaniljesukker og 6 ss bakekakao.
Rørte forsiktig til alt var godt blanda.
Kledde den store langpanna med bakepapir og helte oppi røra.
Satte inn nederst i ovnen på 200 grader.
Var ferdig stekt etter 20 minutter.
♦️
Mens kaka avkjølte seg, laget jeg GLASUR:
200 g mykt meierismør vart rørt sammen med 500 g melis, 2 ts vaniljesukker, 2 ss kakao og 2-3 ss sterk kaffe.
Da kaka var avkjølt nok, smurte jeg på sjokoladekremen.
Og så var det pyntinga. Ikke bare Nonstop og seigmenn denne gangen. Kjøpte inn diverse annet smågodt tidligere i uka, og på bildene ser du hvordan det ble. Type «hulter til bulter»-pynt
Må holde det jeg har lovet, ikke sant?
Sjokoladekakebakedagen
Da var det ønske om hvit sjokoladekake
Klarer jeg å toppe
Det har blitt 2000
Er det muuulig
Det er rimelig utrolig. Men jeg ser det svart på hvitt inne på bloggen min. Du ser det nok ikke, men jeg observerer det altså der inne på WordPress på Blogg.no hvor jeg skriver innleggene mine. Der står det å lese at akkurat dette innlegget blir nummer 2000, når det altså blir publisert. Og det skjer ganske snart. Og har skjedd når du leser akkurat dette.
Og for å fortsette mimringa, kan jeg fortelle deg at akkurat denne dagen, den 10.november 2018 hadde jeg et innlegg på bloggen som du snart skal få kopi av under her. Det var ikke innlegg nummer en, men likevel ganske tidlig i blogglivet mitt. Og det handlet nettopp om hva jeg tenkte om blogginga mi på det tidspunktet, så har en relevans for så vidt.
Her har du innlegget:
«Jeg begynte å blogge 20.september 2018. Har ennå ikke gått tom for ideer, men har tenkt tanken at det kan skje. Den dagen blir det vel bråstopp.
Men så er det mekanismen som gjør at kreativitet skaper kreativitet. Jeg får satse på det og kanskje popper ideene opp. Det er bare å håpe.
Hvorfor jeg egentlig begynte å blogge kan du forresten lese om HER.
Det er artig å lese andres blogginnlegg på blogg.no også, og her er det ofte inspirasjon å hente. En annen metode jeg benytter meg av er listeskriving. Jeg er jo listoman, så hvorfor ikke bruke det her også. Les gjerne et tidligere innlegg om det HER.
Jeg er fortsatt en nybegynner innen blogging, så befinner meg på utforskningsstadiet. Det er masse å lære, men det er spennende å merke framgang av og til.
En annen ting: Som ellers i livet kan inspirasjon, kreativitet, tiltakslyst og dagsform variere. Det er menneskelig og akseptert…. til en viss grad. Så det er vel normalt at det går opp og ned i bloggverdenen også. Det må jeg akseptere. Stress og prestasjonsangst kan sette bremsene på for kreativiteten. Det må jeg prøve å unngå.
Litt melankoli å spore? Går nok over…..
En annen ting som virker på motivasjonen er at jeg ser tallene som viser at folk faktisk leser innleggene mine. Takk for det»
Både ballonger og kaker må til i en slik anledning, så da rota jeg i billerarkivet etter det. Rosa ballong og sitronterter. Bra feiring av slikt.
Og hvordan ser jeg på blogginga i dag, 6 år etter at innlegget over vart publisert?
Overraskende likt faktisk……
Kakebonanza igjen?
Ta det med ro.
Jeg lover deg at det ikke skal bli voldsom kakebonanza på bloggen i dag.
I hvert fall bare litt, i form av bilder.
Jeg fikk nemlig en utfordring av bloggeren Utifriluft igjen.
Hver helg er det slik.
Helgeutfordring K
Men først litt tull med K-ord.
Kanskje Kan Kjerringa Klare K-utfordringen ?
K-bilder Kan Komme Kjempefort
Og her kommer bildene fra arkivet, av KAKER opp gjennom.
Som jeg sjøl har bakt.
Jeg velger altså K for Kaker
Ingen oppskrifter her dessverre, så blir nok ikke kakebonanza i form av høye lesertall på grunn av disse kakene, som jeg har opplevd tidligere til tider
Puddel i soloppgang
Ikke veldig tidlig, for sola står opp senere nå for tida.
Men det var morgenturen vår i nærområdet.
Det var den dagen det ikke var tåke.
Sola vant.
Puddelen i motlys i novemberhøsten.
Like mye løv som gras på bakken.
Snart blir det nok hvitt i stedet.
Fint det også.
Spennende å se når den kommer.
Kan godt være som på bildet litt til.
Det som overrasker….
Så kom den….og gikk
Heier på gutta
Jeg fikk være med på hockeytrening.
Eldste barnebarn elsker å spille hockey.
Henta ham på skolen og kjørte rett til ishallen.
Jeg skulle også kjøre ham hjem etterpå, så derfor plasserte jeg meg på tribunen.
Artig å se hvor flinke gutta er.
Imponerende skøyteferdigheter og puckføring på isen.
Nå har ikke jeg akkurat imponerende kunnskaper om hockey, men akkurat disse detaljene kunne jeg vurdere.
Gutta på isen var i 9-årsalderen…..
så med jevnlig trening framover lover det særdeles bra for framtida til den lokale hockeyklubben….
i og med at nivået allerede er så høyt.
Og her er det ikke tvang som får fram iveren.
Det er ren og skjær idrettsglede.
Eldste barnebarn elsker i hvert fall hockey.
Det synes.
Gutta boys.
Om vafler, eplekaker og slike enkle ting……
Men en så enkel oppgave som å skrive litt om eplekaka og vaflene mine, DET kan jeg få til For akkurat vanskelig og krevende er ikke den jobben.
♦️
Men at det lønte seg? Det skal være visst. Lesertallene steg. Noe som syntes på den såkalte topplista til Blogg.no. Pengemessig er det ikke stort, men bare det å plassere seg der med høyere antall lesertall er litt stort. Øyeblikksglede.
Eplekaka i september var mest populær og ga 1.plass. Vafler i går var heller ikke ueffent. Ble en 7.plass.
For ikke å snakke om eplekaka i 2023 som også ga 5.plass. Den kan du lese om via linkene under her.
Eplelaka som overrasket
Eplekaka som virkelig tok kaka
Nok sjøldigging nå kanskje?
