Den var da mye større da vi så den i virkeligheten. Var så stor og fin at jeg bare måtte ta bilde av den sammen med den vakre, rosa østhimmelen, barnebarna og Barney. Fullmånen altså. En skulle tro at det var et barn som spurte om dette…..hvorfor er månen så liten? Men det er altså meg. Men skjønner jo hvorfor. Det er bare så skuffende at den ble så lite framtredende på bildene jeg tok. Men heldigvis var det andre blikkfang denne gangen. Jeg hadde besøk av Eldste og Yngste barnebarn og vi gikk tur med Barney i skogen og på sletta sånn i halvfiretida da sola gikk ned i motsatt himmelretning av månen. Vakkert og forfriskende å være ute i slikt vær.
Det måtte bli slik i år også. Yuccapalma i stua har tatt makta her hos meg. Rekker helt oppi taket, så må kutte av ei gren igjen snart og lage ei ny plante av den. Har allerede to «unger» av planta som står i egne potter på gulvet ved siden av. Blir rene gartneriet her snart. Men altså pynting av julepalma, som det står i overskrifta. Og du ser det på bildet også. I år fikk jeg barnebarna til å utføre jobben. Det var visstnok ganske morsomt, skjønte jeg. ♦️ Første og andre jula jeg bodde her, flytta jeg palma til soverommet i jula slik at juletreet kunne overta dens plass på stua. Men de siste tre åra har ikke det gått an. Den er for stor til å bli flytta på. Så da var det jeg fant ut den geniale idéen om rett og slett å pynte palma med julekuler og lyslenke. Så slik har dette nå blitt en tradisjon her i huset. Jeg har forøvrig et lite plastjuletre stående på en krakk borti et hjørne, da, samt det nye fjærjuletreet på spisebordet ved vinduet. Rareste juletreet? Juletreet som gikk dukken Julepalme i år også
De er blitt så gode venner. Barney rett og slett elsker katten Minki. Men han er litt frustrert over at hun ikke helt har samme kroppsspråk som ham. Hun vil ikke leke på hans premisser for eksempel. Men han elsker å være i nærheten av henne. Og hun viser tydelig at hun også liker ham, men er ikke så PÅ. Litt mer kokett. Men hun kommer bort til Barney når han sitter eller ligger rolig. Søtt. Men det søteste bildet fikk jeg ikke tatt denne gjengen heller. Det er det øyeblikket hvor de står snute mot snute og nusser på hverandre. Vi matmødre synes det er skikkelig bra at de ikke er «som hund og katt» i ordenes verste betydning, men at de har blitt gode venner. Her er et utvalg bilder….. hvis du liker å se på hunder og katter, da. Altså representert ved ungkatta Minki og puddelmannen Barney.
Litt førjulskos. Jeg skulle til naboen på lunsj sånn i totida her om dagen, og Barney skulle være med. Så skjedde det noe som gjorde at det måtte utsettes. Vertinnen måtte plutselig ut på noe annet. Men så viste det seg at dette var ganske fort gjort, så hun kontaktet meg igjen da oppdraget var utført og spurte om jeg ville komme litt senere på dagen. Så klart jeg ville. Da vart lunsjen plutselig til kveldsmat, og rett og slett middag for min del. Lefser som var fylt med kremost, rødkål og skinke blant annet, rullet sammen og delt opp i biter. Nydelig. Et glass akevitt som forsmak på jula og alkoholfritt juleøl passa godt til. ♦️ Jeg hadde med et par nybakte lussekatter og ellers var det mer godt på fatet hennes ser du. Der i huset var det pyntet ferdig til jul, så jeg måtte bare ta noen bilder av de fine dekorasjonene. Barney var som sagt også der, men ble ikke med på disse bildene. Men bare vent. I morgen kommer et innlegg med bilder av puddelen Barney og hans kjære kattevenninne Minki, hun som bor i denne leiligheten sammen med sin matmor. Julemarked og kaffekos Lussekatter i reprise, men helt ferske
Kunne fort ha blitt «rått parti» da foreldrene spilte hockeykamp mot 9-åringene, som avslutning før jul. Det var nok ikke alle foreldrene som turte å stille opp på isen, for det forutsetter i hvert fall at du klarer å holde deg oppreist på skøytene og helst klarer å gå både framover og bakover med dem og i tillegg holde ei ishockeykølle som helst skal treffe pucken av og til. Men Dattera mi er såpass tøff at hun tør. Nå skal det sies at mannen hennes har vært ishockeyspiller, og fortsatt mestrer det bra, men han var dommer denne kampdagen. Ellers opererer han som trener for 9-åringene. ♦️ Men nå altså hele familien i sving. Eldste barnebarn på ene laget og mora hans på motstanderlaget. Pappaen som dommer og søster og mommo (meg altså) på tribunen. Ikke allverdens antall publikummere, men jeg hadde det i hvert fall gøy. Og de klarte seg bra stort sett alle sammen utpå der. Og ingen vart skada. ♦️ Og da jeg satte spørsmålstegn ved «rått parti» eller ikke, vil jeg si at det faktisk var 9-åringene som «grusa» foreldrene. Nå telles ikke antall mål, men likevel så jeg at guttungene vant de fleste dueller på isen og fikk flest mål. Tror trygt jeg kan si at gutta har blitt så store og så godt trent nå at det ble «rått parti» en annen vei enn jeg forventet.
Nå heter det visstnok SKOGSOPERATØR. Jeg skjønner vel egentlig hvorfor. De hogger ikke trær med mannskraft og never i dag slik som bestefaren min gjorde på 1920/30-tallet. Det var da han holdt på. Han hadde med egne hender også ryddet land for skog, busker, røtter og stein og bygd seg et småbruk med bolighus i tømmer, en rød låve og en liten «skåle» for ved og redskaper. Mener å huske at det var slik det så ut på tunet der i Skogbygda i Løten på dette nybruket. Denne bestefaren var min morfar. På det lille gårdsbruket bodde han sammen med min mormor og deres fem døtre. Han var tømmerhogger. Det var jobben hans. Hadde alltid en hest, type fjording, stående i stallen, som hjalp ham med frakting av tømmeret fra skogen. ♦️ Tenkte på ham da jeg så skogsarbeiderne holde på i Trollskogen vår her om dagen. Drev der i flere dager faktisk. Først fjernet de trærne som hadde deiset over ende i vindkastene for en stund siden. Så fortsatte de med andre trær, og fjerna masse kvist og buskas i tillegg. Blitt riktig så åpent og lett framkommelig oppi der nå. Barney og jeg går jo daglige turer der. Fint å bo i sjølveste Oslo og ha en sånn fin skog rett utafor døra. Hvor ble det av stien vår? Men hogger de trær? Gjør ikke det, vettu. Derfor kan de ikke kalle seg tømmerhoggere, tenker jeg. De har profesjonen SKOGSOPERATØR av den enkle grunn at de bruker maskiner av ymse slag, og at de betjener disse. Det var mange fine og rare maskiner oppi der, i tillegg til vanlig motorsag som også vart brukt. Det var vel det nærmeste de kunne kalle seg TØMMERHOGGERE. Men jobben ble gjort fort, og kan tenke meg at bestefar (eller «bæssfar») ville ha drevet på noen uker med dette…..for 100 år sida.
Dette var jammen på tide, muttern, tenker kanskje Barney. Veden er innkjøpt for sesongen, men jeg hadde ikke testa peisovnen ennå etter noen måneder med varme og mildvær, som kalles sommer og høst. Men her om dagen kjørte jeg i gang. Ikke veldig mange kuldegrader ute, men strømprisen byksa oppover. Så hvorfor ikke spe på med litt annen type varme. Og det funka på første forsøk, uten røyk i rommet og ulende røykvarsler og oppkobling til alarmselskapet. Har fått teken på dette etter hvert, og hadde altså ikke glemt kunsten i løpet av disse månedene hvor peisovnen har fått hvile. Om ild, varme og brannvern. Men til puddelen igjen. Egentlig er det litt rart at han elsker den varmen. Men jeg gjør jo det, så hvorfor ikke han? Forskjellen er at han har fin krøllepels som også fungerer som varm frakk i kuldegrader ute. Det skal bli rimelig kaldt før han fryser, har jeg merket. Da tar jeg på ham en frakk. ♦️ Men kontrasten mellom ute- og innetemperatur blir jo stor for ham med samme inne- og utebekledning. Likevel oppsøker han varmen fra peisovnen og legger seg på gulvet foran ovnsdøra. Til opplysning kan nevnes at det er ganske så normal innetemperatur her uten at jeg fyrer i peisovnen også. Har da tross alt termostatstyrte panelovner. For å oppsummere: På sitteplassen nær peisovnen klarer ikke jeg å sitte når det har blitt fyrt ei stund. Der er det temmelig hett. Men puddelen Barney koser seg der på gulvet, og faktisk er det enda nærmere enn plassen min. Raring.
MÅ vel egentlig ikke det. Gjøre noe før jul altså. Men det er nå slik det blir da, og er jo greit å ha noe å styre med i denne mørke ventetida også. Er du ikke enig? Men HVA og HVOR MYE er en annen sak. Det kan variere fra år til år hva juleforberedelsene består av, men stort sett likt blir det. Men jeg må si at det er mindre press og stress etter hvert som åra har gått. Det har også en del å si at jeg har bedre tid nå som pensjonist. Men av de forholdsvis FÅ gjøremålene (FÅ=sammenlignet med tidligere tider), er det noe jeg MÅ gjøre hver jul, og som altså har vært likt i alle år, mener jeg å huske. Jeg kan nevne EN ting. KRUMKAKER. De er ennå ikke stekt, men det skjer snart. MÅ ha krumkakekopper fylt med multekrem på julaften. Og det er ikke bare jeg som ønsker det. Skal i år, som de siste julekvelder, være hos Datter. Hun vil også veldig gjerne ha det slik. Og da er det en stor glede for meg å ordne med disse kakene og bringe dem i hus der. Tror forresten ganske sikkert at jeg kommer tilbake med et blogginnlegg om krumkakene den dagen den produksjonen foregår. Men hvorfor dette MÅ-innlegget nå? Jo, det har seg slik at bloggerkollega Utifriluft-Margrethe igjen har gitt oss en helgeutfordring: UTIFRILUFT sin helgeutfordring «MÅ gjøre før jul»
Litt mimring og reposte, som det heter, skader vel ikke? Samme tid for 6 år sida, men ikke samme sted. Så noen endringer er det så klart. Jeg har også blitt 6 år eldre, men plages ikke særlig av det. Er jo fortsatt like ung inni huet vettu. Jeg bodde fortsatt på Hamar den gangen. Flytta til Oslo bortimot ett og et halvt år etterpå. Men artig, i hvert fall for meg, å se at tankespinnet var omtrent som i dag den 14.desember i adventstida. Bildet jeg viser deg i dag er også gammelt. Det viser meg utpå Mjøsisen i vika mellom Jernbanemuseet og Domkirkeodden i Hamar. Her kommer skribleriene fra den gangen: «KALDT, SA DU ? Brrrr….neida….ikke helt sånn. Jeg tar på meg klær når jeg skal ut og det går bra. Jeg snakker om kulda. Det er tross alt desember, og ganske midt i måneden. Det skal være kaldt her på Hedmarken på denne tida. Helt normalt. Det har alltid vært sånn…i hvert fall den tida jeg har levd. Det har også vært variasjoner. Det er helt normalt. Du har vel hørt om kakelinna? Det er mildværet som kommer rett før jul, når kakene bakes
Wikipedia sier: Kakelinna, som noen steder også ble kalt lefsetøvær eller lefsetøyr, er en betegnelse som brukes om en mildværsperiode som gjerne inntreffer i desember, før jul. Kakelinna er gjennom folketradisjonen nært knyttet opp mot Tomasmesse den 21. desember. I tidligere tider ble det hevdet at kakelinna skyldtes all bakingen at alle ovnene forårsaket mildværet. I dag er denne folketroen forlatt, men begrepet brukes ennå.
Jeg nevnte å fryse. Hater å fryse. Men liker vinteren likevel. Inne er det godt og varmt. Ute varierer det som sagt, og jeg prøver å kle meg deretter. For å klare det må jeg vite temperaturen. Digitalt nå så klart. Ikke kvikksølv som i gamle dager.
Ullstillongs er deilig. Votter, lue og skjerf i ull. Det går da faktisk an å se gleden i dette også. Tenk så heldig jeg er som kan bevege meg ute og ha rikelig utvalg av klær som jeg kan iføre meg etter behov! Jeg kaller det hverdagsglede og har skrevet om det i tidligere innlegg også.
Barney derimot, han går i samme “frakken” stort sett (les: puddelkrøllepels). Han hopper og spretter og løper litt ekstra ettersom gradene synker, så regulerer det i grunnen selv. Jeg må bare være litt obs. Han har også en varm frakk. Den tar jeg på ham når det blir enda kaldere enn i dag, eller hvis vi skal være lenge ute.
Får vente på kakelinna da, for burde egentlig ha pusset vinduer til jul. Heldigvis er det så mye mørkt ute at stygge vinduer ikke synes….sånn fra ca kl. 15 om ettermiddagen til kl.10 om morgenen.
Neste prosjekt nå er krumkakebaking. Kanskje det blir litt mildere av det ;-)» ♦️ Ja, dette var tankespinnet på den 14.desember 2018. Og jeg har faktisk igjen å bake krumkaker i år også, men det er ikke lenge før det skjer. Og vinduene er akkurat likedan. Litt upussa…… ♦️ Spesielt tilbud: Bestill hårføneren CURLI AeroFlow med rabattkode gunn10 ved å trykke på linken. Dessuten er det mange andre produkter på CURLI-sida som du også får 10 % rabatt på ved å bruke rabattkode gunn10 via denne linken: CURLI AeroFlow
Den trettende desember i fjor hadde jeg blogginnlegget som jeg snart viser deg her i dag. Og bildet. Det var tydeligvis mye snø på Lucia-dagen i året 2023. Bildet den dagen var knipset på kveldsturen med Barney borti gata her. Skikkelig vinterlandskap og førjulsstemning. I år er det bare rim på bakken og noen kuldegrader. Her kommer innlegget: «Det dreier seg om temaet «Dagens bilde». Jeg har holdt ut…og dermed holdt det jeg har lovet. Har presentert «Dagens bilde» hver dag i 15 dager. Og her kommer nummer 16. På sjølveste Lucia-dagen den 13. desember. Det blir enda et bilde sett fra vandring i gata. Nysnø og lyslenker blir ikke feil sammen. Vakkert. Dette får lov til å representere Lucia-dagen I mangel av bilde fra Luciafest i skole eller barnehage. (Og lussekattlink under bildet.)» Slik baker jeg lussekatter.
