Nå er’n her igjen.
Den skjønne magnoliablomsten og alle dens venner, eller søsken, på treet.
En kommer først og de andre følger etter.
Og snart er treet helt hvitt av skjønne, eksotiske magnoliablomster.
Vi ser det hver dag, flere ganger om dagen, for det befinner seg hos oss, dette treet.
Vi nyter synet når vi passererer.
Wikipedia om magnolia
Og i Visby var det gul magnolia
Det eksploderte
Lilla Magnolia hos Datter
Fikk lyst til å ta et par bilder, da jeg syntes at disse raklene var stilige og fine, og at jeg kanskje kunne få bruk for ett av bildene etter hvert.
Da jeg tok fram igjen iPaden godt utpå ettermiddagen for å finne et eller annet å skrive om i innlegg nummer to for dagen, så jeg at Utifriluft-Margrethe hadde gitt oss den tradisjonelle helgeutfordringen. Det er jo så klart fredag i dag. Da vart det lett.
For hva annet enn at temaet passet nettopp det bildet jeg hadde tatt i dag tidlig? Flaks….eller ren intuisjon? Velger å tro det første.
R som Helgeutfordring fra Utifriluft
I hvert fall vart det lettvint for meg. Slapp å rote i bildearkivet etter noe på R. Her får du rett og slett et par bortimot rykende ferske bilde av RAKLER, og oppdrag anses som fullført.
Påske – «ett eller annet», sa hun
S for Snart
Slik vart det i år
I tillegg rota jeg fram noen hengende papp-påskeegg som fikk æren av å pynte opp i denne gule tida. Jeg hengte dem på grener med grønnne blader som jeg hadde dytta oppi jorda ved siden av det andre. Nå vart det påskestemning på terrassen.
I tillegg har jeg investert i en liten krukke med stemorsblomster og perleblomster (Muscari).
Forvandlingen
Har påskepyntinga tatt helt av?
Påskespam?
Jeg var for så vidt på jakt.
Ikke jakt på dyr.
Men hadde med meg et dyr.
Puddelen Barney.
Vi gikk tur i uvante omgivelser.
Aldri vært akkurat der før.
Grunnen var at bilen skulle ha den årlige sjekken borti området der.
Vi benyttet anledningen til å ta oss en spasertur mens vi ventet på at den vart klar.
Plutselig vart det mye å jakte på.
Det første var stolpene, som jeg skrev om i dette innlegget:
4 ting på en gang var uventa.
Videre vart det for så vidt en jakt på blomstrende trær også, viste det seg.
Tenkte ikke over det der og da, men tok nå bilder av disse skjønne trærne som dukka opp langs med ruta vår, og så i ettertid at det kunne bli et eget blogginnlegg om nettopp blomstrende trær.
Det befant seg ved gangbrua over Dag Hammarskjøldsvei på Løren og Økern Portal.
Kunne kanskje være et kirsebærtre eller plommetre?
De gule blomstene på det nederste bildet viser at dette er et lønnetre av et eller annet slag, mener jeg.
Er du enig?
Denne er bare så skjønn. Vi passerer den hver dag her i hagen på vei mot skogen, Barney og jeg. Det er så klart en Forsythia, eller en Gullbusk.
For moro skyld spurte jeg ChatGPT om hvordan den skal beskjæres, for har en mistanke om at den kanskje er beskjært litt feil.
«Beskjæring av forsythia:
Første gang det er så tidlig kanskje?
Museører på bjørka altså.
Det grønne, vakre skjæret som hvert år varsler om at NÅ er det i hvert fall blitt vår.
Det er mange bjørketrær i og rundt skogen vår, men akkurat denne bjørka jeg viser her, er på en måte et landemerke på vei inn i skogen fra andre kanten.
Den stå der som en veiviser alene inntil skogen, sammen med nedfelte stammer, stubber, grantrær og diverse buskas.
Den er tydelig, og jeg bruker den som mål for hvor fort det er varm nok vår for at det grønne spretter.
Plutselig skjer det….fra den ene morgenturen til den neste. Slik var det på lørdag.
Da tok jeg bildene.
Og jeg blir like glad og opprømt inni meg hvert år det skjer. Har opplevd det 5 ganger her jeg bor nå.
Tidligere år er det så klart andre symboler som har varslet meg om denne herlige tida.
Og andre steder.
Like fint hver gang.
Som om det var første gang……
Hvitveisteppet kom i år også, som alle de vårene jeg har bodd her. Først kom det en eller to enkelte hvitveiser, og jeg ble nesten i ekstase.
Om å hoppe over et ledd.
Så var jeg spent på om det i det hele tatt ville komme hvitveistepper i skogen vår i år, for i høst og vinter var det skikkelig opprydding der med felling av veldig mange trær og fjerning av kratt. Det ligger strødd med pinner og kvister i store deler av skogen. Ville hvitveisen som hadde røttene sine langt under disse skjønne at de kunne kravle seg fram og opp i lyset? DET skjønte de, heldigvis. Og etter hvert som stilkene ble lengre, rakk de over kvister og pinner, og tok rett og slett over makta. Herlig å se. Jeg har tatt bilde av ett av «teppene». Det finnes mange flere. Det er ekstra koselig å gå turene der med Barney nå for tida.
Barney på hvitveisjakt 20.april 2023
Måtte bare…..5.mai 2024
Så var det her igjen, da. 24.april 2024.
Jeg skal pynte litt i år også.
Har en liten eske med diverse påskepynt.
Har skrevet en del blogginnlegg om det opp gjennom også, så for å mimre litt, kan jeg sette linker til noen av dem her.
Da jula varte helt til påske. Hva i all verden?
I 2019 skrev jeg:
Når begynner påsken for deg?
Og samme året skrev jeg følgende:
Fram med den!
I 2023 kom dette:
På tide å ta det fram?
Samme år:
Forvandlingen
Vart det passe mon tro?
Billedgalleri med påskespam😅
Og i fjor, 2024, vart det mye av det samme, men:
Har påskepyntinga tatt helt av?
Ja, det var dette jeg fant, og var vel mer enn jeg forventet.
Tradisjoner gjør at pynten ikke blir fornyet fra år til år.
Og det er greit nok for meg.
Sparer penger og miljø.
Bare noen gamle, gule kyllinger og ikke minst de eggene som barna mine malte for over 30 år sida får komme fram, er alt greit. Dessuten litt gule blomster, som sjølsagt må fornyes fra år til år. Kjører ikke kunstig på den fronten.
De må være levende.
Det sto i minneboka mi.
«Roser er røde, fioler er blå, druer er søte, og du er likeså.» Det sto sikkert i di minnebok også….
hvis du hadde minnebok, da.
Nå er det et vakkert teppe av fioler ved inngangen til skogen vår.
De møter Barney og meg ved starten av lufteturene våre.
Veldig vakre, og så ekstra velkomne så tidlig i april.
Rett borteafor er et hvitveisteppe.
Nydelig i skogen nå.
Og fuglene kvitrer og høres veldig fornøyde ut de også.
Hvorfor jeg sier at «det sto» i minneboka mi?
Jeg har den ikke lenger.
Den vart ødelagt i oversvømmelsen som vi hadde i kjelleren høsten 2023.
Skrev forresten blogginnlegg om det, med bilder av noen av sidene som jeg tørket og tok vare på.
Kan minneboka reddes?
Om å hoppe over et ledd.
Dette vil jeg ikke se mer av før sommeren. Snø på blåveisen.
Heldigvis har det ikke skjedd…..ennå…..i år, og håper at jeg ikke får oppleve det heller. Var ikke mye snø på bildet her, men nok til at det var et tegn på kuldegrader. Dette var heldigvis i april i fjor, på eksakt samme dato som i dag, 7.april. Og jeg skrev et lite blogginnlegg i den anledning, som jeg har kopiert og limt inn her:
Det kom mer snø her om dagen….
Det var jo egentlig bart….
Blåveisen hos naboen trodde det var vår….
Og det trodde jeg også….
Men dengang ei, si….
Kaldt vart det også….
Så stakkaren frøs vel litt….
Der den sto mellom steinene….
Påskeliljene mine hang også med hodet….
Men har kommet seg igjen nå….
Så håper blåveisen kvikner til også….
Er nok ganske tøff….
For har sikkert opplevd lignende «lure-vårer»….
Blåtur på ordentlig.
