Det ble en festlig bursdag i dag. 3-åringen og gjestene koste seg, voksne og barn i skjønn forening.
Moro med barnebursdag.
Pølser med deilig tilbehør og brus er jo obligatorisk. Så fortsatte det med kakefest!
Og ikke nok med det. Det var skattejakt i skogen!
Ut på tur snart, med el-bil til Oslo.
I dag er det bursdagsfeiring for 3-åringen. Jeg bakte og pyntet kake i går. Se forøvrig eget innlegg om det. Bilen er full-ladet og gavene er innpakket. Nå er det bare mommo som skal pyntes på, og det kan ta tid 😉
Passasjer skal jeg også ha, så vi prater oss innover.
Det er en del veiarbeid helt ut til Stange, så der er det rundkjøringer og 50- og 70-soner helt til Kolomoen bru som forøvrig er rosa-belyst i oktober. Men det går greit. Beregner litt bedre tid og ser fram til at veien er ferdig om ett år. Da blir det 4-felts motorvei hele strekningen Hamar-Oslo.
Nå må mommo-pyntinga starte……og mer fortelling følger etter festen….
Så er dagen kommet: Lage bursdagskake til 3-åringen. Mommo skal bake marsipankake med tema Lynet Mc Queen. Tidligere i uka fikk jeg pakke i posten med effektene jeg skal bruke. Det er blant annet et spiselig bilde som skal ligge oppå kaka. Se tidligere innlegg HER og HER .
Først må sukkerbrødet bakes. Jeg bruker en oppskrift jeg har hatt i alle år.
6 egg og 225 g sukker vispes til TYKK eggedosis.
225 g hvetemel blandes med 1,5 teskje bakepulver. Viktig at dette siktes inn i eggedosisen.
Så blandes mel og bakepulver FORSIKTIG inn i eggedosisen (Den må få beholde luftigheten). Jeg bruker slikkepott.
Røren has oppi en smurt kakeform. Min var 24 cm i diameter.
Stekes nederst i ovnen på 175 grader i 30 minutter. Kjenn etter med en trepinne eller strikkepinne om den er stekt.
Bildet: Melet røres forsiktig inn i eggedosisen.
Og flagg og 3 lys (alt innkjøpt fra samme nettbutikk som bil-bildet).
Jeg lovte å komme tilbake med mer fredagsstoff. Se lovnaden i innlegget Tannpleie og billading (klikk på linken).
Jeg ladet batteriet til 25% på hurtigladestasjonen for å teste at det i det hele tatt fungerte. Så var det neste post på programmet: Ta blodprøver på sykehuset. Som tidligere nevnt i et innlegg, får jeg en infusjon med et legemiddel som forhindrer, eller i alle fall reduserer faren for benskjørhet. Noen dager før dette skjer må jeg ta blodprøver for å sjekke at alt er i orden. To ganger i året gjør jeg dette. Se forøvrig HER. Å ta blodprøver er ikke noe skummelt for meg. Har aldri vært redd for det heldigvis, og denne gangen var det kort ventetid og fort gjort.
Så var det hjem for å teste laderen i garasjen igjen. Den fungerte som bare det! Det måtte ha vært jeg som ikke satte i kontakta godt nok i går kveld. (Hvis du ikke skjønner noe av dette: Se innlegget fra tidligere i dag.) Så nå står bilen på lading og vil forhåpentligvis ha 100% batterikapasitet før Oslotur og bursdagsfeiring i morgen formiddag.
Og nå er det kakebaking. Det er den bursdagskaka da, som jeg har snakket så mye om i tidligere innlegg. Jeg lager et eget innlegg med bilder på den saken om litt….
Litt mer travelt for pensjonisten i dag tidlig. Satte klokka på ringing, ikke før 8:30, så det var ikke stress. Skulle til tannpleier for halvårlig sjekk kl 10:15. Måtte på tur med puddelen, spise litt og ikke minst pusse tennene godt først.
Det blir alltid til at jeg pusser ekstra lenge og grundig rett før dette. Burde ha gjort det like nøye hver dag siden forrige gang jeg var der, men det blir nå sånn da. Pusser jo tenner både morgen og kveld og bruker tanntråd i tillegg, men kunne sikkert ha holdt på lenger.
Så var det nedi garasjen for å hente bilen. Satte el-bilen på lading i går kveld. Etter langtur var det bare 7% igjen på batteriet. Den vil da normalt være fulladet om morgenen. Men det sto på det samme i dag! Bra at jeg bare skulle en tur nedi byen og ikke lengre av gårde. Hva hadde skjedd? Ikke vet jeg. Måtte uansett komme meg av gårde for å rekke tannpleietimen.
Det gikk greit. Hun er snill og flink, og tennene og tannkjøttet fikk ståkarakter. Så var det bilen da. Ville ha kommet meg hjem på de 5% som var igjen. Kunne faktisk ha kommet et godt stykke av gårde; 15 km sa skjermen i bilen. Men nå måtte jeg teste en hurtiglader i byen for å sjekke at det ikke var noe galt med bilen. Det gikk så det ulte. Ja det uler faktisk når det hurtiglades. Se bilen under ladingsprosessen på bildet.
Jeg kommer tilbake senere i dag med mer fredagssysler….lading, blodprøver og kakebaking….
Mimring igjen med bilde. Denne gangen fra Ekebergparken i Oslo 2013.
Nå kunne dette like gjerne ha vært i nåtid, for parken med skulpturene er der og jammen har jeg ikke den samme jakka fortsatt også. Åra går. Trodde ikke jakka var 5 år gammel!
Har aldri vært sånn overivrig etter å iføre meg nyeste mote. Funker det som beskyttelse mot vær og vind og ikke er alt for gammeldags, bruker jeg det. Tror jammen den ble kjøpt på salg den gangen også, jeg, så da har jeg kunnet bruke penger på noe annet pga min sparsomhet den gangen.
Det skal sies at jeg faktisk har noen andre ytterplagg også…hehe…så går ikke bare i dette lysegrønne plagget. Den gang var det nok finjakka mi ettersom jeg iførte meg den på Oslotur. I dag er den degradert til lufteturer med hunden. Ikke det at lufteturer med hunden er rangert nederst, men det er litt praktisk med kombinasjonen røffe klær og hundehold.
Så var det parken. Det er så mange fine skulpturer der. Jeg tar ikke detaljene og historikken her, for det kan du lese deg fram til andre steder.
Den jeg fattet mest interesse for var skulpturen som du ser på bildet. Den heter «Walking woman» og kunstneren er briten Sean Henry. Den ble laget i 2010, og materialet er bronse som er malt. Dama er 217 cm høy. Og jeg er 169.
Buketten på bildet fikk jeg i hus for en tid tilbake. Bruker bildet som illustrasjon til dette innlegget, jeg.
Disse blomstene er borte vekk for lenge siden, men da de begynte å forfalle tok jeg tak, som jeg alltid gjør med buketter. Jeg vil at de skal vare lengst mulig. Det er ikke bare for å spare penger, og dermed slippe å kjøpe ny enn så lenge. Det er like mye for å kunne skape noe nytt. Og så lenge noen av blomstene er like fine og noen er mer eller mindre døde, gjør jeg dette i respekt for de som er igjen også. Ikke helt seriøst sånn, men tanken streifer meg.
Så tar jeg dem ut av vasen og legger dem på benken, finner ny passende vase eller kanskje bruker flere små. Så snitter jeg stilkene til ønsket lengde og danderer til ny bukett, atskillig mindre enn den opprinnelige.
Synes det er moro å holde på sånn med blomster. Når jeg tenker meg om gikk jeg faktisk på et blomsterdekorasjonskurs i regi av Friundervisningen en gang på 70-tallet….så har vel hatt interesse for dette opp gjennom….
Barney klippes ganske ofte. Det føles sånn. Han er mellompuddelen min, 3 år gammel. Jeg fant et bilde i fotoarkivet som ble tatt for ca et år siden. Før klipp var han ganske langhåret, eller langpelset om du vil. Nytt ord.
Jeg var vel i det humoristiske hjørne rett før bildet ble tatt. Hvorfor ikke lage en puddel til!? Og så gjorde jeg det! Simsalabim!
Det ser forøvrig ikke ut som den levende puddelen er så begeistret for matmors sprø påfunn om å skape ham en tvilling.
Så var det litt visdomsord igjen. Jeg bladde gjennom bildene i fotoarkivet på telefonen og oppdaget dette. Vet dessverre ikke hvor jeg fant det den gangen i mai. Det kunne ha vært på Facebook; at jeg «stjal» det derfra, eller på en annen internettside jeg tilfeldigvis var innom.
Jeg kunne sikkert ha knyttet en historie opp mot det, men kommer ikke på noe i farten. Uansett er det fint å ta fram igjen, lese og bli takknemlig. Sånne utsagn kan ikke gjentas for ofte. Ikke mer å si om det….
Ha en fin og verdifull dag….. og gjerne: Lag deg en fin dag!
Jeg har levd noen år og har trent en del også, men aldri så hardt. Jeg har ikke vært med på organisert lagidrett. Jeg har heller ikke drevet med individuell idrett. Men jeg har opp i gjennom vært på diverse treningssentre og treningskurs. Og selvsagt hadde jeg gym på skolen som alle andre. I voksen alder startet det med aerobics på slutten av 70-tallet. Det var moro. Det ble mye hopping på hardt underlag, så det kan være en medvirkende årsak til dårlig kne i dag. Muligens. Så ble det jazzdanspregede timer på ett av byens treningssentre. Det var også gøy så lenge det varte. Jeg liker å danse. Jeg har betalt for medlemskap i opptil flere treningssentre i løpet av alle disse årene. Selvsagt ikke samtidig 😉 Det startet med stor iver 3 ganger i uka. Så kom det diverse unnskyldninger for ikke å trene, for etterhvert kun å være “støttemedlem” som jeg velger å kalle det, med påfølgende dårlig samvittighet. Nesten tragisk.
Men jeg ville holde meg i form, så prøvde igjen etter en stund. Senest for ca. 3 år siden meldte jeg meg også inn igjen, denne gang på et nystartet treningssenter i byen. Jeg skulle flytte, og det passet bra å trene der. Dette var stas og moro. Nå tok jeg det skikkelig seriøst og kostet på meg 8 PT-timer (personlig trener). Det er jo det som må til for en som ikke er supermotivert og heller hverken er en vinnerskalle innen idrett eller er utstyrt med tilstrekkelig selvdisiplin på dette felt. I andre situasjoner vil jeg nok si at jeg både har konkurranseinstinkt, setter meg mål og har passelig selvdisiplin. Men noe treningsfantom hverken har jeg vært eller kommer jeg til å bli. I denne perioden med PT var jeg flink. Jeg fikk et treningsopplegg som jeg kunne bruke både på senteret og hjemme. Sistnevnte har jeg fortsatt på papir (se bildet), og det er dette jeg nå skal være flink til å bruke…… etter at jeg igjen har meldt meg ut. Det ble bare sånn, igjen….
Nå gidder jeg ikke mer (treningssentre altså). Heretter blir det trening av muskler på stuegulvet (på treningsmatte) samt litt kondisjonstrening på bosuballen (se bilde) som jeg er i besittelse av. Den ble innkjøpt i en ivrig treningsperiode. Og så har jeg jo turene med hunden 3 ganger om dagen! Trøster meg med at det er bedre enn ingenting. Og dårlig samvittighet skal jeg ikke ha mer. Nå har jeg funnet min metode…..og måtte jeg bare ha såpass selvdisiplin at jeg tar disse øvelsene 3-4 ganger i uka!
Lykke til Pensjonistgunna!
