Og når jeg blogger i stedet for å gjøre daglidagse ting, skjer dette. Det er absolutt på overtid det med rydding på balkongen og tildekking av møbler. Det var litt skummelt her om dagen, for da kom snøen, men den ble fort borte. Da fikk jeg enda litt tid på meg til å ordne.
I går fikk jeg ånden over meg og satte i gang. Jeg tok bilder både før og etter for å ha dokumentasjon, akkurat som om det skulle være så viktig. Men altså; sommeren er definitivt over og høsten er også snart over, selv om november vel regnes som høstmåned på disse trakter. Jeg trenger hverken parasoll eller hagemøbler på lenge. Det må stuves sammen i det ene hjørnet av balkongen, med presenning over. Det er vanskelig å skjønne nå, men det kan komme opptil en meter snø over sommermøblene i løpet av vinteren. I fjor kom det mye snø. Se bildet under her av vinterkledde Barney som har rigga seg til på pledd 😉
Men det er en stund til det blir slik som over her. I går så det sånn ut på balkongen før jeg begynte å rydde:
Og litt av sommeren klorer seg fast. Den må og vil jeg vanne og stelle til frosten tar den:
Og etter sjauing og flytting og tildekking ble det sånn:
De digitale bildene mine lastes opp jevnlig til Min Sky (sikker lagring). Der har jeg dem. Men så er det å få dem lett tilgjengelig da. De ligger heldigvis kronologisk, men allikevel kan det være vanskelig å finne igjen spesielle bilder når jeg trenger dem. Vil helst slippe å måtte søke gjennom alle. Da er vel kanskje “lage album” en mulighet, etter tema eller person for eksempel. Mye jobb da. Har ikke funnet ut en grei måte. Hvis jeg vil ha en ny fritidsbeskjeftigelse kan jeg jo bare sette i gang med å lage masse album etter tema! Vet ikke helt om jeg gidder…..
Det jeg har gjort i dag er å lage noen album. Jeg har tatt meg tid til å se gjennom hvert år og funnet et utvalg av bilder som jeg kan og eventuelt vil bruke i mine blogginnlegg framover, og puttet dem i album etter årstall eller periode. Da blir det kanskje enklere å administrere, og jeg trenger ikke å ta nye bilder hver gang. Av og til kan en jo fint bruke noen gamle bilder….. Se det. Her kom systematikeren fram igjen…..Det blir altså lettere å lete gjennom de forskjellige årene etter bilder; eller rettere sagt: det blir færre bilder å lete gjennom.
Så er det å få det over fra Min Sky til dit jeg vil ha det. Jeg er ikke typen som gir meg så lett, og er ganske intens når jeg har bestemt meg for noe, så det er bare å kjøre på med metoden “prøve og feile” og en god porsjon tålmodighet. Og Pensjonistgunna har jo fått bedre tid til sånt pirk og dill og dall også…..
Jeg har nå funnet ut at jeg kan få enkeltbilder over i “mine bilder” på PC, så da fungerer det på et vis. Dette er sikkert fryktelig tungvint, men inntil jeg finner en bedre metode, blir det sånn, i alle fall ut dagen. Jeg må jo forske mer!
Er det noen som har tips, så vær så god………..
PS. Bildet som illustrerer innlegget er lastet opp fra Min Sky og jeg foreviget det i 2007!
I går ble det pizza. Jeg har ikke vært på butikken på noen dager. Fant ut i går at jeg skulle lage pizza. Ingredienser til pizzadeig har jeg alltid i hus, det er jo basalt. Det som skal være oppå kan det bli verre med hvis en ikke har handla på en stund. Men jeg har heldigvis visse ting i hus, og bruker da det som måtte passe. Jeg begynte å kikke og plukke fram.
Tomatpure har jeg nesten alltid små bokser av i skapet. Gul ost har jeg heldigvis alltid (har også i fryseren). Jeg føler at dette er det viktigste for min pizza: pizzadeig, tomatpure og revet ost.
Så får resten bli som det blir, og det kan jo bli spennende.
Litt historikk når jeg først holder på med skriverier om pizza. Jeg googlet og fant noe på internett.
Pizzaen var en italiensk bonderett i mange århundrer. Det ble solgt av omreisende handelsmenn til fattigfolk i 1700-tallets Napoli, og besto kun av det flate brødet som vi kjenner som pizzabunnen i dag.
Det største steget mot pizzaens nåværende form var da napolitanerne begynte å bruke tomater på pizzaen. Denne måten å tilberede pizzaen på, skriver seg antakeligvis fra 1889 da dronning Margherita sammen med sin mann var på rundreise i det italienske kongeriket. Rundt omkring i landet så hun bønder og fattigfolk spise et flatt brød de kalte for «pizza». En dag tilkalte dronning Margherita en mann til slottet for å bake et utvalg pizzaer for henne. Han bakte på dronningens ønske en spesiell pizza med tomat, mozzarella og basilikum (fargene i det italienske flagget rødt, hvitt og grønt).
Pizzaen ble en stor hit, og mannen ble ofte tilkalt for å bake denne pizzaen. Da nyheten om dronningens favorittpizza kom ut blant folket, ble det straks meget populært å bake Pizza Margherita i Napoli, en tradisjon som har holdt seg til i dag, og også spredd seg til resten av verden. Pizzaen ble introdusert i Norge på 1960-tallet, men ble ikke særlig populær før utpå 70-tallet.
Ja, se det! Man trenger ikke mye for å lage pizza.
Jeg hadde rødløk. Jeg hadde 3 slitne stilker med stangselleri, 3 slitne minipaprika, 1 boks med mais og 1 liten boks med ananas (alltid lurt å ha noe hermetikk i hus). Videre hadde jeg en godt moden blåmuggost. Dette kunne lett ha blitt vegetarpizza, og det er jo greit, men det ble med kjøtt. Og kjøttet var (se bildet) 2 påleggspakker (kalkun og kylling) som lå i fryseren. De gikk ut på dato dagen etter at jeg kjøpte dem en gang i august og var derfor nedpriset med 40%. Jeg skar det nå opp i frossen tilstand og strødde over.
Jeg kjøper av og til mat til redusert pris som går ut på dato samme dag eller dagen etter. Hvis jeg ikke spiser det med en gang, fryser jeg det ned og tar opp ved behov, sånn som i går. Jeg synes selv det er veldig smart og økonomisk. Det fungerer for meg……
Så rev jeg gulosten og dekket pizzaen med den. Helt på toppen strødde jeg tørket oregano.
Jeg glemte å ta bilde da pizzaen var ferdigstekt, for jeg var så sulten og ble så opptatt av å spise!
Det som ble igjen etter måltidet la jeg i porsjonspakker i fryseren.
#pizza #lørdagspizza #italia #Napoli
På bildet: Pizzadeig, tomatpure, rødløk, ananas, stangselleri, paprika, mais, blåmuggost.
Bildet: De “gamle” påleggspakkene med kalkun og kylling som kom til nytte på pizzaen.
Bildet: Og her har kjøttet, osten og oreganoen kommet til….. Klart for steking!
Jeg var på revy i går kveld. Ei venninne bestilte billetter allerede i august og jeg ankom foajeen i Hamar Kulturhus i god tid før forestillingen. Hun hadde billettene til oss 6 som skulle oppleve dette sammen…..Er ikke kulturinteressen større i Hamar, tenker du kanskje….. Joda, vi var flere der 😉 Salen var full da lysene ble slukket. Rune Andersen ankom scenen syngende……”Da Lykkeliten kom til verden…..” akkompagnert av pianospill.
Jeg hadde gledet meg til forestillingen, for jeg har alltid hatt stor sans for Rune Andersens humor og parodier. Det var kanskje med litt blandede følelser denne gang, for jeg visste at det var en trist historie som skulle fortelles. Han startet forestillingen med å berolige oss. Det kom ikke til å bli bare trist.
Og det ble det ikke! Vi fikk heldigvis en god del parodier og humor innimellom. Det var en sterk historie han formidlet på en levende måte. Det var meget bra fortalt.
Jeg vil ikke si mer om forestillingen her, men har du muligheten, og ikke har sett den, anbefaler jeg den på det sterkeste!
Samtidig må jeg si til meg selv: Pensjonistgunna må komme seg ut oftere å oppleve kulturlivet i Hamar (og gjerne Oslo), for det skjer mye, og det er meget berikende!
PS. Har forresten billett til 1.desember. Da kommer St. Petersburg Festival Ballet til Hamar Kulturhus med forestillingen “Svanesjøen”. Det blir stas….
Jeg vil helst ikke kaste mat. Av og til har jeg en lett opprydding i kjøleskapet og vurderer tilstanden på innholdet. Denne gang dreier det seg om melkeprodukter.
Jeg kjøper aldri søt melk for å drikke selv. Men kefir liker jeg godt. Når jeg får besøk kjøper jeg alltid inn lettmelk. Helmelk kjøper jeg hvis det skal lages risengrynsgrøt en sjelden gang. Og ellers må jeg jo ha melk til bollebaking og visse middagsretter.
Etter at besøket er over, blir det alltid igjen litt melk, så da må jeg finne på et gjenbruksprosjekt. I tillegg til melkerestene er det ofte rester av både naturell yoghurt og fruktyoghurt og cottage cheese. Det spiser jeg forresten daglig selv også. I tillegg kan det være en fløteskvett og litt lettrømme som har gått ut på dato. Jeg tar luktetesten på alt før bruk og blir den bestått, havner det i vaffelrøra!
Det har hendt at jeg har rester av både vaniljesaus og vaniljekrem. Det er utmerkede ingredienser. Jeg må bare få oversikten inni kjøleskapet og tenke meg til hva som kan passe, og ikke minst gjøre vaflene spiselige og smakfulle.
Da er det bare å sette i gang, uten oppskrift og på min egen måte. Antall egg varierer etter mengde væske. Hvetemel, bakepulver, olje, kardemomme, vaniljesukker og litt salt må også til. Og kanskje litt sukker eller kokosblomstsukker. Så ser jeg i melskuffen. Kanskje det er noe annet enn bare hvetemel jeg kan tilsette? Da bruker jeg igjen fantasien. Jeg kan bruke både havregryn, grovbakstmel og kanskje solsikkekjerner og lignende, alt etter hva jeg har på lager.
Så blir det bare å steke, og det blir ofte mange vaffelplater, nok til kosestund der og da med rørt jordbær på, og i tillegg kanskje til fryseren. Jeg fryser ned i små porsjoner; kanskje et par plater i hver pose.
Og jeg slapp å kaste matrester denne gangen også! Vel bekomme!
Handleliste er jo greit nok. Hver gang jeg tar det siste av noe i kjøleskapet eller i kjøkkenskapet, skriver jeg det opp på handlelista. Det fungerer jo utmerket og gjør at jeg aldri (nesten) er tom for essensielle ting. En annen ting er jo at det allikevel alltid blir mye mer i handlekurven enn det som står på lista.
Gjøremålslisteer også en liste hos meg. Bruker kanskje unødig tid med den, men kjekt å ha nedskrevet viktige ting som må gjøres, synes nå jeg.
Etter hvert bruker jeg jo også kalenderen i iPhonen til dette. Så kan bli litt “dobbel bokføring”. Jeg kan ha “underlister” også (tør nesten ikke å si det).
Det kan være en hasteliste for det som må gjøres i dag eller nærmeste framtid og det er en langtidsliste hvor langsiktige prosjekter står oppført. Jaja, sånn er jeg bare….
Ikke nok med det! Jeg lager pakkelister før turer.
Jeg har en egen Osloturliste som tas fram før jeg skal dit. Den brukes om igjen, så da slipper jeg å skrive ny hver gang 😉 Det fungerer veldig bra, for det er stort sett de samme tingene som må med i ryggsekken når jeg skal innover. Det er ikke så veldig ofte, men da har jeg nå lista.
Og så er det fest- og arrangementslistene.
Det er jo de viktigste og mest nødvendige. Skal jeg ha middagsbesøk og/eller overnattingsbesøk blir det egen gjøremålsliste. Da har jeg det på papiret og slipper å bli stressa over ting jeg ikke har gjort. Kryss av og stryk ut! Deilig følelse 😉
For ikke å snakke om større fester som bursdager, navnefester og bryllup.
På jobben var det også lister… og gule lapper. Ble kalt “lappegunn” 🙂 Men det fungerte, og ting ble gjort. Veldig fornøyd.
Så konklusjonen må bli at meg og lister er et faktum….så lenge jeg er i stand til å skrive….
“I feng shui-tradisjonen har fisk alltid brakt hell og lykke. Sett et akvarium med livlige guppyer i det nordlige hjørnet av stuen din og se hvordan det skaper liv i karrieren din med nye positive begivenheter” (Da må jeg nok anskaffe meg det!)
“En sti som fører fram til inngangsdøra bør slynge seg slik at den reduserer farten til chi eller den kosmiske energien som fører med seg lykke.” (Får ikke gjort så mye med det, men er nesten riktig her)
“Brede konturer og bølgende hellinger er alltid å foretrekke framfor svært bratte og forrevne klipper. Når høydedragene er jevne, blir chi gunstig og framgangsrik. Chi beveger seg sakte, samler seg og roer seg ned og fører med seg stort hell.” (Greit nok det her i distriktet, da)
“Sofaene og stolene dine bør ha god ryggstøtte og komfortable armlener. Sett dem slik at de danner en firkant. Fotstøtter fullender symbolikken av perfekt feng shui. Unngå L-formede arrangementer. De er mindre lykkebringende.” (Uff da…må sette inn en stol til, da….)
“Toaletter er en dårlig ting uansett hvor de blir plassert. Legg alltid lokket på toalettet ned og hold toalettdøra lukket.” (Det gjør jeg faktisk, også når jeg er borte.)
“Feiekoster og langkoster blir forbundet med det å feie den negative og stillestående energien ut av huset. Men de kan også feie ut positiv energi. Feng shui råder deg til å gjemme dem vekk når du er ferdig med rengjøringen.” (Ser man det! Det gjør jeg……)
Jeg gikk til anskaffelse av gul sydvest i fjor. For et praktisk plagg! At ikke flere bruker det! Dette hodeplagg er som du vet for regnvær, og når det regner kommer det vann i øynene hvis ikke hetta på regnjakka er godt nok fram i ansiktet. Og hvis vinden tar tak i tillegg og ene hånda er okkupert av hundekobbel, blir det ikke lett å holde hetta på plass. Paraply er ikke alltid like praktisk når jeg skal på tur med hunden. Bruker det aldri i hundeluftesituasjoner. Derfor: Sydvest! Genial oppfinnelse. Brem foran som fungerer som tak over briller og øyne og brem bak som virker som avløp for vannet. I tillegg drar jeg skikkelig til snora under haka. Da tåler hodeplagget en skikkelig sydvestvind. Jeg skjønner godt at fiskere langs kysten bruker denne. Da har de hendene fri og god sikt.
Og når jeg i tillegg ikler meg både gul regnbukse og gul regnjakke, synes det godt at pensjonisten er på tur med hunden. Barney har også regndress, men bruker den når vi skal være lenge ute, samt ved skybrudd.
Tid for den halvårlige infusjon. To ganger i året har jeg time på byens sykehus for å få antibenskjørhetsmiddel inn i årene.
Det har seg slik at etter brystkreftoperasjon i mars 2015, hvor jeg forøvrig var så heldig å slippe både cellegift og stråling, medisineres jeg på denne måte for å unngå benskjørhet. Det skal sies at det igjen er på grunn av tabletter jeg også tar, som har benskjørhet som mulig bivirkning.
Det er veldig greit å sitte ca 1 time i en stresless-stol med bena på en puff, venflon på høyre håndbak og telefon i venstre hånd, mens saltvann og Zometa drypper og flyter inn i blodåra.
Jeg er faktisk takknemlig der jeg sitter. Det er 8. gang. Har 2 ganger igjen…..neste år. Hvorfor takknemlig? På den samme salen sitter også de som får cellegift. Jeg er takknemlig for at jeg slapp det. Det er egentlig så mye å være takknemlig for i livet……
Jeg må innrømme det. Med åra har jeg blitt litt kremmer. Det er ikke medfødt eller genetisk. Vet ikke hvordan det har oppstått, men kan filosofere litt rundt det.
Genetisk sett kan det være et rydde-gen og et økonomisk gen som spiller inn. Foreldrene mine hadde de genene. Ikke det at jeg opp i gjennom har vært spesielt ryddig av meg, men noenlunde greit vil jeg ha det rundt meg. Og et fornuftig økonomisk trekk har jeg nok alltid hatt. Jeg har heldigvis aldri hatt behov for å selge ting for å overleve, men det er noe med spenningen. Jeg vet at flere har det sånn. Har jo truffet på denne rasen på loppemarkeder og garasjesalg, og da føler jeg meg ikke så unormal. Det skal sies at det er folk som er mye mer innhentet av denne lidenskapen enn meg. De har det som jobb og har kanskje stand på bruktmarkeder rundt omkring jevnlig. Der er ikke jeg.
Det startet i Frankrike. Der er det vanlig med utendørs loppemarkeder. Det er litt enklere værmessig der. Jeg var der med en venninne og vi gikk på loppemarkeder. Så festlig! Så fikk vi ideen: Hvorfor ikke prøve hjemme! Det var ikke noe organisert loppemarked på den tiden i Hamar. Vi tok med oss bord og stoler og ting vi ville selge og stilte oss opp på torget. Hadde spurt kommunen om lov. Og gjett om det var moro! Det var jo litt sprøtt også. Vi var jo godt voksne damer.
Så prøvde vi garasjesalg i garasjen min. Det var også kult. Da måtte vi sette ut plakat i gata. I tillegg annonserte vi gratis i avisa (egen side for sånt). Senere fant vi ut at vi kunne leie et lokale og invitere folk til å selge sine egne saker. Da tok vi en 100-lapp for standplass for å dekke inn leia, og i tillegg solgte vi ting selv, og ikke nok med det: vi stekte sveler som vi solgte, sammen med kaffe. (Vi innhentet godkjenning fra mattilsynet.) Det var moro så lenge det varte. Vi ble ikke rike.
Senere har jeg hatt garasjesalg flere ganger. Jeg visste at jeg skulle flytte, og valgte å selge masse ting som jeg ante at jeg aldri kom til å bruke mer og som jeg kunne la andre få sjansen til å kjøpe billig. Jeg kunne ha gjort kort prosess og levert det på et loppemarked, men så var det dette med kremmergenet, spenningen og det sosiale med selve “happeningen”. Det som ble igjen rett før flytting leverte jeg til musikkorpsets loppemarked, og det ble mye! De hentet flere billass.
Nå har jeg ikke garasjesalg lenger, for bor i et leilighetskompleks. Skulle ta seg ut at jeg begynte med det nedi garasjen her!
Jeg dro med meg noen gjenstander fra huset til boden her, og de legger jeg ut for salg på Finn.no når det passer seg sånn og når jeg har tid og lyst. Men salgsinstinktet er ganske mye lavere nå enn det var en periode. Alt til sin tid. Nå er det blogging som gjelder 😉
På bildet ser du den spontane loppisboden vår på torget i 2005….og meg i en 13 år yngre utgave 🙂
