Bildet er tatt i området ved Jernbanemuseet og Hedmarksmuseet nå i november.

#hamar #jernbanemuseet #hedmarksmuseet #inspirasjon #blogg

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Jeg begynte å blogge 20.september 2018. Har ennå ikke gått tom for ideer, men har tenkt tanken at det kan skje. Den dagen blir det vel bråstopp.

Men så er det mekanismen som gjør at kreativitet skaper kreativitet. Jeg får satse på det og kanskje popper ideene opp. Det er bare å håpe.

Hvorfor jeg egentlig begynte å blogge kan du forresten lese om HER.

Det er artig å lese andres blogginnlegg på blogg.no også, og her er det ofte inspirasjon å hente. En annen metode jeg benytter meg av er listeskriving. Jeg er jo listoman, så hvorfor ikke bruke det her også. Les gjerne et tidligere innlegg om det HER.

Jeg har faktisk et ark ved siden av PC`n hvor jeg noterer forslag til bloggemner. Hver gang jeg får en ide, noterer jeg.

Jeg er fortsatt en nybegynner innen blogging, så befinner meg på utforskningsstadiet. Det er masse å lære, men det er spennende å merke framgang av og til.

En annen ting: Som ellers i livet kan inspirasjon, kreativitet, tiltakslyst og dagsform variere. Det er menneskelig og akseptert…. til en viss grad. Så det er vel normalt at det går opp og ned i bloggverdenen også. Det må jeg akseptere. Stress og prestasjonsangst kan sette bremsene på for kreativiteten. Det må jeg prøve å unngå.

Litt melankoli å spore? Går nok over…..

Det er veldig positivt å se at folk leser blogginnleggene mine. For dere som leser dette og ikke selv blogger, kan jeg informere om at blogg.no er gode på å gi oss statistikk og oversikt. Det er også ganske kult for meg som er en analytisk anlagt systematiker 😉 Det inspirerer stort å følge med på disse tall og kurver fra dag til dag.

Da ble det jammen et blogginnlegg om nesten ingenting. Se det…..mye en kan skrive om 🙂

Jeg fant et bilde i arkivet. Den gangen jeg laget denne enkle anretningen måtte jeg ta bilde, for den ble så pen…..

Jeg skulle vel ha en venninne på besøk og fant i farta ut at dette kunne bli passelig godt, og lettvint….

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg hadde langpanne-sjokoladekake i fryseren. Den var lagt ned i passe serveringsstykker slik at de lett kunne tas ut enkeltvis.

To stykker ble tint. 

Jeg hadde nok både kjøpt inn jordbær, moreller, kremfløte og marengstopper (pikekysss) ser det ut til.

Skikkelig hastekake ble det.

Sjokoladekakebiten ble lagt på en asjett. Kremen ble sprøytet på. Jordbær og moreller delt i to og fordelt oppå, og så en passe mengde pikekyss.

Simsalabim en søt sak til kaffen!

#kake #jordbær #pikekyss #krem #moreller #sjokoladekake

Tidligere formidlet jeg min bil-historikk. Se innlegget HER.

For meg har ikke bil vært veldig viktig (liker jeg å tro). Det blir ikke prioritert. Men det er såpass viktig at jeg vil ha en noenlunde  trafikksikker bil og en som ikke må repareres ofte. Jeg har ikke peiling på reparasjoner og motor og sånn, så der må det verksted til.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Derfor er det viktig at bilen ikke er for utrygg sånn sett. Jeg vil kjøre safe. Jeg vil ikke under ferden være engstelig for at noe skal gå i stykker. Jeg må ha hjelp til alt angående bil (nesten)! Og jeg snakker meg IKKE ned. Det er en realitet.

Da jeg var på en biltur med sønnen på ettersommeren 2017 snakket vi litt rundt dette. Da fant vi ut sammen at jeg burde begynne å sondere terrenget for å skifte ut daværende bil. Den fungerte bra, men ble jo ikke noe yngre med årene den heller. Dessuten syntes nok sønnen at jeg trengte automatgir. Det ville være lettvint for meg, mente han. Det var en pen måte å fortelle meg at giringa mi ikke var den mest proffe han hadde opplevd. Desssuten var det varslet en mulig avgiftsøkning på hybrid- og el-biler året etter. Så hvis jeg skulle velge den type bil burde jeg handle forholdsvis raskt.

Tida gikk og jeg søkte opp informasjon om biler på nettet. Snakket med barn og svigersønn og venner. Hva mente de jeg burde velge?

Hybrid burde være noe, tenkte jeg selv. Ganske miljøvennlig og i tiden. Så fikk jeg tips om Nissan Leaf. Da mente jeg:  Det er jo ren el-bil! Det vil jeg ikke ha! Upraktisk! Kort rekkevidde! Rekkeviddeangst!……Tenke, tenke.

Det var lengre rekkevidde på den nye bilen som skulle komme i 2018. Den ville holde til Oslo og halvveis hjem til Hamar. Lade kunne jeg gjøre 1 gang underveis eller i Oslo. Hm….tenke mer…..Noe særlig lengre turer pleide jeg ikke å ta. Og dessuten kan man jo lade flere ganger.

Og så: Den var rimelig i innkjøp og drift (har myndighetene bestemt). Null bompenger og null avgift ved kjøp. Får mye bil for penga da!

Denne kunnskap tilegnet jeg meg underveis i prosessen. Jeg må innrømme at det var prisen og de andre fordelene som gjorde utslaget og ikke at den i tillegg er miljøvennlig. Det er jo fint, men jeg alene kan ikke redde verden med den lille bilen min. Sorry! Vet at jeg får mange på nakken med denne uttalelsen.

Og jeg beklager til alle dere som kjører bensin- og dieselbiler. Dere er med på å sponse bilen min og bilkjøringa mi, har myndighetene bestemt 😉 DET blir det nok snart en endring på, men den tar jeg, for det viktigste for meg nå er at det er en knallgod snylte-bil å kjøre, til mitt bruk.

Dette er skikkelig bra reklame for Nissan Leaf, men jeg har IKKE fått betalt for å si det 🙂

Fint å være pensjonist, men også fint å ha jobbet på et så bra sted at jeg blir invitert på pizzalunsj 10 måneder etter at jeg sluttet! 

Det skal sies at jeg har vært innom der et par ganger som vikar disse månedene, men “læll a gut”, som de sier oppi Gudbrandsdalen.

Det har seg slik at de har gjennomført en vellykket kampanje som de vil berømme de ansatte for, og da ble det pizza midt på lyse dagen og midt i uka.

Og dette skulle jeg få være med på selv om jeg ikke akkurat har bidratt alt for mye. Derfor var det en stor ære å bli invitert.

Det ble som jeg forutså; veldig koselig. Og det er også hyggelig og merkelig å sitte på spiserommet uten å måtte se på klokka for ikke å overskride den tilmålte halvtimen for spisepause. 

Sånn er det å være pensjonist. Jeg ble der i en og en halv time…….og takk for maten!

På bildet her har vi allerede gjort et stort innhugg i den ene pizzaen. 

Det var diska opp skikkelig, og dette er IKKE sponset reklame, selv om det kan virke sånn 😉

#apotek #pizza #pensjonist #lykke

Så lite bilinteressert som jeg er, vil det synes merkelig at jeg velger å blogge om det.

På grunn av nettopp det, min labre interesse for bil, får de som har vært involvert i min bilhistorikk ha meg unnskyldt for eventuell historieforfalskning 🙂

Det startet med en beige VW boble på begynnelsen av 70-tallet (så omtrent sånn ut som den på bildet over). Jeg eide den ikke alene, og det er mulig at samboeren (senere ektemann) betalte den. Men jeg fikk sitte på. Da jeg fikk sertifikat i 1974 fikk jeg også prøve.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så var jeg medeier i en del biler oppover. Husker noen av dem, men ikke alle, så ingen nevnt, ingen glemt 😉

Fra årtusenskiftet til 2005 hadde jeg en selveid, brukt Ford Sierra, som jeg arvet etter min svigermor. (På bildet er det en tilsvarende bil, sånn ca.)

I 2005 kjøpte jeg meg en brukt Citroen Xsara Picasso. Denne solgte jeg i 2008. På bildet ser du bilen til salgs sammen med loppisvarer 😉 Den ble forøvrig ikke solgt der, men via Finn.no 😉

Neste ervervelse ble en gul Fiat Barchetta (også brukt). Dette var i 2008. Den hadde jeg til 2014. Drømmen om cabriolet var oppfylt! Det ble litt upraktisk i lengden, men da hadde jeg i alle fall fått testet ut cabriolet også! Det var veldig moro!

Den gule bilen nevnte jeg også i et tidligere innlegg HER.

Så var det et år uten egen bil, inntil jeg høsten 2015 kjøpte en brukt Honda Accord av en i familien.
Den gjorde nytta si inntil den ble brutalt påkjørt høsten 2017….. og dessverre ble vraket.

Før dette skjedde hadde jeg allerede bestemt meg for å bytte bil, og den var faktisk bestilt på det tidspunktet det fatale skjedde. Det var og er leveringstid på noen el-biler, så min Nissan Leaf fikk jeg først i april 2018. I mellomtiden brukte jeg buss og tog og sykkel og apostlenes hester…..

Greit nok. Det fungerte for meg som bor så nær bussholdeplass og togstasjon.

Og her er min nåværende bil, Nissan Leaf, som jeg er veldig fornøyd med.(Dette er ikke sponset reklame.) Det er forøvrig den første bilen jeg har kjøpt ny!

Så var det mitt forhold til bil, som du allerede kan ha gjettet. Jeg føler at jeg må ha bil, selv om jeg fikk testet å unnvære det de månedene jeg kjørte kollektivt. Det fungerte perfekt for meg da, men jeg må innrømme at det er lettvint å ha bil tilgjengelig. Å bruke bil er jeg god på. Å ha greie på bil er det verre stelt med. Det er nok fordi jeg har minimal interesse. Den nye bilen er det annerledes med. Der er det heldigvis ikke så mye annet under panseret jeg trenger å bry meg om enn vindusspylertanken 😉 Det skal allikevel sies at jeg har vært ganske flink til å lese instruksjonsboka og sette meg inn i knappene og displayet på dashbord og ratt.

Jeg skal kanskje skrive mer om deler av bilhistorien min senere…..om hvorfor jeg valgte el-bil for eksempel….

#bil #elbil #bensinbil #bruktbil #kollisjon #vraket #buss #tog

Jeg hadde en gang en bil som var gul …..og den var skikkelig kul.

En papika så fin og rød …..kan være ganske sprø.

Over skyene er himmelen blå…..det er i DAG ikke lett å forstå 😉

Jeg har mye som er grønt….. og det er ganske skjønt.

Fargen min er oransje….. er det din også kanskje?

Kan hende noen blir litt lilla……..når de tar på seg brilla?

Hva rimer på fargen turkis?…det må være funkis.

Hva kan være rosa?….ihvertfall ikke mimosa.

Det er mye som er svart…..kan jo være en trønderbart?

Hverdagen er slettes ikke grå……for den setter jeg også pris på.

Den gule, kule bilen min og jeg  i 2011 (nå har jeg den ikke lenger).

#rim #banal #farger #gul #rød #blå #grønn #oransje #turkis #svart #grå #rosa #bil #cabriolet

Min far hadde en plante som var ca 170 cm høy. Den var så vinglete og høy at den måtte bindes opp mot veggen da den kom inn i mitt hus etter hvert. Jeg arvet den, eller rettere sagt så valgte jeg å arve den, i stedet for å kaste den. Faren min hadde stelt den så bra, at jeg gjerne ville holde liv i den jeg også. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg klarer ikke å kaste planter hvis det er liv i dem. Og denne blomstret jo hele tiden! Det i seg selv gjorde at det ble positivt å ha den i hus, selv om den altså var rimelig “aberakselig” som vi sier på Hedmarken.  

Da jeg så flyttet videre fra huset mitt til leilighet for drøyt 2 år siden, måtte den bli med, selv om jeg ikke hadde plass. Dilemma som måtte løses. I verste fall måtte den gis bort eller kastes. 

Så fant jeg på noe lurt! De lange, strantete stilkene ble kuttet og jeg sto der med ca 5 avleggere. Jeg puttet dem i vann. Jeg hadde gort mitt. Etter et par uker kom det røtter på alle. De ble satt over i hver sin potte med fuktig jord. Artig prosjekt å holde liv i planter.

Det fungerte for 4 av dem, og nå ser du 3 av dem på bildet, to og et halvt år etter at jeg dissekerte moderplanta. De vokser og blomstrer i vinduet mot sydvest.. De liker sol og er glad i livet. De to største nå har en høyde på 75 cm fra jorda og opp.

Så kan jeg lese på internett: “Kristi tornekrone, art i vortemelkfamilien. Blir opptil 3 m høy og bindes da til espalier. Ligner mest på kaktus med sine piggete stammer. Blomstrer til ubestemte tider hele året. Blomstene kommer i bladhjørnene og har sterkt sinoberrøde høyblad. Kristi tornekrone stammer fra Madagaskar, dyrkes som stueplante i Norge og passer godt i full sol.” (Kilde: Store norske leksikon)

Men det er EN ulempe ved den som jeg oppdaget ved googling. Den er giftig!  Stilkene inneholder slimhinne- og hudirriterende melkesaft. Får man den i øyne eller på hud bør det skylles med rikelig mengde vann. Da må jeg bare passe på at hverken hund eller barn tukler med den.

 Tips til stell: Er i slekt med julestjerne, men mye mer hardfør og tørkesterk. Skal tørke godt ut mellom hver vanning. Kan stå lenge uten vann, men vil miste både blad og blomster. De kommer tilbake når vanningen gjenopptas. Vil stå lyst og solrikt hele året, men unngå sørvendte vinduer når sola steker som verst.   Kilder: BoGrønt , Planteservice , Opplysningskontoret for blomster og planter.

NB. Se forøvrig innlegg om en annen arvet plante HER.

Jeg kommer med nok et sitat fra et fremragende foredrag jeg opplevde på 90-tallet. Det var ved en amerikaner med navn Jim Pride, hvis jeg ikke husker feil.

“Paddle like hell!”

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det handler om å beholde roen i stressede eller kaotiske situasjoner.

Forstår du det allerede? 

Neste gang du observerer en eller flere ender på vannet: se nøye etter. Hvis anda har fått opp farten, ser den fortsatt rolig og  harmonisk ut i bevegelsene….. over vannet. Den bare flyter av gårde. Men, for å komme seg opp i den hastigheten, foregår det mye under vann som du ikke ser. Den padler for livet, i full fart!

Hva er så parallellen med deg og meg?

Kunsten er å tilsynelatende beholde roen i vanskelige situasjoner. Men inni deg foregår det masse! Der er det høyt aktivitetsnivå i form av tanker, følelser, problemløsing og kreativitet. Det padles som bare f… inni deg, men utapå: “rolig som skjæra på tunet”.

#and #duck #paddle #padle #stress #calm #rolig

Dette bildet er tatt av meg ved Østensjøvannet i sommer. 

Licensed from: StockSnap pixabay.com

Få apekatten vekk fra ryggen min!  

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det var da måte på kryptisk utsagn! Du kan si: Jeg har da aldri hatt noen apekatt på ryggen og ikke tror jeg at jeg vil få det. Det er jeg ganske sikker på også. Men forestill deg det! Hvordan ville det føles? Det kunne jo være litt koselig hvis det var en søt liten en som ikke var alt for urolig og som attpåtil gjorde som den ble befalt, som en veloppdragen hund. Og kanskje hvis du var mora hans (som på bildet). Men…hvis ikke…..

Dette utsagn tilegnet jeg meg antagelig på et kurs på 90-tallet, og siden har jeg brukt det i aktuelle situasjoner og gjerne delt det med de nærmeste også som motivasjon og mulig hjelp, uten at jeg kan sies å være ekspert på sånt. 

Jeg synes setningen er så bra og har hatt hjelp av den selv. 

Hva i all verden betyr dette? 

Uttrykket brukes for det meste i uformelle sammenhenger til å eliminere et stort problem eller en kilde til irritasjon. Det handler om å bære en byrde eller et problem som du finner vanskelig å bli kvitt. Og det dreier seg stort sett om problemer som andre lesser på deg. Det kan være i jobbsammenheng eller privat. 

Jeg har som sagt opplevd noen situasjoner hvor utsagnet har kommet til nytte og jeg kan ikke tenke meg annet enn at andre også har vært eller kommer til å havne i sånne situasjoner. 

Man skal jo hjelpe mennesker i nød og bidra til at de får en bedre hverdag. Det er ikke noe galt med det. Men når noen lesser et problem over på meg som jeg ikke er ansvarlig for, i den hensikt å gjøre det enklere for seg selv, sier jeg stopp. Det er ikke alltid lett å se situasjonen på riktig måte når jeg er midt oppi det, men tar jeg på meg “vingene” og ser på det fra fugleperspektiv, kan det bli mer klart. Jeg må tørre å si at “dette må du løse selv”. Jeg vil si at jeg heller ikke er slem, for det kan være hjelp til selvhjelp å overlate problemløsningen til vedkommende. Dette kan i høyeste grad også gjelde barn i mange situasjoner.

Så lett oppsummert: Er du bevisst på at du faktisk har fått en apekatt på ryggen, lemper du den tilbake til giver. Det er da viktig å få vedkommende til å skjønne at denne apekatten må han/hun håndtere selv!

Ha en apekattfri dag!

Licensed from: Alexas_Fotos pixabay.com

Bloggerkollega Ei_Heks  har satt i gang en kampanje mot mobbing, og dette er så viktig at det vil jeg også være med på. Du kan lese mer om det HER.

Hun oppfordrer oss til å skrive så mye som mulig om mobbing og legge link på en kvitteringsliste inne på hennes blogg.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Jeg har vel aldri blitt direkte mobbet, hvis jeg ikke har fortrengt det da….

Jeg var et sjenert og nærtagende barn med rødt hår og fregner, og det vanket vel av og til litt kommentarer på rødfargen, men det var mer erting enn mobbing vil jeg si, selv om jeg med min usikkerhet antageligvis kunne oppfatte det som mobbing.

Jeg husker ikke at noen ble mobbet heller i min skoletid, men det foregikk helt sikkert da som nå.

Det mest nærliggende nå er revyen jeg så på lørdag, Rune Andersens “Lykkeliten”. Han fortalte en historie fra barndommen i Kristiansand hvor den som mobbet ble “tyna” av vennene til mobbeofferet. Å tyne var å klype. De beskyttet altså hverandre. Mobberen gjorde det bare en gang…..