Å blogge om blogging altså. Hvordan jeg jobber med bloggen? Av og til føler jeg at jeg egentlig ikke jobber. Det bare ramler ned ord via tastaturet.
Men jeg prøver i hvert fall å være nøye med korrekturlesing før publisering, og håper at det stort sett går bra.
♦️
Så er det emnevalg. Ikke alltid så lett. Men jeg må tenke at jeg skriver for meg sjøl, få ned tankene på “papiret” og la det stå til. Da blir det mest ekte. Men samtidig er jeg såpass forsiktig og “pysete” at jeg må holde igjen på noe.
Jeg aner ikke hvem alle er som leser skribleriene, så jeg må passe meg litt…..Er ikke SÅ tøff.
♦️
Jeg har ei notatbok hvor jeg har skrevet ned emner jeg kanskje kan blogge om. Dette er til hjelp hvis jeg skulle stå fast en dag. Men samtidig må jeg si at det ER IKKE krise, og det føles heller ikke sånn, hvis det ikke skulle komme innlegg noen dager. Og det er det som er så fint! Jeg har ikke dette som jobb. Jeg tjener ikke penger på det, og det gir meg friheten til å utfolde meg i denne hobbyen etter innfallsmetoden.
♦️
Men jeg synes at jeg er tøff nok som bretter ut deler av livet mitt sånn halvoffentlig. Andres liv må jeg være forsiktig med. Unntatt Barney, da.
Hadde jeg vært god til å skrive, kunne jeg heller vært forfatter. Men det er absolutt ikke aktuelt! Har aldri vært aktuelt, og har heller ikke lyst. Har da litt selvinnsikt. Jeg nøyer meg med småtteri, eller offentlig dagbokskriving.
♦️ Det kan vel kalles en hverdagsblogg. Det er ikke “rosablogg” med sminke, mote og livsstil. Det er heller ikke mammablogg. Vil ikke skrive så mye om barn og barnebarn.
Blir vel litt “mammablogg” på en måte i og med at jeg skriver om han krøllebøllen jeg har i hus.
Jeg skriver kanskje litt mye om puddelen, men han er jo rundt meg hele tida, så veldig naturlig for meg.
♦️
Når jeg skriver blir det ikke slik som jeg en gang lærte. Man skulle sette opp disposisjon og stikkord før man skrev stil. Her går det bare fortløpende etter innfallsmetoden. Og det er vel det som er så deilig med bloggformen. Eller rettere sagt; jeg tror nå det er sånn.
♦️
Jeg er glad i å ta bilder, og de bruker jeg noen ganger i blogginnlegg. Det hender at et bilde er årsak til blogginnlegget. Et bilde kan gi inspirasjon til skriving.
♦️
Jeg prøver å ha innlegg hver dag. Noen ganger blir det faktisk 2 eller 3 også. Inspirasjon kommer og går, og tiden jeg kan sette av til denne hobbyen varierer. Det kan nok hende at det blir bloggfrie dager også.
Jeg hadde faktisk en pause på over 2 år. Starta opp igjen 1.desember 2022.
Ting som jeg vet at jeg ikke har brukt på 2 år kan lett pakkes vekk i kasser på boden. Det kan være pyntegjenstander og kjøkkenting for eksempel. I boden blir det mellomlagring før salg eller loppis.
Blir nok helst levert på loppis om et par måneder
–
Klær jeg ikke har brukt på 2 år må jeg fjerne fra skapet. Er så trangt der inne! Putte i poser og levere i UFF-kontainer. Eller hvis det blir for hardt og vanskelig: putte det midlertidig i kasser. I boden det også. Se heller på det igjen om noen måneder. Fortsatt uaktuelt å bruke? Neste stopp UFF eller Frelsesarmeen eller Røde Kors. Finnes mange muligheter for levering.
–
Papirer. Gamle papirer. “Kan få bruk for det.” Gjør ikke det, vettu. Vekk med det. Tar litt tid å se gjennom alle permene, men er verdt det etterpå. Det er så utrolig mye jeg har samlet på. Det skal sies at jeg fikk ordnet opp i mye av dette før jeg flyttet for 3 år siden. Men det skader ikke å ta en “runde” til.
Så kjør på!
Kanskje kjekt for deg å vite (eller ikke😅) hvordan blogginga foregår.
Akkurat nå, på en torsdag når dette skrives, sitter jeg slik. Og det er som oftest i denne posisjonen og på denne scenen at det foregår.
Planta på den faste plassen i «gropa». Rart med det. Blir en godkrok sjøl om det er 4 andre plasser i hjørnesofaen.
♦️
God utsikt gjennom vinduer… og til TV’n. Og god kontroll på krøllebølle Barney. Han er stort sett grei, men er en puddel som har behov for litt action, så kan bli utålmodig hvis jeg sitter for lenge i sofa’n.
♦️
Av og til setter jeg på TV’n. Noen programmer kan kombineres med skrivinga. Og da kan jeg for eksempel få med meg nyheter på øret mens øya er på iPad-tastaturet.
Så det er vel egentlig denne posisjonen som er den ideelle for min blogging.
Det som gjør at jeg produserer såpass mye som jeg gjør.
♦️
Bilderedigering foregår i samme posisjon. Og etter hvert har det blitt veldig enkelt å overføre bilder fra iPad/iPhone-galleriet til Media-biblioteket her inne. Var vanskeligere den gang jeg blogga på PC’n.
♦️
Det vart VM-stafett, kvinnelangrenn nå, så da blir det litt mer titting på TV’n enn på iPad-skjermen. Men med god informasjon fra kommentatorene, så klarer jeg å skrive litt samtidig, av og til…..
Og en slurk kaffe innimellom blir det. Kjekt å ha den i armlengdes avstand.
Men så vart det med ett veldig spennende på stafetten. Norge vant gull👏
♦️
Da avslutter jeg for denne gangen. Skal ikke feire gullet, men snart på tur med Barney…..på nye eventyr nedi byen😉
Kommer nok ganske sikkert noen bilder og skriverier om det også.
♦️ PS
Og det vart slik😀
Jeg skriver innlegg og bruker planleggingsverktøyet på bloggen. Legger innlegg «på forfall» som jeg gjør med fakturaer i nettbanken🤗
Og så valgte jeg å publisere det du leser akkurat nå, ETTER det som ble publisert i dag tidlig, sjøl om det fra i morres var skrevet etterpå….
♦️
Så da kan du lese litt om byturen her:
Lovte deg et nytt innlegg fra Barneys 2. tur på pub.
Her er det. Hadde et annet innlegg i går hvor jeg lovte dette. Du kan se linken nederst på sida.
Vi har funnet ut at det er et sted nedi byen hvor vi kan ta med hunder inn. Har skrevet om det før også. Hunder får vanligvis ikke være med inn på spisesteder. Slik er det bare. Greit nok, for de klarer å være hjemme alene.
♦️
Men når det er lov, er det greit med variasjon i rutinene.
Kombinerer luftetur med hundene og spising av mat.
Tur i forkant og etterkant av måltidet.
Buss ned og trikk hjem og god tid til hundelufting på vei til og fra transportmidlene.
♦️
Det vart det samme spisestedet som sist. Teddys softbar i Brugata i Oslo sentrum. Kanskje det eneste stedet nedi der hvor man kan ha med hund inn?
På sommeren er det enklere, for da sitter vi ute. Da er det mange muligheter.
Som sist var det menneskenabovennen min og hundenabovennen til Barney.
♦️
Det er artig at mannen bak disken sørger for at hundene vi har bundet til bordbenet, blir servert først. Ikke mat, men en stor bøtte med vann på deling.
Så vart det vår tur, og vi bestilte begge hamburger og et glass rødvin.
Klokka var blitt cirka 4 på eftan, så kunne vel kalle det middag.
Over her ser du bardisken. De kule barstolene er nok originale fra oppstarten i 1958. Forøvrig er alt interiøret urørt etter det, virker det som. De har lagt vekt på at det skal være autentisk stil fra den tida.
Det gjør at stedet står fram som brunt.
Tror ikke det er ei brun bule. Ikke fått inntrykk av det. Men om så er, veldig trivelig atmosfære der. Og vi føler oss vel ekstra hjemme på grunn av vi begge har opplevd den tida, sjøl om vi var barn. Nå snakker jeg om menneskenaboene og ikke Barney og Blu (Puddel og Border Collie).
Her er et bilde fra interiøret.
Og under ser du Barney.
Den jeg presenterer her kan virke som en slik en…..
Men er absolutt ikke ute etter å lure deg for å få enda en leser😉
Det jeg antyder gjelder ikke en annen blogger. Det er rett og slett meg sjøl.
For jeg fikk en sprø ide oppi huet som jeg bare må få ut…og det via tastaturet på iPad’n. Ellers vil det surre inni skolten slik at jeg ikke får konsentrert meg om viktige ting.
♦️
Kreativitet avler kreativitet og tull avler tull. Har merka det etter at jeg begynte å blogge igjen. Og det er jo positivt når en driver med slikt. Men først:
Husker et tilfelle for mange år sida, cirka 20 år tilbake i tid.
Venninna og jeg fikk det for oss at vi skulle skrive dikt og limericks. Alt på rim.
Morsom aktivitet da vi treftes. Vi dro ofte på sykkelturer i nærområdet på Hedmarken med mat og drikke i sekken…og sjølsagt penn og papir. Satte oss ned på koselige steder og fant fram kreativiteten. Ble ofte inspirert av ting og folk vi så, og skrev rare dikt, og ikke minst limericks.
♦️
Det rare, og kanskje fine med dette, var at vi merket at kreativiteten vokste.
Den vokste til slike høyder at jeg kunne våkne midt på natta på grunn av rim som dukka opp i huet. Og da begynte det å gå litt langt. Hvor skulle dette ende?
♦️
Vi vart så høye på oss sjøl at vi sendte samlinga vår inn til et forlag, for moro skyld😅
Gikk som det måtte gå. Ble refusert.
Vart ikke deprimert av det, vi. Fortsatte å dikte for oss sjøl på lufteturene våre.
Men etter hvert mista vi lysta. Og kanskje like greit.
♦️ Og så tilbake til dagens tema. Blogger på Bærtur?
Her om dagen var Barney og jeg på en annerledes luftetur igjen.
Kommer mer tilbake med referat derfra, men gir en liten forsmak her i form av lek med ord. Dog ikke på rim. Men lek med B
♦️ Både Barney og Blu Besøkte Brun Burger-Bar Borti Brugata i Byen😜
Altså litt Blogger på Bærtur………i form av tøysing med ord…. Så må jeg nesten komme tilbake med mer fra den kryptiske turen….. Følg med! Fortsettelse følger!
Vi befant oss på kafeen «Anne på landet» i Hvervenbukta. Opprinnelig var dette en husmannsplass som het Helleberget.
Og nå altså en veldig trivelig kafé.
Fint å ta en rast ute i sola der etter en god luftetur med hunder rundt Ljanskollen.
Litt av godsakene de vartet opp med kan du se på bildet under her.
Jeg valgte svart kaffe og kanelbolle.
Kafeen ligger fint til ved stranda og Bunnefjorden. Om sommeren er det yrende badeliv der på fine dager. Akkurat denne februardagen frista det ikke å bade mellom isflaka.
Der barnevogna står, er et sandstrand under snøen. Og bak ser du paviljongen fra 1700-tallet som var en del av den store herregården som lå lenger oppi lia.
Barney var også med på åpen kafé, for vi satt jo ute og spiste.
♦️
Jeg har 2 tidligere innlegg fra denne turen:
Det var tirsdag og fint vær og vi hadde kjørt sørover med bil til Hvervenbukta med nabovenner, Barney og jeg. Vi har gått noen turer der før også. Men naturlig nok ikke mye, for vi har bodd i Oslo bare 3 år.
♦️
Det er veldig fint å gå tur der.
Ljanskollen ligger ved Hvervenbukta og det går en fin turvei langs bukta og rundt kollen. Der gikk vi først ene veien…. og så andre veien.
Den islagte Bunnefjorden med noe utrygt farvann langs land. Barney som har stor vannpasjon, ville absolutt ned for å kjenne på vannet, men fikk ikke lov denne gangen. Våt og kald krøllebølle i bilen hjem ville vi ikke ha🐩😅
Turveien går oppi lia av Ljanskollen på nordsida. Fin utsikt til Bunnefjorden, øyene i indre Oslofjord…og Holmenkollåsen helt bakerst.
♦️
Og under her er vi på vestsida, og ser Nesodden på andre sida av Bunnefjorden.
Det vart ikke trikketur på tirsdagen. Biltur i stedet. Og denne gangen med nabovenner. Både Barney og jeg på tur med hver vår nabo. Men sammen alle fire. I naboens bil. Altså 2 «matmødre» og 2 hunder.
Hundene godt plassert i baksetet med hver sin hundesikkerhetssele.
Hvor vi endte opp? Ikke så veldig langt unna. Hvervenbukta. Egentlig et badested, men fint året rundt. For noen er det badested hele året. Pleier å være hardhauser som bader mellom isflaka der, men ikke da vi var der.
Ligger godt med is inni Bunnefjorden her, ser du på bildene.
I bakgrunnen ser du Nesodden.
Ingen som våget seg ut på isen, og det var nok bra, for ser ikke helt trygt ut.
Bortsett fra måkene litt utpå der, da….
Hvervenbuktas kjennemerke, vil jeg si. Det hvite huset i bakgrunnen som kalles Paviljongen. På Wikipedia kan jeg lese at den er i rokokkostil og ble bygd på 1700-tallet. Den tilhørte gården Stubljan, og her mottok vertskapet gjestene når de kom med båt fra Christiania for å delta på fester på herregården. Gården brant, så det er kun paviljongen som er igjen i dag.
♦️ Jeg kommer tilbake med flere bilder og litt skriverier fra turen vår….
Linjer i snø…
Skygger av trær….
Spor i snø… Hva slags spor?
Spor krysser linjer… Trestammer hviler i snø… Stubbene ruver… Noen rette trær… Andre skrå trær…
Linjer overalt…. Bare menneskestien er ujevn…. Vinglete…. Rufsete…
Tar bilder på turene med hunden.
Når jeg jobber med bloggen, starter jeg enten med et bilde…..
og skriver til det, eller finner tema og tekst først og så tar jeg bilder.
Nå vart det som først beskrevet.
Bilde først og tekst etterpå.
Etter innfallsmetoden og ganske tøysete….
Må lære meg til å tørre.
Ikke være redd for å drite meg ut.
Hadde det bare vært dagboka mi jeg hadde skrevet til, ville det vært helt greit. Nå vet jeg at det er noen som leser.
Det er alltid noen som leser det jeg skriver på bloggen.
Jeg ser det på statistikken.
Vet ikke hvem det er, men ser hvor mange…..hver dag.
Både artig og skremmende🫣
