Minutt for minutt som konsept kan av og til være spennende, og andre ganger rimelig kjedelig. Det var NRK som starta dette, mener jeg å huske. Og det første temaet var «Bergensbanen minutt for minutt». I utgangspunktet høres dette utrolig kjedelig ut. Men det viste seg å bli en formidabel suksess. Og NRK fortsatte med konseptet, men på andre arenaer. Og jeg må innrømme at jeg var innom ganske ofte.
Jeg tviler på at konseptet kan oppnå like stor suksess når jeg nå har tenkt å gi deg min og Barneys fredagsmorgen minutt for minutt😅
Våkna klokka halv ni. Måtte på do. I hvert fall jeg.
Barney sto opp rett etterpå.
Vaska meg og gredde håret og kledde på meg. Dusjing tas senere.
Sjekka plasseringa på Topplista, på telefonen. Er såpass «på»🫣
Så Barney sin tur. På med sele og bånd, og klær og sko som tåler 10 minusgrader for meg.
Sola skinner og godt å komme ut.
Puddelen får fart på seg. Har fått los på noe foran oss i skogen. Det er nabohunden med matmor som er ute i samme morgenærend.
Stas både for firbeinte og tobeinte med dagens første snusing og prat.
Kort tur. Puddelen løfta på beinet noen ganger, satte seg ned to ganger og dermed fikk jeg brukt opp to poser på 15 minutter. Er mange søppeldunker borti der.
Inn. Av med uteutstyr. Kaffekoking står for tur.
Kaffe i koppen. Resten på kanne.
To brødskiver til meg og 2 never med pellets i koppen til Barney.
På med TV og nyheter mens frokosten nytes.
Litt kaldt inne? Må fyre. Har kjøpt masse ved. Sparer strøm også.
Fjerner aske fra i går og putter opp i askebøtta på terrassen.
Legge inn to store bjørkekubber i ovnen, tre opptenningsposer, litt bjørkenever oppå, tynn opptenningsved og så tenne på.
Tok fyr denne gangen også. Må bare sørge for god trekk i starten.
På plass i sofakroken igjen og tid for sjekking av status på bloggen.
Redigerte noen bilder fra i går og lastet opp en video på You Tube.
Og passa på ovnen. Veldig redd for at det skal komme røyk i rommet. Da går alarmen😝 Gikk bra denne gangen også..
La på flere vedkubber etter hvert. En om gangen.
Og jeg skriver dette innlegget mens det blir varmere og varmere i stua. Barney legger seg på gulvet foran peisovnen. Rart han orker🥵
Klokka har blitt halv ett og det er absolutt ikke morgen lenger. Og derfor avslutter jeg dette morgeninnlegg type minutt for minutt her🤗
Jeg skal ikke konkurrere med matbloggerne her på Blogg.no, for det går nok ikke an. Men greit med litt variasjon på bloggen min. Så av og til blir det litt mat også. I dag dreier det seg om fiskesuppa jeg lagde her om dagen. På toppbildet er produksjonen i gang, dog ikke ferdig, ♦️ Jeg hadde rekekraft i fryseren. Ikke noe vakkert syn (se bildet under her) i halvtint variant. Og luktet ikke godt heller. Men jammen skulle det bli godt etter hvert. Hvordan rekekrafta har havna i fryseren? Forrige gang jeg hadde reker, putta jeg skalla i kjele med vann i stedet for i søpla. Og kokte lenge til det vart kraft. Og reduserte litt for å få den mer konsentrert. Fylte i bokser og frøs. Veldig fint som base for fiskesuppe. Tar det altså derfra. Og ser så hva jeg kan putte oppi av det jeg har.
Hadde løk, gulrøtter, poteter, hvitløk og paprika. Burde hatt fennikel, for det er egentlig nødvendig i ei fiskesuppe, mener nå jeg. Men nå måtte jeg klare meg uten. Orket ikke å dra på butikken. Ikke helt vanlig med potet i fiskesuppa heller, men hvorfor ikke? Noe måtte jeg ha oppi der.
Hadde sjølsagt fisk i fryseren også. Og det var bra vare. Torsk. Den ble putta oppi helt til slutt, rett før servering. Best konsistens på den måten. I tillegg vart det litt salt og pepper, sitronsaft og matfløte. Vart god nok fiskesuppe dette. Overraskende god. Rekekrafta gjør susen. Nå er det tomt for rekekraft i fryseren, så neste gang det er reker på menyen, skal det kokes kraft.
Er det ikke meg, så er det bilen eller bikkja. Nå var det bilen. Dagen før var det meg. Mammografi. Bilen må på årlig service for å opprettholde garantien. Den utløper forøvrig om en måned. Fem år har jeg hatt bilen da. Nissan Leaf heter’n. ♦️ Barney vart med på turen, og vi hadde avtalt med verkstedet at vi ventet til bilen var ferdig. For det er en 20-minutters biltur. Da tar vi heller morgenturen i nye omgivelser. Verkstedet er Birger N. Haug og ligger på Haraldrud. Ikke fint å gå tur akkurat der, men tar vi gangbrua over Østre Aker vei, kommer vi til Risløkka. Og det gjorde vi. På den sida er det en kombinert sykkel-og gangsti. ♦️ Må bare passe oss for stressa og litt sure syklister som kanskje har krangla med kjerringa og er for sent ute til jobb😜 Opplevde en sånn en, sjøl om vi sto helt stille på venstresida mens han passerte. Full fart, ringeklokke og «hold til høyre!»… WTF😝, sier nå jeg. ♦️ Ellers var det en annen syklist som var mer interessant. Kjørte fort han også, så rakk nesten ikke å ta bilde. Men artig å sjå. På Veltepetter😀 Se bilde øverst. ♦️ Bildet under viser Haraldrud gjenbruksstasjon som er nabo til bilforretningen/verkstedet. Vi står midt oppå gangbrua over Østre Aker vei.
Barney på tur uten bilde? Neida. Han gjør mye rart han også, så kvalifiserer for bilde. Hva med dette? (Under her) Helt sprø på den skattejakta si. Her har han funnet først en vott og så et barnevognhjul🤪 Rareste bikkja🐩 Og bar det i kjeften i en halv times tid, helt fram til verkstedet.
Veien vi vandra går parallelt med T-banen en liten strekning. Så her var vi i T-baneland og ikke trikkeland. Linje 4 mellom Vestli og Bergkrystallen. På bildet under renner Hovinbekken.
Og bilen vart ferdig på en drøy time, vi fikk oss en fin morgenluftetur, og alt vel. Hjemme igjen allerede klokka halv elleve. Så da var vi godt i gang med dagen og hadde allerede fått gjort mye mer enn vi vanligvis gjør på den tida.
Dette er Prinsensgate i Oslo. Og jeg tok et tilfeldig bilde gjennom trikkevinduet da jeg passerte her om dagen. Det kjente Pascal konditori. Trikken stoppa for rødt lys. Og jeg knipsa. Tar mye bilder for tida, uansett hvor jeg er. Kan få bruk for det til blogginga. Sletter heller når jeg kommer hjem, hvis bildene blir håpløse og uaktuelle. ♦️ Ikke så fint dette bildet heller, men faktisk aktuelt for et blogginnlegg. Skal forklare deg hvorfor etter hvert. Som tidligere nevnt (i andre innlegg) flytta jeg til Oslo for ganske nøyaktig 3 år sida. Det var pandemi, og ikke så aktuelt å utforske byen i begynnelsen. Etter hvert tok jeg meg ned til sentrum. Gikk noen ganger i deler av Prinsensgate også, i forskjellige ærend. ♦️ Tenkte og sa alltid når jeg vandret der, at her har jeg jobba. Elgen apotek lå i Prinsensgate, men ble nedlagt. Det er så lenge siden at jeg husket ikke eksakt hvor det befant seg. Jeg jobbet der da jeg var ferdig med studiet. Ble bare 2 år før vi flyttet nordover igjen. Men altså min første arbeidsplass. Og jeg har ikke klart å stedfeste det. Før trikketuren her om dagen. ♦️ Jeg kom hjem, og jeg Googlet. Søkte på Elgen apotek, Oslo, og fikk opp dette du ser på bildet under her:
♦️ Jeg startet å jobbe der rett etter studiene sommeren 1972 og sluttet høsten 1974. Da var min mann ferdig utdannet, og vi flytta tilbake til Hedmark. Husker ikke ombygginga av apoteket, så det starta nok rett etter at jeg forsvant. Så ble dessverre det fine, gamle apoteket nedlagt i 1990, kunne jeg lese meg til. ♦️ Men det er flere butikker/bedrifter som har adresse Prinsensgate 22, så jeg har ennå igjen litt etterforskningsarbeid🤓 Kan være Pascal sine lokaler, eller kanskje naboen? Er så nysgjerrig at jeg tror jeg må finne ut av det😅 ♦️
PS. Nå fant jeg ut litt mer. Det viser seg at bygget ble satt opp av «Brage og Sigyn». Kalles Bragegården i dag. Inne på siden til Torp eiendom står det: «Bygget har store kontor-og butikklokaler. Interiøret fra tidligere Apotek Elgen lever videre hos vår leietager Olimb & Co Frisører» ♦️ Jippi👍 Der satt’n🙋🏼♀️ Det ligger på hjørnet av gården, til høyre for Pascal og utafor bildet. Mission completed…mens jeg blogga😅 Nå gjenstår bare å oppsøke frisøren og fortelle dem at jeg bare er nysgjerrig og vil sjå på lokalet😂 Har en fornemmelse av at kanskje Pascal sine lokaler også tilhørte apoteket? For apotek trengte plass i gamledager. Var laboratorium med produksjon blant annet og stort lager av råvarer og droger (urter).
Ikke se så forskrekka ut, da…du på bildet. Hva du nå enn forestiller med de store blå øya mellom grastustene. Bildet er tatt i Irland i mai 2017. Jeg var på rundreise der. Hadde forresten mange blogginnlegg fra turen. ♦️ Og 2 om dagen nok? Ikke frukt og grønt. Prøver å få i meg 5 av det. Jeg understreker prøver. Ikke alltid det går. Det er blogginga det gjelder nå. Starta opp att i desember og kjørte hardt ut med 3 innlegg om dagen. Lettere å komme seg oppover på Topplista med den strategien. Tenkte jeg. Funka. Men slitsomt i lengden. Vil gjerne ha en anelse kvalitet over det jeg presenterer. Så er kanskje bedre med få gode innlegg enn mange dårlige. I det siste har jeg satsa på 2 om dagen. Får jeg skikkelig skrivekløe slik at det hoper seg opp, kan jeg revurdere. Men ligger alltid litt i forkant uansett. Legger innlegg «på forfall». Du kan sjå innlegg som er publisert litt over kl. 7 om morran. Ikke oppe så tidlig jeg, vettu…. Slik kan det legges innlegg «på forfall» flere dager framover. Lettvint og fint….at det går an. Hvis jeg hadde vært «dagbokblogger» hadde det vel ikke gått an. Da vil leseren ha tidsaktuell oppdatering, tenker jeg…. Helst fra time til time, eller i alle fall dagsfersk. ♦️ Så da blir det slik nå. I alle fall ei stund. Før sjå åssen det utvikler seg. ♦️ Hva synes du er best?
Grønland, ja. I Oslo. Har vært nedpå der noen ganger i det siste.
Ikke helt riktig. Alt er relativt. Siste gang før denne var på minijulebord i desember. Da gikk vi gjennom Grønland. Men baren ligger i Brugata.
Så var jeg der en gang tidligere. Den gangen vi bestemte oss for å ha minijulebord der. Og altså nå, her om dagen. Tre ganger har jeg vært der. Og alle tre gangene innom Teddys Softbar.
Et tilfeldig valgt fotomotiv. Litt følelse av å være i utlandet. Men altså utflukt i egen by. Og på det øverste bildet på sida her vart jeg dratt mot dette fristende motivet. Et konditori med tyrkiske delikatesser.
Og en moské. Flott og eksotisk arkitektur, i måneskinn.
Akerselva går under jorda her rett før Radisson Blue hotell. Vaterlandsparken. Og rett etter entrer vi Grønland med mye spennende å sjå på.
Og på veien hjem fra Grønland gikk vi over Akrobaten Fotgjengerbro. Nydelig arkitektur og fin spasertur over den vakre brua ned mot Barcode og Bjørvika. Og trikken hjem…..
Jeg lovte meg sjøl å ikke grue meg på forhånd, for det hjelper ikke. Ingen grunn til å ta eventuelle sorger på forskudd. Trikken til Skillebekk og spasertur i nydelig marsvær opp til det som tidligere var Røde Kors klinikk, men som nå er Aleris og Evidia. ♦️ Ute i god tid, og fikk litt ventetid på venteplass 1 i korridoren som du ser på bildet. Fort gjort når en først har kommet inn. To bilder og ferdig. Var veldig spent på om jeg fikk resultatet med en gang. Fikk det forrige gang da jeg var på Unilabs på Majorstua. NEI. Ny rutine. Må vente ei ukes tid. Æsj…. ♦️ Tilbakeskritt altså. Før var det sånn. Måtte vente….og lure…håpe det beste. Men nå har jeg bestemt meg for bare å glemme. Tenke på andre ting, hvis jeg klarer. Ikke ødelegge alle dagene med negativ tenking fram til jeg får resultatet.
Dette bildet hang på veggen der jeg satt og ventet. Bevis på at det tidligere het Oslo Røde Kors Klinik. Og under ser du bygningen fra utsida. Ble bygd i 1917. Her er innlegget jeg publiserte mandag morgen, før jeg dro til timen: GRUER MEG ALLTID LITT TIL DETTE.
Neste gang vi skal dit må vi spille. For vi skal dit igjen. Skikkelig trivelig atmosfære der med 50-tallsstilen. Og at personalet der er kjempetrivelige gjør det ikke mindre koselig. Det var en gjest som putta på en 10-er da vi var der, og nostalgisk musikk fylte rommet. ♦️ Så da må vi ha med kontanter i form av 10-ere neste gang. Så kan vi få valgt den musikken vi liker best. Var ikke ille de låtene vi hørte sist heller. Skikkelig god, gammel og gjenkjennelig musikk. Det var Simon & Garfunkel og Inger Lise Rypdal for å nevne noe.
På veggene i lokalet er det mye gammelt. Bortimot like gammelt som meg sjøl. Vekker minner det vettu.
Det har for så vidt vært mye skirenn i mange dager. VM på ski i nordiske grener, heter det. Planica i Slovenia. Og så barneskirenn i Østmarka.
Store kontraster, men like mye entusiasme. Northug utbrøt en gang han gikk i mål og tok gull i et mesterskap at det var så lett å slå de andre. Litt spøkefullt så klart, slik han kan være, men det vart i hvert fall karakterisert som BARNESKIRENN. ♦️ Barneskirenn kan også være så ymse. Skikkelig stor forskjell på ferdighetene til barna som stiller i samme aldersklasse. Men en ting er alle gode på. Det er full innsats og idrettsglede fra start til mål. Noen har med seg foreldre gående ved siden av i løypa og andre går alene. Noen med staver og andre uten. ♦️ Det var et slikt barneskirenn ved Skullerudstua på søndag. Det kalles «Barnas skidag i Østmarka». Nydelig marsvær og ypperlig skiføre for de som hadde med det. Barney og jeg troppa opp for å se på barnebarn. Fin luftetur med bikkja i området før start, og så var vi med som heiagjeng under løpet. ♦️ Skikkelig bra opplegg med hundrevis av unger i barnehage- og skolealder på startstreka. Speaker som ga hver og en oppmerksomhet ved målgang. Og i tillegg vanket medalje til alle. Her var det ikke tidtaking. Bare det å være med på skirenn, få startnummer og medalje var kjempestas for unga. Og som arrangøren Rustad idrettslag sier på hjemmesida si: Det viktigste er å delta, for da har dere vunnet… ♦️ Og så var det 5-mila i VM, da…. Vart spennende den også. Hadde ikke tenkt å sjå på, og har ikke sett så mye på VM tidligere denne gangen heller. Men så kom jeg akkurat hjem fra barneskirennet, skulle ha litt mat, og satte meg ned i sofakroken med kaffen og maten, og slo på TV’n. Der var gutta godt i gang med løpet. Halvveis faktisk. Da så jeg likeseågodt på resten. Vart gull og sølv til Norge.
Det er mammografi. Sitter litt i at det vart en dårlig opplevelse i forbindelse med dette i 2015. Må kvinne meg opp og si til meg sjøl at det er bare bortkasta bruk av energi å grue seg. Får ikke gjort noe med det likevel. Ta det som det kommer, og ikke ødelegge tida før med negativ tenkning. ♦️ Det er veldig fint at jeg fortsatt har tilbudet om denne scanninga. På grunn av påvist brystkreft for 8 år sida, har jeg fortsatt dette tilbudet fra det offentlige helsevesenet. Denne gangen skal jeg ta trikken ned til byen og besøke Evidia. Så får jeg håpe på det beste…… Og i hvert fall håpe at jeg får vite resultatet med en gang. Det har ikke alltid vært tilfellet. Å vente et par uker på svar kan være slitsomt nok i seg sjøl…… Får en trikketur igjen nå, da. Timen er i dag…… ♦️ Et innlegg fra 2018 om hendelsen i 2015: Den rosa sløyfa og jeg.
