Mat skal helst ikke kastes, er min mening. Er det ikke bedervet, skal det fortæres på en eller annen måte. Dette skal ikke være en bevisst belæring av åssen du skal te deg i matveien, men litt informasjon om min mattradisjon.
For det første kjøper jeg ikke inn mer enn jeg tror jeg kan få spist opp innen holdbarhetsdato er nådd. Ikke alltid det går så klart, men prøver. Og jeg må i tillegg ha noenlunde god kontroll på hva som befinner seg i kjøleskap og fryser.
Jeg ser alltid oppi kjøledisken hvor nedprisete varer med kort holdbarhet ligger. Blitt en vane. I dag fant jeg sushi med 50% rabatt. Det vart lunsj. Elsker sushi. Og finner jeg noe som ikke skal spises samme dag og som kan fryses, kjøper jeg med meg det også. Mye som kan fryses.
Og hva har så det dette med de rislapplignende greiene på bildet å gjøre? Jo, jeg prøvde noe nytt for noen måneder siden. Hadde hatt gjester og kokt ALT for mye ris til gryteretten. Synd å kaste, og ris skal helst ikke oppbevares i kjøleskapet pga mulig bakterievekst, så tok en sjanse på å fryse ned i porsjoner. Kunne jo eventuelt brukes til for eksempel rislapper?
I går tok jeg opp en slik boks med ris fra fryseren. Kunne ha søkt på nettet etter oppskrift, men kjørte på uten. Rørte inn egg i risen, samt litt hvetemel, salt og en skvett matfløte. Ble en grei deig. La små porsjoner med skje i panna og stekte i olje til de ble brune på hver side. Samtidig med risen hadde meg også tatt ut en boks med rørt jordbær fra fryseren. Dette vart godt, ja.
Men sånn i ettertid var det interessant å sjekke oppskrifter på nettet. Det var faktisk ikke så langt unna det jeg hadde gjort. Bare at i oppskrifter jeg fant var det brukt risgrøt i stedet for kokt ris, samt litt kanel eller kardemomme og sukker. Pleier du å lage rislapper? Kirsebærsausen og riskremen
Det er fortsatt mulig, ja. I hvert fall i skrivende stund. Ikke nødvendigvis med vinglass på terrassebordet som her, for det er oftere kaffekopp og vannglass. Men jeg tok nå dette bildet en tidlig augustkveld da sola skinte; som den egentlig har gjort ganske mye denne sommeren. Har sittet veldig mye ute på den lille terrassen min, med markisa nede for å sikre meg skygge, samt puddelen på gulvet ved siden av meg. Den utvida stua, for å si det sånn. ♦️ Det er koselig og fredfullt å sitte der alene med Barney. Jeg er enslig som menneske i denne leiligheten, men føler meg ALDRI ensom. Det er to forskjellige tilstander. Men av og til er det koselig med menneskelig kontakt. Jeg har det daglig, for her er det så mange koselige naboer jeg kan snakke med. Treffer nesten alltid noen når vi beveger oss ut på de daglige lufteturene våre. Dessuten har jeg barn og barnebarn i nærheten. Koselig. ♦️ Her en dag, med det fine været som jeg har vært så bortskjemt med i sommer, fikk jeg en plutselig en innskytelse om å ringe en nabovenninne. Kanskje hun ville ta en rask tur over til terrassen min for et glass vin og en prat? Det ville og kunne hun og kom sporenstreks. ♦️ Nå har jeg opp gjennom livet ikke vært verdens mest impulsive menneske, men har faktisk bedret meg år for år. Og resultatet av disse impulshandlingene har vært så positivt, at det har gitt mersmak. Heldigvis at jeg i hvert fall ikke måtte bli 90 år før jeg skjønte dette. Ved å være mer åpen har jeg fått mye mer tilbake. ♦️ Nå er ikke jeg slik laga at jeg ser alt for mye bakover i tid og angrer på ting jeg har gjort og ikke gjort, men tanken som slår meg er at det hadde ikke vært dumt om jeg hadde vært mer impulsiv og åpen i mine yngre år heller….. Dumt å måtte bli pensjonist for å skjønne slikt😅 Men livet er fint, det👍 Og jeg føler meg heldig🥰 Hva vi driver med? Blir vel aldri lei? Endelig. Det gjorde godt.
Trikk kan for så vidt være moro, men kanskje helst første gangen. Nå er det blitt en vane og den er kjekk å ha. Så det er ikke hovedsakelig den jeg sikter til. Men billig er den. I hvert fall for meg som kjører for halv pris med honnørrabatt. Og når jeg i tillegg rekker å dra hjem igjen med en annen trikk innen en time, blir det ekstra billig. Kun 22 kroner tur-retur Bjørvika. Det var dit jeg dro i 11-tida i går. Hadde en plan, og etter noen skritt bortover fortauet fra trikkeholdeplassen nådde jeg målet.
Det nye, fine Deichman bibliotek skulle jeg besøke for første gang. Jeg har jo lest mange bøker siden jeg flytta til Oslo, men de fleste har jeg kjøpt, og noen har jeg lånt av venner. Men nå altså Deichman. STORT. Veldig stort. Og flere etasjer. Jeg visste hvilken bok jeg skulle ha, så lette den opp på en av skjermene for å finne lokasjon.
Jeg fikk lokasjonen «Underetasje, Skjønnlitteratur, Mah» Javel. Kunne ha spurt noen, men valgte å lete meg fram i labyrintene der nede på egen hånd. I hvert fall i første omgang. MANGE bøker. Att og fram før jeg skjønte systemet. DER var M. Og koden Mah for forfatteren Mahfouz. Klarte det helt alene. Opp til hovedetasjen igjen for å skanne lånet. På forhånd hadde jeg hjemme skaffet meg digitalt lånekort. Fikk til det også, og skrev til slutt ut en liten kvittering hvor innleveringsfristen står. Fire uker kan jeg låne boka. Bør gå bra. Rekker nok det hvis boka er interessant nok.
Jeg har nemlig lest ferdig første bok i trilogien til den egyptiske forfatteren Naguib Mahfouz, som heter «Mellom to slott». Hvordan jeg kom til å velge den? En nabo som anbefalte og vi skal diskutere den i neste bokring. Men på eget initiativ har jeg altså valgt å fortsette med bok nummer to som heter «Begjærets palass». Den tredje heter forresten «Sukkerhuset».
Og hvorfor overskriften «Billig og rask moro»? For det første rakk jeg dette med en trikkebillett, brukte bare totalt 1 time fra jeg dro til jeg var hjemme hos Barney igjen, og så var det jo moro både å se det fine Deichman-biblioteket i Bjørvika og ikke minst begynne å lese boka🤗 Stedet for fantasi og spenning
Det var så vakkert lys akkurat der og da. Den perfekte lyssetting av de ferske lønnebladene oppetter stammen på det middels gamle lønnetreet. Lysegrønne og vibrerende i den lette brisen på morgenkvisten. Jeg har lovet meg selv å bli mer observant for å kunne fange slikt med kameraet. Når jeg likevel er ute på tur med puddelen skal jeg lete etter motiver. Egentlig en spennende hobby det også. Jeg har lært at de beste bildene kan man få ved soloppgang og solnedgang. Veldig fint lys akkurat da, for fotografering. Her hadde sola stått opp lenge før jeg fikk på meg skoa, men var likevel fortsatt litt lavt på himmelen slik at lyssettingen ble perfekt akkurat på disse bladene. Og ellers var det skygge. Ikke like spennende bilde, det nederste, men Barney trasker videre på stien oppi venstre billedkant…..helt uanfektet av mine forsøk på fotografering.
Hva skulle jeg ha til middag? Et spørsmål som naturlig nok stadig dukker opp og har gjort det i alle de åra jeg sjøl har hatt ansvar for husholdningen. Begynner vel å bli en god del titalls år. Nærmere et halvt århundre?
Det er en langt lettere oppgave etter at jeg kun fikk meg sjøl i husholdningen. Bortsett fra når jeg har gjester, da. Det er noe helt annet vil jeg si. Samboer Barney er grei. Puddelen spiser stort sett pellets til alle måltider.
Noen ganger kan det bli ganske enkle måltider, men prøver nå stort sett å tenke riktig, slik at jeg får i meg viktige næringsstoffer.
Kanskje jeg burde spise litt fisk igjen, tenkte jeg på søndagen. Hadde ei pakke med sei i fryseren. Dessuten rota jeg fram den siste boksen med rekekraft derfra også. Lager nemlig noen ganger kraft av rekeskallene i stedet for å kaste dem i søpla. Veldig fin og god base for fiskesuppe.
Og det var slik jeg tenkte nå. Bra start med de to ingrediensene. Dessuten hadde jeg en litt sliten lime som viste seg å være like fin inni. Fennikel kjøpte jeg for et par uker siden, og den hadde holdt seg bra i kjøleskapet. Denne grønnsaken må til i ei fiskesuppe, mener nå jeg.
Litt løk, hvitløk og faktisk litt ingefærrot brukte jeg også. Hadde igjen 3 gulrøtter som jeg hakka opp, samt 4 poteter. Matfløte har jeg alltid i kjøleskapet, da den har lang holdbarhet. Fikk bruk for den nå. Helt til slutt hadde jeg oppi seibiter. Krydra med salt og sitronpepper.
Og så vart det middag. Faktisk 3 porsjoner, så den andre spiser jeg i dag og den tredje putta jeg i fryseren.
Et spørsmål fra Yngste barnebarn fikk meg til å tenke litt nøyere etter her om dagen. Det var jo egentlig et helt vanlig spørsmål som jeg også får ofte fra folk jeg møter når jeg går turer med puddelen. «Hvor gammel er Barney?» «Jo, han er ti og et halvt år omtrent», sa jeg. «Hvor mange hundeår er han da?» Hun har nemlig fått med seg at det er forskjell på hundeår og menneskeår. Det har vi snakka om tidligere.
Det blir jo litt feil, for år er år, si…..men en lur sjel har nok funnet ut en gang at sju hundeår er ett menneskeår. Dette for sånn cirka å kunne regne ut levealder. Hunder lever vanligvis kortere enn sine eiere. (Men det er faktisk likevel ikke så enkelt…fant jeg ut etter hvert. Kommer tilbake til det senere..)
Men begynte jeg å regne. Enkel matte, da. Jeg har tenkt før at han snart når igjen meg i alder, men akkurat når hadde jeg ikke reflektert over. Før nå. Han har i hvert fall passert 70 år, i og med at han er over 10 menneskeår. (Eller?)
Han ble født 14.februar 2015. Hvis jeg skal ta teorien om 7 år pr levd liv bokstavelig, ble han altså 75 år den 14. august. Og vi feiret deg ikke, Barney 😅 (Men nå etterpå har jeg altså funnet ut at det kan være feil…..)
Alt dette snakket jeg med Yngste om. Men i tillegg sa jeg: «Men jeg blir jo også 75 i år!» Det visste hun egentlig. «Da er vi jo like gamle, Barney og jeg»(Kunne ha vært.)
Barney har altså nådd meg igjen.(Eller har han nå egentlig det?) Jeg sjekket nærmere etter at jeg snakka med Yngste, for da jeg nevnte dette for en nabo kom hun med en annen teori og utregningsmodell. Så derfor vart det Googling og AI og hele pakka for å finne riktig svar. Det viste seg å finnes masse om dette på Internett så klart. Menneskeår kontra hundeår Utdrag av hva AI /KI sier: «Den tradisjonelle tommelfingerregelen med «7 hundeår for 1 menneskeår» er en myte; hundens aldring er raskere i de første årene og saktere med alderen, med større avhengighet av rase og størrelse. Moderne metoder, som den logaritmiske formelen Menneskealder = 16 x ln(hundeår) + 31, gir en mer nøyaktig beregning ved å ta hensyn til at hunder eldes raskere enn mennesker i starten.» ♦️ Nei vel. Da har jeg innbilt både meg sjøl og Yngste barnebarn at Barney er eldre enn han er, og at vi begge har 75-årsjubileum i år. Blir feil det vettu. Barney er mye yngre, han, og takk for det. Hadde mistanke om det også, for han er da så innmari leken og spretten. Antageligvis er han mellom 60 og 70) Da får jeg heller jubilere alene da når tida kommer senere i år. Ikke helt alene, da, for regner med at både Barney og familien vil være med på festen. Og når det gjelder Barneys alder kan det være det samme, men kan hende at nerden i meg ikke klarer å holde seg unna den vanskelige utregninga😅 Agria sier: Hvor gammel er hunden din i hundeår? Og til slutt et oppklarende skjema fra hundesykehuset Evidensia:
Jeg tok bilder sjøl om dette ikke er et uvanlig syn i nabolaget vårt. Det er mange hester på den nærliggende EKT rideskole og husdyrpark. Nydelige hester av forskjellige raser, størrelser og fargeprakt. Jeg har sagt det før og sier det igjen: Føler noen ganger at Barney og jeg har flytta på landet. Men vi bor i hovedstaden. Mer landlig akkurat her vi bor enn der jeg bodde i Hamar for over 5 år sida.
Hester er skjønne dyr. Finnes mange skjønne dyr. Puddelen Barney er for eksempel en av dem. Han er forresten blitt vant til hestene. Og hestene er vant til ham og andre hunder. Går så greit å passere på kort avstand atte…..
Akkurat på bildene her hadde de kommet litt lenger unna. Det var også mange flere hester enn du ser her. De var på den daglige ettermiddagsturen i skog og eng, med barn på ryggen og voksne trygt ved siden av som leier hestene. Sikkert trivelig for både barn og hester.
En god ting kan ikke gjentas for ofte, si. Jeg har skrevet mye om dette tidligere, og gjør det altså igjen. Det var tid for den månedlige boblelunsjen i bydelen. Dit er det en 20 minutters spasertur, som i seg sjøl var en hyggelig begivenhet med to gode naboer, A og E. Vi var ute i god tid for å få sitte ved samme bord. Dessuten var det tre andre naboer som også hadde meldt seg på og ville sitte sammen med oss etter hvert. De kom med bil.
Så viste det seg at jeg også var ønsket ved et annet bord. De hadde tatt av plass til tre av oss i tilfelle det vart aktuelt. Det var mine nyeste bekjente som satt der. Hun jeg ble bedt hjem til etter en tidligere boblelunsj, og hennes venninner. Kjempetrivelige folk det også. Da jeg fikk agurksuppe og mye annet godt Vi var forresten også nylig på restauranten Solvik sammen. Veldig hyggelig. Det vart Hei Solvik på en onsdag
Så sto jeg der, da. Følte på en måte at jeg hadde dobbelbooket😆 Mulighet for sitteplass både her og der. To forskjellige seksmannsbord. I hver sin ende av lokalet. Luksusproblem.
Jeg valgte naboene denne gangen. Sjøl om vi kan prate mye sammen ellers, var det de jeg hadde kommet sammen med. Så slik vart det. Og de er kjempehyggelige.
Den konfliktskye delen av meg sørget i hvert fall for å få snakket med de andre hyggelige damene ved det andre bordet både før vi satte oss og før vi skulle gå. Samt at jeg fikk hevet glasset og skålt med dem underveis😅 Det hadde jo vært supert om et bord hadde vært så stort at vi alle 9 kunne ha sittet der🤗 Men vi sees nok garantert igjen en annen gang……
Det er alltid hyggelig å møtes på dette stedet denne fredagen i måneden, og vi tropper nok opp igjen i september også. Beklager, men kan ikke dy meg
Hva driver de med? Puddelen Barney med armene, nei mener frambena😜, oppå bordet og Yngste barnebarn som har hans fulle oppmerksomhet. Litt av et radarpar de to her når de er sammen. «Jeg vil være med på alt du foretar deg!», viser puddelen med kroppsspråket sitt.
Og noen ganger prøver han å uttrykke det med stemmen også. Vi skjønner ham så godt, men frustrasjonen blir ikke mindre av at han ikke får være med på alt menneskebarna driver med.
Her er det sparkesykkel som gjelder. Barney, du er en puddel, og dermed en hund, og må skjønne det. Men uansett tror jeg at han setter veldig stor pris på at det skjer ting rundt ham. Og det skjer alltid mer når barnebarna er i nærheten enn når det bare er trege meg😝
Glemt eller mista? Eller rett og slett stjålet og hensatt? Ikke godt å si. Tema skal egentlig være GLEMT, for fikk en utfordring fra Utifriluft-Margrethe igjen.
For lettvinthets skyld bladde jeg i bildearkivet jeg har på bloggen, for å finne noe som passet. Det første og øverste bildet er fra februar 2019 på Hamar og viser altså en ganske så nedsnødd sykkel. GLEMT eller stjålet? Glemt, mistet eller stjålet her? Vannet i Mjøsa altså😅 En tidlig vårdag i 2019.
Og snøen utafor OL-amfien på Hamar en varm junidag for en del år sida. GLEMT å tine? Tok nok litt tid, for ble stadig påfyll fra ishallen. Så en logisk forklaring.
GLEMT stolen sin oppå der? Antageligvis tvilsomt. Mest sannsynlig har den blåst oppå gjerdet, eller en morsom fyr har putta den der. Barney syntes i hvert fall det var rart. Dette var også på Hamar for en god del år sida.
GLEMT? Her vet jeg faktisk svaret. Dette er min vante som jeg fant igjen akkurat her på trikkeholdeplassen da jeg returnerte fra sentrum av Oslo. Jeg hadde mistet den da jeg gikk på trikken på vei ned til sentrum, og et snilt menneske hadde lagt den der slik at jeg skulle finne den igjen. GLEMT eller mistet? Ballen lå i hvert fall lett henslengt nedi krattet, og puddelen luktet seg fram til den. Fin skatt. Han er jo en god skattejeger. Og barnesolbrillene? Lå midt utpå Ekebergsletta.
Og det aller nyeste GLEMT-bildet må bli av sykkelen som sto inntil en stubbe i skogen vår. Men glemmer du en sykkel? Sikkert stjålet. Eller kanskje ikke, for etter fire dager var den borte. Forlatt i skogen, eller?
