Der kom den igjen. Ikke den samme som var her tidligere på sommeren, men en helt ny og frisk en. Det var bare EN knopp på planta i vår, så trodde det skulle bli med den ene, men neida. Det har danna seg mange nye knopper i løpet av sommeren, og det uten at jeg har lagt spesielt merke til det. Stusselig var roseplanta i vår etter vinteren også, så jeg hadde ikke store forhåpninger til den. Men sett slikt. Nå viser den seg i all sin prakt igjen med en nydelig utsprunget rose og masse knopper som venter på å bli like vakre. Vet dessverre ikke hva denne rosa heter, for den sto i bedet her da jeg flytta hit for litt over tre år sida. Bak skjønnheten kan du skimte en annen akket, rosa blomst. Det er en astilbe. Staude som jeg fikk fra hagen til dattera mi for et par år sida. Koselig med blomster, da…..
Rosa rose som blomstrer i hagen min med en rosa astilbe i bakgrunnen
Hender det at du har drømmer hvor du vikler deg inn i alt mulig rart? At du går deg bort, eller at det blir helt håpløst å få brukt telefonen?Vanskelig å sette ord på det, men prøver. Kan være en situasjon hvor jeg skal til et bestemt sted, og det plutselig blir fryktelig vanskelig å komme seg dit. Masse rare hindringer i veien. Hvis jeg i det hele tatt husker drømmen når jeg våkner, tenker jeg at dette kunne ha blitt en detaljrik, rar og surrealistisk film. Drømmer ofte veldig detaljert både når det gjelde farger og gjenstander. Tenker også at hvis jeg forteller om de rare drømmene mine, kan jeg fort bli tatt for å være rimelig skrudd i huet. Så rart er det noen ganger…. ♦️ I dag hadde jeg en lignende opplevelse i virkeligheten. Snodig. Jeg hadde satt fra meg bilen i en parkeringskjeller hvor jeg aldri hadde vært før. I etasjene over var det noen butikker. Jeg skulle finne utgangen fra kjelleren opp til den ene butikken. Skilt på døra. Så langt greit. Inne i gangen sto det ikke flere skilt. Gå opp eller ned trappa eller rett fram gjennom døra jeg så? Døra var låst. Gikk ned. Alle dører stengt. Heis var det der. Prøvde den. Men hvilken etasje? Ingen merking. Kjørte opp, gikk ut, bare stengte dører. Inn i heisen igjen, prøvde en annen etasje. Samme elendigheta. Kom meg ikke ut. Fikk ikke panikk, for visste hvor jeg kom fra. Gikk dit og starta på nytt. Valgte heller å gå ut veien jeg hadde kjørt ned med bilen🫣 ♦️ Merkelig opplevelse. Høres ut som utstyrt med null retningssans, men er egentlig ikke det heller, skjønner du. Så ender opp med å skylde på dårlig merking….men kanskje litt forvirra i huet akkurat da☺️ Det var nesten så panikken tok meg….. men bare nesten, for visste at jeg kom meg ut på et vis. ♦️ Fra butikken vart det lettere. Ut på gata, fant dør lenger bort, rundt hjørnet, hvor det sto merket P for parkeringskjeller. Tenkte mitt da jeg gikk inn. Hvor vanskelig skal dette bli? Neida, vart så enkelt, atte. Trapp ned til dør hvor det sto en stor P, og vipps så jeg bilen min borti der. Neste gang skal jeg nok få det til. For tør å dra dit igjen……. PS. Bildet jeg har valgt er ikke fra dette stedet, for da var jeg ikke i modus for fotografering. Dette er bare en sykehuskorridor, også med masse dører.
«Kan være skikkelig impulsiv hvis jeg bare får tenkt meg om», si……Det rare, og fine, er at jeg med åra faktisk ikke tenker meg om særlig lenge heller. Gjorde det før. Er stolt over at jeg kan ta avgjørelser på forholdsvis kort tid nå for tida. Kan noen ganger være store fordeler med det også. Slik som på søndag. Jeg fikk såpass som godt over en times varsel, så det gikk faktisk veldig greit. ♦️ Nabo K ringte og lurte på om jeg ville være med på restaurant å spise middag med dem klokka seks. Hadde ikke spist ennå, jeg, og ikke hadde jeg begynt å tenke på kokkeleringa heller, så jeg sa tvert JA TAKK. Jeg skulle bli påspandert både middag og drosjeskyss. Ikke måte på. Men da foreslo jeg at heller Leafen min kunne frakte oss dit. Og det var greit, fikk jeg høre. Fikk da være måte på gavmildhet, tenkte jeg.
Jeg gikk fart på meg. Rakk både å dusje, vaske håret og gå tur med Barney. For han kunne ikke bli med. Det skal sies at han faktisk har vært med når jeg har spist utafor heimen i det siste. Du har sikkert også observert det hvis du har lest tidligere innlegg her hos meg. Den siste gangen var da jeg spiste Fish and Chips i Sverige. Det vart faktisk det jeg valgte denne gangen også. Høres skikkelig enspora ut i matveien kanskje, men var vel en tilfeldighet, håper jeg.
Biffsnadder var et annet alternativ, men jeg pleier å gå for fisk, kylling eller skalldyr hvis det er på menyen.
Det var MYE mat. Og jeg spiste og spiste. Hadde nok klart meg med halvparten hvis jeg skulle ha valgt sjøl, men neida, spiste opp alt, jeg. Fikk gå for denna gangen. Ikke så ofte at jeg overspiser. Men ikke nok med det….. ♦️ De skulle ha dessert, og det skulle også påspanderes. Klarte jeg å si nei takk? Så klart ikke, matglad som jeg er. Vi har da egen dessertmage, vart vI enige om. Så da vart det som du ser på bildet nederst her. Heldigvis tok jeg «panacotta med bringebærcoulis og valnøttcrunch», for den «fløyelsmyke vanilje- og limekremen med sjokolade, pistasjcrunch og mynte» både var…. og så god ut, men var utrolig mektig…og ikke minst MYE, sa min nabo. ♦️ Så da var det over, vi var gode og alt for mette, og Leafen frakta oss trygt hematt. Og søndagskvelden vart helt annerledes enn jeg ante tidligere på dagen, takket være en hyggelig nabo som var impulsiv, og at jeg klarte å ta utfordringen på strak arm. Ikke så veldig vanskelig avgjørelse for meg, da….😅
Jeg har bodd mange steder i Norge, både på bygda og i by. Og nå bor jeg som kjent i hovedstaden. Det er en ting som er litt rart. Jeg har aldri vært så nær den norske fauna som nå. Altså det ville dyrelivet. Nå skal sies at jeg ikke bor midt nedi Oslogryta, men likevel da…… ♦️ Etter at jeg flytta hit for litt over tre år sida, har jeg sett rev og rådyr mange ganger. Det så jeg aldri der jeg bodde før. Her spaserer de gjennom hagen og i veien forbi huset mitt rett som det er. Lenge sida jeg har sett reven nå, men her om dagen, eler rettere sagt kvelden, kom rådyret igjen. Jeg var en snartur uti hagen med Barney for at han skulle få tatt siste tisserunden for kvelden. Fort gjort det. Klokka var 23. ♦️ I sidesynet så jeg noe som rørte seg. Den sto og så på meg uti gata, 4 meter unna. Heldigvis var jeg snarrådig, tok opp telefonen og fikk tatt en liten filmsnutt. Merkelig nok så oppdaga ikke Barney den. Her er filmsnutten:
Stillbildene som jeg viser av rådyr her, har jeg tatt tidligere. Men alle er fra nærområdet, max 400 meter unna boligen min. ♦️ Veldig hyggelig er det med disse dyra. Bortsett fra at rådyra elsker å spise tulipanene mine om våren. Og litt andre planter også. Men pytt, pytt…. Og det er ikke bare rådyr og rev. Ekorn er det masse av. De ser vi hver dag vi går tur i skogen.
Nydelig bringebær. Jeg har ikke det i hagen min, men har plukka likevel, hos folk som er borte. Tør lett å blogge om det, for har ikke vært på slang. Gjør det faktisk på oppdrag fra nær familie når de er på ferie. Midt i sesongen nå, så det bugner nedi hagen. Barney var med første dagen jeg plukka. Gikk ganske greit det. Han fant fort ut at han kan kunne glefse i seg bær rett fra buska. Jeg måtte bare passe på bollen med bær. Den fikk han ikke lov til å spise av. ♦️ Tre dager senere var jeg der att, og plukka enda mer. Da fikk Barney være igjen hjemme. Var tross alt litt enklere å plukke uten ham ved sida av meg. Jeg beholder ikke all bæra sjøl. Det får være måte på grådighet. Jeg tar bare noen få, små bokser og putter i min egen fryser. Resten legger jeg i bringebæreiernes fryser. ♦️ Det skjedde noe mer den dagen. Bringebæra befinner seg ved naboens gjerde, og de naboene er kjempekoselige. Faktisk så ekstremt koselige at jeg som bringebærplukker fikk tilbud om både tomater og agurker fra drivhuset deres. Jeg takka ikke nei. Og gjett om det var godt. Fantastisk god smak på slike nyplukka, norske tomater. Og lukta minna meg om den gangen jeg hadde sommerjobb som tomat- og agurkplukker i et drivhus i ungdommen. Kjenner aldri den gode lukta på tomater jeg kjøper i butikken. Nostalgi vart det.
Vel hjemme igjen og i egen seng, eller rettere sagt mi seng. Barney får lov til å ligge der, både dag og natt. På bildet her koser han seg tilsynelatende stort og prøver ut det nye sengeteppet jeg kjøpte med 70% avslag her om dagen. Vart visst godkjent av puddelen. Men han ser likevel litt skeptisk ut, og lurer nok på om han enten blir jaget ut, eller om jeg har skumle hensikter som for eksempel klipping av pels. Da er han nemlig på allerten, og prøver å gjemme seg under stuebordet. Han er nemlig tankeleser, denne puddelen, har jeg funnet ut. Hvis jeg som her tenker at snute burde ha vært klipt litt, for at han skal sjå ut som en ordentlig puddel igjen, værer han det….og stikker. Uten at jeg sier ett ord. Hvis jeg ikke tenker på sånne skumle hendelser, rømmer han ikke. MÅ garantert være tankeleser. Jeg klarte å lure ham likevel, litt senere på dagen, og slik vart han sjående ut etter at jeg hadde jobba med klippemaskina i ansikt og på snute👇👇Kunne ha tatt enda mer, ser jeg nå, men vart i hvert fall bedre….. I september 2018 hadde jeg et annet innlegg om klipping av Barney. Det kan du lese her: Salong ubehag eller salong skamklipp?
Jeg har begynt så smått å ta litt videosnutter når jeg går på tur, i tillegg til bilder. Tror egentlig jeg vet hvorfor det ikke har blitt så mye av det tidligere. Har som regel alltid puddelen i andre enden av et bånd i venstrehånda, og da blir det ikke enkelt å manøvrere telefonen samtidig, for å ta bilder. Og enda vanskeligere blir det å filme. Må satse på å slippe båndet og gi ham frie tøyler ei lita stund, sjøl om det er båndtvang. Slik som jeg gjorde på videoen under her, der Barney storkoser seg med ballen.
Og en litt roligere setting, hvor han bare går tur…og skvetter litt☺️👇👇👇
Jeg tok en del videosnutter av Barney på togturene mellom Mariestad og Oslo (via Göteborg), som det vart så som så kvalitet på. Men vil vise dem likevel. Har ikke vært flink nok til å filme hittil, men har tenkt å gjøre mer av det framover. Dessuten må jeg filme i liggende format når det skal på YouTube og så inn på bloggen etterpå, har jeg skjønt. Det «stående» formatet passer best på Instagram og Snapchat. Dessuten har jeg først nå funnet en videoredigeringsapp på telefonen min. Bedre sent enn aldri. Det er en gratisapp. Starter med den. Første videosnutten jeg viser er en sånn, sammensatt av flere små videosnutter. Nedenfor der setter jeg inn originalene. Vart litt mer allright den øverste🤗 Så heretter blir det kanskje mer av slikt? Får sjå…..
Det var fint vær da vi oppholdt oss i Mariestad på ferie. Reisedagene til og fra var mer utrygge værmessig sett, så egentlig heldige med det. For når man reiser er det greiere med noen regnskurer av og til. Barney og jeg hadde nå tatt fatt på hjemveien, bare vi to, for de andre skulle feriere videre der borte. ♦️ Først tok vi tog fra Mariestad til Göteborg, og så skulle vi vente i godt over 2 timer i Göteborg før vi skulle på et nytt tog videre til Oslo. Hadde vært OK med oppholdsvær slik at vi kunne ha spasert fra sentralstasjonen ned til vannet, men det høljregna. Ut måtte vi, for Barney skulle luftes før turen videre. Gikk greit, for regncapen hadde jeg plassert øverst i sekken, og den vart det virkelig bruk for. Vart dårlig med sightseeing. Vi vandra bare rundt hushjørnene på togstasjonen; litt att og fram. En liten videosnutt:
Det var bedre å være innendørs på togstasjonen, sjøl om vi ikke fikk sett så mye av Göteborg som vi ønsket de par timene vi var der. Men det var rikelig med folk, så mye å sjå på der vi fant oss en plass på en benk etter hvert. Under her ser du toget vårt. Hadde sjekka på forhånd at det var lov med dyr ombord. Vi måtte bare gå inn i en vogn som var tillatt for puddelen.
Og der fant vi oss godt til rette. Barney er såpass liten at han slapp å betale for reisa. Men likevel breia han seg etter hvert bra på gulvet. Det satt ingen andre akkurat der.
Litt smal i øya og trøtt kanskje? Tar på å feriere, sjøl for en puddelgutt. Tar seg nok snart en lur på toggolvet. Og til slutt endte han opp på fanget, sovende med hodet på armen min og i vinduskarmen. Men først var det fint å sjå ut gjennom vinduet.
Ny vri på fotograferinga. Fikk tips i et fotokurs. Avhengig av stille vann for å få det til. Men dette var et spedt forsøk på å teste trikset. Har sett bedre resultater av andre, men en liten test vart det fra min side, sånn i starten. Skal nok være OBS på muligheter senere når et stille vann dukker opp. Blir jo enda bedre ved stille sjø eller hav. Her var det bare to tilfeldige vannpytter i nærheten. Trenger jeg forklare motivet? Kanskje det øverste? Vannpytt på tennisbane hvor sittebenker speiler seg i vannet. Og så snudd bildet oppned. Ganske enkelt. Samme prinsipp på det nederste bildet. Hus som speiler seg i vannpytt. Uten å være beskjeden, kan det jo kalles for sneven av fotokunst…..
