Hva jeg brenner for? Kan være mye det, men når det gjelder hva jeg bruker fritida mi på sånn jevnlig, må jeg tenke meg om for å kunne svare på fotoutfordringen til DIXIEROSE. Har jeg egentlig noen HOBBYER, da? Hva er min lidenskap?
Er det kanskje å samle på enhjørningeffekter? Nei, det er Yngste barnebarn sin lidenskap for tida. Typisk for 5-åringer kanskje? Jeg prøvde meg med fake enhjørningskostyme for ei stund sida. Har ikke slikt utstyr, vettu. Bare et moro-filter på Snapchat.
Men nå har jeg bestemt meg for hva det må være. Det første er fotografering. Er absolutt en amatørfotograf, men synes det er moro likevel. Og det kommer godt med i denne blogginga mi som jeg driver med. Her representert ved en annen fotograf som jeg tar bilde av.
Og den andre hobbyen jeg har er dermed blogginga. For det er en hobby. Ikke mye penger å tjene på denne aktiviteten. Da må jeg eventuelt komme meg høyere opp på bloggtopplista. Flere hobbyer? Nei, egentlig ikke. Barney og turene med ham er ikke hobby. Han er familie🐩😉
Skjer heldigvis litt forskjellig på de daglige turene til Barney og meg. Litt variasjon i hverdagen gjør susen. Som du sikkert har skjønt av bildet, blir det litt puddelprat i dag også. Men hvem har han truffet her, da tro. Det er helt riktig som du tenker, en sau. Og jeg har nevnt det før. Vi er så heldige å bo i nærheten av en husdyrpark. EKT heter den, eller rettere sagt EKT Rideskole og Husdyrpark. Dyra er vanligvis innafor gjerdet i parken, men noen ganger får geiter og sauer lov til å beite på området rett utafor, og det er sikkert stas. Graset er vel grønnere på andre sida av gjerdet?😉 De får i hvert fall testa ut om det er sant. ♦️ Puddelen var litt usikker på hva denne skapningen var. Ville han leke? Nei. Barney prøvde seg på det. I tillegg hadde han akkurat funnet et skatt som han tydeligvis ville vise fram til dette fremmede vesenet. En enslig henslengt barnestøvel i buskene. Sauen var ikke interessert. Mer opptatt av graset, men samtidig med et tydelig åpent blikk mot trusselen foran seg. Barney skjønte heldigvis faren med horna oppå huet på det fremmede dyret, så trakk seg fort tilbake da sauen bøyde nakken. ♦️ Var det ikke en slektning likevel da? Han var jo både brun og krøllete. Nei, vel da….. Se videoen jeg tok av dem:
Tema AVKJØLING i DIXIEROSE sin fotoutfordring. Det siste riktig kalde jeg husker som kan kjennetegnes som avkjøling, må være badinga i Østersjøen da vi var på Gotland i mai. På bildene her er det hundene Barney og Blu og reisekamerat Nabo A som tar seg en svømmetur. Det skal sies at jeg også duppa hele legemet nedi, dog uten å svømme. Var jammenmeg kaldt. Den ene dagen vi bada var det bare 8 grader, og den neste dagen, på et annet sted, var det hele 12 grader. Her er noen av innleggene jeg skrev i den sammenheng: Slite, 8 grader i vannet og alle bada. Krusemyntegården, og OBS jeg bada. Og de 2 tidligere fotoutfordringene jeg har tatt: Tema vann, sa DIXIEROSE Venner og fotoutfordring
Elsker reker og andre skalldyr. Hvorfor har jeg det ikke oftere? Veldig dumt. Hadde en pose med reker i fryseren som jeg kjøpte for ei tid tilbake. Kjekt å ha, tenkte jeg. Ringte sønnen min her om dagen også. «Vil du komme på middag en dag?» Jada det ville han. Han skulle ringe i god tid så jeg rakk å forberede mat. Men han fikk lov til å bestemme dag. De er jo mer travle de unge, så helt greit for meg at de finner tidspunkt. Vi bestemte oss for reker og eventuell annen sjømat. Så vart dagen fastsatt. Jeg fikk tid til å langtine de frosne rekene og ordne litt annet.
Og for å gjøre måltidet enklere, gjorde jeg rekene spiseklare. Hadde nemlig god tid til å sette meg på terrassen og rense reker før sønnen kom. Han bidro også med mat. Stilte med ingefærmarinerte scampi og i tillegg scampi som han stekte i ovnen her etter sjøl å ha marinert dem i olje, hakket chili og hvitløk, salt og pepper. Både koselig og godt detta, så vart en festlig vri på en vanlig mandagskveld….og faktisk den siste dagen i juli. ♦️ Noen tidligere skalldyrinnlegg: Mysteriboksklubben og skalldyrsuppa Nå er skalldyrene i hus Impulsiv krabbe eller krabbe-impulsiv?
DIXIEROSE sin fotoutfordring nr.2 for min del, blir bilde med tema VENNER. Venner kan være så mangt, og jeg valgte venner som det er lov til å offentliggjøre uten tillatelse. Føler at hunder er akseptabelt å vise. Min venner må jeg spørre om lov. Har ikke spurt disse tre om de egentlig er venner, men de virker nå rimelig godt forlikte når de treffes i skogen og andre steder. De sees ofte, for de er naboer. Min Barney og naboene Blu og Iva. Her er forrige innlegg i denne bildeutfordringen: VANN
DIXIEROSEga meg og andre bloggere en fotoutfordring. Jeg sa at jeg skulle prøve å henge meg på. Vet jo ikke om jeg får til alle, men starter i hvert fall. Se på linken over her så skjønner du hva det dreier seg om. Det var mange ord hun ramset opp. Jeg skal altså vise et bilde som illustrerer ett av ordene her nå. Jeg velger ordet VANN som det første. Det vart lett for meg, for her om dagen vart jeg utsatt for et regnskyll av en annen verden, og da vart det vanndråper på bilvinduet mitt. Det er mitt enkle og første bidrag til denne fotoutfordringen fra medblogger DIXIEROSE🙋🏼♀️ Og her ser du mer av den omtalte regnstyrten: Vi fikk vaska oss skikkelig , si…
Faktisk ikke det lureste jeg har gjort i livet, nei. Vet at det er stort, men at det er SÅ stort…..Har nok bodd her for kort tid til å skjønne det. Opplevd det bare en gang før, og det var i fjor. Var pandemi de to åra før, så da vart det ikke arrangert Norway Cup. Jeg har sett tallene. 2350 lag og 30.000 spillere. Verdens største i sitt slag. Klart det er mye folk. Og jeg er superimponert over de som arrangerer. Tenk hvilken logistikk! Kampoppsett, matservering, overnatting og transport. Det et jo ikke bare spillere. Tenk på alle trenere, støtteapparat ellers og ikke minst alle som skal se på….. Klart at det blir trafikk av slikt, også på veiene.
Når det gjelder meg oppi alt dette, kan sies at jeg altså var så dum å begi meg på tur med bilen i dette kaoset. Kunne faktisk ha tatt en vanligvis stor omvei og kommet raskere fram, men gjorde ikke det sjølsagt……Da satt jeg der, da, i kø med andre biler…..og en følelse av hundre busser. Det er nemlig satt opp maaaange ekstra busser, og det er jo bra for alle deltakerne og publikum. Men…..de kommer jo heller ikke fram. De står i kø som oss vanlige bilister. Jeg kunne ha gått mye raskere dit jeg skulle, men så var det dette styrtregnet som kom samtidig, da. Men i etterpåklokskapens tegn hadde det uansett vært lurere.
Har satt inn en god del bilder her for å illustrere. Hadde faktisk veldig god tid til å fotografere. Jeg hadde ikke andre store planer denne dagen, så prøvde å tenke positivt. Det er da vel aldri lurt å irritere seg? Kommer ikke noe godt ut av det. Satte på radioen, tok bilder, sjekka mailen, så på Instagram….og slikt. Fikk tid til alt dette, skjønner, du, for sto stille leeeeenge om gangen. Faktisk egentlig ganske komisk. ♦️ Men at jeg skal huske dette til neste år? Håper virkelig det. Jeg linker til det andre innlegget jeg skrev om samme turen: Fikk vaska oss skikkelig, si…
Merkelig nok forble Barney og jeg tørre. Nesten et under. Vi tok bilen til et sted ikke langt unna for å gå tur i et annet terreng. For å få litt variasjon i turgåinga vår. Så ikke ut som det skulle bli regn. Glemte å se på YR-kartet også. Kjørte av gårde, og plutselig sprakk himmelen, føltes det. Heldige oss satt i bilen. Tåler regn både puddelen og jeg, men godt å slippe DET styrtregnet. En som virkelig tåler det, trengte det og sikkert ble glad, var bilen min. Den var møkkete før vi dro fra carporten og var skinnende ren da vi returnerte. ♦️ Før vi kom så langt som hjem, fikk vi gått turen vår i oppholdsvær. Skikkelig flaks med timinga. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, kan jeg konkludere med. Alt vart jo egentlig bare perfekt. Bortsett fra noe annet som skjedde på turen. Det tar jeg i et senere innlegg. Men først skal du få se en filmsnutt jeg har satt sammen:
Lett skal det ikke alltid være. Heller ikke i den lille bloggverdenen. Jeg skriver stort sett om det som skjer rundt Barney og meg, naturen rundt oss og litt til. Rabler ned det jeg har lyst til der og da. Det er en god del som leser og noen kommenterer. Hyggelig. Det er slik jeg også forholder meg til andres blogger. Leser innleggene til mange av dem, og kommenterer av og til når jeg føler for det, og har tid. Men leser mer enn jeg kommenterer. ♦️ Det er bloggere i alle kategorier her inne på Blogg.no, og det er interessant både for oss medbloggere og andre lesere. Vi har forskjellige meninger så klart. Akkurat som i samfunnet ellers. Noen er mer rett fram med meningene sine enn andre. Og greit nok det også, bare det ikke utarter. Men så kan det diskuteres her som andre steder i samfunnet. Er det mobbing eller meningsytring? Og hvor lettkrenka er vi? ♦️ Diskusjoner og ymse påstander blir det både i blogginnlegg og i kommentarfelter. Jeg leser og tenker og vurderer om jeg skal hive meg innpå sjøl også. Men står som regel over. For min del synes jeg fortsatt, som jeg alltid har syntes, at skal man kritisere noe, bør det gå på sak og ikke person. ♦️ Fortsetter blogginga mi på en nøytral og trygg (og kanskje feig) grunn uten innblanding av politikk og religion, tenker jeg. Barney er trygg å blogge om😉 Og skal fortsatt vurdere sterkt før jeg kommenterer blogginnlegg som uttrykker meninger innen politikk, religion, klima og innvandringspolitikk….for eksempel🫣 ♦️ Alt vi skriver blir stående her for evig tid, så kanskje lurt å tenke seg om. Jeg heier faktisk også på de som tenker positivt, og som uttrykker det både via blogginnlegg og i kommentarfelt. Det er vel ikke noe galt med det? Noen mener at DET også blir for mye, men jeg mener at hver og en av oss må få uttrykke oss på den måten vi sjøl vil, bare vi ikke tråkker andre alt for mye på tærne…..
Impulskjøp her om dagen. Var på kjøpesenteret av helt andre årsaker. Der er det slik laga at en må passere masse butikker i runden en går før en når rulletrappa til parkeringsetasjen. Kommer til grunnen for overskrifta senere. Interiørbutikken hadde sommersalg. Opptil 70% avslag, sto det på store plakater utafor. Og jeg måtte inn, sjøl om jeg ikke trengte noe akkurat da. Drar som regel nok stash i hus gjennom et år, så må begrense innkjøpene. Jeg er heldigvis ikke av den kategori som i ett sett må skifte ut interiørdetaljer i leiligheta mi. Blir rimeligere også på den måten. ♦️ Men denne gangen vart det ikke bare kikking. Jeg kom ikke tomhendt ut, for å si det sånn. Endte opp med et grønt sengeteppe i bomull, en strandkjole og en grønn vase. Alt i farger som jeg altså ikke kunne motstå. Og alt med 70% avslag i prisen. Da måtte jeg bare. Den grønne vasen passer nemlig perfekt inn fargemessig i stua mi. Kan bli FOR mye grønt også så klart, men jeg syntes den var lekker i formen også, så da vart det slik. ♦️ Klippet av en nyperose/rynkerose fra hagen, og vips vart det en ny interiørdetalj. Disse rosebuskene sto i hagen min da jeg flytta hit, men det viser seg at det er ikke lov til hverken å selge eller plante dem lenger. Men de er visstnok ikke så bannlyst at de må fjernes. Må bare sørge for at de ikke danner rotskudd og sprer seg som ugras i nærområdet. Jeg klipper dem ned hver vår, og kortklippet plen og asfalt ved siden av gjør at det ikke sprer seg videre. Den står nemlig på svartelista sammen med lupiner, gullregn og mange flere. Jeg får vurdere etter hvert om jeg skal fjerne dem, men foreløpig er det i hvert fall ingen fare for at de sprer seg. Det skjer via rotskudd, og de blir fjernet fortløpende i og med at de kommer opp i nærliggende plen, og bare der. Gressklipperen holder dem nede. Vakre er de nå uansett akkurat nå, og senere i år blir det nydelige, røde nyper, så absolutt dekorativt.
