Det er vel en dag for alt. Alle dager har en mening. Alle dager er verdifulle. Og så er det noen saker som får en egen dag. I dag er også en sånn dag. Og i går.

Det var refleksens dag.

Det visste du vel? Eller….. Nå vet du det. At det var refleksens dag i går. Det er en viktig dag. Den skal minne oss på at vi må synes i mørket. Og det er ikke bare denne dagen vi skal bruke refleks. Bruk det hver gang du beveger deg ute i mørket.

Refleksens dag er bestemt til å være den tredje torsdagen i oktober.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Det var altså i går!

Hva er vanskelig?

Vi vet det alle. Vi skal bli sett. Men lett å glemme. Har så mange jakker. Været varierer, og da må ytterplaggene variere. Slik er det bare.

Bare nå om dagen har jeg i hvert fall 5 forskjellige plagg jeg veksler mellom. Og enda er det ikke blitt vinter!

Så regner det. Så er det sol og litt mildere. Så skal jeg være litt finere. Så skal jeg på tur med hunden. Det blir forskjellige valg.

Og det vanskeliggjør bruken av refleks.
Fint med de båndene som smekkes rundt håndleddet. Men jeg må huske det.

I gamle dager hadde jeg bare refleksbrikker med snor og sikkerrhetsnål. De er egentlig greie. For de kan bare sitte der hele tida og puttes nedi lomma når det er lyst og de ikke trengs. For teit å gå med refleks på lyse dagen.

Nå har jeg sånne bånd. Og så har jeg refleksvest. Men den er jeg i hvert fall ikke flink til å ta på meg.

Men før jeg gikk ut i dag, rota jeg i refleksboksen. Har nemlig en egen boks med diverse reflekser inni skapet i gangen. Der har jeg fortsatt runde refleksbrikker med snor og sikkerhetsnål.

Tok på meg en sånn i dag, jeg. Og egentlig er det mest praktisk, for putter den som tidligere nevnt bare oppi lomma når det er dagtid. Og den blir i det plagget, for sikkerhetsnåla holder den fast inni lomma.

Bare huskse å ha en sånn brikke til hvert ytterplagg.
Og gjerne den mer moderne varianten i tillegg. Skader ikke med flere reflekser 😉

Må skjerpe meg.

Er det så nøye, da?

En bra ting er at jeg vanligvis ikke reker langsmed bilveier når det er mørkt. Barney og jeg går turer der det ikke er biler. Både på dagtid og kveldstid.

Barney har refleks. Det er refleks både i kobbelet og halsbåndet. Og han har blinkende blålys på sistnevnte når vi går tur på kvelden. Der er alt i orden.

Men har jeg alltid kontroll?
Det kan jo hende at vi skal krysse bilveier.
Og det kan faktisk hende at jeg reker gatelangs etter en konsert i byen for eksempel.
Så fortsatt må jeg si til meg sjøl: Skjerpings! 😉

Og en ting til som er vel så viktig: Tenk på sjåførene!

De fleste av oss er både fotgjenger og sjåfør. Jeg vet med meg sjøl at det er bortimot skremmende å kjøre på veien i mørket. Der det også ferdes fotgjengere.

Får sjokk noen ganger når det plutselig dukker opp en skikkelse langs veien en mørk og regntung kveld på vei hjem fra jobb. Uten refleks.

Må kjøre veldig sakte mot fotgjengerfelt, for det kan være noen der framme som ikke bruker refleks. De tror sjøl at de synes. De gjør ikke det!

Bank i bordet! (Overtroisk også) Har ikke opplevd dette heldigvis. De mørke skikkelsene ser jeg stadig, men ikke skjedd noe…..

Håper det hjelper en liten stund, med en sånn refleksdag. Men har mine tvil. Det er samme leksa hver høst.
Mørket kommer tydeligvis for fort på oss.
Nesten som julekvelden på kjerringa 😉

Ha en glitrende, blinkende helg 🙂

Og er du flink til å bruke refleks?

I fjor skrev jeg også et innlegg om refleks. Det kan du lese under her:

Refleks for alle

Og så er det et eget innlegg om Barney sitt blålys:

Blålys i natten.

Alltid tredje torsdag i oktober:

Refleksdagen

Jeg er der litt for sjelden. Burde ha vært der oftere. Men veldig behagelig og koselig når jeg først kommer meg dit. Det er frisøren min jeg snakker om.

Håret mitt

Så gammal som jeg er blitt, har jeg sjølsagt opplevd mye på frisyrefronten.
Hatt mange frisører opp gjennom også. Aldri bytta frisør for at jeg har vært misfornøyd. Er ikke så nøye på det.

Men jeg har flyttet en del, og da måtte jeg skaffe ny frisør.

Annonsørinnhold

Snart utsolgt: De beste kalenderne med spiselig innhold

Nå har jeg en mannlig frisør. Han var i en salong som la ned driften. Men startet opp igjen for seg sjøl noen måneder senere. Da fortsatte jeg hos ham der. Han er hyggelig, og flink med saksa. Og det er viktige egenskaper for en frisør.

Intervall

At han hadde opphold noen måneder på grunn av oppbygging av ny salong, innvirket ikke på meg. Flaks der. Jeg er nemlig ikke flink til å klippe meg ofte. Så da ble det akkurat passe for meg da han startet opp igjen. Perfekt!

Hos meg kan det nemlig gå 3 måneder mellom hver klipp.
Vet at mange går hver sjette uke. Det gidder jeg ikke. Har nok råd til det 😉 Men nei. Så morsomt er det ikke. Sjøl om han er veldig hyggelig.

Og så lenge jeg ikke føler at håret er alt for håpløst, går jeg her da, mens håret gror. Og frisyren endrer seg sjølsagt i løpet av denne perioden.

Sosialt?

Det er forholdsvis sosialt å gå dit også. Men jeg liker det ikke FOR sosialt 😉 Frisøren min er passe flink til å prate med meg. Vi har god kjemi, og praten går lett….når vi føler for å prate.

I går opplevde jeg noe i den forbindelse.
Det er en liten salong dette. Kun 2 frisører. Trivelig miljø.

Det kom inn ei dame som jeg kjenner så vidt. Hun er glad i å prate, så det ble litt ordveksling i det jeg fikk av meg frisørkappa og gikk bort for å betale.

“Jeg liker meg så godt her“, sa hun.
“Det er så koselig her…og så prater de ikke så mye! Jeg blir sliten av å være i salonger hvor frisøren prater i ett sett!”

Direkte som jeg kan være noen ganger, glapp det ut av meg, med et smil:

“Skjønner det, for da kan du prate så mye du vil….her”

Hadde vel ikke sagt det hvis jeg ikke visste at hun tålte det.
Hun lo.
Og frisøren uttrykte: “Det var godt sagt!”

Så da så.
Fint å treffe både frisøren og hu skravlesjuke dama i dag 😉

Har skrevet om hår før også, jeg….

Bare å  klikke inn på de blå setningene for å lese……

Min hårete historie.

Hvor ofte går du til frisøren?

Hjemmeklippa rødt hår ….og fregner……og forbytta?

Livet er spennende på godt og vondt. Det kan by på utfordringer. Og det kan være store og små gleder. Det er nå slik det er. Det er livet. Og takk for livet, sier nå jeg…..

Andres blogginnlegg 

Jeg tar meg tid til å lese andres blogginnlegg.
Noen farer jeg fort gjennom. Andre bare klikker jeg meg innpå og ser fort om innholdet er i samsvar med overskrifta.
Ikke alltid det.
Så da går jeg ut igjen.
Passer ikke meg.
Men de har nå fått et “klikk” og registrert en leser til….om de fortjener det eller ikke 😉

Så er det de andre som jeg dveler lengre ved.
Jeg besøker dem litt lenger.
Det er mange av dem.
Noen kommer jeg stadig tilbake til, for jeg vet at det blir interessant lesning.

Annonsørinnhold

Snart utsolgt: De beste kalenderne med spiselig innhold

Jeg har framsnakket flere bloggere i innleggene mine tidligere.
Det er hyggelig å gjøre.
De har fortjent det.
Men det blir ikke helt rettferdig overfor alle de andre fine.
Derfor tar jeg det etter tur, som det passer meg.

Mammapåhjul og Solliv

Puslespill, sa Solliv….
Har ikke tid til å dø, sa Mammapåhjul.
Ja. Det var et par melankolske og bra innlegg som traff meg her om dagen.

Du kan selv klikke deg innpå de blå linkene under her for å lese og se:

Mamma på hjul

Solliv

Jeg trenger sånne påminnelser.
Hele tiden.
Så viktig å sette pris på alt det fine av smått og stort som er rundt meg….både av hendelser og ikke minst alle nytelsene via øyne, nese, hørsel og smak.
Har så utrolig mye å være takknemlig for.

Er du flink til å tenke sånn?

Hvordan er dagen min i dag?

Jo, takk, nesten bare bra. Eller faktisk veldig bra, når jeg tenker meg om 😉
Jeg kunne stå opp av senga mi.
Sjøl om jeg fortsatt harker og hoster, så lever jeg!
Og jeg fikk lov til å gå ut i den stille, litt kjølige høstsøndagsmorgenen på tur med puddelen Barney. Tenk det!
Det kunne like gjerne ha føltes som et ork, men jeg klarte å tenke annerledes.
Og takk for det!
Det eneste som plager meg akkurat nå er en filleforkjølelse som snart går over!
Når jeg klarer å tenke sånn, blir jeg faktisk gladere også!
Merkelig prosess. Mental prosess.

Jeg lærte på et lederkurs en gang…

Jeg har nå rukket å være med på litt av hvert i mitt lange liv.
Motivasjonskurs og mye annet rart, som så klart har bidratt til at jeg i dag klarer å tenke forholdsvis positivt.
Jeg mener ikke at vi må tenke konstant positivt. Det blir for dumt.

Men jeg husker altså spesielt noe som en såkalt motivator sa en gang.
Hun var forøvrig kvinne.
Det gjaldt business.
Hun hadde et råd som hun ofte brukte sjøl når det var vanskelig. Når entusiasmen var fraværende.
Og det var ikke bare tanker. Det var handling.

Hun gikk rundt i en sirkel på gulvet og sa høyt til seg sjøl:
“Jeg er entusiastisk, jeg er entusiastisk, jeg er entu……”

Og denne sjølsuggesionen drev hun med til hun virkelig trodde på det. Og det funka!
I utgangspunktet var hun absolutt det motsatte av entusiastisk.
Men hun klarte å lure hjernen sin til å tro noe annet.
Veldig interessant.
Fungerer vel som en spiral også dette tankespinnet.
Starter jeg med en positiv tanke der nede i mørket og fortvilelsen, kan fort den ene tanken dra med seg flere positive tanker, og dra meg oppover!
Og det motsatte med negative tanker. Da går spiralen nedover….

Den mediterende mannen i gata….

Når jeg først er inne i disse filosofiske og meditasjonsaktige baner, setter jeg inn et bilde jeg tok i sommer  fra balkongen min.

Dette er sikkert også en måte å balansere sinnet og få roen tilbake.
Først lurte jeg veldig på hva han mannen drev med. Ser kanskje ikke rart ut på stillbildet, men han gik baklengs oppover hele veien. Med armene på ryggen som du ser. Og han hadde rolig, asiatisk musikk, ikke bare på øret, men faktisk så jeg også hørte det. Men ikke for høyt.

Jeg har prøvd å Google for å finne ut om det er en spesiell form for meditasjon, men fant ingenting.

Hva tror du?
Har du sett noe lignende?

Ha en fin høstdag hvor enn du måtte befinne deg, kjære leser 🙂

Og her er litt gammel framsnakking.

Å melde avbud er vel mer å si nei takk til et arrangement, så blir kanskje ikke helt riktig. Sier vel egentlig ikke dette når det gjelder jobb?

Eller kaste inn håndkleet. Men det gjelder også noe annet. Rett og slett heller melde til apoteket at jeg er så sjuk at jeg ikke orker å jobbe. Og forresten ikke særlig lurt å være der heller. Villle kommet til å smitte både kolleger og kunder.

Nå er jo jeg pensjonist. Men de få jobbetimene jeg har, blir avtalt i god tid, så føles som en ordentlig jobb, om jeg kan si det på den måten.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Hvis du ikke skjønner hvorfor jeg jobber når jeg er pensjonist, kan du klikke deg inn på disse gamle innleggene:

Endelig pensjonist

Apotek og pensjon

Hvorfor det, da?

Være hjemme fra jobb altså. Leste du innlegga fra de to forrige dagene, skjønner du også nesten hvorfor.

Se HER.

Ble faktisk verre av den forkjølelsen. Var på jobb 3 timer i går kveld og kvelden før der. Gikk bortimot greit.

Tirsdagen var det sår hals og ikke noe mer. Brukte kun litt Zyx sugetabletter.

Onsdagen ble det verre. Som en forkjølelse ofte pleier å bli. Starter som regel i halsen. Ble slapp og utilpass og tett i øvre luftveier.

Men skulle bare jobbe 3 timer, så dro av gårde. Kom meg gjennom økta. Rakk sikkert å smitte noen både innafor og utafor skranken 😉 Men skal ikke sjå bort i fra at det er nettopp der jeg sjøl har blitt smitta, så samma det….

I hvert fall fikk jeg meldt fra der og da at jeg måtte være hjemme i dag. Skulle jobbe 9-13 i dag. Og de så og hørte at jeg var sjuk, så det ble lett dokumentert 😉 Ikke det at jeg mener de mistror meg.

Jeg har ofte stilt opp på jobb opp gjennom med både feber og brukket arm og tå, så har litt å gå på. Jeg er ikke en “unnasluntrer”. Det vet de.

Medisineringsråd

Mange apotekkkunder tror at vi ikke blir sjuke. “For vi har jo så rikelig tilgang på alt mulig!”

Hadde det enda vært noe som kurerte. Vi har dessverre fortsatt bare remedier som lindrer. Men det kan hjelpe bra.

Så i går kveld ble det:

• Panodil mot trøkk i hue og generelt dårlig almenntilstand
• Zyx sugetabletter for sår hals
• Bronkyl/Granon for å løse opp slim langt nedafor strupen
• Saltvann-neseskylling
• Curamed hoste&hals te med ingefær, sitron og honning.
• Og for sikkerhets skyld en stor dose C-vitamin. 

Erfaringsmessig kan jeg kanskje senere få bruk for nesepray som virker slimhinneavsvellende, og minsker faren for bihulebetennelse. I tillegg til saltvannet.

I verste fall må jeg ha hostedempende. Ikke alltid forkjølelse ender opp med hard hoste. Kan ofte være nok med slimløsende. Ikke bra å bruke hostedempende hvis det er slim.

Vi får sjå. Uansett er ikke dette influensa. Det er verre.

Jeg hadde tenkt å vaksinere meg mot influensa en av disse dagene. Men det må jeg vente med til jeg blir frisk av dette.

Les gjerne innlegget: Influensavaksine?

Nå må jeg hvile….

“Men å blogge…det  klarer a`!”, sier den dumme stemmen inni hodet mitt 😉

Klart jeg kan. Ikke SÅ dårlig. Ligger ikke hele tida. Er ikke hjernedød. Bare tett i hue og brystet. Og alt går sakte 😉

Men nå skal jeg legge meg nedpå litt…..hvile en times tid.

Det er så godt å kunne si at dette er en filleting. En bagatell. Det går over!

Og vi får det alle hvert år, i større eller mindre grad.
Det finnes så mangt som er mye, mye verre…..som jeg alltid trøster meg med.

Ha en fin dag 🙂

Og formen din er bra?

Nå er det slutt på tullet. Ta deg sammen, kjerring. Skriver det ned for å gi det mer kraft. Og til og med i full offentlighet. I hvert fall de som stikker innom bloggen 😉

Finnes drittdager?

Dagen starta litt dritt, for å snakke rett fra levra.

Som det står i innledningen, kan det hjelpe å skrive det ned. Håper jeg.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

For det er vel egentlig ingen dager som er dritt? Det er bare min måte å se det på. Vet det veldig godt…… Men orker ikke å høre på det akkurat nå.

Skal ikke forundre meg om jeg klarer å skrive det av meg denne gangen også. Gjort det mange ganger før. Rene psykologtimen blir det.

Psykolog?

Ikke så ille at jeg må til psykolog.

Trenger ikke være veldig ille for å besøke h*n. Det er flere og flere som gjør det. Mer anerkjent enn tidligere. Vi burde vel gå dit før det sier helt pang mange av oss. Før var det tabu å innrømme psykologtimer. I dag blir det som et positivt ord for dagen.

Jeg har vært hos psykolog en gang i mitt lange liv. Det var en gang jeg følte meg skikkelig nede. En hendelse. Det ble med den ene timen. Jeg klarte meg med den. Heldigvis. For veldig ille var det ikke.

Men jeg husker ennå ordene jeg fikk med meg ut i verden igjen. “Du har meget god grunn til å være fornøyd med deg selv.”

Tenk at et så enkelt utsagn kunne ha så mye å si for en stakkars usikker dame ca 40.

Festet seg nok litt hardere pga personen som uttalte det. En som hadde greie på sånne ting. Psykologen.

Derfor dro jeg hjem og brukte setningen titt og ofte.

Men hvorfor drittdag i dag?

Våkna i natt med sår hals. Tok en Zyx. Vet du hva det er? Får kjøpt det resptrfritt på apoteket. Virker lett lokalbedøvende i halsen. Blir mindre vondt. Sammen med en Paracet kom søvnen tilbake.

Lå ganske lenge i dag tidlig. Vondt i halsen igjen. Ny tablett.
Så ut gjennom vinduet: snøslaps.
Gradestokken, eller rettere sagt den digitale temperaturmåleren på nattbordet som viser både inne- og utetemperatur: Null grader.

Høsten er definitivt her. Det er greit nok. Men ikke i dag.

Barney måtte ut. Og dermed også jeg. Fikk til det også vi, selv om det bare ble 15 minutter.

Men ellers har jeg det bra?

Må vel egentlig innrømme det. Alt kunne ha vært så mye verre.

Se der, ja. Nå begynner jeg å få opp igjen humøret og livsgnisten.
Dette skal nok gå bra denne gangen også.

Sakte tempo på alt jeg gjør på formiddagen, og mange planlagte gjøremål som blir utsatt. Men det tar jeg også med knusende ro. Er da litt syk, skal vite. Men ikke sengeliggende.

Skal til og med kare meg en tur på apotekjobbing i 3 timer i ettermiddag.
Hadde ikke akkurat lyst på det i dag tidlig, men med skikkelig medisinering utover nå, så skal det nok ordne seg.

Og mangler jeg noe, er det bare å fylle opp lageret der 😉

Nå håper jeg, og regner med, at denne halslidelsen er raskt forbigående…..

God bedring til meg selv!

Har du fått høstforkjølelse ennå?

PS. Jeg skal forresten ta influensavaksine snart, men må vente til jeg er frisk av dette her……

Relaterte innlegg:

Dett i desen…

Nei og nei, ikke nå igjen….

Hei og hå. Nå blir det fart i sakene. De bestilte strikkene i diverse farger ankom før helga. Dette blir garantert en større utfordring enn den fargeutfordringen jeg var med på i forrige uke 😉

De fargerike strikkene

Jeg bestilte treningsstrikker etter anbefaling fra min avstandstrener. Kaller ham det. For kommunikasjon foregår via meldinger på Whatsapp.

Ingen personlig trener i huset altså.
Jeg er lovet et treningsopplegg med disse strikkene. Det kommer nok fortere enn jeg egentlig ønsker 😉 Han er veldig effektiv av seg.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Da må jeg bare begynne å trene. Når opplegget kommer.

Strikkene er her. Fargerike og fine med forskjellig tøyegrad, om jeg kan si det på den måten. Du som har jobbet med strikker vet vel hva jeg snakker om.

Nå blir det skikkelig trening her. Romaskin og strikker. Og måtte det bare vare lenge med den treninga.

Skjemamenneske som jeg er, har jeg laget meg…..ja nettopp…..et skjema. Treningsskjema. Så gjenstår det viktigste: Å trene .

Har starta allerede med roinga. Det kan du lese om her: Hvordan kan dette endre livet mitt litt?

Fra den ene fargeutfordringen til den neste

Hvis du leste bloggen min forrige uke, skjønner du hva jeg mener. Det var TURKIS, RØD, GRØNN, GUL, ORANSJE og ROSA klesutfordring fra Frodith-bloggeren.

Da var det bare å rote i skapet for å finne riktige farger, samt tørre å ta bilder av meg sjøl. Ille nok det siste forøvrig.

Men nå blir det skikkelig utfordrende. Må bare love meg sjøl å være flink, og ikke finne på unnskyldninger for ikke å trene…..

Å ta selfies har jeg lært meg å ta…og ikke minst tåle…..gjennom denne 6-dagers klesutfordringen til Frodith. Takk skal du ha for det, kreative bloggkollega.

Den siste dagen er rosa i klesutfordringen.

Og det ble i ordets rette forstand en skikkelig utfordring. Ganske flaut faktisk.

Se på resultatet, da!

Annonsørinnhold

Snart utsolgt: De beste kalenderne med spiselig innhold

Jeg visste på forhånd at jeg ikke hadde rosa klær, så det var ingen hensikt å sjekke klesskapet.

Men jeg tok altså likevel utfordringen, og håpet det beste. Frodith hadde sagt at vi godt kunne låne plagg av andre.

Hun hadde faktisk en vri hvor hun gikk i butikken og prøvde et plagg, tok et bilde i prøverommet, og publiserte det. Kjempesmart. Så jeg regnet med at jeg også skulle klare det på en eller annen måte.

Så plutselig så jeg løsningen. Jeg har en rosa dyne i skapet. Reservedyne for gjester.

Så hvorfor ikke på en enkel måte gjøre seg ferdig med hele fargeutfordringen?

Som tenkt, så gjort. Se bare på bildet.

Og du skjønner nok hvorfor jeg ikke har noen rosa plagg i klesskapet.
Jeg kler nemlig ikke rosa 😉

Er du glad i rosa?

Men noe rosa er viktig for meg

Det er oktober og den rosa måned. Rosa sløyfe-måneden. Klikk på linken for å komme rett inn på Kreftforeningens side.

Jeg har sjøl hatt brystkreft. I februar 2015 ble det oppdaget, og i starten på mars 2015 ble jeg operert. Jeg var heldig. Slapp både cellegift og strålebehandling. Nå er det altså fire og et halvt år siden, og jeg er takknemlig for livet. Mer enn før.

Både mor og tante døde dessverre av denne sykdommen for mange år siden.

Kreft er noe dritt. Fuck cancer!

Jeg skrev noen innlegg om dette for ett år siden. Det kan du lese hvis du klikker på linkene under her.

Den rosa sløyfa og jeg.

Skal jeg tørre å åpne boka?

Og jeg blar videre.

Jeg har en del oransje klær. Noen av dem måtte tas fram på den oransje dagen i Frodiths klesutfordring.
Jeg føler vel sjøl at denne fargenyansen er den jeg kler best. Hva tror du?

Her er forøvrig foranledningen til denne fotoseansen og catwalken:

Hemmeligheter avsløres.

Og hvorfor oransje først?

I klesutfordringen skulle vi egentlig ha rosa foran oransje, men samtidig var Frodith så raus at vi kunne bestemme rekkefølgen selv.

Jeg fulgte skjemaet til og med den grønne.

Men så føler jeg det lettere å jobbe med oransje enn rosa, så derfor skyver jeg rosa foran meg 😉

Og dessuten kaller jeg meg sjøl en ORANSJEBLOGGER og ikke en ROSABLOGGER. For å dra fargebegrepet litt lenger…..

Det hadde jeg et innlegg om i min nye bloggtilværelse, for ett år siden:

Oransjeblogger?

Og antrekket er?

Bomullsponchoen er kjøpt ferdig i en butikk i Oslo for noen år siden. Husker ikke hvilken. Under har jeg en gammel singlett som jeg ofte bruker under andre topper.

Ponchoen er festet med en messingbrosje med keltisk mønster.

I halsen har jeg et tørkle som er flittig brukt. Det kjøpte jeg på loppemarked for 4 år siden. Elsker dette lange skjerfet som kan danderes på mange måter.

De varme nyansene av fersken, aprikos og oransje.

Og de andre fargene?

Det er 6 farger i klesutfordringen, og jeg har kommet meg gjennom en del av dem.
Den største utfordringen for meg var likevel å ta bilder av meg sjøl!

Jeg har nok mestret det, men har ikke villet, eller turt…. Nå har jeg gått ut av komfortsonen på det feltet! Takk til Frodith for utfordringen 🙂

Du kan klikke deg inn på de forrige fargene under her:

TURKIS

RØD

GUL

GRØNN

Og da blir det neste rosa

Jeg har allerede tatt bildet. Resultatet ble litt sprøtt 😉 Har ingen rosa klær, så du kan bare lure på hva jeg har funnet på. Fortsettelse følger 😉

Det blir i hvert fall en ROSA dag også. Kan ikke svikte Frodith og opplegget hennes….

Assosiasjonen til ROSA dag blir ROSA måned, som vi har nå.
Og det er en meget viktig assosiasjon.
Jeg kommer tilbake til det også i neste innlegg……

Heisann! I dag er den grønne dagen. I hvert fall i klesutfordringen til Frodith.  

Mitt forhold til grønt 

Jeg liker grønt veldig godt. Jeg liker å omgi meg med grønne planter i leiligheta. Men i dag handler det om hva jeg skal ha på meg. Liker jeg å bære grønne klær?

Ja, jeg liker det veldig godt også. Altså både på meg og rundt meg. Alle nyanser.
Når jeg åpner klesskapet ser jeg mange grønne varianter.

Annonsørinnhold

Snart utsolgt: De beste kalenderne med spiselig innhold

Det henger vel også sammen med min opprinnelige hårfarge, som var rød.
Rødt og grønt passer som regel sammen.

Og hvorfor dette grønne stuntet?

Hvis du har lest innlegg fra meg tidligere i uka, skjønner du det.
Bloggkollega Frodith ga oss bloggere en veldig artig utfordring. En klesutfordring.

TURKIS, RØD og GUL er gjennomført. Klikk på de blå linkene for å lese.

Og nå altså grønt!
Det ble ikke vanskelig. Føler noen ganger at jeg kanskje bruker for mye grønt.
På bildene har jeg valgt den grønne ulljakka som jeg kjøpte i Irland våren 2017. Og du skjønner helt sikkert at capsen er kjøpt samme sted. Måtte bare ha den.

Og den mørkegrønne toppen under jakka, kjøpte jeg her om dagen på Cubus.

Mer om Irland og capsen….

Elsker Irland, så selv om ikke caps er det jeg bruker mest, var det artig å få den med meg hjem den gangen. Og nå kom den til nytte.

Jeg tenkte at en caps kan være praktisk når jeg sitter i sola uten solbriller for eksempel. Eller når jeg går turer med hunden når sola står lavt på himmelen. Slipper å bruke solbriller utenpå de vanlige brillene.

Har ikke blitt sånn. Den ligger vanligvis pent i skapet. Men nå…..

Minnet meg i hvert fall på den fantastiske Irlandturen.  Klikk og les.
Forresten kan jeg si at det var 6 innlegg fra Irland den gangen.
De kan du finne under fanen KATEGORI, og videre FERIE OG REISE.

Shamrock

Vet du hva det er? Ser du kløversymbolet på capsen og glidelåsen? Det er den irske shamrock.

Har du vært i Irland?

Som du skjønner, anbefaler jeg det sterkt! 🙂

Og hvilken farge er det på dagen din i dag?

Og PS: De neste dagene kommer ROSA og ORANSJE 🙂

Dag tre er gul. Om jeg kjører ut den på dag to eller tre vil vise seg. Lå litt på etterskudd i forhold til starten på klesutfordringen til Frodith.

Uansett ble det å rote i skapet igjen.

Gul klesutfordring.Jeg trodde jeg hadde mye gult, for jeg elsker gult. Men det viste seg å ikke være så mye rent gult.

Mange mønstrete klær med gult i, men ikke rent gult. Noe fant jeg.

Så det ble et par gule bilder.

Selfie-ekspert? 

Vil ikke si det. Har mye å lære. Men det er stor framgang. Det starta med at jeg ikke tok selfier i det hele tatt. Brukte bare bilder av Barney, blomster, mat og natur og slikt her på bloggen.

Så tok jeg det et steg videre med å presse meg sjøl via et blogginnlegg:

Det går framover på selfiefronten.

Blitt noe bedre etter det? Nei.

Men nå ble det bedre. Frodith har æren:  Hemmeligheter avsløres.

Jeg ble med på utfordringen hennes. Klesutfordringen med en farge for hver dag. Seks dager med hver sin farge.

Om jeg har lykkes hittil kan du se i de 2 første fargeinnslagene:

TURKIS

RØD

Men igjen…..det med selfien…

Jeg har endret strategi. Eller teknikk om du vil.

Jeg har lært meg å bruke selvutløseren på iPhone-kameraet.

Og lært meg til å finne et egnet sted å sette telefonen før jeg trykker på knappene.

Så denne utfordringen fra Frodith hjalp meg videre. Takk til henne 😉

Nå er det bare å ta det videre herfra. Gir meg inspirasjon til egenstell også. I tilfelle det blir en selfie eller to i løpet av dagen…Vet aldri.

Må alltid ha et spark i ræva for å få til ting. Mangler ikke på ideer. Det er bare å få det gjort skikkelig det som skal gjøres. Men også finne balansen, slik at det ikke tar helt av.

Og så det gule antrekket

Veldig enkelt antrekk. Og ikke et helt antrekk en gang. Kun halve meg. Nederst er det en svart buske.

Den gule treningstoppen er fra Reebok. Genseren er fra Hennes & Mauritz, står det på merkelappen….

Og tilbake til selfie-prosjektet:

Må nok lære meg å tørre helfigur også. Med trening på romaskina framover, vil jeg sikkert føle meg bedre foran kamera, så den som følger med vil få se….. 😉