Rødt er da definitivt en vanlig farge. Og mange ikler seg den. Jeg trodde at jeg ikke hadde noen røde plagg. Men jeg fant 2 stykker da jeg åpna klesskapet.
Det første plagget er en julegenser hvor Rudolf pryder brystkassa. Det andre ble utvalgt som representant for denne utfordringen. Eller si catwalken.
Du ser resultatet på bildet.
Og hvor stammer den fra?
Kjøpte den helt sjøl på impuls da jeg var på førjulstur til London med jobben for noen år siden. Skal vi sjå…. Det må vel ha vært desember 2014, når jeg tenker meg om.
Hvorfor bruker jeg ikke rødt?
Jeg synes nå at jeg kler den røde toppen på bildet, men det kan være rødnyansen. Vanligvis heller jeg mot varmere farger som gult, oransje, sennepsgult, fersken også videre. Men tomatrød går greit. Tror denne er bortimot det…
Som opprinnelig rødhåret er det vel der grunnen ligger. Ble litt crash med rødt hår og røde klær. Hårfargen var varm. Så kalde rødfarger med innslag av blått var helt tabu….følte jeg.
Men nå har jeg blitt blondine på mine gamle dager, så kanskje jeg kler andre farger nå?
Pent sagt blondine. Er nå egentlig grå. Men heldigvis en varm gråtone.
Så med svart buske til, og høstløv i forgrunnen, ble resultatet slik:
Nå skjønner du litt mer. Det er en klesutfordring.
Jeg har skrevet tidligere om min aversjon mot selfies, men at jeg må utfordre meg sjøl. Har ikke blitt noe særlig bedre etter at jeg skrev det, men nå må jeg bare!
Hva skulle tilsi at jeg lykkes denne gangen? Men hør nå her. Ikke gi opp før du har starta!
Har investert noen tusenlapper i denne maskina for nettopp å bli motivert til å bruke den…….Ellers ville jeg få dårlig samvittighet.
Jeg kunne lett ha brukt penga på andre ting. Har vært sparsommelig i det siste pga et mulig boligkjøp i et alt for dyrt boligområde. Det dyreste i landet.
Nå er det prosjektet satt litt på vent. Men uansett er det lurt å investere i helsa.
Skriver det, og hører inni hodet det jeg skriver, og det klistrer seg fast.
Helsa er viktig.
Montering av romaskin
Kommer ikke langt uten at det er på stell. Må ikke forfalle. Vet det veldig godt, men må ha et spark i ræva.
Skjønner ikke hvordan toppidrettsutøverne er skrudd sammen, som klarer å stå på så hardt som de gjør. Det er jo egentlig bare slit.
Men må prøve å gjøre det så morsomt som mulig. For jeg vet at det alltid føles godt etter at treningsøkta er over. Må ikke glemme det.
Jeg må plassere maskina sånn at jeg ser TV`n. Ellers bare høre på podcast, musikk eller radio hvis plassering ved TV blir for dumt. Tar jo litt plass.
Jeg må montere monsteret! Har montert IKEA-møbler opp gjennom. Så pytt, pytt.
Jeg tenkte ikke akkurat det da jeg åpna esken og så monteringsanvisningen. Det du også tydelig ser på det øverste bildet, er det som etter hvert møtte meg oppi den store esken.
Det viste seg å være del-oversikten, men det skjønte ikke jeg med en gang…..;-) Ble derfor ikke så ille, men ille nok……
Om jeg ga opp? Nesten……
Jippi! Ferdig! Og det ble en romaskin 😉
Sendte et snapbilde til han som anbefalte meg å kjøpe romaskin. Han bor så langt unna, at der er det ikke håp om hjelp på noen uker….
Vil ikke bry folk heller, da.
Hvorfor skulle jeg ikke klare det sjøl? Og tenk den mestringsfølelsen hvis/når jeg har fått det til, og at den fungerer som den skal!
Kom igjen! Ikke vær bleik, sa jeg til meg sjøl torsdag kveld.
Ble ikke leggetid før klokka tolv, for var ganske ivrig. Ville ikke ta natta med den vonde følelsen av nederlag……..
Sjå her da! (det siste bildet) Jeg fikk det til. Riktignok drev jeg på en del timer dagen etter også. Men, jeg klarte det helt alene! Kun med Barney som støttende tilskuer. Han var heldigvis tålmodig. For det var regnvær ute. Da vil han ikke ut på turen sin sånn med en gang om morran.
Det ble ved TV`n
Med flytting av en toseter-sofa har jeg fritt utsyn til TV når jeg ror. Også til himmelen og Neslandet gjennom vinduet. Perfekt.
Dette skal bli bra. Ingen unnskyldning for unnasluntring. Alt er lagt til rette.
Nå skal jeg bare studere elektronikken på displayet, samt se på forslag til treningsmetoder i manualen.
Men aller først måtte Barney få turen sin etter monteringa på fredag. Og det MÅTTE han bare. Det var faktisk ikke en dårlig unnskyldning for treningsfri 😉
Og så måtte jeg en tur på jobben. Maskina venter på meg, den….Ingen fare.
Men idag, vettu…..da blir det trening! Roing i 45 minutter med etterfølgende plankeøvelse. Etter anbefaling fra min PT mange mil unna.
Jeg må avgi rapport, og det er sikkert lurt for min egen del…… Føre treningsdagbok. Ikke noe problem for meg som er listoman.
Har forresten investert i noen treningsstrikker også. Kommer i posten…….snart…….
Det er bloggen Hverdagsaktiv som ble kåret til det av Blogg.no. Da jeg så det, tenkte jeg å prøve Metapic igjen sjøl også. Lenge siden sist.
Du kan klikke på den blå linken over her for å komme til hans blogg.
Tør ikke å si de 2 ordene som beskriver det her, for da blir innlegget filtrert vekk fra forsida av Blogg.no 😉 Det har jeg hørt og lært. Men det er Rek…. og Ann…. Fyll ut sjøl det som mangler 😉
Men jeg merker innlegget med ordet ved å krysse av for “yes” nederst i innlegget.
Jeg hadde et innlegg tidligere hvor jeg informerte om Metapic og hvordan jeg brukte det.
Da jeg gikk inn på Metapic i dag, fant jeg noe jeg kan tenke meg å kjøpe hos Ellos. Artig å lage collage også…..Se bildet øverst av en pologenser og en bluse.
Søkt, klippet og limt helt sjøl 😉
Lager en collage til også jeg. Masse produkter der inne. Men greit å velge noe jeg kan stå inne for sjøl, og som jeg kan tenke meg å kjøpe eller anbefale til andre.
Hvis du er interessert i noe av det jeg viser på bildene, kan du bare klikke på produktet, og vips er du inne på nettbutikken til leverandøren. Se bildet under her. Det viser et bakesett for barn, salt & pepper- sett og ei paiform.
Ble ikke den helt store feiringa. Det ble heller en liten nedtur.
Ettertenksomhet kanskje. Jubileer kan ofte framskaffe ettertenksomhet og melankoli. Og det er heller ikke usunt å tenke over ting på sånne merkedager.
Om det var tilfeldig at melankolien og ettertenksomheten kom samtidig med jubileumsdagen, er vanskelig å si.
Men i ettertid ser jeg vel litt klarere. Ikke så håpløst lenger.
Det var sånn jeg regnet med at det ville bli også. Sa det jo sjøl, midt oppi tankeprosessen. I ett av innleggene mine.
Du kan lese det innlegget jeg sikter til helt nederst. Og tre andre.
En liten eller stor nedtur gir som regel kraft til ny opptur.
I dag føler jeg meg helt fin. Og jeg ljuger ikke. Kanskje omtrent som på bildet? Ei gammal tørrgran får nytt liv? Det stråler nå i hvert fall av den! Dette var bidraget mitt på Instagram Stories her om dagen.
En god prat med familie i helga var veldig godt. Det er alltid godt å snakke ut om ting. Jeg bruker også bloggen for bearbeiding av følelser, men jammen er det godt med “ordentlig” menneskekontakt også.
Og hva med bloggen?
Jeg skriver vanligvis 1 innlegg hver dag. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg har lyst. Samtidig presser jeg meg sjøl litt for å få en kontinuitet. Ellers mister jeg flyten.
Nå er det 2 dager som jeg ikke har hatt innlegg. Det som da er meget inspirerende, er å se at leserne er der allikevel! Jeg har jo statistikken som jeg følger med på. De leser tydeligvis gamle innlegg.
Det blir ikke like høye tall, men folk er der! Dere liker å lese til forskjellige tider, og dere finner meg igjen. Koselig.
En del av tankeprosessen min i det siste har også dreid seg om dette. Kanskje publisere litt sjeldnere, og heller legge mer arbeid i hvert innlegg. Vi får se hvordan det bærer i vei.
Og det skulle faktisk ha vært veldig interessant å vite hva du helst vil lese om på bloggen min…..Er det Barney, tankene mine, turene eller rett og slett det som skjer rundt meg til daglig? Eller kanskje en lett blanding?
Jeg er nemlig i en endringsfase i det å lete etter målgruppen min……
Oppturshandling
Og i min nye opptur har jeg foretatt meg en del i dag.
Blant annet har jeg bestilt meg romaskin på nettet. Skal trimme hjemme. Å investere i den forplikter, så nå er det bare å kjøre på……
Fant ut målene på maskina, gikk rundt i leiligheta med tommestokken for å se hvor den kunne befinne seg både i utslått og sammenslått tilstand 😉 Skulle tatt seg ut at den måtte selges på Finn.no med en gang på grunn av plassmangel 😉
Så nå venter jeg bare på vidunderet.
Og en i familien hjelper til med treningsprogram. Og følger opp hvordan det går. Forpliktende det også. Skummelt, men viktig og riktig…tror jeg.
Det var forresten der jeg fikk tips som satte meg på denne investeringsideen. Har vært innmeldt i så mange treningssentre opp gjennom, at det gidder jeg ikke lenger. Blir som regel “støttemedlem” etter hvert….Dyrt det også.
Så derfor…….Nå kan jeg ro og se på TV 😉 Og oppleve at kroppen ikke føles eldre enn den er, og kanskje til og med føles yngre……jippi!
Jeg kommer nok tilbake med rapport om dette vidunderet. Plutselig tilbake…..
Under her ser du linker til tidligere innlegg som er relatert til det jeg skriver om her i dag:
Jeg har en gul regnfrakk og en gul sydvest. Kjekt å ha. Frakken er av det billige slaget, og blir ofte nesten like våt på innsida som på utsida. Dette på grunn av at den er så tett. Jeg blir svett og klam. Hetta kan ofte være noe træl. Da er sydvesten god å ha. Gir mer oversikt og hindrer at brillene blir våte.
I dag fikk jeg brukt den gule igjen.
Min gule sydvest…og regnfrakken.
Varmt i lufta, så ikke krise om klærne hadde blitt gjennomvåte. Og sjøl er jeg vanntett 😉 Det er vel bare mobilen som er utsatt. Så litt regn tåler jeg. I hvert fall hvis jeg skal rett hjem etterpå…..
Skyene tømte seg og tordenværet var verre enn jeg har hørt og sett på mange år. Det lynte og smalt samtidig, og da er det like ved, har jeg lært.
Det har med lysets og lydens hastighet å gjøre. Barnelærdom.
Jeg teller alltid sekunder når jeg ser et lyn. 1,2,3…..og så smeller det kanskje på nummer 4. I dag smalt på 1 ! Det var sterkt. Sjøl om jeg ikke er redd for tordenvær, skvatt jeg da. Krøp vel automatisk litt sammen for å beskytte meg.
Avstanden til tordenværet kan anslås ved å telle sekunder mellom lysglimt og smell. Lyden beveger seg med en hastighet på 333 meter i sekundet, og tre sekunder betyr at tordenværet er én kilometer unna, seks sekunder betyr to kilometer og så videre.
Ikke det at ny regnfrakk vil hjelpe mot torden og lyn, men kan gjøre regnopplevelsen noe behageligere.
I og med at jeg nylig meldte meg inn i affiliate-programmet til Awin, søkte jeg litt inne på Ellos sin nettside for å se hva de har slags produkter.
Så kom jeg over denne regnfrakken, som jeg godt kunne tenkt meg å ha. Grønn i fargen, og dermed litt meg.
Og så er den på tilbud med 40% rabatt. Kanskje jeg skal slå til?
Jeg klikker meg inn på annonsen og leser litt mer først.
Handle på nettet
Jeg har skjønt at det blir mer og mer vanlig med netthandel. Ungdommen er gode på det. Lettvint. Bare å gå på nærmeste “post i butikk” å hente pakka. Etter å ha studert varer hjemme foran PC`n. Får ikke prøvd varen, men noe går det an å kjøpe uten å prøve, mener jeg.
Og den gule sydvesten min kan jeg bruke til denne regnfrakken også 😉 Hvis jeg kjøper den……
Klikk på den blå linken hvis du også vil se og lese…..
Den intense pensjonisten kjører videre 😉 Blir aldri for gammel til å lære. Ble så nysgjerrig her om dagen da jeg så at noen hadde gjort noe spesielt på bloggen.
Spesielt var det kanskje ikke. Men……
Mye å lære for en oldis….
De aller fleste bloggerne her inne på Blogg.no er mye yngre enn meg. Og de kan dette med data og slikt mye bedre. Men jeg har bestemt meg for å henge med på utviklinga. I hvert fall litt.
Og bruker derfor litt tid på å sette meg inn i nye ting.
Det er jo så mye som er nytt. Ikke noe av dette nymotens er en selvfølgelighet for ei som har opplevd både utedo og fasttelefon med snurreskive 😉 Og ikke fikk TV i hus før jeg var 12 år…..
Så det, så….
Åssen har denna blogginga vært?
Det har vært mye å sette seg inn i opp gjennom. Og jammen er jeg så sta at jeg skal få til mer også.
I utgangspunktet startet jeg å blogge for å bli kvitt skrivekløa. Og samtidig var det litt mer spennende og utfordrende å skive litt offentlig enn bare til dagboka mi. Se gjerne her: Hvorfor blogger jeg?
Som sagt så fikk jeg inspirasjon til å forske på et annet felt her om dagen. En blogger hadde reklame for Ellos. Fine kjoler.
Men tjene penger på bloggen?
Jeg er så ærlig og sier at jeg gjerne reklamerer. Skal ikke leve av bloggen, men lell a gut… Er jo økonomisk anlagt, så det er moro å se åssen det går…
Har lagt inn 2-3 reklamer på den tida jeg har blogga. Tjent 3 kroner 😉
Så er jeg med på Partnerprogrammet til Blogg.no, for moro skyld, og får en promilleandel av den reklamen de legger ut på hvert innlegg.
Alle som blogger her inne har denne reklamen i innleggene sine. Det er derfor det er gratis å blogge på Blogg.no. Grei deal….. Men det er ikke alle som har meldt seg inn i Partnerprogrammet, har jeg skjønt.
Summa summarum: På 11 måneder har jeg tjent kr.511,- på dette Partnerprogrammet. Så er jo nesten bare tull å være med. Det er da i hvert fall ikke en utgiftspost! En månedslønn på kr.46,- 😉 😉
Og hva er dette nye (les: nye for meg)?
Fant ut at det var en annen kanal enn Metapic som også kan brukes for reklamering. Noe som heter AWIN.
Meldte meg inn. Skikkelig kronglete. Skjønte ingen ting. Ga meg ikke, så gikk på Yotube. Søkte opp videoer om Awin og bruksanvisning.
Til slutt fant jeg en amerikansk en som ikke var for høytravende. Krongla litt etter denne også. Holdt på å gi opp igjen. Men så, i går! Fikk det til litt…..Linken i hvert fall….. Må nok studere litt mer for å få det mer profft…..
Har du noen tips til meg, tar jeg mer enn gjerne i mot
Erfaringsmessig er det ikke så mange som klikker seg inn på de få annonsene jeg har lagt ut, så det blir ikke så mange kronene 😉 (som du skjønte lenger opp her)
Hold fingra ta fatet! Slutt å pirke, og slutt å fingre! Høres kanskje litt ekkelt ut? Det er bare jeg som må ta meg sammen.
Pirk, pirk og atter pirk….
Jeg gjør det uten at jeg vet det sjøl noen ganger. Jeg blir minnet på det av nær familie. Jeg har en dum uvane. Når jeg ikke bruker fingra til noe mer fornuftig, har jeg en tendens til å putte dem oppi ansiktet. Pirk, pirk…..
Kjenner etter hår som stikker ut. Skjegg. Og napper og napper. På ett enkelt, kort hår! Det sitter hardt. Det kan skje at jeg driver på til det blir sår. Fryktelig irriterende uvane. Hvorfor kan jeg ikke bare slutte da?
Det kan du si. Lettere sagt enn gjort. Det er detta med at jeg som oftest ikke vet at jeg gjør det, selv om jeg jo gjør det også. Høres vel litt sjukt ut. Er kanskje det, da 😉
Bruker pinsett jevnlig. Det er noen hår som kommer igjen på samme, irriterende sted, og de må tas. Hater at de er der. Klarer ikke å holde fingra unna. Så hvis pinsetten ikke er i nærheten….
Får skrive det av meg, og blotte meg sjøl for offentligheten.
Kanskje jeg slutter da…..
For det første blir det stygt, og for det andre kan det være skadelig. Ikke bra med åpne sår.
Og ikke nok med det. Når håret er borte, men såret står igjen, skulle en tru at jeg var fornøyd. Men neida. Det gror heldigvis detta såret, og da blir det litt harde sårkanter etter hvert, som også blir til å klå på.
Da blir det jo aldri bra. Slik kan det holde på til håret har vokst ut igjen. Og rundgangen fortsetter….
Helt håpløst.
Nå skal det være slutt på dette tullet!
Litt for hverdagslig, unødvendig innlegg kanskje med sånn pirk, bokstavelig talt 😉
Men så er nå dette en blogg, og alt som jeg tør å skrive om, kommer her…..
Næmmen, sjå på hu, da! Hvem er denne lekre dama med langt hår og dådyrblikk? Det er nå faktisk meg……. men på en annen måte ikke……
Pynta litt på Pensjonistgunna 😉
Hadde det litt moro med Snapchat-kontoen min i går, for nettopp å pynte på virkeligheten. Du kan jo si at jeg har for lite å fara med når jeg driver med sånt tull, gamle kjerringa;-)
Har ikke mer moro enn en lager sjøl, sier nå jeg. I hvert fall av og til.
Ble da riktig så vakker og blond og glatt i huden med god hjelp fra Snapchat. Nesten fristende å stå fram slik heretter 😉 Men så liker jeg å være ærlig, så jeg får væra som jeg er framover…..
Kanskje det er noen av dem som har portrettbilder på nettet som redigerer så mye at de ikke er til å kjenne igjen i virkeligheten?
Må da være fristende? Men da kan de nå heller ikke vise seg fram offentlig. For da kommer sannheta fram….. Kjedelig……
Her kan du trygt si at virkeligheten pyntes på.
Også hu her da, med røde lepper og søte dyre-ører. Den varianten var litt mindre troverdig kanskje. Men allikevel litt nærmere virkeligheten. For her synes både rynker og kalkunhals 😉
Akkurat hvor gammel jeg var da dette bildet ble tatt, har jeg ikke giddet å sjekke ut, men du ser det vel omtrent…..og du ser ikke at jeg hadde rødt hår….
Så da rimelig fornøyd ut
Fotografen fikk meg til å smile. Hele familien var hos fotografen inni byen for å ta bilder. Det var visstnok vanlig. Etterpå ble noen av dem rammet inn og hengt på veggen. Bildene altså.
Det var mor, far og den yngre bror min som dro til fotografen.
Jeg var ganske sjenert på den tiden, så jeg vil si at han gjorde en god jobb med å fram smilet.
Husker ingen ting fra seansen. Det kan hende at broren min gjør det, for han husker utrolig mye mer enn meg fra barndommen….
Det virker nå slik. Så kan det jo hende at jeg husker noen episoder som han ikke husker, men detta har vi ikke testa 😉
Fine kjoler ble sydd
Mor sydde kjolene mine. Denne husker jeg godt. Var veldig fin, syntes jeg. Hvit med blå blomster.
Ikke sikker på hva stoffet heter, men ser det tydelig for meg.
Kan beskrive det som et tynt og fint, litt kreppet bomullsstoff. Tror jeg.
Det var påsydd kappe fra skuldrene og over brystet. Var veldig glad i den kjolen. Mor sydde mange kjoler til meg. Det var for dyrt å kjøpe ferdig, og dessuten var det helt vanlig å sy selv.
Og utvalget var vel heller ikke så stort på landsbygda på den tida.
Og hjemmeklippa hår
Jeg husker egentlig ikke noe av hårklippinga heller. Men når jeg ser på dette bildet, tror jeg jammen at det var a mor som gjorde det også.
Litt uheldig med klippen akkurat denne gangen. Men så er det ikke akkurat enkelt å lage en rett pannelugg heller da 😉 Ellers var det ganske greit med rødt hår.
Håret var rødt og stritt og tjukt. I dag er det grått, stritt og tjukt..
Rødt hår og fregner…..
I gamle dager var det vanlig å bli mobba for rødt hår og fregner. Kan ikke huske at jeg ble det. Vi kalte det forresten ikke å mobbe den gangen på 50- og 60-tallet. Vi ertet..…
Men det kan hende at jeg ble det av og til, for husker en følelse av å skulle ønske meg ei anna hårfarge. Mor og far hadde ikke rødt hår. Bror min hadde det heller ikke.
Jeg erindrer også en tanke om forbytting. Var de egentlig foreldra mine? Var jeg forbyttet på klinikken? Eller rett og slett adoptert?
Tenkte ikke så hardt at det ble traumatisk. Det er vel sånn mange kan tenke i den alderen. Da jeg senere, og litt eldre, skjønte litt mer om arv, gener, slektskap og sånn, gikk det vel opp et lys.
Jeg hadde ei tante med enda rødere hår enn meg, og mormora mi hadde visstnok hatt rødt hår. Henne opplevde jeg bare med grått hår.
Jeg begynte nemlig å google. Jeg søkte på “rødt hår og fregner”, og det kom selvsagt opp mye rart. Klikka meg inn på en artikkel fra Forskning.no, for tenkte at det kan jo være litt seriøst og ordentlig.
Det var faktisk ganske interessant. Du kan gjøre det samme, hvis du vil vite litt mer om den rødhårede rase:
