Barney i farta igjen. Stikker seg fram i stikkelsbærbusken. Vært litt mye her på bloggen de siste dagene, han puddelen. Tydelig at det ikke skjer så mye annet i livet til «mora» hans for tida. Han sørger i hvert fall for at jeg kommer meg vekk fra sofakroken og OL-sendinger. Må jo på turene sine uansett vær. Og fint er det.
Når vi kommer hjem fra tur må han bortom de to stikkelsbærtrærne på eiendommen her. Det starta på forsommeren da bærene var riktig så grønne og sure, men han spiste.
Leter dem fram, napper og spiser.
♦️
Så har bærene blitt gradvis mørkere i løpet av sommeren, og nå er de ordentlig modne og burgunderrøde.
Veldig gode har også jeg funnet ut. Jeg har faktisk ikke villet prøvesmakte før nå.
På billedcollagen min ser du stadiene for bærsanking på puddelmåten.
Lukte, se, lokalisere, nappe og til slutt tygge og svelge….før ny runde. Må lokke ham med meg videre, for ikke helt sikker på om det er sunt for ham å spise alt for mange bær.
♦️
Ser nesten skummel ut på «åpenmunn-bildet» hvor han viser fram tanngarden sin. Men det er altså i den ivrigste tyggefasen😅 Og han nyter med lukkede øyne.
Og hvis du vil se det live, kan du klikke på innlegget under her. Det samme skjedde nemlig i fjor. Men da tok jeg film av det.
Film av Barney som spiser stikkelsbær.

Rare bikkja. Snåle, morsomme puddelen min. Barney-gutten. Krøllebølle. Bloggstjerna. Ja, det er HAN. Kjært barn har mange navn. Og skal spare deg for alle de andre kjælenavna hans. Blir for søtt og skrullete.
♦️
Ikke lett å finne tema for blogginga hver dag. Har gått bra hittil. Og jammen redda gutten det i dag også. Kun den trivielle, obligatoriske morgenturen vår. Men som alltid blir den annerledes fra dag til dag. Hva driver han med her egentlig?
Jo, han leter etter tennisballer, eller i dette tilfellet EN tennisball, som skulle vise seg å ligge på andre sida av gjerdet.
♦️
Ikke lett å få tak i den, men har gir seg jo aldri, så hadde det ikke vært for at jeg dro ham med meg inn i skogen i stedet, hadde han vel stått der ennå.
Jeg prøver å unngå turer langsmed og gjennom tennisbaneområdet, for det ligger alltid MANGE feilslåtte baller rundt omkring i kratt og busker.
Og lille vennen kan greit kalles ball-gæer’n.
♦️
Og puddelen er helt rå på å lukte seg fram til disse ballene på flere titalls meters avstand. Ganske imponerende. At jeg ikke har lært ham opp til å lete etter noe annet, mer nyttig……penger for eksempel😉
For nesa med den luktesansen er mer enn imponerende.
Egentlig glad for at jeg sjøl ikke lukter like godt. Kunne ha vært litt slitsomt, særlig hvis luktene er vonde…

Heftig skattejakt og håpløst prosjekt?

Barney har slutta å vokse. Han er en 9 år gammel voksen puddelgutt. Det er den grønne saken bakerst i bildet som blir større dag for dag.
Vet forresten ikke om den vokser så veldig mye mer nå, men har i alle fall innebygde gener til å gjøre det.
For dette er maisplanter.
Og da kan det bli maiskolber.
Og jeg har plukket maiskolber, så vet hvor høye de plantene blir.
♦️
Tviler veldig på om det blir slik her på terrassen min. Alt for mange planter i ei liten potte. For å få en høy plante burde jeg nok ha tynnet ut ganske mye oppi der. Men det var liksom ikke det som var meningen. Skulle ha dekorativt popkorngress, og slik vart det.
♦️
På det nederste bildet har maiskorna akkurat begynt å spire. Dette var i midten av mai.
Og bildet rett under her ble tatt i slutten av juni. Litt friskere og grønnere i bladene da enn nå. Men ikke så høy plante.
På dagens bilde (øverst) er det blitt noen brune, halvdøde blader, så spørs åssen det går framover nå.
Begynner kanskje å bli litt forvokst og med dårlige vekstvilkår på grunn av liten plass.
Men ikke så nøye.
Hatt mye glede av den og en billig investering var det også.
Kanskje prøve igjen til neste år også?
Har du hatt popkorngress i år?

Ikke akkurat spennende ennå
Slik står det til med den ulovlige
Slik går det med det ulovlige popkorngresset

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er slik det skal være i Norge om sommeren.
Plutselig så kommer det ei regnskur.
Helt normalt.
Og egentlig helt greit.
Vi er da vanntette både Barney og jeg, så om vi er på en av de daglige turene våre når det skjer, er det ikke kjempekrise, vil jeg si.
Det kom ei skur med skikkelig trøkk denne gangen.
Vi var ikke utstyrt med regnbeskyttelse…..
for sola skinte da vi gikk ut av døra.

Men vi var så heldige å være i nærheten av store trær.
Den største grana på området vart løsningen.
Og det funka.
Tett med greiner oppetter stammen.
Viste seg å fungere bra som paraply.
Og du ser regnet som plaska ned utafor gjemmestedet vårt.
Og det varte…..lenge.

Barney forholdt seg rolig under treet mens det sto på som verst.
Skjønte nok at det var mest fornuftig.

Og etter denne opplevelsen venta en bonus på vei hjem…….
i form av en nydelig regnbue☺️

Hvorfor ikke la humla suse, ja?
Eller hvorfor ikke velge humla som representant for insektstanden denne helgen?
Jeg gjør det, jeg….
Og hvorfor?
Av den enkle grunn at bloggerkollega Utifriluft har gitt meg og andre en utfordring:
Helgeutfordring fra Utifriluft er insekter

Det starta så bra med at Barney og jeg skulle være med Yngste og Eldste  barnebarn i skogen for å plukke blåbær.
De utstyrt med hver sin bærplukker og jeg med puddelen i bånd, vandret vi opp i den nærmeste skogen. Slettes ikke langt. Nesten rett utafor døra, sjøl om vi alle bor i Oslo. Fantastisk.
Så jo skikkelig proffe ut med de sankerne, og bær fant de, sjøl om jeg tror nok at andre hadde vært der før oss, for var bare enkle bær histen og pisten. Barney var også ivrig, og han fant blåbær som gikk rett i munnen.
♦️
Vi gikk forbi et rognebærtre i skogen, og jeg lekte litt lærer og forklarte hva dette var og hva det kunne brukes til, og ikke minst at det er spiselig. Vi testet bæra alle sammen, men fant ut at det var like greit å spytte ut.
Men jeg lærte dem om rognebærgelé. Det har jeg forresten nylig skrevet et innlegg om. Se link nederst på sida.
♦️
Etter denne rognebærleksjonen vart Eldste plutselig mer interessert i rognebæra enn i blåbæra. Han helte sine nyplukkede blåbær oppi sankeren til Yngste, og da vart jo hun glad. For han skulle plukke rognebær. Og det gjorde han til gangs….men noe utradisjonelt….med bærsankeren. Se bildet😅
Vart fort fullt, og da Yngste ikke fant mer blåbær, satte vi kursen den korte veien hjemover, hvor rensking av bær sto videre på programmet. Det var det jeg som bestemte. Men da dro jeg hjem (for å slippe🤪) og åssen det videre gikk, har jeg ikke fått rapport om ennå…..

Men det er mye bær av alle slag for tida, så om det ikke var noe særlig blåbærfangst denne gangen, har de i hvert fall rikelig med bringebær i hagen😋Får håpe at barna er like ivrige på å plukke den, slik at mamman og pappan får hjelp🤗

Plutselig lett tilgjengelig.

Barney oppi rognebærtreet?
Åssen har han klart det?
Utmerket tilgang til bæra i hvert fall….
Vanligvis henger de høyt og er skikkelig sure….eller bitre. Men nå hadde altså Barney fått nærkontakt.
Det hadde seg slik at på morgenturen vår her om dagen var den vanlige gangveien vi pleier å gå sperra av ei rogn. Vindkast om natta hadde nok mest sannsynlig knekt den. Og der lå den foran oss, og bærene var lett tilgjengelige….hvis det i det hele tatt frista, da.
♦️
Barney måtte prøve. Han elsker å plukke bær på egen hånd, eller rettere sagt nappe med egen munn. All slags spiselig bær.
Han spiste overraskende nok noen av dem. Antageligvis mest for moro skyld og ikke på grunn av smaken. Men vet jo aldri…..
♦️
Nå plukker ikke jeg rognebær, men kunne jo ha gjort det, for rognebærgelé er egentlig ganske godt til vilt og kjøttretter generelt. Brukes da på samme måte som tyttebærsyltetøy, eller rørt tyttebær.
Jeg laget faktisk rognebærgelé en gang for leeeenge sida. Mor gjorde også det av og til, men på Hedmarken er det så mye tyttebær i skogene at det var tyttebærsyltetøy som var mest vanlig.
♦️
Men nå har jeg altså sjansen til å prøve igjen, for disse er lette å plukke…De inneholder mye C-vtamin, og faktisk pektin som gjør at det ikke trengs tilførsel av stivelse ved tillaging. Men sukker trengs det en del av. Det sies at rognebæra mister mesteparten av bitterheten sin når den fryses. Så enten er det lurt å vente med plukking til etter ei frostnatt på høsten, eller rett og slett gi den et opphold i fryseren før tilberedning.
Har du laget rognebærgelé noen gang?
Og liker du det?

Matprat sin oppskrift på rognebærgele

Jeg er for lengst hjemme igjen fra ferieturen i Sverige, men det har seg slik at jeg er ganske mye på etterskudd angående blogginga fra turen, for har da så klart, og heldigvis, nok annet å drive med enn skriving når jeg er på en slik tur.
Hadde Barney og jeg vært alene på tur, hadde jeg sikkert blogga, men vi var sammen med Nabo A, og da var det mer interessant å utforske Mariestad med omegn sammen med henne og Barney, enn å blogge. Men fotografering tok jeg meg tid til.
Her er to billedcollager fra Vänern-stranda ved Bäcken og Ekudden i Mariestad kommune.
Etter «fika» med fråtsing av kaker på kaféen Bäcken vandret vi mot sentrum av byen Mariestad.
Nederst ser du domkirka i bakgrunnen på ett av bildene.
Fika på Bäcken.
Feriestemning på ekte
Hva er spesielt med denne kirka?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Da er jeg i rute. Kom plutselig på at…..hva med jordbær?
Lett å bli minna på det, for de er lett tilgjengelig i alle matvarebutikker jeg måtte stikke innom. Til vekslende pris vel å merke, men det er jo avhengig av sort og tidspunkt også, og om de er norske eller ikke.
Tradisjonen min som går mange, mange år tilbake angående jordbær, har med forberedelse til vinterlagring å gjøre.
Ikke bare det å kjøpe en kurv for spising sånn dann og vann i sesongen, men handle inn «kassevis».
Eller rettere sagt 2 kasser, som da består av til sammen 24 kurver med jordbær. Slik vart det her om dagen. Akkurat som i fjor, og fra samme sted. En utebod ved parkeringsplassen på Manglerudsenteret vart valgt. Har ikke sjekka så mye annet, men i hvert fall billigere dere enn i butikkene.
♦️
Så da fikk jeg en jobb å gjøre før bærene ble dårlige.
De var nyplukka, så holder i hvert fall et par dager i kjøleskapet.
Men har ikke plass til alt dette, så noe måtte gjøres ganske raskt.
Skylle bæra og fjerne hams var første del av jobben.
Fram med kjøkkenmaskin og vekt.
Her er oppskrifta mi:
2 kg renset bær has oppi bollen på kjøkkenmaskina
250 g sukker veies opp og iblandes en pose frysepulver (stivelse)
♦️
Da er det bare å kjøre i gang maskina på lav hastighet
Rører til sukker/stivelse-blandinga er oppløst, men kortest mulig.
Vil gjerne ha noen hele og halve bær i frysetøyet.
Så fyller jeg jordbærblandinga i små plastbokser egnet for frysing.
Merker med «jordbær-24» og putter i fryseren. Så er det ny runde med samme prosedyre til nesten all bæra er brukt opp.
♦️
Da har jeg frysetøy langt utover vinteren. Kommer selvsagt an på hvor ofte jeg tar ut bokser. Barnebarna elsker dette, så passer alltid på å tine til de kommer på besøk.
Hvis du vil lese mer om mine jordbærtradisjoner opp gjennom, kan du klikke deg inn på linkene nederst her.
PS
Som du ser av bildet, fryser jeg sjølsagt ikke all jordbæra jeg bringer i hus. Det blir rimelig mange jordbærsoller de dagene bæra holder seg.
Ville du ha laget syltetøy, frysetøy eller noe helt annet?
Den røde fare eller den røde glede?
Den store jordbærdagen
Jordbær og jordgubbar

«Personlig økonomi, planter, håndarbeid og en smakebit av livet.»
Det er beskrivelsen bloggeren jeg fremhever i dag sier om bloggen sin.
Hun skriver ellers OM seg selv:
«Økonomi – lesing – gåturer – hage – planter – håndarbeide. Alt dette er ting som interesserer meg. Kontakt: [email protected]»
Og ellers får vi vite at hun er fra Sandefjord.
♦️
Dagens innlegg heter «En bråkete natt», og er publisert på søndagsmorran i halvåttetida.
Hva det handler om?
Dette kunne jeg godt ha fortalt om også, for akkurat slik var det.
Men Sandefjord og Oslo er jo ikke så kjempelangt unna hverandre, så sikkert samme været vi merka i natt, etter tur.
♦️
Jeg våkna etter et par timer av lyn, torden og bråkete regn. Hører jo godt, for soveromsvinduet er på gløtt.
Tok litt tid før jeg sovna igjen, så var rimelig trøtt i trynet i dag tidlig da Barney gjorde tegn til å ville gå ut i 9-tida.
♦️
Hun skriver også om nydelige blomster i sin nye hage, noe jeg også kan kjenne meg igjen i, sjøl om mitt «nye» hjem nå er blitt over 4 år gammelt.
Men den oransje blomsten hun ikke vet navnet på, har jeg heller ikke peiling på. Eller? Jeg har også nydelige oransje blomster i hagen min. Det er tigerliljer, og de ser du bilde av under her.
♦️
Men så kom jeg på noe. Begynte å sammenligne hennes bilde med mitt, og til og med lagde en collage av dem. Den collagen ser du øverst på sida her.
Og den øverste blomsten på det bildet er hennes og de nederste er mine tigerliljer.
De ser da unektelig ganske så like?
Er det samme sort eller er de nære slektninger?
Eller hva synes du?
Og hva tror, mener og/eller vet du?
Her er innlegget til Kjersti Gulli

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå