For svart var det egentlig ikke. Bare nesten. Litt lyst hist og pist på grunn av gatebelysning. Ikke var det veldig sent heller, men sent nok til at vi var alene ute, Barney og jeg……nesten.
Barney hadde fått kveldsturen sin i 9-tida, og da han etter hvert la seg til for natta i senga mi med alle beina rett ut i stabilt sideleie, regna jeg med at han ikke skulle ut mer den dagen.
Han er god på å holde seg også faktisk, så har nok tydeligvis ikke kommet i den alderen at han må ofte på do. Derfor la jeg meg jeg også.
Og egentlig litt før enn vanlig, for skulle opp tidlig i dag morres.
♦️
Hender at puddelen hopper ned fra senga i løpet av natta for å drikke vann, og så rett oppi bosoa att etterpå.
Klokka ett i natt våkna jeg av at han hoppa ned. Men nå sto han ved døra og så bedende på meg. Neiiiii, tenkte jeg. Men måtte. På med klær og sko og seletøy på bikkja og ut på plenen. Tisse litt kanskje? Nei, det var ikke nok. Måtte nok gå ut av reviret sitt. For der inne tillater han seg kun å late vannet.
♦️
Bortover veien, eller rettere sagt på den offentlige plenen som er der, rusla vi. Da ordna det seg, og jeg dro ham med meg hjemover.
Ikke noe moro å være ute så sent, sjøl om jeg tror det er ganske så trygt borti her vi bor. Det eneste måtte være rev, rådyr eller grevling som var på vandring. De er ofte det så sent på kvelden, eller rettere sagt tidlig på natta.
♦️
Som du sikkert alt har skjønt var det et slikt vilt vesen vi møtte. Og det var koselig. Det var Barney som oppdaget pinnsvinungen. Var bortom og luktet på den, men skjønte nok at det var tryggest å holde seg unna piggene. Så vi trakk oss forsiktig tilbake. Men jeg rakk å ta et bilde. Det vart ikke den beste kvalitet, for hadde på zoomen, og i tillegg var det mørkt, så blenderåpningen var stor og eksponeringstida lang. Klarte ikke å holde telefonen helt rolig heller med en ivrig puddel i andre hånda.
Men for en skjønn skapning det pinnsvinet er. Du ser det ene øyet på bildet. Den søte snuta er litt skjult i gresset.

På tå hev og to bein i ettermiddagssola ved Østensjøvannet. Skulle tro at grunnen var alle endene uti vannet og for så vidt enda flere bakom og på begge sider av oss. Skal jeg la deg leve i trua? Barney er tross alt en andehund. Som brukshund er altså puddelen en vannapporterende andehund.
Skal egentlig hoppe uti vannet for å hente ender som jegeren har skutt. Nå var det ikke noe sånt som foregikk der i går. Kun fredelige tilstander med Osloboere som nøt søndagsværet ved Østensjøvannet. Og kanskje noen turister. Hvem vet.
♦️
I hvert fall så var det noen småunger rett ved siden av oss også. Barney elsker barn, og har en mistanke om at det er fordi de er så aktive. Den lille tassen ved siden av oss kastet små steiner uti vannet til Barneys store forlystelse. Hadde jeg ikke holdt ham i bånd, ville han nok ha stupt uti. Han elsker jo vann.
Så du kan si at bildet lyver litt. Det er ikke endene, som han jo egentlig burde ha brydd seg om, men ungen og steinkastinga som får ham til å steile.
Det er forresten veldig fint å gå tur rundt Østensjøvannet…..

Skulle mate ender, men endra seg
Mate ender

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Her har det vært VÆR. Da vi gikk forbi det store, høye, gamle treet i dag tidlig, var det annerledes der enn dagen før. Mange store og små grener lå på bakken. Ikke tegn til hærverk. Antageligvis en naturlig forklaring i ordets rette forstand. Det var noen skikkelige vindkast her en kveld. Gamle trær kan fort bli stive og lite smidige med alderen, akkurat som meg. Tror nok at dette treet er MYE eldre enn meg, sjøl om det ikke er mulig å få telt årringene på det ennå.
Treet er mye høyere enn det ser ut på bildet mitt. For i det hele tatt å få med både toppen av treet og lille Barney ved bunnen, samt alle de nedblåste grenene, måtte jeg bruke den fantastiske panoramafunksjonen på telefonen min. Bare at det vart panorering vertikalt i stedet for horisontalt, som jo er mest vanlig. Prøv, hvis du ikke allerede kan det.
Derfor litt forvrenging av motivet, men fikk i hvert fall med alt.
Det skal også sies at jeg er alltid observant når jeg beveger meg under store, gamle trær i skogen og ellers når det er sterk vind.
Vil ikke ha tunge grener og i verste fall store trær i huet på hverken Barney eller meg når vi er ute på lufteturene våre.
Skogen frister
Plutselig lett tilgjengelig
Der datt det med et brak

Barney i farta igjen. Stikker seg fram i stikkelsbærbusken. Vært litt mye her på bloggen de siste dagene, han puddelen. Tydelig at det ikke skjer så mye annet i livet til «mora» hans for tida. Han sørger i hvert fall for at jeg kommer meg vekk fra sofakroken og OL-sendinger. Må jo på turene sine uansett vær. Og fint er det.
Når vi kommer hjem fra tur må han bortom de to stikkelsbærtrærne på eiendommen her. Det starta på forsommeren da bærene var riktig så grønne og sure, men han spiste.
Leter dem fram, napper og spiser.
♦️
Så har bærene blitt gradvis mørkere i løpet av sommeren, og nå er de ordentlig modne og burgunderrøde.
Veldig gode har også jeg funnet ut. Jeg har faktisk ikke villet prøvesmakte før nå.
På billedcollagen min ser du stadiene for bærsanking på puddelmåten.
Lukte, se, lokalisere, nappe og til slutt tygge og svelge….før ny runde. Må lokke ham med meg videre, for ikke helt sikker på om det er sunt for ham å spise alt for mange bær.
♦️
Ser nesten skummel ut på «åpenmunn-bildet» hvor han viser fram tanngarden sin. Men det er altså i den ivrigste tyggefasen😅 Og han nyter med lukkede øyne.
Og hvis du vil se det live, kan du klikke på innlegget under her. Det samme skjedde nemlig i fjor. Men da tok jeg film av det.
Film av Barney som spiser stikkelsbær.

Rare bikkja. Snåle, morsomme puddelen min. Barney-gutten. Krøllebølle. Bloggstjerna. Ja, det er HAN. Kjært barn har mange navn. Og skal spare deg for alle de andre kjælenavna hans. Blir for søtt og skrullete.
♦️
Ikke lett å finne tema for blogginga hver dag. Har gått bra hittil. Og jammen redda gutten det i dag også. Kun den trivielle, obligatoriske morgenturen vår. Men som alltid blir den annerledes fra dag til dag. Hva driver han med her egentlig?
Jo, han leter etter tennisballer, eller i dette tilfellet EN tennisball, som skulle vise seg å ligge på andre sida av gjerdet.
♦️
Ikke lett å få tak i den, men har gir seg jo aldri, så hadde det ikke vært for at jeg dro ham med meg inn i skogen i stedet, hadde han vel stått der ennå.
Jeg prøver å unngå turer langsmed og gjennom tennisbaneområdet, for det ligger alltid MANGE feilslåtte baller rundt omkring i kratt og busker.
Og lille vennen kan greit kalles ball-gæer’n.
♦️
Og puddelen er helt rå på å lukte seg fram til disse ballene på flere titalls meters avstand. Ganske imponerende. At jeg ikke har lært ham opp til å lete etter noe annet, mer nyttig……penger for eksempel😉
For nesa med den luktesansen er mer enn imponerende.
Egentlig glad for at jeg sjøl ikke lukter like godt. Kunne ha vært litt slitsomt, særlig hvis luktene er vonde…

Heftig skattejakt og håpløst prosjekt?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Barney har slutta å vokse. Han er en 9 år gammel voksen puddelgutt. Det er den grønne saken bakerst i bildet som blir større dag for dag.
Vet forresten ikke om den vokser så veldig mye mer nå, men har i alle fall innebygde gener til å gjøre det.
For dette er maisplanter.
Og da kan det bli maiskolber.
Og jeg har plukket maiskolber, så vet hvor høye de plantene blir.
♦️
Tviler veldig på om det blir slik her på terrassen min. Alt for mange planter i ei liten potte. For å få en høy plante burde jeg nok ha tynnet ut ganske mye oppi der. Men det var liksom ikke det som var meningen. Skulle ha dekorativt popkorngress, og slik vart det.
♦️
På det nederste bildet har maiskorna akkurat begynt å spire. Dette var i midten av mai.
Og bildet rett under her ble tatt i slutten av juni. Litt friskere og grønnere i bladene da enn nå. Men ikke så høy plante.
På dagens bilde (øverst) er det blitt noen brune, halvdøde blader, så spørs åssen det går framover nå.
Begynner kanskje å bli litt forvokst og med dårlige vekstvilkår på grunn av liten plass.
Men ikke så nøye.
Hatt mye glede av den og en billig investering var det også.
Kanskje prøve igjen til neste år også?
Har du hatt popkorngress i år?

Ikke akkurat spennende ennå
Slik står det til med den ulovlige
Slik går det med det ulovlige popkorngresset

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er slik det skal være i Norge om sommeren.
Plutselig så kommer det ei regnskur.
Helt normalt.
Og egentlig helt greit.
Vi er da vanntette både Barney og jeg, så om vi er på en av de daglige turene våre når det skjer, er det ikke kjempekrise, vil jeg si.
Det kom ei skur med skikkelig trøkk denne gangen.
Vi var ikke utstyrt med regnbeskyttelse…..
for sola skinte da vi gikk ut av døra.

Men vi var så heldige å være i nærheten av store trær.
Den største grana på området vart løsningen.
Og det funka.
Tett med greiner oppetter stammen.
Viste seg å fungere bra som paraply.
Og du ser regnet som plaska ned utafor gjemmestedet vårt.
Og det varte…..lenge.

Barney forholdt seg rolig under treet mens det sto på som verst.
Skjønte nok at det var mest fornuftig.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og etter denne opplevelsen venta en bonus på vei hjem…….
i form av en nydelig regnbue☺️

Hvorfor ikke la humla suse, ja?
Eller hvorfor ikke velge humla som representant for insektstanden denne helgen?
Jeg gjør det, jeg….
Og hvorfor?
Av den enkle grunn at bloggerkollega Utifriluft har gitt meg og andre en utfordring:
Helgeutfordring fra Utifriluft er insekter

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det starta så bra med at Barney og jeg skulle være med Yngste og Eldste  barnebarn i skogen for å plukke blåbær.
De utstyrt med hver sin bærplukker og jeg med puddelen i bånd, vandret vi opp i den nærmeste skogen. Slettes ikke langt. Nesten rett utafor døra, sjøl om vi alle bor i Oslo. Fantastisk.
Så jo skikkelig proffe ut med de sankerne, og bær fant de, sjøl om jeg tror nok at andre hadde vært der før oss, for var bare enkle bær histen og pisten. Barney var også ivrig, og han fant blåbær som gikk rett i munnen.
♦️
Vi gikk forbi et rognebærtre i skogen, og jeg lekte litt lærer og forklarte hva dette var og hva det kunne brukes til, og ikke minst at det er spiselig. Vi testet bæra alle sammen, men fant ut at det var like greit å spytte ut.
Men jeg lærte dem om rognebærgelé. Det har jeg forresten nylig skrevet et innlegg om. Se link nederst på sida.
♦️
Etter denne rognebærleksjonen vart Eldste plutselig mer interessert i rognebæra enn i blåbæra. Han helte sine nyplukkede blåbær oppi sankeren til Yngste, og da vart jo hun glad. For han skulle plukke rognebær. Og det gjorde han til gangs….men noe utradisjonelt….med bærsankeren. Se bildet😅
Vart fort fullt, og da Yngste ikke fant mer blåbær, satte vi kursen den korte veien hjemover, hvor rensking av bær sto videre på programmet. Det var det jeg som bestemte. Men da dro jeg hjem (for å slippe🤪) og åssen det videre gikk, har jeg ikke fått rapport om ennå…..

Men det er mye bær av alle slag for tida, så om det ikke var noe særlig blåbærfangst denne gangen, har de i hvert fall rikelig med bringebær i hagen😋Får håpe at barna er like ivrige på å plukke den, slik at mamman og pappan får hjelp🤗

Plutselig lett tilgjengelig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Barney oppi rognebærtreet?
Åssen har han klart det?
Utmerket tilgang til bæra i hvert fall….
Vanligvis henger de høyt og er skikkelig sure….eller bitre. Men nå hadde altså Barney fått nærkontakt.
Det hadde seg slik at på morgenturen vår her om dagen var den vanlige gangveien vi pleier å gå sperra av ei rogn. Vindkast om natta hadde nok mest sannsynlig knekt den. Og der lå den foran oss, og bærene var lett tilgjengelige….hvis det i det hele tatt frista, da.
♦️
Barney måtte prøve. Han elsker å plukke bær på egen hånd, eller rettere sagt nappe med egen munn. All slags spiselig bær.
Han spiste overraskende nok noen av dem. Antageligvis mest for moro skyld og ikke på grunn av smaken. Men vet jo aldri…..
♦️
Nå plukker ikke jeg rognebær, men kunne jo ha gjort det, for rognebærgelé er egentlig ganske godt til vilt og kjøttretter generelt. Brukes da på samme måte som tyttebærsyltetøy, eller rørt tyttebær.
Jeg laget faktisk rognebærgelé en gang for leeeenge sida. Mor gjorde også det av og til, men på Hedmarken er det så mye tyttebær i skogene at det var tyttebærsyltetøy som var mest vanlig.
♦️
Men nå har jeg altså sjansen til å prøve igjen, for disse er lette å plukke…De inneholder mye C-vtamin, og faktisk pektin som gjør at det ikke trengs tilførsel av stivelse ved tillaging. Men sukker trengs det en del av. Det sies at rognebæra mister mesteparten av bitterheten sin når den fryses. Så enten er det lurt å vente med plukking til etter ei frostnatt på høsten, eller rett og slett gi den et opphold i fryseren før tilberedning.
Har du laget rognebærgelé noen gang?
Og liker du det?

Matprat sin oppskrift på rognebærgele