Som vanlig på tur. Hver dag og flere ganger om dagen. Med hunden Barney. Mens han er opptatt av sine ting, hender det at jeg observerer noe som han absolutt ikke er interessert i. Et fint fotomotiv for eksempel. Har forresten blitt opphopning av naturinnslag på denne bloggen i det siste. Men nå altså observerte jeg en vakker klynge av sopp. Noe så enkelt. Da vart det bilder, i tilfelle jeg kunne få bruk for dem i et innlegg. Og det vart slik som du ser. 🍄🟫 Jeg tok det et hakk eller to videre, som jeg ofte pleier å gjøre, nysgjerrig som jeg er. Prøvde å lete opp lignende bilder med eventuell beskrivelse av hva slags sopp det kunne være som jeg hadde observert på bakken ved roten av et grantre på morrasturen med puddelen. 🍄🟫 Det skal sies at jeg har gått på soppkurs en gang i livet, men det er over 40 år sida. Husker litt, men ikke nok til at jeg tør å satse på kunnskapen. Noen kan jeg, men går ikke på sopptur likevel. Liksom ikke blitt slik opp gjennom. Ikke stor nok interesse. Men da jeg Googlet nå, fant jeg en som ligna. Kan det være en type HONNINGSOPP? 🍄🟫 Det stemmer både med utseende og beskrivelse. Nå tok jeg dessverre ikke bilde av hattens underside. Det er jo dumt, for viktig å få med seg om det er en rørsopp eller skivesopp. Tror nok denne har skiver. Da jeg leste videre i «Store norske leksikon», sto det at det «tidligere var en matsopp, men at den i dag regnes som giftig på grunn av at mange blir dårlige av den.» 🍄🟫 Det andre viktige som sto der: «HONNINGSOPP angriper levende trær og ødelegger trevirket. Skade fra soppen utgjør årlig beløp i millionklassen.» Såpass, ja. Det kan jo stemme at det nettopp er honningsopper denne klyngen som jeg fotograferte. Hva tror du? Uansett lærte jeg noe nytt idag også…… Det som starta med å ta tilfeldige bilder ved bunnen av et grantre mens Barney var opptatt på en annen kant i enden av båndet…. Store Norske Leksikon om HONNINGSOPP ♦️ Spesielt tilbud: Bestill hårføneren CURLI AeroFlow med rabattkode gunn10 ved å trykke på linken. Dessuten er det mange andre produkter på CURLI-sida som du også får 10 % rabatt på ved å bruke rabattkode gunn10 via denne linken: CURLI AeroFlow
Et vakkert blad har falt ned. Et lønneblad på veien foran oss på morgenturen i går. Gjort jobben sin denne sesongen. Det er jo tusenvis av andre blader på bakken nå i oktober, men dette pekte seg ut der det lå rett foran Barney og meg. Neste år er det andre som må ta over. Men modertreet lever. Går bare i dvale snart. Gjør seg klar for vinter med kulde. Men hva skjer egentlig? Jeg Googla litt og fant dette: Nysgjerrigper skriver på nettet Det er så interessant lesning at jeg ikke tar sjansen på bare å la deg klikke deg inn på denne linken😉. Jeg må bare gjengi noe av det som står der inne: 🍁 «Når den kalde årstiden nærmer seg, stopper treet å vokse. Nå bruker det i stedet alle kreftene sine til å produsere sukker. Av sukkeret kan treet lage frostvæske, altså en væske som holder seg flytende selv når temperaturen synker under null. Treet pumper knoppene fulle av frostvæsken. Og utenpå lager det et skjold av sterke knoppskjell. Nå er knoppen blitt til en vinterknopp, som er godt rustet til å takle både snø og kulde. Hvis du titter nøye på et tre om vinteren, kan du se de fine, små vinterknoppene som sitter og venter på våren. Når frosten setter inn, fryser alt vannet fast i bakken. Det blir umulig for treet å trekke det opp med røttene. Det betyr at treet må klare seg uten å drikke, helt til våren. Og da er det farlig med blader. For i bladene er det bitte små åpninger som slipper ut det dyrebare vannet. Hvis treet skal unngå å tørste i hjel, må det rett og slett kvitte seg med bladene sine før frosten kommer.»
Barney og jeg går tydeligvis for kamuflasje. I skogen på tur. Eventyrskogen og Trollskogen vår. Grønt og brunt. Ser det først nå. På selvutløserbildet. Telefonen oppå en høy stubbe. Tidsinnstilling på 10 sekunder. Og vi går. Vekk fra telefonen. Fortsatt prøving og feiling med nylært teknikk. Det funka. Men veldig synlige er vi ikke i terrenget. Like greit. Brunt og grønt. Naturens farger. Fullstendig utilsiktet kamuflasje. Både av Barney og meg. Om selvutløser og høstplanter Testing etter selfiekurset
Jeg vet veldig godt at jeg kan bruke selvutløseren på kameraet for å ta litt annerledes bilder enn det jeg vanligvis gjør. Men har jeg gjort det? Nei. Inntil jeg var på bloggtreffvandring med Mette og Solfrid og vart minnet på det. Takk til de fine bloggerne. Du ser av bildene at jeg testa det på terrassen min sammen med de nyinnkjøpte lyngplantene. Testing etter selfiekurset Selfiekurs med bloggerne
Her om dagen kjøpte jeg inn mange vinterherdige potteplanter. Høsttanker på en fredag De vart plassert på terrassebordet i venteposisjon. En del av sommerblomstene var fortsatt i fullt flor, så absolutt ikke aktuelt å fjerne dem, sjøl om det har blitt oktober. Jeg dreper ikke levende planter. Jeg ser at noen folk skifter uansett, men der er ikke jeg. Følger ikke kalender og dato på dette området, for å si det slik. 🌺 Men noen sommerblomster var skrantete, så de fikk «ta kvelden». Oppi hullene etter disse putta jeg nye lyngplanter. Synes det ble fint, jeg. Slik skal det få være ei stund til de hvilte margerittene også takker for seg. Da er tida kommet for flere lyngplanter til å tre fram i lyset.
Men det er spådd så mildt vær framover, at jeg tror de kan pryde terrassebordet mitt enn så lenge. De får jo både lys og vann der også. De må vannes helt til frosten kommer, har jeg lært, for at de skal holde seg fine i fargen gjennom en kald vinter. En annen sommerblomst som holder stand er den gule petuniaen på veggen rett utafor terrassedøra. Måtte du leve lenge….
Jeg lovet å komme tilbake med rapport om denne planta. Da gjør jeg det, sjøl om kanskje ikke akkurat du er spesielt interessert i å følge med på livet til disse maisplantene, eller popkorngresset, om du vil. Det er nemlig mais. Starten på livet kan du lese om ved å klikke deg inn på innlegg jeg har publisert tidligere i år. Neimen har du sett! En forvokst skapning? Som du ser av bildene så er det maisblomster fortsatt. Og de er blitt større. Om det blir maiskolber er vel heller tvilsomt, men man vet jo aldri. Det største hinderet for utvikling av maiskolber er nok frosten som er nær forestående. Nå er det spådd mildt vær i forholdsvis lang tid framover her jeg bor, men tviler likevel. ♦️ Det er nemlig også en annen grunn til tvilen. Det er alt for mange planter oppi den potta, så de beste vekstvilkår har ikke de som virkelig har tatt styringa oppi der. For det er faktisk noen som har overtaket på de andre. Større, høyere og med prangende «her er jeg»-blomst. Men jeg skal ikke røre noe som helst før jeg må. Det skal få gå sin naturlige gang. Frosten kommer etter hvert og tar de de andre sommerplantene mine også. Slik er det bare, og greit nok….
Nå må jeg rett og slett skrive av meg en frustrasjon. Jeg hadde muligheten, men benytta meg ikke av den. Igjen. Irriterende dagen derpå. Å se og lese om det på sosiale medier i ettertid gjør det ikke bedre. Det er ikke slik jeg vil oppleve det. Neste gang jeg får varsel MÅ jeg bare ta meg sammen og gjøre en liten eller stor innsats for å få det til. For å oppleve det SJØL. Ikke bare via andre. Det er egentlig en bagatell sett i forhold til alt det fæle som skjer i verden, men jeg er vel dessverre av og til, og kanskje mest alltid, «meg sjøl nærmest». Og det jeg opplever der og da er jo viktig i livet mitt. ♦️ Jeg har alltid hatt et stort ønske om å få oppleve nordlyset IRL. I hvert fall de siste 40 åra. Har til og med en gang gjort en skikkelig innsats for å få det til. Var i Tromsø i januar et år på en ballettforestilling og tenkte å jakte nordlys samtidig. Overskyet og null nordlys de 2 kveldene vi var der. De siste åra har det blitt større muligheter her sørpå også, og det er jo supert. ♦️ Har lasta ned en app med nordlysvarsel, men likevel har jeg «klart å unngå» dette himmellyset. Jo lenger sør, dessto mindre sjanse så klart, og her i Oslo er det i tillegg mye bylys som «blekner» nordlyset. Men likevel fikk jeg med meg «irriterende» bilder på sosiale medier og nettaviser i dag tidlig om at det var observert her i byen også. Men sjølsagt hadde de jeg kjenner på Hedmarken utpå landsbygda lagt ut noen helt fantastiske bilder. ♦️ Men altså, hvis jeg hadde hatt ork til å vandre ut i går kveld/natt, og kanskje tatt bilen et lite stykke for å se nordhimmelen bedre, kunne jeg vel endelig ha fått ro i sjela for dette «nordlyshysteriet» mitt. Og antageligvis hadde jeg sett det gjennom nordvestvinduet mitt også hvis jeg for det første ikke hadde vært så hekta på TV, og for det andre ikke hadde lagt meg klokka halv tolv. Vet du forresten når nordlyset var på sitt beste i går? Så neste gang det kommer varsel……😝
Solskinn på morgenen i går, og forøvrig hele dagen. Det fortsetter i dag. Herlig. Blitt litt mer høstaktig, for temperaturen er lavere enn den var tidligere i uka. Men dette er da bare normalt og greit, spør du meg. Lav sol gir vakkert lys for fotografering. Ved soloppgang og solnedgang er det optimalt har jeg skjønt. Soloppgang er for tidlig for meg nå for tida. Men det er nok ikke så veldig lenge før det blir overkommelig. Av den enkle grunn at sola står opp senere og senere utover høsten. Og nærmere jul må vi nok gå morrasturen i god tid før soloppgang, i skumringen eller mørket. Jeg tok to motlysbilder i skogen «vår» på morgenturen i går. Jeg er veldig glad for at jeg MÅ ut på disse småturene uansett vær, men sjølsagt ekstra koselig i skogen slik jeg viser den her. Stille er det der også. Og det med å gjemme sola? Må det vettu, for at den ikke skal ta fullstendig makta over bildet. Så her har jeg gjemt den først bak et blad og så bak en trestamme..
Rart bilde? Inneplanter og trær i skjønn forening. Eller? Jeg gikk utafor husets vegger og knipset et bilde mot det ene stuevinduet mitt. Og der ser du verden både foran og bak meg. Det er helt riktig at både orkidéen, Buddhaen og de grønne vekstene står innafor vinduet på spisestuebordet mitt. Men så er det speilbilde av skog, hekk og andre trær bak meg. Vart faktisk litt stilig. Så har jeg tatt to bilder inne også, som jeg viser under her. Dette vart fredagsmorgenens enkle bidrag på bloggen min. ♦️ Jeg er egentlig ganske fornøyd med løsningen jeg fant for plassering av disse plantene. For det første viser det seg at de trives veldig godt i dette nordvestvendte vinduet. For det andre er det koselig for meg å ha dem rett fram i synsfeltet når jeg sitter i sofaen. Og for det tredje gir de faktisk litt skjerm mot innsyn. Det siste er ikke veldig viktig, for ikke mange som passerer utafor der i løpet av en dag. Om kvelden når det blir mørkt drar jeg opp plisségardina uansett.
Det er blomster på planta mi. Ikke akkurat spesielt for ei plante å ha blomster, si. Men denne er litt artig, skjønner du. For dette er blomsten som dukka opp her om dagen på maisplanta mi. I mai sådde jeg popkorn og hadde ikke store forhåpninger om spiring og videre vekst. Men jammen tok jeg feil. Det spira og det vokste fort. Og hensikten med såinga var oppnådd. Jeg fikk ei dekorativ plante utpå terrassen. Et bilde fra sånn cirka starten av august ser du nederst. Men altså nå oppdaget jeg at noen stenger har blitt tykkere, og i toppen er det en raritet som helt sikkert er blomst. (Måtte Google for å sjekke.) Og hva kommer vanligvis etter blomster? Det er jo bær eller frukt, ikke sant? Skal ikke sjå bort i fra at det kommer ei aldri så lita maiskolbe eller to på planta mi om ei stund, hvis ikke frosten kommer først, da…… Jeg skal i hvert fall følge med fra dag til dag…..
Jeg har skrevet om det før. Mye natur her jeg bor i Oslo. I hvert fall kjekt å kunngjøre til folk som måtte tro at å bo i Oslo «må da være slitsomt med all den trafikken og slikt». Var noen som ymta innpå dette den gangen jeg flytta til hovedstaden for litt over 4 år sida. Bodde ikke akkurat på landet da heller, for byen Hamar var stedet. Faktisk litt landlige områder rundt der jeg bodde da også. Men ikke som her. ♦️ Ekorn ser vi daglig. Og reven stikker innom av og til, men heldigvis ikke så ofte, for den er litt skummel for små katter, bissevover og ikke minst påfuglene, endene og hønene oppå EKT husdyrpark på andre sida av den lille skogen vår. ♦️ Men så var det dagens bilde, da. Rådyrene besøker oss ofte. Og denne mora med kalv har jeg sett 2 dager på rad nå. Er her sikkert hver dag, men så klart…..Barney og jeg er ikke ute HELE tida, så de passerer nok over plenen her oftere enn vi tror. Jeg fikk tatt et bilde i går kveld, men egentlig såpass dårlig at jeg burde ha sett meg for god til å presentere det på bloggen min. Men det slapp gjennom sensuren likevel. ♦️ Ikke den kjappeste på «avtrekker’n» heller, så kunne nok ha fått bedre resultat hvis jeg hadde rukket å knipse før. Rett før dette sto de nemlig begge helt stille og så på Barney og meg på kortere avstand enn på bildet og midt utpå plenen. Men jeg rakk det i hvert fall før de forsvant inn i skogen. Bor jeg ikke i byen da? Når man må ut i nesten svarte natta. Ekornene våre
