I går var det tirsdag. Første hverdag etter helg. For på mandag var det rød dag i kalenderen. Og hva skjedde, bortsett fra det helt vanlige? Det vanlige i riktig rekkefølge er morgenstell for meg, morgentur med Barney, frokost, se på nyheter, sjekke bloggen og så videre. ♦️ I går hadde Barneyveterinærtime klokka 11:40 for sin første tablett i forbindelse med vår Sverigetur om ei stund. Det var en enkel og rask sak. Mens vi først var i farta, kjørte jeg til nærmeste REMA-butikk for å handle litt. Da ligger Barney igjen i buret sitt i bilen. Og det synes han er helt greit. ♦️ Hjem igjen, litt kaffe og formiddagsmat, sjekke bloggen og nyhetene igjen, litt rydding og så ut på vår andre luftetur for dagen i skogen. Så bar det i vei med bilen igjen. Barney var med. Nå skulle vi hente Yngstebarnebarn i barnehage. Og så rett hjem til meg, for skulle overnatte her. ♦️ Da vart det middag med meg her etter hvert. Barney elsker barn, og særlig dem, så blir alltid gledelig overrasket når de kommer. Og de er blitt såpass store nå at de er flinke til å aktivere ham. Han elsker å trene, og det får han alltid gjort med dem. Det dreier seg om å vise triksa sine. Og da får han godbiter som belønning. Stas for alle. Kveldsturen måtte også Barney få, og det måtte skje i god tid før barnasleggetid. Da vart det slik at den yngste og jeg fulgte ham ut. Og vi kombinerte det med litt stolpejakt. Stas det også. Ikke for Barney da, tror jeg…..Han er mest opptatt av barn. I tillegg var Yngste veldig ivrig på blomsterplukking. Det ser du på et par av bildene. På huk inni skogen. ♦️ Det hadde seg slik at Eldste barnebarn ble med en kompis hjem etter skolen. Så da vi andre var ferdig med skogsturen, satte vi oss i bilen igjen og reiste for å hente ham. Så var det kveldsmat, leggerutiner på badet og høytlesing i senga. Og det var den dagen, for barna. Jeg var oppe to-tre timer til. Litt tidlig å legge seg klokka åtte for meg. ♦️ I dag tidlig sto jeg opp tidligere enn normalt, for skulle skysse barna tilbarnehage og skole, og da var det en del morgenting som måtte ordnes før det. Litt raskere tempo på morran på meg enn jeg er blitt vant til som pensjonist. Men det går helt greit. Fint å være til nytte og koselig å være sammen med dem. Og ikke minst supert at jeg bor i nærheten. ♦️ På bildet under her ser du jenta i full gang med plukking av blomster, og Barney i forgrunnen som ganske sikkert helst ville ha vært med henne borti der. Men han fikk ikke lov, for var litt krøllbøllete og forstyrra plukkinga hennes med å snappe akkurat den hun var i ferd med å plukke😅 Barney og jeg skal på ferietur snart. Den første på mange måter.
Jeg gleder meg. Vet ikke om Barney gjør det. For han vet ikke om det, tror jeg. Men han skal være med på turen. Og det blir sikkert stas for ham å oppleve nye steder. Masse nye lukter. Jeg blir nok mest opptatt av å se og nyte. ♦️ Har planlagt tur til Gotland i Sverige. Og turen skal foregå med bil og ferje. For Gotland er en øy, som du vet….. Ferjebilletter og hotell er bestilt for lenge sida, og sjekka nøye at det var lov med hund begge steder. Så det er i orden. Har begynt å skrive pakkeliste og gjøremålsliste. Pleier alltid det, jeg som er listoman. ♦️ En annen ting som både er nødvendig, og ikke minst interessant og moro, er å lese seg opp på reisemålet. Så det gjøres i ledige stunder for tida. Noterer litt også. Så nå er det bare å glede seg. Sjekker værmeldinga på stedet også. Kjekt å vite hva slags klær jeg skal dra med meg. ♦️ En annen ting som er viktig når Barney skal ut av landet, er et par tabletter som han må innta før innreise til Norge igjen. Det dreier seg om forebyggende behandling mot det som heter noe så ekkelt som «revens dvergbendelorm»🫣 Det har vi ordna. Tar dem før avreise hos veterinær, så det kan attesteres i Barney sitt pass. Ja, han har sitt eget pass hvor for alle vaksinasjoner står oppført blant annet🐩 ♦️ Bildet jeg viser deg på sida her av Barney, fant jeg i arkivet. Det er tatt på den tidligere campingplassen i Hamar, ved Mjøsa. Jeg kommer nok ganske sikkert tilbake med mer stoff om denne turen….🙋🏼♀️
Her er den. Går ofte forbi der på våre turer, puddelen Barney og jeg. Mange fine stier oppi skogen. Og denne muren har jeg hele tida vært litt nysgjerrig på. Hva er det egentlig? Ser at det er en gammel mur av stein. Og sikkert bygget med håndkraft. Mosegrodd er den også, så ikke veldig ny. ♦️ Muren er ikke sammenhengende gjennom skogen, men har antageligvis vært det en gang. Blitt preget av menneskers ferd gjennom skogen, og kanskje steiner har blitt brukt til andre prosjekter. Men hva er dette? Hvor gammel er den?
Måtte sjekke litt. Lese litt historie. Google.
Da fant jeg ut at den IKKE stammer fra middelalderen, som jeg håpet på. Det var heller ikke en kirkemur fra tidligere tider. Hadde vært interessant det også. Hadde heller ikke vært utenkelig, for det er mange fortidsminner oppi skogen der. Til og med fra steinalder og vikingtid. ♦️ Men denne muren er mye nyere. Den er fra 1865. Den ble laget for å markere skillet mellom to gårder. Eieren av den opprinnelige gården/området solgte en del av den store eiendommen sin. Samtidig fikk han bygd denne muren som grense mellom de to nye eiendommene. Slik var det altså med den saken. Godt for alt som blir oppklart🤓 ♦️ Men vet du hva? Fikk lyst til å vise deg denne muren i en annen sammenheng. En veldig trivelig blogger her inne på Blogg.no har vist denne muren på bloggen sin flere ganger. På en litt spesiell måte. Gå gjerne inn på linken til Frodith under her for å sjå🙋🏼♀️😀
Jada. Fant ut det da jeg studerte bildet i ettertid. Ikke lett å observere da vi var «på post», Barney og jeg. For skikkelig ufyselig vær i dag tidlig med en blanding av regn og snø. Vi tåler all slags vær, vi, men i dag er det 1.mai. Det får være måte på vintervær. Men altså 1.mai, og der har vi den første ener’n. Og så var det tilfeldigvis jammenmeg stolpe nummer 1 også. Og ikke nok med det. Det var VÅR første stolpe på dette kartet som er i nabolaget. Så det vart tre 1-tall🤗
Men det var vel ikke første gang?
Nei. Vi har vært nedi byen og funnet noen stolper som er satt ut tidligere. Kartet for Gamle Oslo vart lagt ut på appen til Stolpejakten i april. Men altså her var det første gang. Kartet ble åpnet på appen i dag tidlig klokka seks. Ikke så ivrig at jeg sto opp så tidlig. Men måtte opp litt tidligere enn vanlig, for en nabo og jeg hadde fått i oppdrag å heise flagget på tunet. Så da puddelen Barney og jeg først hadde kledd på oss for dagens vær, gikk vi liksågodt morgenturen etterpå, sammen med naboen og hennes hund. ♦️ Og da så jeg stolpen! Den store jakta er altså i gang. Vår type jakt. Barney og jeg kommer oss ut på kjente og ukjente steder. Vi må uansett ut på 3 turer hver dag, men fint og interessant å ha et skikkelig mål for hver tur. Finne flest mulig stolper i løpet av sommeren og høsten. ♦️ I dag ble som sagt det digitale kartet for området hvor vi bor, lagt ut. Hvis du har lest tidligere blogginnlegg, vet du at vi allerede har vært på stolpejakt i byen, et annet sted.
Ut på tur med jentene mine. Når alle stolpene på det nærmeste kartet er funnet, begir vi oss ut på leting i andre områder i byen og i marka. Noen ganger tar vi bilen for å parkere i nærheten av et nytt område. Jeg er veldig ivrig på å gjøre meg kjent i den nye byen jeg har flytta til, så dette er en utmerket metode for å få til det. Så gleder meg til å fortsette jakten. Her er noen bilder fra tidligere «jakt-turer»
Kryptisk sier du? Ja, har kanskje lært av Dagbladet😅 Kryptisk, clickbait-overskrift? Men det er faktisk sant at jeg har fått et ESC- oppdrag.
Du vet kanskje hva ESC er? Eurovision Song Contest heter detnår det er den internasjonale finalen. Her i Norge, det som foregår fram til en nasjonal melodi blir stemt fram, kalles MGP. Alt dette vet du. ♦️ I hvilken kategori befinner du deg når det gjelder MGP og ESC? Er du blodfan, totalt uinteressert eller noe midt i mellom? Jeg er vel sånn midt på treet. Eller litt under. Ser alltid på den internasjonale finalen, og ser alltid hele eller deler av den norske finalen. I gamle dager hadde vi Grandprix-fester med venner da den internasjonale finalen foregikk. Det gikk på omgang fra år til år angående tilholdssted. Vi var hjemme hos hverandre. Og det var SÅ moro. ♦️ Vi pynta oss, laget lister for avstemning, spiste deilig mat og drikke, og satt klistra foran TV’n. Og meningsytringer mangla det ikke på. Skikkelig liv😀 Og altså fryktelig morsomt. Det å bli irritert og til og med sint var en del av følelsesregisteret. Også urettferdighet, glede og frustrasjon var en del av bildet. For der og da føltes det skikkelig tragisk at en favoritt fikk null poeng og at en skikkelig «drittlåt» fikk 12 poeng. ♦️ Men det var der og da. Revet med av stunden. Gikk helfigvis over dagen etter. Hadde vært tragisk ellers😆 Men altså, det at jeg har fått et ESC-oppdrag? Nå skal du høre. ♦️ På grandprix-festene nå til dags er det mer som skjer. Ja, det arrangeres fortsatt slike fester. Dattera skal på en slik fest i år med venner og naboer. Men i tillegg til sjølve festen med mat og drikke, avstemning og tv-titting, skal de arrangere en QUIZ. Og den har jeg fått i oppdrag å lage. Se på det som en ære også kanskje? Må Google litt att da. Finne spørsmål og svar. Svarene sjølsagt på eget ark. Og det arket har jeg tenkt å legge i en forseglet konvolutt. Ingen av deltakerne kan ha adgang til den før alle har avlevert svar. Blir vel omtrent slik, kan jeg tenke. Jeg skal ikke delta på festen og heller ikke være QuizMaster der. Det må de klare sjøl. Dessuten er jeg i Sverige den dagen….. (Bildet har jeg lånt fra nettet av Wikipedia)
Det er da bare vakkert. Tok et par bilder her om dagen som ikke har fått æren av å delta i et blogginnlegg😅 Tenkte at de kunne få muligheten nå. Så her er de. Krokusen i hagen til naboen min og skogfiolen rett oppi høgget her, ved inngangen til skogen. Er de ikke fine? Det er faktisk ei ukes tid siden bildene ble tatt, så disse vårtegnene er egentlig «gamle». Her er forøvrig 2 andre vårtegn jeg har skrevet om i det siste: Der vettu, like artig hver gang. Mitt forhold til musikkorps.
Jeg skrev om et skikkelig vårtegn i går: bjørka som spretter, men dette er også et vårtegn for meg. Det er slutten av april og det første musikk-korpset er ute på øving i fri luft. Her om dagen kom de forbi hos meg. Er ikke sikker på hvilket korps det var, for de hadde ikke uniformer. Men uansett var det skikkelig stas med musikk i gata. Og de hadde tamburmajor👏 Tydeligvis en russejente som hadde det oppdraget. Så det på klærne. ♦️ Flinke var de også, så i god rute til første oppdrag på 1.mai. Alle har vel et forhold til korpsmusikk på en eller annen måte. Jeg har aldri spilt i korps. Men skulle vel ønske at jeg hadde gjort det. På Hamar ble det arrangert Janitsjarfestival for noen år tilbake. Det var alltid stas å se /høre på alle korpsene i forskjellige parader gjennom byen. Mange utenlandske korps var også til stede. Særlig militærkorps. Og på slutten av festivalen var det faktisk en Military Tatoo på Hamar stadion. ♦️ Begge barna mine, datter og sønn, vart meldt inn i skolekorps da de var store nok til det. Den ene spilte klarinett og den andre trommer. På grunn av at vi fikk dem inn i dette, måtte vi som foreldre sjølsagt bidra i diverse dugnader og verv opp gjennom. Interessant det også, så det vart sosialt for både barn og voksne. ♦️ Men nå for tida nøyer jeg meg med å nyte korpsmusikken i gata mi og eventuelt andre steder. Vet ikke om det blir korpsmusikk 17.mai på meg i år, for det er mulig at jeg skal på en utenlandstur😉 Det kommer jeg nok helt sikkert tilbake til uansett….. Her er gårsdagens vårtegn: Der vettu, like artig hver gang.
Endelig. Rare greier. Like spennende og fint hver vår. Levd i mangfoldige 10-år og likevel utrolig fascinerende hver gang. Det er «museører» på bjørka…..og andre trær. Var sikkert slik i går også kanskje, men i dag skinte sola så vakkert på morgenturen vår i skogen, at jeg la spesielt merke til det. Faktisk litt større enn «museører»også de nye bladene. Men alle raklene med pollen bidrar nok også til fargespillet. Jeg er for det første glad for at jeg IKKE er allergisk mot pollen, og for det andre at jeg har evnen til å ha så stor glede av disse årlig gjentagende prosessene i naturen. Jippi. De små gleder i livet skal man ikke kimse av. Jeg har mange sånne fine øyeblikk heldigvis, hvor jeg virkelig setter pris på disse «bagatellene». Det beriker livet mitt…….
Jeg begynte å sjekke litt på Internett igjen. Har gjort det før. Om ringeklokker med kamera. Har gått litt i glemmeboka siden sist. Men kom på det igjen her om dagen av en spesiell grunn.
Kjenner noen som rett og slett vart utsatt for overfall. Grusomt. Det var ikke av noen som ringte på døra, men likevel kom jeg på den ideen min igjen om å sikre hjemmet mitt mer. ♦️ Jeg har alarm med direkte tilkobling til alarmsentral, så den er grei, og trygg. Den bruker jeg konsekvent hver natt og hver gang jeg går ut av huset. I tillegg har jeg jo vakthund Barney. Han bjeffer når noen ringer på, og det er kanskje like greit, sjøl om jeg kanskje burde ha lært ham å holde kjeft🐩😆 ♦️ Men når noen ringer på hos meg, ser jeg ikke vedkommende. Kan eventuelt gå ut på et annet rom for å sjekke, men litt tungvint. Derfor nå altså googling igjen for å finne en bra løsning. Finnes i alle prisklasser, så må prøve å se etter noe som passer akkurat for meg. Trenger ikke å være «overdimensjonert» og for fancy heller. ♦️ Har satt sønnen min på jobben med å sjekke ut litt også. Han er god på slikt. Så får vi sjå hva det blir til. Jeg vet at jeg skal ha det i hver fall. Det vil alltid være kjekt å vite hvem som ringer på døra og vil inn, tenker jeg. Greit å sikre seg på de områder en kan. Vil ikke si at jeg er paranoid av den grunn. Kjenner folk som har opplevd ekle og skremmende episoder. Og det gjorde at jeg nå tok tak i denne saken igjen. Bildet jeg viser deg er fra en annonse for Elkjøp. Et låsrelatert innlegg: Jeg låste meg inne.
Vanskelig å si. Det virker som om færre bruker blogging som ytringsform i dag enn bare for 3-4 år sida? Jeg starta å blogge da jeg vart pensjonist. Ganske uvanlig kanskje, for de fleste var unge. Men som pensjonist fikk jeg bedre tid og kunne dermed velge hva jeg skulle bruke hverdagene mine på. ♦️ Det er vel litt mer vanlig at folk har podcaster i dag? Hver mann/kvinne sin podcast kan jeg få inntrykk av. Det er ikke noe for meg. Liker bedre å skrive enn å sitte foran en mikrofon og uttrykke tanker og følelser. Får skrekken bare ved tanken. ♦️ Men det at jeg turte å starte en blogg kan jeg takke en bestemt person for, en som jeg forøvrig aldri har møtt. I mai 2019, da jeg hadde blogget i cirka 7 måneder, skrev jeg et innlegg som forklarte oppstartinga.
Her er innlegget mitt fra mai 2019 om mitt bloggforbilde:
PENSJONISTER BØR BLOGGE, sa Ingeborg.
Det var omtrent noe sånt hun sa. Ingeborg Moreus Hansen er selv blogger. Her er noe hun har sagt:
“Men det viktige aspekt for meg er at i stedet for å snurpe munnen og fnyse i forakt for at dette rommet med sosiale medier som facebook og twitter og blogging bare er for ungdom, bare er sjofelt, dumt og vulgært, så bør voksne som meg heller delta, endre, gjøre det anstendig og klokt og verdifullt! Du kan lese hele innlegget hennes HER. Hun startet bloggen sin i 2011. Her om dagen var hun på TV…eller var det radio?….og snakket om dette igjen. Som pensjonist kan du muligens ha bedre tid til for eksempel blogging. En fin, ny hobby? Ja, så gjør jeg også det da, og sikkert mange med meg. Jeg startet i september i fjor og har ennå ikke hatt ettårsjubileum. HER er mitt første blogginnlegg. Det går i rykk og napp, som jeg skrev om i går, men moro er det. Kom igjen du som leser dette, og som fortsatt ikke blogger! Her er det rom for alle 🙂
Ja, slik skrev jeg den gang, og det samme mener jeg vel fortsatt, stort sett. Hadde en bloggpause på to og et halvt år, men starta altså opp igjen for 5 måneder sida. Så får vi sjå hvor lenge det blir moro å drive på. Podcast blir det uansett ikke på meg🫣
