Vanskelig å si. Det virker som om færre bruker blogging som ytringsform i dag enn bare for 3-4 år sida? Jeg starta å blogge da jeg vart pensjonist. Ganske uvanlig kanskje, for de fleste var unge. Men som pensjonist fikk jeg bedre tid og kunne dermed velge hva jeg skulle bruke hverdagene mine på. ♦️ Det er vel litt mer vanlig at folk har podcaster i dag? Hver mann/kvinne sin podcast kan jeg få inntrykk av. Det er ikke noe for meg. Liker bedre å skrive enn å sitte foran en mikrofon og uttrykke tanker og følelser. Får skrekken bare ved tanken. ♦️ Men det at jeg turte å starte en blogg kan jeg takke en bestemt person for, en som jeg forøvrig aldri har møtt. I mai 2019, da jeg hadde blogget i cirka 7 måneder, skrev jeg et innlegg som forklarte oppstartinga.
Her er innlegget mitt fra mai 2019 om mitt bloggforbilde:
PENSJONISTER BØR BLOGGE, sa Ingeborg.
Det var omtrent noe sånt hun sa. Ingeborg Moreus Hansen er selv blogger. Her er noe hun har sagt:
“Men det viktige aspekt for meg er at i stedet for å snurpe munnen og fnyse i forakt for at dette rommet med sosiale medier som facebook og twitter og blogging bare er for ungdom, bare er sjofelt, dumt og vulgært, så bør voksne som meg heller delta, endre, gjøre det anstendig og klokt og verdifullt! Du kan lese hele innlegget hennes HER. Hun startet bloggen sin i 2011. Her om dagen var hun på TV…eller var det radio?….og snakket om dette igjen. Som pensjonist kan du muligens ha bedre tid til for eksempel blogging. En fin, ny hobby? Ja, så gjør jeg også det da, og sikkert mange med meg. Jeg startet i september i fjor og har ennå ikke hatt ettårsjubileum. HER er mitt første blogginnlegg. Det går i rykk og napp, som jeg skrev om i går, men moro er det. Kom igjen du som leser dette, og som fortsatt ikke blogger! Her er det rom for alle 🙂
Ja, slik skrev jeg den gang, og det samme mener jeg vel fortsatt, stort sett. Hadde en bloggpause på to og et halvt år, men starta altså opp igjen for 5 måneder sida. Så får vi sjå hvor lenge det blir moro å drive på. Podcast blir det uansett ikke på meg🫣
Blomsterutfordring fra blogger Bunny var det i dag. Fint det, Bunny, for greit å få hjelp til å finne tema for innlegg. Ikke alltid like lett å komme opp med ideer. Men altså blomst. Det må bli denne skjønnheten. Nydelige gule roser. Det har alltid vært en av favorittene. Elsker gule blomster. Både fått noen slike buketter opp gjennom, og kjøpt sjøl. Mest det siste. Men akkurat denne buketten på bildet her, fikk jeg av sønnen min på bursdagen for noen måneder siden. Brudebuketten min i sin tid besto forresten også hovedsakelig av gule roser. Hva er din favorittblomst?
Hva gjør jeg for noe riktig som får den til å vokse så fort? Foreløpig føles det riktig, men skulle den vokse seg så stor at jeg ikke vet hvor jeg skal plassere den, blir det heller mer rett å bruke ordene «hva gjør jeg feil?» 😅 Uansett ser det ut som den trives. Og bra er det. Jeg liker helst at plantene mine vokser og trives. Noe annet hadde vært rart. Denne skjønnheten fikk jeg også av en nabo, som ikke hadde plass til den. Fikk nemlig en annen for en tid tilbake. Det var gullranken.
Jeg takket ja til denne Scheffleraen, for fant plass til den…så vidt. Da var den mye mindre. Foreløpig går det greit å ha den på bordet ved vinduet. Må nok heller få en plass på gulvet etter hvert. Men den utfordringen tenker jeg ikke på ennå. Her er litt info om Paraplyplanten, som den heter på norsk: Slik steller du paraplyplanten (Mester Grønn) «Den kan klare seg i lange perioder uten stell og tilsyn, og er derfor perfekt for den glemske», sier Mester Grønn😅 Ja da så. Den får faktisk både stell og tilsyn her, men gjør altså ikke så mye om jeg glemmer den litt av og til. Kanskje det er løsningen for at den ikke skal vokse til taket med det første?😂
Det var blitt skikkelig vår og varmt. Sommeraktig. Det var i forrige uke. Så kom den store overgangen. Kaldt og snøvær. Og ikke bare det. Femten cm dybde på snøen. Men er heldigvis så sent på året at den smelta fort. Onsdag var den borte. Lå bare noen flekker igjen her og der. 🍃 Før snøteppet kom, hadde hvitveisen titta opp i hopetall i skogen. Du ser hvitveisteppet under her. På fuglemateplassen med kurvstolen, som jeg skrev om en gang før. Ikke bare der det var hvitveis. Nesten over alt i skogen. 🍃 Jeg hadde lovet Yngste Barnebarn å plukke hvitveis på onsdag. Det så mørkt ut for den lovnaden da all snøen kom. Heldigvis gikk det bra. Snøen smelta, og hvitveisen sto der fortsatt. Ikke helt som første gang jeg så den, som på bildet under her, men dog tilsynelatende i live. 🍃 Utstyrt med gode klær i det kalde været, og bærepose, gikk vi inn i skogen. De ble midlertidig putta oppi posen. Lettvint. De hadde lukka seg skikkelig, og var fortsatt sånn da jeg putta de i vann. Men kom seg i hvert fall litt etter en stund inne i varmen. Og vi hadde fullført det planlagte prosjektet vårt. Det var det viktigste. Og etter et par timer hadde blomstene åpne seg helt👍
Ja, helt sant. Jeg fant Perleporten, og den er på Vålerenga skal jeg si deg. Du ser beviset her. I hvert fall at det er Perleporten. Men så klart ikke at det nødvendigvis er på Vålerenga. Er det vettu. Bare dra dit og sjå sjøl. Den ligger i Vålerenggata, og jeg vandret forbi der på lørdag i finværet. Måtte bare ta bilder, sjøl om det kanskje er en privat port☺️ ♦️ Ved nærmere øyesyn er det faktisk såkalt perling, slik som barna driver med. Barnebarna mine gjør det stadig og barna mine gjorde det på 80- og 90-tallet. Artig hobby. Og jeg husker at jeg stadig måtte fram med strykejernet for å få «fiksert» bildene, eller rettere sagt smelte litt sånn at perlene festa seg til hverandre. Og dermed ble det et holdbart lite kunstverk. Ble mange sånne opp gjennom. ♦️ Hadde jeg spart på alle, kunne vi også ha laget oss en perleport, slik som de på Vålerenga har gjort. Kreativt og fint. Ikke for sent å starte samlinga, for kreativiteten blomstrer fortsatt blant barnebarna. Og jeg kan jo bidra sjøl også. Men blir nok ikke noe av. Ikke en hel port. Kanskje feste alle på en stor tavle eller kartong og ramme inn? Henge på veggen? Kanskje du fikk lyst til å gjøre det?😉 ♦️ Videre oppover Vålerenggata var det ikke mindre kreativt. Sjå den gamle vasken på veggen som er fylt med stemorsblomster. Tidligere innlegg fra turen: Rundt Vålerenga park.
Det var så fint vær da vi besøkte den gamle delen av Oslo på lørdag. I tidligere innlegg har jeg beskrevet vandringen vår i bydelene Ensjø, Kampen, Galgeberg, Vålerenga og Jordal. ♦️ Det var Datter, Yngste barnebarn og jeg som var på vandring. Les gjerne tidligere innlegg nederst på sida. Jeg går litt tilbake i turen og ender opp ved Vålerenga park. Der også var det vakkert. Det er så mye fint å se i Oslo, og jeg har så mange uoppdagete steder🤗 Gleder meg til å utforske mer….. ♦️ Men nå altså Vålerenga kirke med parken. På det øverste bildet ser du prestegården til venstre for kirka. Den eldste delen av bygget ble satt opp på 1700-tallet ifølge artemisia.no. Men allerede på 1200-tallet var det en gård der. Hoveddelen av bygget ble tilføyd ca 1870 og har en gotiskpregetsveitserstil. Prestegården kaltes også Vålerengen hovedgård. Kirka trodde jeg var veldig gammel, for kan se slik ut. Men der tok jeg feil. Den sto ferdig i 1902. Presteboligen var der først. Innafor porten, på bildet under her, ligger et spennende spisested. Så i hvert fall spennende ut. Det heter Smia galleri og ligger i Opplandsgata. Dit må jeg dra en gang. Så skikkelig koselig ut inni gården der. Var ikke aktuelt å stikke innom denne gangen. Opprinnelig var det visstnok et bakeri i lokalene, fra 1878 fram til 1960. Som restauranten skriver på hjemmesida si: «Hvorfor heter det Smia når det opprinnelig var et bakeri? Jo, det er en smie i full drift vegg i vegg!»
På vår vandring mot Jordal gikk vi forbi disse husene i Danmarksgata. Den gata går også langsmed Vålerenga park. Gjennom Vålerenga mot målet.
Ishockeykamper på Jordal. Nest siste helg med kamper for småguttene. Vi valgte å se på 2 av kampene denne lørdagen. Det var så innmari fint vær ute, at vi valgte å gå en times tid rundt på Kampen, Galgeberg og Vålerenga før vi gikk inn i ishallen. Kombinasjon av foto- og stolpejakt vart det. Skrevet noen innlegg om det allerede. ♦️ Vart vanskelig å kle seg etter forholdene, men vi fikk det til både Datter, Yngste barnebarn og jeg. Var jo først ute i den fine våren, som føltes som sommer, for så å entre ishallen hvor det er en del kaldere. Men utstyrt med sekker, var det greit å ha ekstratøy der. ♦️ Eldste barnebarn og laget hans var gode, de👍 Veldig bra skøyteteknikk til å være så unge. Imponert. Og de storkoser seg på isen. Skikkelig moro å se dem i aksjon.
Utafor hallen, Jordal Amfi, er det et flott parkanlegg, samt mulighet for flere idrettsaktiviteter. Kunstgressbane og stor, ny skatepark er det der. Og et fint opparbeidet parkområde. Hovinbekken kommer ut i lyset igjen her. Den går under jorda fra Ensjødammen ved Ensjø T-banestasjonen til den kommer ut her på Jordal. Les gjerne mer om bekken: Wikipedia skriver dette om Hovinbekken. Siste etappe av den varierte, fine lørdagsturen vår gikk altså fra Jordal Amfi, gjennom parken ved siden av bekken, opp trappene til Hedmarksgata som går foran blokkene du ser på bildet. Så en kort vei oppover Rolf Hofmos gate til T- banen på Ensjø. På den veistubben knipsa jeg bildet under her. Vi hadde opplevd mye denne lørdagen, og har du ikke fått med deg det i tidligere innlegg, har du muligheten her: Gjennom Vålerenga mot målet. Og jeg hadde et innlegg om Jordal for ei stund sida også: På veien til Jordal
Heisann og god tirsdag i snøværet fra Barney og meg, her vi bor, i Oslo. Kan være frista til å påstå at dette er langtfra normalt. For på lørdag, for 3 dager siden, vandret jeg lystig omkring nede i byen på Kampen og Vålerenga i det som føltes som sommer. Feriefølelse fikk jeg også. I dag tidlig var det derimot vinterferiestemning. Jeg ymta innpå om at dette kanskje ikke var så unormalt? Helt sant. Jeg glemmer bare åssen det har vært før. Er nok systematisk av meg, men ikke så flink at jeg noterer ned vær og temperatur for å sjekke opp mot tidligere år. Hadde kanskje vært interessant og lurt. Men jeg har en referanse. Skrev et blogginnlegg for 4 år sida om nettopp dette, så har bevis på at det har skjedd før. Det handlet om da jeg vart overrasket av snøvær den 6.mai! Les gjerne her: Føltes dramatisk der og da. Og på vei ut til morgenlufteturen med Barney i dag tidlig så jeg også at den gamle syrinen hadde fått sin siste natt i regn, snø og vind. Hørte at det blåste i natt, men ikke SÅ mye. Men var vel så gammelt og svakt at det ikke var mer som skulle til. Blir vel borte i løpet av dagen eller morradagen denne snøen, tenker jeg. Hadde vært fint, for har planlagt hvitveisplukking med Yngste barnebarn. De stakkars blomstene er nok under snøen et sted, så håper vi finner dem i morgen🙋🏼♀️🍃 Her har du forresten innlegg fra sommeropplevelsen for 3 dager siden: Gjennom Vålerenga mot målet.
Det var uunngåelig å ikke ta dette bildet. Ser du det som jeg så? Ryggsekken til dattera matcha perfekt vinduskarmene på dette huset i Vålerenggata😉 Og ellers var vi altså fortsatt på byvandring i det fine lørdagsværet i april. Datter, Yngste barnebarn og jeg. Her hadde vi klart å «fange»8 stolper. Du kan forøvrig oppdatere deg på hele turen ved å klikke deg inn på linker nederst på sida. Før vi kom til Vålerenggata, passerte vi Vålerenga kirke og park. Det var en nydelig dag, og dette bildet er et skikkelig bevis på det. For se alle soltilbederne i parken. Fantastisk med sommervær ei uke i slutten av april. Så var det brått over dagen etter. Litt tagging var det i Vålerenga park, men bare sjarmerende. Kunst dette også, sjøl om det ikke kan måle seg med annen gatekunst jeg har sett på vandringer i Oslos gater. ♦️ Vi hadde fortsatt ikke nådd hovedmålet vårt for dagen. Det var Jordal Amfi og ishockey. Skriver om det senere, jeg…. Her har du de tidligere innleggene fra lørdagen. Ut på tur med jentene mine. Kampen før kampen. Lørdagskos og feriefølelse.
Vi var godt i gang med stolpejakt, billedjakt og spasertur på Kampen, Datter, Yngste barnebarn og jeg. Jeg har publisert 2 innlegg om det tidligere. De kan du se linken til nederst på sida. Nå var vi kommet til Nannestadgata som leder opp til Kampen kirke, som du ser på bildet over her. Her venter jeg utafor Kampen kaffe og bar. Jentene var inne for å kjøpe is til oss. Jeg fikk en nydelig, kortreist sitronis. Yrende folkeliv på plassen foran kirka og rundt omkring. Uteservering nedover gågata. Uttrykket «ferie i egen by» ga mening. Det føltes så ferieaktig og annerledes. Spesiell atmosfære. Fikk lyst til å komme tilbake. Og det er slettes ikke umulig. Bare en trikketur og litt spasering unna hjemme. ♦️ I ettertid fant jeg ut at det faktisk hadde vært en festival der. Det var nok årsaken til folkelivet og feststemningen. Artig at vi fikk med oss slutten på det i hvert fall. Googlet og fant ut at det var vårfest for kirsebærblomstring. «HANAMI, japansk blomstringsfest på Kampen». Hadde vi visst om det, ville vi vært der tidligere, men vi hadde det fint uansett😀
Nesten oppe ved kirka var denne blomsterbutikken. Sjarmerende. Nøt isen på vei nedover Nannestadgata igjen og peila ut veien mot neste mål i stolpejakten vår. Det skulle være et par stykker ned mot Galgeberg. Og vi fant dem. Fortsatt like stas for barnebarnet å finne dem. Jeg tok et skjermbilde av Stolpejaktkartet på telefonen min. T-en øverst på kartet er Ensjø T-banestasjon. De lilla markørene er de stolpene vi fant. Så er du litt orientert om hvor vi vandret.
Og turen var ikke over. Fra Galgeberg gikk vi nordover igjen via Vålerenga til Jordal amfi hvor hockeykampen til Eldste barnebarn foregikk. Tar et nytt innlegg om den turen. Men under her har du linkene til de forrige innleggene om turen. Ut på tur med jentene mine. Kampen før kampen.
