pensjonistgunna Du får ta del i mine tanker og gjerninger. Og jeg viser deg bilder som jeg tar på min vei…..

Skøyteis både her og der….

Har skrevet om det flere ganger siste tida. Holka og isen og det skiftende været.

Her om dagen tok jeg flere bilder av det. To av dem ser du i innlegget her.
Da jeg passerte den islagte gressplenen, og pigga meg fram på den holkete stien, fikk jeg en assosiasjon til barndommens skøyteis.

Bror min sa en gang at jeg måtte blogge om det😆
Nå gjør jeg det.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette var på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet.
Bror min er tre og et halvt år yngre enn meg.
Jeg var glad i å lære ham ting.
Også skøytegåing

Ikke det at jeg var ekspert sjøl, men var tross alt litt eldre.

Vi hadde skruskøyter som våre første skøyter.
Hørt om det?
Har dessverre ikke bilder fra den gang, men kan prøve å forklare enkelt.
Kunne bruke alle slags sko. Satte skoen oppi skøytejernet. På sidene var det skruer som vi kunne feste skøytejernet til skoen med.
NB. Fant et bilde på internett🙋🏼‍♀️ Se nederst i innlegget.

Og så var det bare å skøyte i vei. Og bokstavelig talt skøyta vi på veien. Mest nærliggende.
De jerna var så grove at det faktisk gikk an å skøyte på holkete veier og plener. Slik som jeg så her om dagen og som du ser på bildene.

Det vart ikke bare moro for bror min.
Jeg skulle absolutt lære ham å gå kunstløp😆
Ta flyver’n var det visst.
For måtte jo prøve noe mer avansert enn bare å gå bortover med de skøytene.
Det var nemlig ganske lett å mestre dem.

Åssen gikk det?
Broren min likte det ikke.
Så jeg mener å huske at det ble med den ene «timen».

Jeg var vel en tanke for ivrig og intens, kan jeg tenke😂

Jeg fant et bilde på internett av skruskøyter:

Barney har fått ny liggeplass i dag. En sau.

Ikke akkurat sau. Men det er et saueskinn. Jeg kjøpte det for å ha det som beskyttelse til armlenet på sofaen hvor jeg sitter alt for ofte🤗

Har prøvd mange hundesenger. Funker ikke. Han vil ikke ligge i dem.
Jeg starta nok kanskje for sent med akkurat den opplæringa. For mens han var valp, hadde han senga si i et stort bur.

Etter hvert var det ikke interessant å sove der heller, så jeg klappa det sammen og la det vekk for å få bedre plass på soverommet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Han vendte seg smått om senn til å ligge i senga mi både dag og natt😆
For jeg tillot det🤗
Så slik vart det med den saken.

Åssen går det med sauen?

Men nå har jeg altså ofra saueskinnet mitt.
Kom plutselig på at det kanskje kunne være en god ide.
Helt riktig.
Gikk bra første dagen, det👍

Jeg la saueskinnet på gulvet ved spisestua, og han la seg der frivillig etter å ha rekognosert litt.
Må da være godt å ligge på et saueskinn?

Akkurat nå ligger han i senga mi igjen, av gammel vane, men hvis jeg lukker døra til soverommet, vil han nok legge seg på skinnet, tenker jeg.

Noen ganger i dag har jeg lokket ham bort til sauen med godbiter.
Og andre ganger har jeg rost masse og gitt godbiter hvis han frivillig har lagt seg der.
Dette skal jeg fortsette med til det blir skikkelig stas å ligge der.

Han kler jo saueskinnet også, da. Det er brunmelert og han er brun.
Vakkert innslag i interiøret mitt begge to😉🐩🐑

Det blir nok fort krabbe til kveldsmat

Jeg elsker skalldyr. Lenge siden jeg spiste denslags forresten. Sjøl om alt er relativt. Men når noe er SÅ godt, føles det lenge siden. Kan fort ha  vært en måned eller to🙄😉

I dag skjedde det. Jeg ble impulsiv, en tilstand jeg kan havne i… sporadisk😉
Ellers er jeg passelig opphengt i planlegging og rutiner.
Men heldigvis har jeg blitt bedre med årene til å ta ting på sparket.
Det er da så befriende deilig?

Ikke det at den impulsiviteten jeg stilte opp med i dag var av det største jeg har prestert, men litt var det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kan vel heller kalles fristelse. At jeg ikke motsto fristelsen.

Nabo og jeg tok en annen lufterunde med hundene våre i dag enn vi pleier.
Vi hadde et lite ærend nedi det lille sentrumet av bydelen vår.

Passe tur for hundelufting og skravling.
På veien hjem gikk vi forbi Skalldyrekspressen, en brakke/bod som selger nettopp skalldyr. Du ser den på bildene.

Jeg hadde vel noen rester fra i går som egentlig skulle fungere som sen middag til TV-tittinga i kveld. Men det ble heller lunsj da jeg kom hjem fra turen.

For jeg kjøpte krabbeskjell på impuls😅
Du er sikkert enig i at det ikke akkurat var den helt store impulshandlingen.
Men takket være turen vår, kan jeg nå glede meg til dette på fredagskvelden.

Har helt sikkert tilbehør som passer til dette😄👍

Han hadde reker, hummer og kreps også, men valgte ikke det i dag.
Jeg kjøpte med meg noen grovmalte fiskekaker. Så helt nydelige ut de også.
Prøver et par av dem i morgen, og resten går i fryseren.

Det var første gangen jeg stakk bortom der,  men blir ikke den siste🙋🏼‍♀️

Og under her kan du lese 2 tidligere opplevelser med skalldyr😋

Nå er skalldyrene i hus.

Og her er bildene 

Kaller dem våre, jeg, de vakre ekornene som bor i skogen «vår»🤗🐿

Her er de representert ved ett av dem🐿

Tittei sier det nok her.
Et vakkert og smårampete lite dyr i skogen.
Kaller det skogen vår sjøl om vi absolutt ikke eier den, Barney og jeg.
Vi låner den når vi går turer der hele året.

Mange andre som låner den også. Koselig det.
Nesten hver gang vi går på stiene i skogen nærmest huset vårt, ser vi ekorn.
Noen ganger bare en som her på bildet, og andre ganger flere.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Barney er interessert i dem noen ganger. Prøver av og til å løpe etter.
Helt håpløst. De er alt for raske og smarte. Og de blir heller ikke skremt, for plutselig sitter de og ser på meg bak et tre, litt ertende, klar til å smette oppover stammen.

Da det åpna opp att etter pandemien, måtte vi utforske.

Vi hadd kjørt trikk, Barney og jeg, men hadde mye annet å utforske.
En dag i fjor gikk vi ned Ekebergåsen på stier og veier for å komme oss ned til Bjørvika og Munch brygge.

Ville beskue det praktfulle, nye, omdiskuterte Munch-museet, Synes det er fint både utapå og inni, jeg😀

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bildene jeg har tatt er fra fra to forskjellige turer.
Den andre gangen, da jeg også gikk inn for å beskue vakre kunstverk, var ikke Barney med.
Da tok jeg trikken ned alene og traff så de jeg tok museumsvandringa med.

Bildene jeg viser er vel forklarende i seg sjøl.
Har litt bildetekst under dem, da…..

Her kan du lese om da Barney kjørte trikk🐩
BARNEY PÅ TRIKKETUR

Da det endelig var trygt å ta trikken igjen, gjorde vi det, Barney og jeg🐩🙋🏼‍♀️

Det var den pandemien, da vettu, som gjorde at vi ikke fikk utforska den nye byen vår med en gang vi flytta hit.

Det var og er mye å utforske.
I starten, fra våren 2020, beveget vi oss kun i nærområdet her vi bor.
Har heldigvis skog og sletter og fint turterreng.
Det var en velsignelse.
Vi følte oss ikke innestengt, sjøl om det var strenge koronarestriksjoner.
Rart å tenke på forresten, at det var sånn.
Så kort tid siden.

Barney hadde aldri kjørt trikk.

Naturlig det, for er ikke trikker på Hedmarken, der vi bodde før.
Så dette nye måtte prøves.
Det skal sies at jeg hadde prøvd det før. Sporadisk. Ved besøk i storbyen. Og da jeg studerte her inne.

Spennende å sjå hvordan han reagerte.
Gikk så fint.
Som du ser på det øverste bildet, sitter han pent og pyntelig ved føttene mine og observerer alle de nye inntrykkene.

Videre, både i innlegget og på turen, vises bilder i riktig rekkefølge for trikkens ferd.
De kan være tatt i forskjellige situasjoner, men fant ut at de passa sammen her🤗
Nyt turen med trikk nr.19….eller det kunne ha vært nt.13😉

NB! Mer forklarende tekst finner du under bildene🤓

Det var da så vakkert🤗Høstfarger i januar.

Ikke så mange andre farger ute nå. Så til og med døde, brune blader lyser opp i skogen
En annen ting er at jeg synes den fargen er vakker ellers også.
Den befinner seg i min yndlingspalett.
Både når det gjelder interiør og klær.

Og her ser du litt av fargepaletten i interiøret mitt.

Du kan lese mer om interiørfargene mine i Må jeg ha rød jul?

Det er en liten utfordring med den juleblomsten azalea.

Jeg har i hvert fall en utfordring med henne. Men ikke alltid. Og ikke akkurat nå. Men har hatt det mange ganger tidligere.
Hun er en vakker primadonna.

Vet veldig godt at det ikke er den som har skylda.
Det er min behandling av den som har vært problemet, eller utfordringen, som kanskje er mer positivt å si🤗

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Slik ser den ut nå, i skrivende stund😀 (Bildet over her)
Er jo vakker, da.
Og jeg er litt stolt, sjøl om jeg bare passer den. Vokter den.
Den var like vakker da jeg fikk hånd om den, så har ikke æren for hverken skapelsen eller oppveksten😅

Ble innkjøpt tidlig i desember for å bidra som pynt i heimen gjennom jula.
Den gjorde jobben sin.
Og den står fortsatt like fint, snart halvveis i januar😀

Flink plante👏
Men jeg tar litt av æren sjøl også.
Vet veldig godt at denne primadonnaen er så kravstor at den ALDRI må ha tørr jord.
Ikke lett, for plutselig tørker jorda ut fortere enn man skulle ane….

Vært mer nøye denne gangen

Denne azalea-sesongen tenkte jeg at NÅ skal den leve lenger.
Sjølsagt er det en annen azalea-primadonna jeg har nå enn tidligere år, men alle er rimelig like i kravene sine.

Under her ser du bilde som ble tatt rett etter innkjøp for 1 måned siden.
Når jeg ser nærmere etter, har den faktisk vokst også.
Sjøl om det er blomstene jeg konsentrerer meg mest om.
Ved minste tegn på daffhet, blir det hurtig førstehjelp med vanning.

Men det skal ikke gå så langt.
Stikker fingern i jorda og tester fuktighet minst annenhver dag.
Det holdt på å gå galt i romjula, men fikk redda den med skikkelig langvarig vannbad🙈

Riktig stell?
«Azalea er en surjordsplante som ikke tåler å tørke ut!
Ikke nødvendig med gjødsel under blomstring, men vann, vann og mer vann er viktig! Annenhver dag er det lurt å «drukne» rotklumpen helt i en bøtte vann, eller i oppvaskkummen. Hold potta under vann til det slutter å boble.»  (kilde: skarpihagen.no)

Hvis den ikke får dette vannet sitt regelmessig,  viser den deg hengende blader og blomster, og bladene drysser av 🙈 Da er det dessverre for sent, har jeg erfart tidligere år.

Men nå skal jeg prøve å få det til.
Blir fint for en gangs skyld å la den sjøl bestemme når blomstene er ferdige. Den bør slippe at jeg dreper den🫣

Tiden vil vise.
Nå må jeg vanne azalea-primadonnaen min🙋🏼‍♀️

Snakker om været igjen, da.

Det er så mye vær til og med her på Østlandet😉, at det faktisk kan snakkes om.
Nå om dagen er det holke, smeltevann, sørpeføre og vassing i små bekker oppi skogen.

Artig å rote i arkivet igjen.

Er vel kanskje en pensjonistgreie?
Men skal bare snakke for meg sjøl.

Prøver å ikke rote for mye i fortida.
Best å være til stede NÅ, og kanskje sjå litt framover?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Uansett kikka jeg bakover til 11.januar 2019.
Det var nøyaktig 4 år siden i dag🤓

En strevsom vinter var det visstnok da.

Du kan klikke deg inn, og sjå sjøl om du er enig.

Det var forresten en utfordring fra bloggerkollega som utløste det innlegget🤗

Ja, det kan jeg saktens spørre meg sjøl om.

Tjener da ikke penger på denne virksomheten. Blir bare kvitt litt skrivekløe. Og jeg bruker opp tida mi på tull?
Men har kanskje sneven av oppmerksomhetssyken?

Ikke vet, jeg🤗
Vart nå bare slik. Blogging altså. Fra høsten 2018. Hadde tross alt en pause fra april 2020 til desember 2022 hvor jeg ikke blogga. Tenkte vel det samme da, kanskje? Da jeg slutta. Hvorfor blogger jeg egentlig?

Husker ikke helt. Men en av hovedårsaken til skrivesperre da var vel at jeg flytta fra Hamar til Oslo.
Det at det samtidig var pandemi, var ingen unnskyldning.
Det burde heller ha virka motsatt, sånn som samfunnet var nedstengt da.
Var ikke mye annet å foreta seg enn turer i skogen med bikkja, og eventuelt blogging🤗
Vi fikk heldigvis lov til å gå ut her i landet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Rart å tenke på nå, så kort tid etterpå, at så mye var stengt😝

Som sagt, da hadde jeg sånn sett hatt tid til å blogge, men gjorde det ikke. Skjedde faktisk mye annet i livet mitt som var viktigere.
Flytting tar tid. Var mer sammen med familie også, sjøl om det også  var forbudt til tider, på det verste.

Spennende å gjøre seg kjent på nye stier og veier i nærområdet, var det.
Til og med det burde jo ha oppmuntret meg til blogging, men neida.

Men altså i slutten av november fikk jeg det for meg at jeg kanskje skulle prøve igjen. Så 1.desember kom første innlegget.

Etter da har jeg enn så lenge vært ustoppelig. Så lenge det varer😅

Litt voldsomt til tider, for er slik skrudd sammen at jeg kan bli en smule overdrevent ivrig når jeg først engasjerer meg for noe.

Ivrig er kanskje et for pent uttrykk. Heller INTENS, vi jeg si😂

Antageligvis lite blogging framover….
skrev jeg faktisk i november 2019.

Og så var jeg Kort innpå i november 2019.