Heisann. Øverst her har jeg satt inn en link til mitt aller første innlegg her på bloggen. Det var 21.september 2018. Jeg skrev stort sett daglig, for så å ta pause et par år (inntil nå, enn så lenge).
Og her er enda ett av de første blogginnleggene mine, 27.september 2018:
Det er bikkja si som kan gjøre nytte for seg, tenker jeg. I disse tider med høye strømpriser er det kjekt å ha en puddel som er rimelig pinnoman og elsker å lete etter pinner, og ikke minst dra de inn i hus.
Han vil helst ikke gi dem fra seg, men etter hvert bytter vi. Han får godbit og jeg får pinne. Grei avtale. Pinnen havner i samlinga av opptenningsved.
Og på bildet over ser du en skikkelig bra fangst. Først fant han en liten pinne. Men han klarte ikke å passere den store uten å ta den med hjem, så fikk et vanskelig valg. Og hva gjør han? Tar så klart med seg begge. Og a mor får enda mer ved👍😅
Mellompuddel Barney har blitt sju og et halvt år, og litt til. Han har figurert i mange innlegg her på bloggen til Pensjonistgunna tidligere. Nå har det vært lite blogging på a mor de siste åra, så tenkte at puddelen fortjener litt oppmerksomhet igjen.
I forrige innlegg, som faktisk var i går, fortalte jeg om min forflytning fra Hedmarken til Oslo. Og sjølsagt var Barney med på flyttelasset om han ville eller ikke. Dette var i 2020. Slik er det å være hund. Det virker ikke som han har noe i mot det. Han stortrives med turene våre i området rundt her. Det er mye natur. Mye skog og store sletter å løpe på.
Barney i Ekebergskogen med utsikt til Oslofjorden.
Det er rart å observere at det føles mer landlig her vi bor nå enn der vi bodde i Mjøsbyen. Her ser vi daglig mange ekorn. Titt og ofte går rådyr gjennom hagen. Rev har jeg også observert minst 5 ganger på 2 år. Så til de som syntes det var rart at jeg ville flytte til storbyen: Oslo er så mye mer enn trafikk, støy, uro og forurensning.
Heisann. Her er jeg igjen. Lenge siden sist! Flytteprosessen min har jeg skrevet om for et par år siden. Ja, det er faktisk over to og et halvt år siden jeg flytta fra Mjøsbyen til hovedstaden.
Jeg stortrives og har ikke angret ett sekund! For all del; det var fint å bo på Hedmarken også. Det er der jeg ble født og vokste opp. Oslo er ikke langt unna, så lett å ta seg en tur oppover hvis jeg vil. Og likeledes ikke all verdens vanskelig for slekt og venner å ta seg nedover hit heller.
Og så var det barn og barnebarn som trakk meg nedover hit. Veldig trivelig å ha de i nærheten, og vi sees titt og ofte.
Det var pandemi på sitt verste, og mest usikre da jeg flytta hit. Og det varte og det rakk….. Derfor ble det ikke mye utforsking av Oslo. Så jeg har mye å ta igjen, og det har jeg starta på!
Det var heldigvis tillatt å gå turer under pandemien. Og det var mye å utforske lovlig i nærområdet her oppe på Ekeberg. Jeg elsker å finne uprøvde ruter, og det ble nye stier å vandre på sammen med puddelen Barney hver dag i lang tid i skogene her og på sletta.
Og naboene er veldig hyggelige. Så da har jeg det bra sosialt med både nabovenner, familien og «samboeren» Barney,
Så Pensjonistgunna fortsetter det gode pensjonistlivet i hovedstaden.
Og HOPPSANN her illustrert med et bilde av hoppbakken Holmenkollen og den hoppende glade puddel Barney; som for øvrig her er imponerende rolig og lydig ved siden av kong Olav og hans puddel.
Ikke helt nytt bilde, for nå er det snø i hovedstaden.
Merkelig nok har den rare tida fra da jeg sist skrev her inne på bloggen gått fort, tross nedstenging og koronasituasjon i hele perioden.
Nevnte periode er på hele 11 måneder, så langt…. Bra at jeg (og vi) ikke visste det da denne elendigheta starta.
Jeg fikk mye å gjøre med flytting
På vårparten i fjor var det ikke bare korona`n som var i livet mitt. (Jeg hadde IKKE korona, men livet ble jo prega av det uansett…)
Jeg flytta til hovedstaden! Det vet du som har lest bloggen min tidligere.
Og hvorfor har jeg ikke skrevet på bloggen i denne tida?
Syntes at jeg hadde nok annet å drive med, kanskje…. Var jo både forberedelse til flytting og salg av tidligere leilighet. Det er ikke moro å flytte, men det er fint når en er ferdig med kjøp-og salgprosessene.
Og da flyttelasset var ankommet den nye leiligheta, var det bare å starte innredning. Og det var da både moro….og ikke minst sysselsatte det pensjonisten 😉 Og det tar sin tid å komme i orden. Og når en vet at en har rikelig med tid, tar det enda lenger tid……
Koselig var det. Og leiligheta var pussa opp etter mine instrukser, med farger jeg kan trives godt i.
Og så ikke minst: Jeg er nærmere barn og barnebarn. Sjøl om kontakt til tider må begrenses på grunn av korona, har jeg truffet dem med jevne mellomrom. Og det er stas.
Vært korona hele tida
Det har faktisk vært koronatid hele perioden jeg har bodd her! Så egentlig vet jeg ikke helt hvordan det er å bo i hovedstaden. Men så heldig jeg er som har skog, sletter og masse natur rett utafor døra! Det har bikkja og jeg virkelig hatt nytte og glede av disse månedene.
Når det blir tryggere å ferdes rundt omkring, kommer vi til å utforske mer av byen, litt lenger unna oss….
Men for puddelen og meg er det på langt nær så store endringer i hverdagen som for mange andre i denne koronatida. Så jeg er takknemlig…..
Jeg tenker positivt og ser framover…..og snart er det vaksine å få.
Å leve på gamle minner kan være greit noen ganger, det. Men det beste er jo å leve i nuet og oppleve nye, gode ting.
Det er påske. Langfredag i dag. Er påsken min annerledes enn den ville ha vært hvis ikke koronaviruset hadde truet tilværelsen?
Helt sikkert. Mest sannsynlig. Men kanskje ikke så stor endring som for mange andre.
Hva ville IKKE ha vært annerledes hvis situasjonen hadde vært normal?
Jeg ville hatt hjemmepåske uansett.
Har ikke hytte eller campingvogn.
Været hadde vært det samme.
Jeg ville fortsatt holdt på med flytteprosess.
Jeg ville ha spist god mat som nå.
Jeg ville ha sett på TV, men kanskje litt mindre….
Barney hadde fått turene sine.
Naturen ville ha vært der vakkert og befriende tilgjengelig, uansett.
Hva ER annerledes?
Ser mer på TV. Masse nyheter!
Får sett serier på Apple-TV som jeg tidligere ikke har rukket. I går så jeg for eksempel 4 episoder av serien Lykkeland. Resten av den får jeg nok med meg i løpet av dagen. Bra!
Ikke sammen med venner.
Ikke sammen med familie.
Ikke overnattingsbesøk og koselige måltider med barn og barnebarn.
Litt trist Men gjør det beste ut av det. Holder kontakten via Facetime, vanlige telefonsamtaler, Messenger, SMS og Whatsapp. Ikke synd på meg. Jeg har folk der ute. Får bare ikke treffe dem akkurat nå. Best sånn. Tar ingen sjanser.
En annen ting er at jeg ikke har tatt fram påskepynten. Kunne ha pynta for meg sjøl. Men gadd ikke å hente esken med påskepynt fra boden. Den er nemlig pakket vekk for nærstående flytting. Vet hvor den er, så hadde ikke vært umulig.
Jeg har det faktisk bra! Helt sikkert verre for mange andre å være i denne mer eller mindre pålagte isolasjon med mangel på sosial kontakt.
Jeg er av den type menneske som vanligvis trives godt i mitt eget selskap. Nå nyter jeg godt av den egenskapen.
Aldri så galt at det ikke er godt for noe.
Påskeeggene som barna malte for 30 år sida, ligger godt bevart i flyttekassa på boden. De kom ikke fram i år. Koselig minne. Men de er der. Neste år………
Og her er et bilde som jeg tok i fjor før påskepyntinga. De ligger, og forblir liggende, i esken sin i år…..
Palmesøndag og ikke pyntet til påske. Det er kjemperart. Tenkte ikke på det før i dag. Da jeg ser alle Facebookinnleggene med gule elementer. Ennå ikke for sent.
Litt annerledes i år
Det vet vi alle. Ikke til å unngå. Slår mot oss i nettaviser, sosiale medier og ikke minst alle nyhetssendingene på TV. Trenger ikke engang si hva det er. Du vet det.
Men her er det også noe annet som er annerledes.
Gjennom utallige innlegg her på bloggen, kan du ikke ha unngått å observere at jeg skal flytte.
Ikke lenge til nå. Denne måneden. Upps! Går fort…..
Har drevet og pakka ned ting i mange måneder allerede. Så det er greit. Godt for alt som er unnagjort, er ofte mottoet mitt 😉
Måtte jo det før bilder ble tatt for salg, og ikke minst visning. Så da er mye gjort. Det som er viktigst for meg i det daglige, er fortsatt på plassen sin i skuffer og skap. Og litt pyntegjenstander også videre….
Skal forresten pakke litt ned i et par flyttekasser i dag også, har jeg tenkt. Må tenke: Hva trenger jeg IKKE de neste 3 ukene?
Ikke alltid at jeg treffer på den tankegangen. Påskepynten som ligger i egen eske merket “Påskepynt”, tror jeg står på den leide boden en kilometer oppi lia her.
Står nok forholdsvis lett tilgjengelig der, så vidt jeg husker, for tenkte å bruke innholdet.
Inntil den rare verdenssituasjonen oppsto. Nå tenker jeg derfor: Gidder jeg å dra opp for å hente denne esken?
Bare Barney, jeg og EN person som til nød får lov til å komme innom her, vil kunne beskue disse gule vidunderne mine i år.
I alle tidligere påsker har i hvert fall barn, barnebarn, andre slektninger og venner vært innom her.
Det skjer ikke i år, dessverre. Det blir kun Facetime, meldinger og telefonsamtaler nå for tida.
Det er ennå ikke for sent, hvis jeg skulle få skikkelig påskeabstinens.
Da stikker jeg oppi boden en tur…. Vi får sjå.
Enn så lenge har jeg et bilde fra i dag, hvor de få gule innslag jeg fant i leiligheten, ble samlet på ett knips.
Fikk ideen da jeg spiste lunsj…..
Bananen ble kutta oppi bollen med yoghurt, 4-korn og peanøtter rett etterpå 🙂 God lunsj, da. Og kaffe attåt…….
Og hva så? Du kan klikke deg inn for å se nærmere. Du skjønner sikkert før klikket at det dreier seg om mat. Det stemmer.
Oksegryte. Ikke noe rart med det? Ikke i det hele tatt. Og at jeg bruker fantasien og tar det jeg har i kjøleskapet og putter oppi, er ikke noe nytt.
Kom til saken!
Så var det rariteten. Alt er relativt, så om det er rart eller ikke får du sjøl bedømme 😉
For å komme til saken. I går morges tok jeg ut en kladd med oksekjøtt fra fryseren, som jeg la til langtining i kjøleskapet.
Dette mente jeg å lage en gryte av i dag, palmesøndag. Det er basisen. Hva jeg skal ha oppi gryta, visste jeg ikke på det tidspunktet, og heller ikke nå på formiddagen.
Deja vue? Kanskje. Når jeg tenker meg om: Ja….. Same procedure as last year….
Akkurat. Uten at jeg visste det da jeg tok ut kjøttstykket, var jeg uvitende om menyen for eksakt ett år siden. I hvert fall bevisst. Men underbevisstheten kanskje….
Så da gjenstår det å sjå åssen gryta blir i år på denne datoen.
Egentlig ganske så lite “å skrive hjem om”, men i disse innestengte tider, får små bagateller sine egne blogginnlegg. Det er livet dette også……. Ha en riktig så fin søndag.
Dødsens stille. Nesten. En plogformasjon av gjess var den første lyden og det første tegnet til liv.
Så kom skogsdua. Eller…den satt der. I toppen av bjørka.
Koselig klukkelyd som hørtes ekstra godt i dag. Og en veldig hyggelig lyd. En lyd av vår og håp.
Pent vær og lite vind. Fint å være ute med hunden. Ro i sjela. Frisk luft. Forhåpentligvis uten farlig virus. Ingen mennesker å sjå. Ganske trygt.
Er folk på hytta likevel?
Tror ikke det. Håper ikke det. Det bare virker sånn. Det er så stille. Like stille, og faktisk enda mer stille enn en normal lørdag før palmesøndag.
Så inn igjen, sette på kaffen, smøre et par brødskiver og sette på nyhetene på TV. Så er det i gang igjen med den daglige dosen informasjon. Og informasjon trengs. Jeg må ha stadige påminnelser for ikke å falle tilbake til gamle vaner. Gamle vaner som jeg håper snart blir normale igjen. Som jeg får lov til å gjøre………
Ingen ute…men åssen er det inne? Hadde et innlegg om det for noen dager siden…..
Vart nok borte godt over 5 cm på det meste. Nå skal sies at noe varierende ble det, for ikke lett å gjøre det riktig. Og i hvert fall ikke bak. Der ble det i blinde. Har ikke bilde av det heller. Like greit.
Nå er det som det er, og jeg får leve med denne frisyren til det vokser ut igjen. Så får vi håpe at frisøren kan få lov til å foreta neste inngrep i sveisen. I verste fall må jeg gjenta prosessen om et par måneders tid. Tror nok at jeg kan holde ut såpass lenge.
Men en ting er sikkert. Han vil få en utfordring med å rette opp i galskapen.
Uansett er dette en liten hverdagslig bagatell sett opp mot hva som rører seg i samfunnet ellers nå om dagen.
