Mye rart en skal sjå……

Ser du egentlig hva det er? Et sted nedi byen fant jeg dette motivet for noen år siden. Skal ikke se bort i fra at det fortsatt er der. Har ikke sjekket.

Opprinnelig, for herrens mange år siden ble det nok satt opp gjerdestolper og piggtråd. Altså piggtrådgjerde. Det er ikke noe spesielt, selv om det kanskje ikke brukes så mye nå til dags. Er jo litt skummelt for både folk og fe. 

Så ble vel dette gjerdet plassert rett ved en tynn, ung bjørk, kan jeg tenke meg til. 

Åra gikk, treet vokste både i høyde og bredde, som trær ofte gjør.

Det sprengte seg fram. Sakte men sikkert boret piggtråden seg inn i barken og veden etter hvert som årene gikk. Gjerdestolpen ble også med på dette.

Så gikk det enda flere tiår. Treet måtte felles av en eller annen grunn. 

Men gjerdet måtte for en hver pris få stå, tydeligvis 😉 Trestammen ble kappet over og under piggtråden. 

Ganske lettvint og kreativ metode må jeg si. 

Det ble i hvert fall såpass spesielt at det til og med fikk et innlegg på denne bloggen…..

 

 

Er det egentlig noen som har hørt noe?

Jeg lurer fortsatt fælt på hvordan det går. Jeg har også sagt til meg selv at jeg skal være tålmodig. Alle får.

Nei, vi gjør faktisk ikke det i dette tilfellet. Jeg snakker om overflytting til nye blogg.no. Det er ikke plass til alle på den nye plattformen.

De skulle begynne å se gjennom 1800 søknader i begynnelsen av januar. Masse å gjøre. Misunner dem ikke den jobben. Bloggene blir slettet 9.april hvis de ikke har blitt overflyttet innen da. 

De som har holdt på lengst med blogging og /eller har høye lesertall ble overflyttet i desember. Noen hundre stykker visstnok.

Jeg har fått bekreftet at alle som har søkt får beskjed uansett. Om beskjeden kommer via mail eller inne på Blogsoft, vet jeg ikke. Men vi får alle enten et ja eller nei……om vi blir automatisk overflyttet eller ikke.

Nå ser jeg det sånn at det er vel egentlig ingen krise om jeg ikke kommer i ja-gruppa. Da må jeg bare på egen hånd finne meg en ny plattform. Ser at mange medbloggere allerede har gjort det.

Så, som jeg sa innledningsvis: jeg klarer faktisk å være tålmodig. Og blogger litt hver dag om forskjellige ting fordi det er moro. 

Tvitvi til dere andre som også er i samme situasjon som meg.

Og det er veldig interessant å lese andres blogger både på Bloglovin, Blogsoft, forsiden av nye Blogg.no og diverse Facebookgrupper. Vi finner hverandre. 

Og jeg er også veldig takknemlig for alle kommentarene jeg får på innleggene mine. Og jeg må innrømme at det er stas å se at så mange leser det jeg skriver, både bloggere og andre. Det gir oppmuntring og inspirasjon til å fortsette med denne hobbyen som jeg startet med for 4 måneder siden.

Jeg vil se litt tilbake og linke til innlegg  som er relatert til dette jeg skriver her nå. Se under her.

Mitt første innlegg.

Og så litt senere Bratt læringskurve.

Oransjeblogger? 

Hvorfor blogger jeg?

Hva skal jeg blogge om?

Jeg oppdaget Bloglovin.

 

Søndagsmiddag som ble mandagsmiddag

Ute av fokus? Deler av bildet ser uskarpt ut. Der suppegryta befinner seg. Det koker og damper så fotografen får en utfordring 😉

Oppi der er det 2 kg oksekjøtt. Nærmere bestemt høyrygg. Og to og en halv liter vann og salt, pepper og litt purre. Her har jeg akkurat fjernet noe av skummet som danner seg når kjøttet koker opp og blodrester koagulerer. Måtte fjerne litt til. 

I tillegg kuttet jeg opp hodekål, gulerøtter, purre og sellerirot.

Og dette skulle bli? Det har du sikkert gjettet allerede.

Fersk suppe og kjøtt med sursøt saus. Det var også en av favorittrettene mine i barndommen. Mor laget dette titt og ofte. Det er heller sjelden at jeg gjør det, men vet ikke helt hvorfor, for det er kjempegodt.

HER kan du forresten lese om en annen favorittrett jeg hadde i barndommen.

Så sto dette og småkokte i snaut 2 timer. På slutten hadde jeg oppi grønnsakene.

Dette gjorde jeg på søndag. 

På mandag skulle jeg servere dette for familien. Tok rett og slett med meg hele kjelen i bilen og for av gårde. 

Saus må til. Det gjør retten spesiell. Sursøt saus. Den laget jeg rett før servering, samtidig som jeg kokte poteter.

Hakket 1 løk og blandet med en halv liter kraft fra kkjelen i en kasserolle og kokte opp. Laget jevning av hvetemel og kaldt vann og rørte dette inn til passe konsistens på sausen. Så smakte jeg til med eddik, sukker, salt og pepper.

Kan servere grønnsaksuppen først, eller til kjøttet. To tallerkener altså. På den flate tallerkenen legges oppskjært kjøtt, potet og eventuelt litt av grønnsakene fra suppen. Og til slutt sausen!

 

 

 

 

 

Starter grillsesongen snart mon tro?

Nå er ikke jeg den mest ivrige grillkokk, men den brukes jo en del gjennom sommeren. Grillen altså. Nå står den godt innpakket i både grilltrekk og en stor hatt av snø. Ute på balkongen. Det har snødd rikelig de siste dagene. Det har snødd enda mer andre steder, så dette her er helt normalt. Det er tross alt vinter. Koselig med snø. Det gir mange muligheter for uteaktivitet. 

Jeg tenker akkurat som tidligere vintre. Blir nå all denne snøen borte til det kommer enda en vinter? Det skjer alltid! Sola har en fantastisk og magisk kraft.

Og vi får alltid en vakker vår, sommer og høst, uten snø.

Men om vinteren vil jeg at det skal være snø. Sånn som nå. Da er det riktig at grillen og putekassa ligger i dvale i snøhulene sine.

Under den delen av balkongen som har tak over seg står noen av utemøblene. Det er nok ikke lenge før jeg kan sitte der igjen, når sola står høyere på himmelen. Må bare koste vekk litt snø som har føyka innover.

Og de vintergrønne trærne der ute er bare glade for snødekke. Da blir det lunere, og det er større sjanse for at de overlever denne vinteren også. I tillegg har jeg måkt ekstra med snø rundt dem.

“Jeg” blir mindre og mindre populær

Eller kanskje jeg ikke skal ta det personlig. Det dreier seg om navn. Jeg kom over en artikkel på nettet hvor jeg kunne teste mitt eget navn. Eller se når det var mest vanlig brukt på små barn opp gjennom. 

Og som sangeren og poeten Vidar Sandbeck så fint sa det i en av sine viser: “Populariteten kjæm og populariteten går……”. 

Her under ser du statistikken på mitt navn. Det hadde sitt høydepunkt på 50-tallet. Det stemmer egentlig fortreffelig med min årgang. Så mor og far fulgte nok litt med. Men hvis du ser nærmere på kurven, vil du merke at det kun var litt over 1% av jentebabyene som ble kalt dette. Så det var ikke det mest populære navnet da heller, og både før og etter var det verre. 

Trøsten må sies å være det at jeg har et navn som ikke “alle” har. Og når jeg i tillegg har et spesielt etternavn også, så blir det ganske så unikt. Kan ikke forveksles med noen. Blir ikke bli borte i mengden. I hvert fall ikke på denne måten….

Kanskje du har et navn som er mer vanlig og populært? Kommer sikkert an på når du er født, da…..

 

Vet du hva slags dag det er i dag?

Det er så klart søndag. Og det er en vakker februardag med sol og 8 minusgrader her hos meg. Vindstille og trivelig.

Og som vanlig var det ut på tur før både morgenstell og frokost for Barney og meg.

Men først var det en liten rekognoseringsrunde for krøllebøllen ute på balkongen i nysnøen. Snødde mye i går og i natt. 

Så stilte jeg spørsmålet: Hvilken dag er det i dag? 

Det er “Kom deg ut-dagen”. Tenk det. Jeg visste ikke det før vi kom inn igjen fra turen og satte på Nyhetskanalen på TV.

Jeg MÅ bare ut hver dag, om jeg vil eller ikke, og det er alltid godt å komme ut når jeg først har fått kledd på meg det som trengs for å møte været der ute. Det er altså den lille tassen som drar meg med ut.

Men altså: 3. februar 2019 er det klart for en ny Kom deg ut-dag med DNT! Dette er Norges nasjonale turdag, med rundt 160 arrangementer over hele landet. 

Et fint tiltak fra Den Norske Turistforening. Inne på hjemmesida deres er det oppført mange arrangementer for dagen.

Men altså; Barney og jeg trenger ikke en sånn dag for å komme oss ut. Vi skal ut på en eller to turer til i dag også vi…….

Hva med deg? Kanskje ski, skøyter eller aking eller rett og slett bare gå en tur på beina som oss? 

Litt sommeridyll i snøkavet…og gjett hvor dette er!

Det er en sjø som heter Rokosjøen. Har du hørt om den? Befinner seg i Løten kommune. 

Jeg bodde i Løten sentrum da jeg var barn. Min mor vokste opp i nærheten av Rokosjøen. Nærmere bestemt Rokoberget, som du ser i bakgrunnen på bildet.

Ved denne delen av Rokosjøen, i krysset hvor veien opp til Rokoberget går, befinner det seg i dag en campingplass og badeplass. Jeg kom på å skrive om denne innsjø-perlen en dag jeg så en artikkel i lokalavisa (Hamar Arbeiderblad). Campingplassen skulle selges, men det var vanskelig å få kjøpere. Avisa kunne da fortelle gladnyheten om at campingplassen fortsatt vil eksistere, da nye eiere har meldt sin interesse. Veldig hyggelig. 

Jeg har vært mye ved Rokosjøen. Men det var som sagt mest i gamle dager. Vi besøkte mormor og morfar på småbruket deres oppi Rokoberget. Min mor og far bygde også en hytte ved Rokosjøen. Meget idyllisk. Synd at den ble solgt etter hvert. Jeg var forresten bortom der en gang for noen år siden og hilste på den nye eieren. Det var veldig nostalgisk og fint å se stedet igjen.

Jeg husker så klart alle de varme sommerdagene, bading i sjøen og lek med bror og søskenbarn. 

Vi hadde et kjæledyr på den tiden som var noe spesielt. En stokkand! Den var med oss til hytta og sjøen. Eldorado for den, så klart! Må nesten ta med et bilde av en lignende and 🙂

 Her ser du et par bilder til fra strandkanten ved plassen.

Da vi hadde campingvogn, dro vi faktisk dit en sommer og ferierte noen dager. Trenger ikke alltid å dra langt av gårde for å ha det hyggelig, avslappende  og nyte vakker natur. 

 

 

 

Endagsutfordring! Bli med du også, da!

Frodith finner på mye morsomt. Denne gangen, eller rettere sagt denne dagen, skal vi dikte! Hun har gitt oss bloggkolleger fem bilder, og vi kan velge ut ett av dem….og dikte….

Her er linken til bloggen hennes: https://frodith.blogg.no

Ja vel. Jeg er ikke vond å be. Så her kommer et lite tulledikt til det bildet jeg valgte…..

De sitter nå der med ansiktet mot blokka…

Og har nok helt sikkert tatt av seg sokka….

 

De skuer mot trærne…..

Vippende med tærne…..

 

Koser seg godt i varmen…..

Mens han tar tak i armen….

 

De speider sammen mot skogen den grønne….

Og synes egentlig at dagene er ganske så skjønne…

 

Så dette var Pensjonistgunna sitt bidrag til utfordringen. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et impulskjøp av farger.

Det er både parfymeri og apotek, opptil flere, i byen her. Får nemlig kjøpt sminke på apotek også i disse dager. Og selvsagt i en del klesbutikker også. Det vil si kjedebutikker med dameklær og stæsj.

Jeg bruker ikke mye sminke. Gidder ikke lenger. Har forøvrig aldri brukt mye av det heller. Men det har vært perioder i yngre dager hvor jeg brukte maskara, øyeskygge og lebestift hver dag. Og noen ganger “brun krem” som vi sa da. Foundation. Og jeg gikk kurs for å lære sminking. Moro.

Jeg har en del sånt i hus fortsatt, og det hender jeg putter på litt øyeskygge når jeg pynter meg ekstra. 

Måtte se over alt her for en stund siden. Blir jo for gammelt. Kan være fullt av bakterier også. Æsj. Kastet mye.

En gang i fjor var jeg hos en frisør i Oslo, hvor de også har makeup og folk som vet hvordan de skal legge på sånt….. Jeg klippet håret og spanderte på meg en minimakeover. Hun sminket meg. Ble så fin atte…. Ble frista også da vettu til å kjøpe med hjem. Det ble den paletten du ser under her.

Da går det som det så ofte gjør. Ble så revet med der og da, men ikke så gildt da jeg kom hjem. Den er veldig fin, men bruker det ikke så veldig ofte. Jeg bruker ofte heller en øyebase med litt farge på, som jeg også kjøpte der. Det er en remedie som jeg har på før jeg tar på øyeskyggen, for at den skal holde seg på plass. Sitte der den ble påført, og ikke havne i kladder andre steder på øyelokket eller hvor den finner det for godt å plassere seg.

Maskara er jeg avhengig av. Dumt å si det, for burde være fornøyd med hvordan jeg er. Jeg er født med helt lyse øyevipper, og de har selvsagt fulgt meg opp gjennom livet, sammen med rødt hår som nå har blitt grått, og lyse øyebryn.

Jeg har aldri vært helt fornøyd med de lyse øyevippene, så derfor har jeg alltid brukt maskara. Eller i hvert fall fra jeg var sånn ca. 15 år, tenker jeg.

Nå om dagen er det ikke alltid jeg har det på. Det er for eksempel når jeg vet at jeg bare skal gå tur med hunden i nærmiljøet, og ellers være inne. Så fort jeg drar ut på andre oppdrag, som butikken, er det på med litt maskara i full fart. Sånn at det synes at jeg i det hele tatt har øyevipper.

Det er greit å få på litt leppestift eller lipgloss av og til også. Bruker i hvert fall alltid det når jeg pynter meg litt.

En annen ting jeg må si. Lært av ungdommen. Handle på nett. Jeg har handlet mye forskjellig på nett, jeg, men aldri sminke. Prøvde det her om dagen. Kjøpte ny øyebase, lipgloss og øyebrynsfarge. Kom rett i postkassa mi etter et par dager. Lettvint.

Men så er det den diskusjonen om netthandel kontra lokalhandel. Nå tror jeg ikke at mitt lokale parfymeri går konkurs på grunn av min lille handel på nett denne gangen. Og jeg tror faktisk at jeg ikke vil ha dårlig samvittighet for å handle på nett senere heller. Det blir nok bare mer og mer av det. I visse bransjer er det vel plass til begge deler……og de lokale butikkene tilpasser seg ved at kunden kan bestille på nett og hente i butikken også.

#sminke #farger #øyeskygge