Disse krøllene er etter gårsdagens økt. I dag har vi fått av like mye. Det vil si jeg. Han vil helst ikke, men godtar prosessen til nød.
Det ble litt rar farge på krøllene på bildet her. De er egentlig brune.
De første gangene jeg klippet ham, tok jeg vare på krøllene i en pose. Syntes det var litt synd å kaste dem. De var så fine og myke. Kunne jo kanskje finne noen som ville bruke dem som garnemne.
Det skjedde ikke, og etter hvert kastet jeg det. Det gjør jeg nå også. Men jeg kan tenke meg at det kunne blitt en varm, myk, god og pen lue av dette. Da måtte det være noen som både kunne karde og spinne. Strikke klarer jeg selv.
På de fire åra jeg har hatt Barney, har det blitt veldig mye ull. Men nå er det borte.
Jeg fikk tips av noen en gang om at det kan legges ut i naturen. Da vil fugler kunne finne det og bygge rede. For et luksuriøst rede det ville ha blitt. Varm og myk polstring innimellom kvister, løv og gras.
Jeg tror jeg tar det opp igjen fra søpla og legger det i skogen i morgen…..
Vi kunne sende inn bilde med tema “glass” til bloggkollega Evaswindow for å være med på en fotokonkurranse. Veldig artig tiltak. Fristen var søndag, så vidt jeg husker. Nå har hun lagt ut alle bildene på bloggen sin, i et innlegg. Det er 20 fine bilder, og alle kan være med på å stemme fram bildene.
HER ser du innlegget til Evaswindow hvor du kan gi din stemme på en av de 20 bildene i konkurransen.
Fristen for stemmeavgivning er i morgen kl. 23:00.
Morgenen og formiddagen i dag har stort sett gått med til planlegging. Rukket noe annet også, da. De vanlige gjøremålene med hundeluftetur, frokost, se på avisa og samtidig litt God Morgen Norge på TV2. Alt i deilig, avslappende pensjonist-tempo 😉
Så fikk jeg meldinger på telefonen fra apoteket. De planlegger både mai og juni nå, og spurte pent om jeg kunne jobbe diverse dager. Og jeg vurderer. Jeg er i den situasjonen at jeg er pensjonist med mulighet til å jobbe ca 30 timer i måneden uten å miste pensjon.
Det har jeg faktisk benyttet meg av nesten alle månedene dette drøye året som pensjonist.
Jeg er heldig som er i den situasjon at jeg kan jobbe, og ikke minst at jeg nå selv kan bestemme om jeg vil takke ja eller nei til de forskjellige dagene.
Og ikke minst er det litt luksus at jeg i min alder faktisk er ettertraktet som arbeidskraft. Jeg kunne ha jobbet mye mer enn 30 timer i måneden hvis jeg hadde sagt ja til alle tilbudene. Men det er akkurat passe sånn det er.
Du kan forresten lese mer HER om nettopp dette. Innlegget ble skrevet oktober 2018.
Så får vi håpe at de dagene jeg har sagt ja til fortsatt er greie for meg når slutten av mai og juni kommer. Nå er det plottet inn i kalender på iPhonen og på oversiktskalenderen. Fortsatt kjekt å ha den gamle, gode pairkalenderen i tillegg, for å skaffe et raskt overblikk 😉
Jeg har blogget om mye rart. Så HER kan du lese om kalenderbruken min 😉
Bildet jeg har valgt i dag er fra et påskepyntet Koigen på Hamar.
Er det mulig?! Ser ut som øynene på bildet mener det samme. Bildet tok jeg forøvrig i Irland i mai 2017.
Det er mye som er mulig, skal jeg si deg. Vanligvis er jeg ikke så klønete av meg, heldigvis. Så det går stort sett bra. Er både nøye og ikke alt for impulsiv. Liker å planlegge.
Men dette har for så vidt ikke noe med det å gjøre….. som jeg skal fortelle nå.
Jeg har tatt fram den gamle brødristeren. Den fungerer bra. Er inne i en periode hvor jeg lager ristet brød til frokost, i stedet for å spise det som det er. Til og med litt “gammelt” brød blir jo som nytt og ferskt med denne metoden.
Så nå står brødristeren framme på kjøkkenbenken for lettvinthets skyld. Av en eller annen grunn lå litt av ledningen oppi det ene hullet på maskina. Og i og med at jeg bare skulle ha EN brødskive, benyttet jeg det andre hullet, uten å sjekke at deler av ledningen lå oppi det andre.
Kontakta ble satt i. Jeg var innom PC`n en tur mens risteprosessen pågikk. Vel tilbake var brødskiva sprø og varm og lekker. Men da oppdaget jeg at kaffetrakteren hadde slått seg av. Lyset over benken var også borte. Hm. Mystisk. Fort inn i sikringskapet. Der så jeg at kursen for kjøkkenet var slått av. Det skjer heldigvis automatisk når noe er feil.
Uten å sjekke nærmere hva som var grunnen, vippet jeg bryteren opp igjen. Og det var da det sa pang og all strøm ble borte i hele leiligheta. Hjelp! Det føltes i hvert fall som “pang”. En rar lyd var det.
Da først oppdaget jeg ledningen nedi brødristeren. Deler av den var selvsagt smeltet. Nesten flaut å fortelle dette, men skal vi ikke blogge om både positive og negative hendelser, da?
Apropos det, så var det en medblogger (Kjerringtanker) som i dag syntes det var litt rart nettopp dette at noen toppbloggere bare har rosenrøde liv.
Ja, så ringte jeg en nabo. For hovedsikringa i skapet reagerte ikke på vipping hverken opp eller ned.
Da lærte vi begge faktisk noe nytt ved de fine leilighetene våre……etter at han ringte elektriker. Vi måtte ned i kjelleren i hovedsikringsskapet . Og der, vettu! Der var løsningen. Vippet opp hovedsikring, og vips var det på stell igjen i leiligheta mi. Hovedsikringa oppe blir overstyrt av den nede, visstnok. Og jeg som et øyeblikk trodde at jeg hadde ødelagt alt sammen.
Men systemet er nok sikra mot slumsete handlinger fra beboere…..og takk for det 🙂
Endelig så jeg dem, de første hestehovene nedi her. Jeg vet at andre har sett dem tidligere herover, men dette var altså første gang JEG så dem i år. Alltid like koselig. Nå er all den snøen som kom i mars også borte. I hvert fall nesten. Ligger noen hauger her og der.
I går var jeg litt lenger sørover. Ikke “Syden” altså, men noen mil sørover. Der var det ikke uventet flere typer blomster. Særlig i hagene. Jeg fryder meg hvert år over disse variasjonene i årstidene. Blir aldri lei.
Men overskrifta, da? Bare lureri for å få klikk? 😉
Egentlig ikke. Jeg kom bare litt på avveie med det bildet jeg hadde valgt for dagen.
Det har vært 2 dager uten blogging. Huff og huff. Tar det ikke så tungt. Det rare er at jeg hadde mange lesere i går selv om jeg ikke hadde innlegg hverken lørdag eller søndag. Da fikk jeg testet ut det også.
Leserne mine ser ikke bare på dagens innlegg. De ser bakover. Det er jo positivt. Trofaste lesere.
Det inspirerer til å fortsette. Jeg hadde nå uansett ikke tenkt å slutte, for det er morsomt. Hadde bare ikke tid i helga.
Vi blogges om ikke lenge……
Les forøvrig HER om en annen dag jeg ikke blogget…..
Så ble det middag i kveld også da. Jeg tok ut et stort stykke med biffkjøtt fra fryseren i dag tidlig. Det ble kjøpt inn for noen måneder siden. Det lå og ventet på meg i tilbudsdisken på Mega. De har sånn fin disk hvor prisene er redusert med 40% på varer som går ut på dato samme dag eller neste dag. Noen “går ut på dato” og noen er “best før”. Det kommer jo an på hva slags matvarer det er.
Så hadde jeg altså det kjøttstykket som basis for dagens middag. Hva skulle jeg lage?
Tok en kikk i grønnsakskuffen i kjøleskapet og benyttet samtidig anledningen til å rydde og vaske der. Det trengtes.
Da tenkte jeg med ett at jeg skulle utfordre meg selv og bruke kun det jeg hadde i hus. Spennende å se hva slags gryte det ville bli…..
Der var det 10 noe skrukkete mandelpoteter og 4 slitne gulerøtter. Skrell og kutt!
To løk hadde jeg, og en noenlunde frisk paprika. To veldig slitne hvitløk med groer på. Brukte dem også. Fjernet det grønne 😉
Jeg har alltid noe reservemat i skapene. Nå var det både ananas på boks, brune bønner og mais. De siste også hermetikk. I tillegg hadde jeg kokosmelk i skuffen og en kvart boks med seterrømme i kjøleskapet.
Sammen med krafta fra biffkjøttet, samt ananassafta, ble dette en veldig god saus. Smakte til med salt, pepper, litt chilisaus og en annen kryddersaus jeg fant.
Ble overraskende godt. Fikk brukt opp de gamle grønnsakene. I tillegg vil jeg jo si at det alltid er lurt å ha litt småbokser med diverse innhold i skapet.
Spennende greier. Alt for spennende. Kom meg endelig inn på nettstedet til etaten. Det vil si Skatteetaten.Vært skikkelig trøkk der siden i går kveld. For nå får vi alle endelig vite om vi har betalt for mye eller for lite skatt i 2018. Skrev et innlegg i går kveld om det også, jeg: HER.
Med følelsesregisteret innstilt på en blanding av spenning, skrekk og forventning, blar jeg meg nedover i skattemeldingen. Fort. Det står selvsagt nederst det jeg først vil sjekke. Det ovenfor kan jeg se på senere.
Der! Myser og ser. Nærmest stirrer. Må lese det tre ganger for å være sikker på at jeg har sett rett. Det er positivt fortegn på tallet. Jeg får igjen penger! Jippi!
Jeg vet nå veldig godt at dette er skatt jeg har betalt for mye, og at det egentlig ikke er penger jeg får, men kan da tenke på det sånn. Blir en ekstra god følelse da 😉
Prøver å få adgang til skatten min, eller rettere sagt skattemeldinga. Det er det flere som prøver, får jeg vite. Nettsida til Skatteetaten er nede. For stor pågang. “Alle” holder akkurat nå på med å finne ut om de får igjen på skatten, eller om de må betale restskatt.
Jeg får prøve igjen i morgen tidlig. Er veldig spent på hvordan det blir jeg også. Det står også en beskjed om at jeg vennligst må prøve igjen senere. Så gjør jeg det, da, lydig som jeg er.
Da får jeg heller leve uvitende om resultatet til i morgen.
God natt 🙂
Men først viser jeg deg et bilde jeg tok av tre plakater her om dagen. De henger i foajeen på Elverum sykehus.
