Har fått dreisen på det nå🤗

Gikk ikke så greit i starten med denna fyringa mi.
Hadde ikke peisovn der jeg bodde før.

Så da jeg flytta hit for to og et halvt år sida, måtte jeg tilegne meg den kunnskapen.

Det bør ikke være all verdens vanskelig å få fyr i en ovn.
Utfordringa her var trekken.
Ovn må ha god trekk fra rommet for at røyken skal gå oppi pipa og ikke ut i rommet😫

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Enkel fysikk. Enkel logikk. Barnelærdom? Nei, men nesten….
Her er det et felles luftesystem som står på kontinuerlig og trekker luft ut av rommet. Har jo lufteventiler på veggene, men ikke nok når ovnen skal ha luft.

Altså en utfordring for vedfyring.
Jeg må kompensere ved å gi mer luft utenfra.
Åpne ei dør eller et vindu for eksempel….i fyringsoppstartinga.
Når det først har tatt fyr inni der, går det bra uten å fyre for kråka.

Det verste med hele greia er angsten for å få så mye røyk i rommet at Verisure-alarmen min starter å ule😝
Da kontakter vaktselskapet meg, og jeg må si at det bare er jeg som fyrer😒

På grunn av denne frykten, vart det så jeg ikke turte å fyre.

For det samme skjedde hver gang.
Jeg skrev et annet innlegg om dette i desember, som du kan lese her:

DET HAR IKKE AKKURAT VÆRT LETT🔥

I det innlegget ser du mer detaljer om problemet, og hvordan det løste seg.
Men jeg var fortsatt ikke helt trygg.
Øvelse gjør mester.
Så med mer kunnskap, vågalhet😜og erfaring, går det som en lek nå.

Det er veldig sjelden at jeg må åpne vindu eller dør ved oppfyring nå.
Det som har endra seg, er at jeg i tillegg til 2-3 bjørkekubber legger godt med mindre opptenningsved og tennbriketter, nesten på toppen.

En annen ting. Jeg har kjøpt fin bjørkeved, og de fleste kubbene har godt med never på seg. Et fantastisk opptenningsmateriale har jeg funnet ut.
I dag fant jeg på å rive never av kubber og samle i ei lita bøtte.

Så hvis det angstfremmende skulle skje at flammene dør ut på grunn av for lite luft, putter jeg inni noen neverbiter for å få fart på forbrenninga igjen.

I tillegg er jeg god på å passe ovnen den første halvtimen, inntil det går av seg sjøl inni der.
Og jeg har ovnsdøra på gløtt og trekkreguleringa på fullt, på 3.

Etter hvert lukker jeg døra og drar ned trekken til nivå 2 eller 1.

Du skjønner at nå kan jeg det?😂
Artig….og ikke minst behagelig.
Og enda en viktig fordel: lavere strømregning👏

Makan til respons.

Det tok helt av da jeg skrev et innlegg om pultost og delte det på en matgruppe på Facebook🤪

Moro var det.
Statistikken min på Google Analytics viste en skikkelig topp på kurva da jeg la det ut.
Og masse kommentarer på Facebook.
Artig.

Moro at vi bloggere kan komme med informasjon som andre virkelig har nytte av. Da blir det enda mer meningsfylt å drive med dette.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Sjølve blogginnlegget linker jeg til under her, i tilfelle du har lyst til å lese:

RARESTE KVELDSMATEN

Avskjedskaffe kan være både trist og koselig.

Denne gangen var det mest koselig.
Veldig trist at gode naboer flytter, men hyggelig at en annen nabo fant på at vi skulle invitere til uformell samling med kaffe og kaker i fellesrommet🤗

De fleste er pensjonister, så passet bra mellom ett og halv tre.
Og folk kunne stikke innom når de ville i dette tidsrommet.

Og det gjorde de.
Det var vel bortimot tjue stykker som var innom.
Og de fleste var der hele tiden.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Kaffe, wienerbrød og prinsessekake.
Vi skravla og koste oss og alle fikk sagt hadet til de fine naboene som dessverre flytter ganske snart.

Koselig med sånne samlinger.
Særlig på denne tiden av året hvor de fleste av oss sitter inne og kanskje ikke treffes så mye ute… som på sommeren.
Bortsett fra vi som har hunder.
Vi sees titt og ofte på turer i skogen her😀

PS.
Jeg glemte å ta bilde under arrangementet, så bruker et arkivbilde av en annen kaffe-og kakestund🤗

Å lete etter luft er det ikke så ofte jeg gjør.

Lufta er for alle, og lufta er gratis, heldigvis.
Også når bilen trenger luft.
Jeg lufter jo bilen rett som det er, men det er ikke slik luft.
Dekkene vil også ha luft.

Og de nesten skriker etter luft når de trenger det.
I dag gjorde de det.
Sier heldigvis ikke noe, men viser meg på dashbordet at NÅ er det tid for luft.

Var ute og kjørte i et annet ærend da varselet kom.
Stygt syn med varseltrekant på displayet og visning av lufttrykk i hvert hjul.
Veldig grei beskjed. Og fint at jeg får vite, for ellers hadde jeg vel kjørt ALT for lenge med lite luft i dekka.
Absolutt ikke flink til å passe på slike tekniske ting.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Kjørte til den bensinstasjonen jeg pleier å fylle luft.
Bruker forresten ikke slike «stasjoner» ellers, for har elbil.

Nei😫 Der var slangen ødelagt.
Gikk inn for å varsle. De visste om det. Hadde ikke rukket å reparere.
Sjøl om det sikkert ikke var krise med lufttrykket, måtte jeg kjøre til en annen stasjon.
Heldigvis ikke langt unna.
Fikk ordna det.
I tillegg var det et ganske så moderne system der, som jeg ikke har sett før.
Kunne jo ha tatt bilde😌

• Stille inn ønsket lufttrykk på knapper ved siden av en skjerm på veggen.
• Sette slangen på dekkventilen.
• Og vente
• Først sjekket maskina lufttrykket i dekket, for så å fylle på luft til ønsket lufttrykk.
• Da stoppet den, ga en lyd fra seg og det sto «end» på displayet.

Fine greier. Jeg kunne bare sjå på. Og vipps👍
Måtte fjerne slangen fra ventilen, da😂

Så var det bare å kjøre hjem med riktig lufttrykk i dekka.

Mottoet mitt: «Aldri så galt at det ikke er godt for noe», gjaldt nå også.

Neste gang drar jeg rett til DEN  bensinstasjonen når bilen, eller dekka, trenger luft. For detta var lettvint👍🙋🏼‍♀️

Under her kan du lese om da bilen min trengte ganske mye mer hjelp:

DER FORSVANT BILEN

Mye rar mat en kan putte i seg.

Jeg er så usigelig glad for at jeg liker all slags mat. Veldig få ting jeg ikke liker. Synes synd på de som er så skeptiske til ny mat at de ikke tør å smake.
En annen ting er de som dessverre ikke tåler visse matvarer. De er unnskyldt.
Jeg elsker å prøve nye smaker og er aldri «redd» når jeg blir presentert for all verdens rariteter på restauranter eller hjemme hos folk. Bare fantastisk.

På bildet her ser du noe jeg sjøl har putta på tallerkenen.
Kokte mandelpoteter med skallet på, meierismør og pultost.
Og et salatblad som gjør det «Instavennlig»…og i tillegg er det jo greit å spise også.

Ser skikkelig stusselig ut, synes du kanskje?
Veldig godt, sier jeg😅
Men smaken er som baken…den er delt….så ingen grunn til å diskutere😂

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Åssen har jeg lært dette?

Har det nok fra foreldrene mine.
Oppvokst i Løten hvor pultosten blir produsert. I hvert fall den som heter Løiten-pultost. (OBS har ikke betalt for hverken å skrive om eller vise bilde av osten☺️)

Hadde mange ganger igjen kokte poteter fra middagen dagen før. Pultost var det alltid i spiskammerset. Og sjølsagt hadde vi smør eller margarin.
Ja, da vart det pultost, smør og potet, da. Enten som middag eller kveldsmat.

Merkelig nok en god kombinasjon.
Prøv sjøl, hvis du tør😅😂

DEN RARE, GODE OSTEN  (blogginnlegg fra 2019)

Det hender at jeg får ønsker fra gjester.

Det er alltid fra nærmeste familie. De ønsker seg noen ganger spesielle matretter eller kaker når de likevel skal komme på bursdager og slikt….

Det synes jeg er veldig greit, for da slipper jeg å tenke så mye sjøl😜
Spennende er det også, hvis det er retter jeg ikke har laga før.

Det var en gang de ønska seg Suksessterte. De visste at jeg uansett skulle bake en kake i den anledningen, så foreslo den varianten…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Sjøl om dette er en ganske så vanlig kake, hadde jeg faktisk aldri lagd den før.

Du har kanskje den som favoritt?

Åssen gikk det?

Tror det gikk ganske bra. Fulgte oppskrifta. I hvert fall slik jeg oppfatta at det skulle være.
Og etter tilbakemeldingen å dømme, var det visst greit nok.
Eller…. Var de bare høflige?
Tror ikke det, for vi tør som regel å si hva vi mener.

Jeg var ikke helt sikker. Syntes den ble litt mektig og kvalmende?
Men skal kanskje være sånn……Ikke vet jeg……

Her er i hvert fall oppskrifta jeg brukte:

Oppskrift på suksessterte fra Tine kjøkken.

Gamle blogginnlegg ser jeg tilbake på av og til.

Blir nesten som ei dagbok også denna bloggen.
Mulighet for mimring og tilbakeblikk.
Har kanskje noe med alderen å gjøre?
Detta med nostalgi og mimring altså?

Er egentlig blitt god på å leve mer i nuet og akseptere tingenes tilstand slik som det er, så ser ikke at det kan skade å sjå bakover av og til…..🤗

Hvorfor stå opp så tidlig? 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det het innlegget for nøyaktig 4 år siden, 22.januar 2019☺️
Og det var en viss likhet…..
Og hvis du lurer på åssen det var, kan du lese om det ved å klikke på den blå linken over her☺️

Hvorfor og hvordan ser jeg likheten mellom disse to dagene med 4 års mellomrom?

Var sammen med barnebarn begge dagene. Og nettene. Ikke mer spesielt enn det.
Men så bodde jeg 12 mil unna dem den gangen.
Nå bor jeg i samme by.
Så sees litt oftere.

Regner nesten helt sikkert med at det bare er jeg som har spesiell interesse av å sjå åssen det var da og nå. Men blir dessverre litt navlebeskuende av og til. Håper……ikke for ofte😜

Hvis du ikke har fått klikka på linken, kan du få teksten fra 2019 her🤗:

«Effektiv på morrakvisten i dag. Ikke vanlig, for er jo pensjonist. Godt å kjenne på at jeg kan fungere på gamlemåten igjen. Sto opp kvart over seks i dag. Helt frivillig. Litt tungt. Hadde på vekking. Var nok ikke nødvendig, for skulle opp sammen med barnebarna som allerede var lys våkne.

Trøtt i trynet, men bare å få på seg klærne og sette i gang med deres morgenrituale. Gikk veldig greit. Snille barn. Den minste skulle legges igjen, for hadde dessverre vært våken alt for lenge. Mamman måtte få sove. Ble vekket enda tidligere enn meg. Ta igjen litt manko på søvn, hun.

Babyen sovna fort igjen kl åtte, og da var det for storebror og meg å kjøre til barnehagen. Og Min kjære puddel Barney ble også med.

Så skulle jeg egentlig tilbake for å sove, men fant ut at jeg skulle lade bilen. Skal nordover igjen i ettermiddag, så greit for alt som er unnagjort.

Da slo jeg to fluer i en smekk, eller rettere sagt morgentur med puddelen i området ved ladestasjonen og billading. Kjempelurt og effektivt. Og Barney fikk snuse på nytt sted.

Og ikke nok med det. Da lufteturen var over, satte jeg meg i bilen for å blogge. Dette innlegget.

Nå er klokka blitt halv ti, bilen er ladet og bikkja er fornøyd. Nå gjenstår det bare å lade meg selv. Hjem til en liten hvil.»

Og dette var altså på bloggen min 22.januar 2019🙋🏼‍♀️

Bror min og jeg hadde en gang en undulat.

Mor og far eide den også. For vi bodde hos dem. Altså en fugl for hele familien.

Jeg har ikke noe bilde av den, så bruker bildene jeg tok av undulatene på Plantasjen her om dagen som illustrasjon.

Det var da jeg ble nostalgisk og tenkte tilbake.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Vår Jacko var blå. Var han ikke det da? Pinlig hvis bror min leser dette, og jeg tar feil av både navn og farge😆

Men tror det var sånn.
Det viktigste med historien er ikke akkurat det…..

Det skjedde en «katastrofe» i familien.

Føltes sånn da det hendte, og ei god stund etterpå.

Dette var på begynnelsen av 60-tallet.
Vi var på campingtur og hadde med oss Jacko i bur.

Ferden gikk oppover Gudbrandsdalen. Fra Hedmarken.
Allerede på en campingplass ved Tretten skjedde det.

Ved en feiltagelse (katastrofalt faktisk) hadde en av oss (vet ikke hvem) kommet i skade for å ikke lukke døra til buret ordentlig etter rengjøring/foring eller hva det nå enn var som skjedde i forkant av ulykken.

I hvert fall så vi plutselig den kjære undulaten  vår i toppen av ei bjørk.
Husker ennå eksakt hvor det var og hvilket hus vi banket på for å få hjelp😫

Mannen i huset hjalp til så godt han kunne, med stige og gardintrapp og lokking. Og vi lokka og vi lokka og Jacko kvitret fornøyd som svar.

Men å komme til oss? Neida. Nytteløst.

Vi skjønte at alt håp var ute da han letta fra bjørketoppen med retning utover Gudbrandsdalslågen, eller rettere sagt Losnavatnet.
Akkurat der er Lågen så bred at det faktisk er en sjø i elva, om en kan si det på den måten.

Klarte han den lange distansen?
Og om han klarte det; kom han til folk på andre sida, eller vart han revemat?
Ingen vet.
Tror vi etterlyste ham i lokalavisa også, men ingen respons.

Så beklageligvis endte det sånn med vår fuglekjæledegge.

Nettopp på grunn av at jeg har hatt en undulat i familien, tar jeg meg alltid en tur bortom dem både på Plantasjen og dyrebutikker når jeg først er der.

De tre jeg tok bilde av her om dagen er alle vakre skapninger av denne arten🥰

Men friheten er vel best?

Så klart!
Men for en fugl som er vant til å være i bur eller fly fritt rundt inni et hus, kan det bli en voldsom overgang å plutselig bli fri.
Vår Jacko var kjempelykkelig da han fløy av sted. Men hvor lenge varte lykken?
Men det var kanskje verdt det, den korte eller lange stunda det varte ?………Håper det🥰

Koselig med barnebarn på besøk.

4-åringen er fin å ha her. Og vi må finne på noe morsomt når hun kommer. Denne gangen ville hun bake muffins. 

Og det lot seg gjøre. Hadde med seg egen kokebok som hun fikk til jul, og der var oppskrifta hun hadde valgt ut.

Jeg fikk forvarsel, slik at det kunne handles inn ingredienser jeg mangla.
En 4-åring får til mye, hvis hun får lov. Og det får hun både hjemme og her hos mommo.

Vi delte på oppgavene.
Jeg veide litt. Hun helte oppi bollen. Hun rørte. Jeg smelta smør. Hun helte oppi bollen🤗
Og slik holdt vi på. Bra teamwork.

Og så gjensto pyntinga.

Det var like morsomt, om ikke enda bedre.
Hun rørte sammen smørkremen også, og sprøytet den på kakene.

Så var det pynting med det jeg hadde til rådighet i bakeskuffen.
Gikk jo helt greit med sjokoladegrantrær for eksempel🤗
4-åringen godkjente det👍
Og hun var prosjektleder for pyntinga. Jeg bare så på.

Etter luftetur med Barney var det tid for å smake på baksten😋
Godkjent👍
Vi fastslo at prosjektet vårt hadde vært vellykket🤩

Alltid godt med reker.

Det har jeg uttalt før, og jeg mener det fortsatt.
Her om dagen var jeg med en nabo på Plantasjen for å handle diverse.
Vi skulle ha Primulaer, fuglemat og opptenningsved.

Så vart det litt småtteri attåt.

Opptenningsved  kjøpte jeg for å slippe å hogge opp bjørkekubbene jeg har kjøpt. Har ikke god nok øks, og er litt redd for å kløyve. Pyse☺️

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Så da kjøper jeg ferdig oppkutta pinner.
Må innrømme at jeg om sommeren plukker med meg småkvister og pinner i skogen når jeg går tur med Barney.
Og ikke å forglemme : Mellompuddelen bærer også pinner i hus. Flink bisk🐩

Men nå altså ferdigkjøpte pinner av bjørk. Bra saker. Lettere å få bra fyr i peisovnen.

Men hva har det med reker å gjøre?

Ingenting.
Det er bare det at på Plantasjen er det en liten kafé som serverer diverse godsaker.
Det lukter nystekte vafler i hele plantebutikken, så det er lett å finne veien til kafeen.

Lurt triks vil jeg si.
Men vi skulle ikke ha vafler. Hadde bestemt oss for rekesmørbrød og kaffe. Og slik vart det. Og godt var det.
Tok bilde av det også, jeg, i tilfelle det skulle bli beæret med et blogginnlegg😂
Og det vart det🤗

Man tar hva man har ……skrev jeg en gang før. Handla også om reker.